KONGEN AV BRISKEBY

Da jeg var ute å vandret rundt på Briskeby tidligere i dag, så ble jeg stoppet av en tre meter høy hottentott. Han tok en hånd på skulderen min, og spurte om jeg snakket engelsk. Tross dårlige ferdigheter, selv innenfor norsk, så svarte jeg ja til dette. Jeg kan nemlig opp til flere ord på engelsk.

Det hadde for så vidt ingen ting å si. Plutselig begynte han nemlig å grine, for så å fortelle meg, på norsk, at kona hans holder på å føde. Som den samaritaneren jeg er, tok jeg opp mobilen for å ringe sykebilen. Han stopper meg brått i dette, og forklarer at han allerede hadde bestilt en taxi. Problemet var altså ikke transporten av ungen hans, som visstnok lufta halve kroppen ut av føderøret. Nei, problemet var selvsagt at han ikke hadde SPENN til taxien, og ønsket hans var å velte dette problemet over på meg.

Jeg ristet på hodet, og gikk fra han uten å si noe som helst. Ydmykende var det, der jeg stod med mobilen i hånda, og halen mellom bena. Det er flaut nok at jeg ringte 112 i søvne i løpet av natten. Altså.. Han anså meg som SÅ dum, at jeg skulle kunne bite på løgnen hans. Som om det liksom finnes noen mennesker i verden på ekte, som er SÅ dumme at dem bestiller taxi til en fødende kjerring, for så å henge rundt på Briskeby for å sanke inn syttiåtte kroner i taxipenger. Syttiåtte kroner. Hva ER det for en pris? NÅR fikk man estimert en taxitur til syttiåtte kroner?


Ser jeg DUM ut eller?


For å besvare dette, så legger jeg ut tre bilder av meg selv, mens jeg spiser mat.