KONGEN AV BRISKEBY

Før jeg begynner, så vil jeg meddele at Anne - min trofaste leser, støttespiller og stalker gjennom minst ett år - skal få Halvor-capsen min. Egentlig burde jeg sendt Halvor-produkter til dere alle, men det får bli i neste runde. Imens, så kan kjære Anne sende meg adressa si på en eller annen måte. Fortell også hva du har sendt meg i posten tidligere, så vet jeg at det ikke er noen som lurer meg. Fort gjort akkurat det der. Jeg advarer om at capsen aldri har blitt vasket, og at man kan spotte både ketchup, egg, hår, ekskrementer og kattesæd på den. Jeg vil med andre ord ikke anbefale deg å bruke den, lukte på den eller ta på den.

For omtrent to uker siden, så skjønte jeg nok en gang at livet mitt ikke var spesielt givende, og bremsesporet i datastolen gjorde ikke følelsen mindre tillitsvekkende. Jeg måtte komme meg opp og ut, møte verden og skaffe nye inntrykk, inspirasjoner og mennesker med penger. Jeg startet med en dusj. Anbefaler faktisk alle å starte dagen med en dusj!


Etter å ha dusjet, så mannet jeg meg opp foran speilet. Elsker å gjøre det, mens håret fortsatt er vått. Hører gjerne på Pantera drithøyt, også headbanger jeg og føler meg skikkelig kul.


Akkurat som de fleste andre gangene jeg rømmer fra Oslo, så startet jeg med en tur til Asker. Der slipper jeg å bruke hodet selv, og får alt jeg trenger servert på porselenstallerken. Det var nesten ingen på toget, så jeg fikk tatt 53 bilder av meg selv fra Oslo til Asker.


Jeg brukte tiden i Asker fornuftig, og fikk blant annet stått på skøyter med lillebroren min, Ruben. Her er jeg.


Og her er Ruben.

Ruben har ikke helt forstått greia med skøyter, og insisterte på å ta med en fotball. Da det gikk hull på ballen etter 15 minutter, så lo han, og spytta på restene. Ruben er den kuleste lillebroren i verden, og lærte seg sarkasme før jeg gjorde det.

Neste dag, så dro jeg ned til sentrum og besøkte Fattern på kontoret for å tigge penger til mat. Der satt han og koste seg med den nye yndlingskiva si.

Jeg er forresten sikker på at jeg finner minst 50 skiver til i denne sjangeren. Fattern har en helt sinnsyk musikksmak. Han liker Bob Dylan, da. Og E-Type.

Så sa jeg farvel til Asker, og dro med meg Fattern til Drammen.

Lizzi's pizza er alene en verdig grunn til å besøke Drammen, en generelt undervurdert by i Norge. De som rakker ned på Drammen må enten være født av egen storesøster eller overdosert på LSD.

Si hei til oss, da! Se så koselig vi har det. På dette bildet, så ser det faktisk ut som jeg og Fattern er de to snilleste menneskene i verden. Med unntak av Fattern, så stemmer dette altså ikke. Jeg er en douche, liksom.

Men fortsatt helt rå til å spoone.

Jeg avsluttet weekenden med å ta bussen til Norges desidert kuleste sted, like utenfor Slemmestad sentrum.

I fremtiden, så har jeg tenkt å arrangere noen fester der borte. Innspill mottas med takk.

Etter to givende dager i gamlelandet, så var batteriene ladet, og adhd-måleren holdt nesten på å sprekke. Jeg var endelig klar for å utforske verden, og skaffe meg nye inntrykk. Jeg startet med å dra på byens eneste diskotek som holder åpent klokka 14:00 på søndager.

CC: 20 kr. 11 - leg plikt! Dresscode: Lyse klær, helst hvitt/lyseblått. Mykt stoff.

Hey, er det noen som klarer å gjette hvor dette er, eller?



Gjetter du riktig, så skal jeg sende et postkort som tanta mi har laget og litt av min egen kroppsvæske i posten.

Rambo har blitt komfortabel med leilighetens nye møblement.


Og jeg har igjen funnet gleden ved å fotografere seg selv. Er det noe som helst i verden som er bedre en Angry Birds, så er det helt klart å fotografere seg selv når ingen ser det.

Bildet betyr egentlig ingenting. Jeg bare var så sexy i blikket, så det måtte med.

Jo, også dro jeg og fetteren min til utlandet!


Visste dere at man sparer en hel masse penger på mat og drikke, bare ved å krysse grensa til Sverige? Sykt digg, egentlig. Etter å ha handlet en rekke saker, så spiste vi middag på en fasjonabel restaurant. Jeg var heldig og fikk en leke.


På veien hjem, så forsøkte jeg å parre meg med bilen til fetteren min. Det var ganske digg egentlig, selv om det svei en del på grunn av bensinen.


Gleden var uansett kortvarig, da jeg oppdaget at svenske parkeringsplasser ikke er så private som man først skulle tro.



Jeg har kanskje meldt meg på alt som finnes av realityprogrammer, men det å parre seg med en bil foran kamera, det gjør jeg bare ikke. Jeg kunne tatt en scooter, men ikke en bil. Jeg er kanskje en boytoy, men jeg er ingen hore. Skjønner du?

Hei, jeg heter Halvor og parrer meg ikke med biler foran kamera. Sorry.

Derimot, så gjorde vi en god smuglejobb. Vi la to brett med øl bak setet, også sydde vi inn snus og sigaretter i bakhjulene. Tollerne skjønte ikke en dritt når vi kjørte inn med nedrullede vinduer og Jan Teigens "Optimist" på stereoen.


Tollerne veiva oss rett forbi, og av den grunn kunne jeg nyte mine private, betalte varer, uten at den norske staten greide å ta dem fra meg. Hurra for rettferdigheten! Jeg brukte fem dager på å drikke opp øllen. Her fra fest på st.haugen. Jeg kjente ingen her; bare menget meg med en stor gjeng som var ute og gikk.

Ps: En liten fugl sier at en eller annen flink pike-forfatter gjemmer seg i bildet.

Utover dette, så har jeg jo begynt på skolen igjen, og på kveldene har jeg sovet en del naken. Skal spare dere for bilder av dette, også lover jeg heller å stramme meg oppå litt når det kommer til oppdateringa her. Nå må jeg uansett stikke. Jeg skal opp i tredje etasje på blokka mi og spoone med naboene mine fra Nord-Norge.