Det kommer til et punkt i en manns (lol) liv, der han forstår at midtlivskrisen inntrådde 20 år for tidlig. Man sitter igjen blakk og singel i en uoppusset leilighet, med en Ferrari i kjelleren som man ikke får solgt. Dette punktet nådde jeg igår, idet jeg tråkket inn døra hos vennene mine på Birkelunden. Altså.. Jeg har jo ikke ENGANG Ferrari i kjelleren, men jeg HAR faktisk en garasjeplass som jeg trooor jeg leier ut til noen GRATIS. Jeg vet faktisk ikke. Tanken på å ringe og sjekke høres slitsomt ut.

Hvorfor jeg nådde punktet da jeg ankom kåken til vennene mine på Birkelunden vet jeg ikke, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med at jeg ikke har råd til nytt headset, og dermed prøver å tenke SELV mens jeg sitter på trikken. Som dere sikkert skjønner, så vil ikke engang legen min anbefale meg å tenke selv. Utrolig plagsomt, og det tvinger meg til å jobbe HARDT med å ikke bruke hjernen.

Men det er sikkert like greit… Denne hjerne-avkoblingen bidrar jo også en del til å blacke meg ut når jeg står oppreist. Dette skjer hele tiden, og det er flaut å bli hjulpet opp fra bakken av gamle folk som sliter med strak rygg sjæl. Ganske ydmykende er det og, så jeg svarer gjerne med å sparke krykkene langt av gårde, tenne på rullatoren og smelle av noen kinaputter i øra dems, mens jeg spiser opp wienerbrødet de ikke orket å spise opp på eldresenteret.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hmm… Ok, jeg har vel egentlig aldri gjort det der, men jeg må jo si jeg kicka litt på tanken! (NOEN!!?? SPERR MEG INN NÅ!!!!)

ANYWAY!

I en desperat situasjon. Uten penger. Uten jobb. Uten noe særlig livstegn til et innholdsrikt liv i det hele tatt faktisk, så bestemte jeg meg for å gjøre det samme som andre i min situasjon gjør når hjernen nærmer seg kollaps…

Først, så svir man altså av masse penger man ikke har på pils. Helst altfor mye. Dette gjør at man kan koble ut alt tankebryet UTEN at det hemmer resten av kroppen!

Hmm.. Joa, det gjør vel kanskje det, men altså… Nå sitter man jo helst bare i en sofa og kulern da! GEEES! Dessuten så leder det meg videre til spørsmålet om middag. Som om man ikke har vrengt og solgt lommeboka fra før, så kjøper man jo jaggu pizza også! Ikke fordi det er så forbanna smart, men når man først skal sitte og reparere hjernen i en sofa, så er det jo SYKT tiltak og LAGE middag. HALLO!? Jeg er ikke tilbakestående lism.. Eller.. Jeg er jo det, men jeg er jo ikke DUM!?….. AAAAaargh, glem det…… JEG LIKER PIZZA!!!!!! JEG VIL HA PIZZA!!!!!!

Vi lever altså i en verden hvor det er FULLT mulig å bruke penger selvom man ikke HAR penger. Jeg vet ikke helt om det er bra eller dumt…..

Næ, det er bra!

Etter å ha lada batteriene til sent på natt, så dro vennen min frem sånn tv-spill. Nintendo eller noe sånt, og det var faktisk ganske så gøy! Jeg hadde på tidspunktet blitt SÅ emo at jeg NESTEN opprettet en sånn anonym-psykisk-gal-i-hodet blogg, så hjalp det å se litt lyst på ting igjen. Dermed så fortsetter jeg bare på en ikke-anonyme.psykisk-gal-i-hodet bloggen jeg har fra før av i stedet.

Men uansett! Spillet! Nei, ikke Paradise Hotell, men det som vennen min på Birkelunden hadde finni frem. Det var syyykt fett! Man bare fløy rundt å skøyt alle mulig folk, sprengte biler og stjal jet-fly. Nesten så jeg fikk meg et LIV faktisk.

Jeg spilte i MINST 30 timer!!!

Se! Jeg har startet gjengkrig! Sykt fett!

Wasted?? Hahaha, han mannen i spillet ble så full at at spydde blod og sovna midt i veien. L@IS! Tror jeg…

Når klokka var halv 4, så fant jeg ut at jeg ikke ville ligge i fosterstilling på Sofaen til venna mine alikevel, og spaserte den lange veien tilbake til den riktige siden av elva igjen. Etter å ha drukket ca 30 øl og spilt dette utrolig livs-realistiske spillet i MINST (!!!) 15 timer, så tok jeg meg selv i å bli ganske aggresiv over små ting. Ta f.eks dette skiltet som hang på veien hjem.

Dette tok jeg direkte truende…

Hadde jeg FORTSATT hatt bazooka, så skulle jeg LETT ha sprengt den dumme beskjeden RETT sør.

Videre på veien, så fortsatte jeg å gjøre sånn som i spillet. Jeg sprengte to politibiler, knivstakk litt gamle damer, og endte med å ligge i fortauet mens jeg spøy blod. Akkurat som i spillet. Det føltest godt. Det føltest VELDIG godt, og på Mandag skal jeg prøve å stjele gevær på GUNNER-sjappa igjen:)

WOHOOOOOO! PARTYYYYYY!!!!!!

Det er Lørdag formiddag. Halvor synes synd på seg selv, og spiser derfor godteri til frokost.

LYFE<3