KONGEN AV BRISKEBY

Idag har jeg gått rundt i Oslo igjen. Jeg har faktisk gått så mye rundt i det siste, at noen burde gi meg et diplom! Nei, vent. Jeg har allerede fått diplom.


Jeg har dessuten laget en facebookgruppe, for dem som liker byvandring. Den finner man HER, og jeg anbefaler alle til å bli med.


Men, uansett da.

Etter å ha vandret frem- og tilbake Karl Johan et par ganger, så tok jeg turen innom en av Oslo`s mange parker. Og plutselig da, så kom jeg over en AND!


Det var faktisk en sykt kul and, som jeg bare MÅTTE leke med.


Vi ble nesten bestevenner, vi. På bare 15 sekunder.



Jeg elsket anden min. Det var den fineste anden i verden, og vi hadde en bra stund sammen.



Dessverre, så varer ingenting evig... (Bortsett fra diamanter, da. De varer evig.)


Da den nye bestevenn-anden min stakk, Så ble jeg ganske lei meg. Jeg bestemte meg derfor å dra til Bislett for å trøstespise kebab.

Jeg finner fortsatt ikke pistolen min, så kebab ble det nærmeste jeg kom total selvdestruksjon.

Humøret ble bedre da jeg ankom Majorstua. Det er viktig å henge på Majorstua når man er ute på byvandring, og gleden var stor da jeg så at VM-folka ga bort gratis øl og vin i alkoholiker-parken ved Valkyrien.


Dessverre skulle gleden være kortvarig. Jeg leser alltid plakater litt for fort, og ble svært skuffet da jeg oppdaget at det ikke var gratis øl alikevel. Altså... Om noen tror jeg ser fotball uten gratis servering av øl, så må dem nesten tro om igjen. Fotball er den dummeste sporten som finnes, på lik linje med sumobryting.



Så jeg dro hjem isteden. Hjem til leiligheten min, som helt seriøst ser ut som et bomba horehus. Eller... Verre faktisk! Det sitter gammel pizza fast i gulvet, senga mi ligger ute i hagen, og alle klærne mine henger rundt i kåken, som en slags stygg, rumensk juletre-pynt. Jeg har ikke tenkt til å rydde heller. Det er liksom min lille demonstrasjon. En demonstrasjon som omhandler problematikken rundt at jeg ikke bare FÅR ti millioner kroner av Kjell Inge Røkke.

Jeg MÅ finne pistolen min.