Jeg har vært nær døden flere ganger, og en av dem var i Asker for fem år siden. Jeg stod i veikanten med scooteren min, da en bil plutselig vinglet mot meg i minst tusen kilometer i timen. I løpet av ett sekund gikk livet mitt i review, og jeg tenkte på vennene mine, familien min, og alle jentene jeg ikke hadde fått spoone med.

Så hoppet jeg. Det var det eneste mulige alternativet jeg klarte å klekke ut på ett sekund.

I det jeg hoppet, så smalt bilen inn i scooteren min, som igjen smalt inn i beina mine. Dermed gjorde jeg en ufrivillig, men svært fancy saltomortale, før jeg landet i piggtråden. Det hang nemlig masse gammel piggtråd der.

Så satt jeg fast i denne piggtråden, som en flue i et spindelvev. Det tok meg flere minutter å hekte ut piggtråden av fingrene mine. Og skrittet. Ja, vi snakker arr.

Da jeg kom meg løs, så registrerte jeg scooteren min. Den var dobbel-drept.

Så kom føreren seg ut av bilvraket. Han var ikke så mye eldre enn meg.

Hva F*** er det du DRIVER med!?, ropte jeg flere ganger. Han klarte så vidt å stamme ut ett lite; J-j-jeg ringer til politiet, jeg! Sikkert like greit, for jeg hadde allerede ringt fjorten bilkjørende gangster-kompiser. Og Fattern, så klart. Det er han som tok bildene, og før han gjorde det, så var det fire politibiler, tre ambulanser, to brannbiler og ett helikopter der. Ganske kult.

Her ser dere hvor den store stygge bilen voldtok den lille søte scooteren min.

Her er et tre som ble truffet av bilen. Det var et tre til der, men det var så voldtatt at brannvesenet måtte rive det ned.

Her er den beryktede bilen. Føreren hadde visst akkurat fått lappen, og skulle tøffe seg for noen kompiser. Funka dårlig.

Slik så scooteren min ut, da falck kom for å hente restene. De ringte familien min og kondolerte.

Så råkjørte vi kollektivfeltet til Bærum sykehus. Der stappet legene dop inn i armene mine, og en skrue inn i foten. Jeg hadde visst knust ankelen.

Det hele endte med en gigantisk fot, seks uker med sykemelding og penger til ny scooter. Lol, jeg har scooter. Dessuten ble jeg en jævel på krykketriks.

Ni måneder senere, så sjekket legene foten min. Når man bare er seksten, så er det visst ikke farlig og la skruen bli igjen, men jeg var litt usikker.

Legen: Vil du ta ut skruen igjen?
Jeg: Hva skjer om jeg ikke tar ut skruen?
Legen: Det ene beinet ditt kommer til å bli lengre enn det andre beinet ditt.
Jeg: Kommer jeg til å merke det?
Legen: Du kommer til å SE det.
Og jeg bare: Damn girl. Skrua må ut! Kan jeg få narkose igjen?
Også legen bare: Seeeph, baby!

Narkose er sykt digg. Jeg anbefaler alle en liten narkose, sånn i ny- og ne.