VÅRT LILLE LAND
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn. - Nordahl Grieg, 1940
Fredag 22. juli 2011 satt jeg hjemme i sofaen med macen i fanget, akkurat slik som jeg gjør nå. Klokken nærmet seg halv 4 og jeg var relativt sliten etter å ha tømt youngstorget for drikkevarer kvelden før. Jeg skulle bare oppdatere de rundt 15 twitterkontoene mine èn siste gang før jeg måtte hoppe på bussen til Slemmestad for å feire 20-årsdagen til fetteren min Markus.
Så smalt det.
Jeg hoppet i taket. Katten min ramlet nesten ut av sofaen. Hele leiligheten ristet, og jeg var sikker på at vinduene mine skulle knuse. Den første tanken min var at det tordnet, men jeg hadde ikke sett lynet. Jeg skrudde raskt på tv'en og åpnet opp samtlige nettaviser. Det gikk noen minutter før den første responsen til det voldsomme braket dukket opp på twitter. "Hva faen var det smellet?", skrev Tor Milde. Kort tid senere dukket det opp en rekke spørsmål på twitter. Så kom tweeten fra Jaa9; "å fytti saatan!! Nå smalt det akkurat i regjeringskvartalet så glass knustes langt oppover gata. Det regna fuckings glass over hele meg". Kort tid senere er det klart at det er en bombe som hadde gått av i regjeringskvartalet, midt i Oslo sentrum.
Det ble telefonmaraton ut og inn fra den eldgamle mobilen min, samtidig som jeg fulgte med på 2 tv-kanaler, 7 nettaviser og twitter samtidig. Det var umulig å samle tankene, og den konstante strømmen av nyheter fylte hjernen min med ubegripelig informasjon om det som foregikk rett utenfor døra.
Konspirasjonene utartet seg, og i løpet av kort tid havnet hele Oslo i en limbotilstand der ingen, inkludert politiet, hadde kontroll på noe som helst. Så skrev Bjørn Tore Hansen denne tweeten: "Meldt om skyting på Utøya. Fikk beskjed nå. Politiet på vei."
Da raknet det. Det som fra før av var vanskelig å forstå ble plutselig absurd og surrealistisk. Hva faen skjedde på Utøya? Den kommende timen ble jeg, via twitter, vitne til en direktesendt virkelighet av den største voldtekten mot Norge og hele Norges befolkning siden krigen.
- Noen skyter på Utøya. Oppdater politiet!! - Kjetil Vevle
- @BjornJarle vi sitter ved vandet. En mann som skyter ikledd politiuniform. Hjelp oss ift når politiet kommer - Kjetil Vevle
- Skytter på Utøya skal være iført politiuniform eller lignende. Har håndvåpen, "Skyter villt" rundt seg, sies det. - B. J. Røberg-Larsen
- Det er skyting på Utøya. IKKE ring noen der. De gjemmer seg i busk og kratt! Politiet er på vei. - Halvor Frihagen
- Personer har lagt på svøm på Utøya, men det er i følge VG langt til land. Alle som er i nærheten, hjelp med båter! Spre ordet. - Annette Fischer
- Jørgen Slips direkte fra fastlandet utenfor Utøya. Hører stadig vekk skyting! - Christian Falch
- Er skutt på Utøya. Mange døde - Adrian Pracon
- Sms fra Utøya: "Alt bra med meg. Har gjemt oss i et tre. En av oss er skutt to ganger i foten." - Marius Vesteraa
- Ei venninne (vitne til #utøya) forteller at gjerningsmannen er tatt - Eirik Sande



Tragedien var et faktum. Alikevel greide Norge å vise en kjærlighet og solidaritet til hverandre som jeg aldri har sett på maken til før.
- kan noen kjøre meg til ullevaal så jeg kan gi blod? - Knut-Eirik Lindblad
- Jeg kan gjerne kjøre folk til Ullevål, hvis noen sitter hjemme og vil gi blod. - Mads Løken
- Folk med blodtype O ring 22118865/22118900. Dere må være registrert hos blodbanken. Jeg henter og kjører til Ullevålsykehus. PM meg!! - Sumeet Singh Patpatia
- Er i utlandet men har et rom ledig i nerheten av Ullevållsykehus, vidarsgate 20a. Ring +4798492059 hvis det er noen pårørende med behov. - Isak Eymundsson
- Rammet av tragedien og trenger husly? Gjesterommet vårt på Løren i Oslo står ledig. Plass til to, pluss har ledig barneseng. - Geir Gråbein Nordby
Hodet kaldt, hjertet varmt. Dette gjaldt også når drapsmannen, Anders Behren Breivik, sitt navn ble kjent. Et navn vi aldri kommer til å glemme. Ikke som en martyr, men som en feig, vrangforestilt morder.
- Han skal ha en forsvarer, en lang og god rettssak, human straff, så takler vi dette som det vi er: Et sivilisert samfunn. Sånn vinner vi. - Anders Heger
Jeg er stolt over mine medmennesker.
På lørdag våknet jeg, etter 11 timer i drømmeland, til virkeligheten og rundt 50 tekstmeldinger. Tekstmeldinger fra lesere, twitterfølgere, etterlatte og folk som ikke visste hvem andre de kunne tømme tankene til. Blant disse var det en rekke brutale historier direkte fra Utøya og pårørende som savnet familiemedlemmer og vennene sine. En av tekstmeldingene jeg fikk lød omtrent slik:
Kan du tenne lys for 3 av venninnene mine i Domkirken? Ida, Marie og Kristine. Han skjøt vennene mine.
Her er lysene.
Over 80 unge mennekser ble skutt ned og drept på Utøya. 7 stykker døde i eksplosjonen i Oslo. Jeg vet ikke hvor mange som er savnet og på sykehus, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å oppsøke svarene. Hjernen min er overbelastet og hjertet mitt er knust.
Jeg har nesten uavbrutt grått for landet vårt i 3 dager. Denne nasjonale tragedien stikker som et spyd i hjertet mitt, og jeg blir konstant hjemsøkt av et uønsket hat. Jeg tenker på alle ofrene, de pårørende og alle som bor i Norge. Lille, uskyldige Norge. Det er også en naturlig reaksjon for meg å tenke på Scandiavian Star-ulykken som i 1990 krevde 160 menneskeliv, inkludert min gravide mor, da en ukjent person tente på båten ved midnatt. Jeg var også ombord, men ble reddet ut av Fattern.
Vi er sammen om dette. Vi er sammen om sorgen. Vi må bruke denne saken til å bli sterkere mennesker, og aldri la noe slikt skje igjen. Ondskapen skal ikke seire. Tro på mennesket!
Mandag blir det et gigantisk rosetog fra Rådhusplassen til Youngstorget klokken 18:00. Jeg håper, tror og forventer at alle som har muligheten stiller opp. Jeg oppfordrer også alle butikkene i Oslo til å stenge tidligere slik at alle ansatte kan delta. For deg som ikke bor i Oslo, så finnes det oversikt over alle rose- og fakkeltogene HER.
Livet er verdifullt. Du er verdifull. Klem fra meg til hele Norge. Hjertet mitt gråter for dere alle.
Om det oppdages feil i innlegget, si gjerne i fra. Skrevet under vanskelige omstendigheter, mye personlig stress og tvangstanker. Anbefaler dessuten å lese innlegget til Prableen Kaur som overlevde massakren på Utøya. Hun er et sterkt menneske.

Stian Törstad
25.jul.2011 kl.03:34
Frida
25.jul.2011 kl.03:36
Mortn
25.jul.2011 kl.03:37
Mia Milde
25.jul.2011 kl.03:37
Kristina Kvåle
25.jul.2011 kl.03:38
Bella
25.jul.2011 kl.03:39
Dorthea
25.jul.2011 kl.03:40
25.jul.2011 kl.03:42
Flott innlegg! Sitter her og skjelver, med tårer i øynene....
Tenker på alle Som på en eller annen måte er rammet.
Kjente mange som var der, og noen som ble drept.
Det er forferdelig....
karianne
25.jul.2011 kl.03:42
Jeg har ikke ord, det finnes rett og slett ikke ord som kan beskrive hva hele Norge føler.
Alle i vårt lille land er berørt av denne uvirkelige tragedien, selv har jeg antegelig mistet min kusin som vi ikke har hørt noe fra, og som fortsatt er savnet...
Jeg har aldri før vært så stolt over å være norsk. Selv i denne enorme sorgen, har jeg likevel aldri opplevd så uendelig mye kjærlighet.
Anne
25.jul.2011 kl.03:55
Martine
25.jul.2011 kl.03:55
Sigrid
25.jul.2011 kl.03:57
Ina
25.jul.2011 kl.03:57
Erika
25.jul.2011 kl.04:02
Helene
25.jul.2011 kl.04:04
og det er det vi skal gi.
Victoria
25.jul.2011 kl.04:07
Linn
25.jul.2011 kl.04:08
Jeg sitter her og får ikke sove. Jeg tenker på alle de som har lidd en forferdelig skjebne, jeg tenker på de pårørende, og jeg tenker på resten av Norges befolkning. Siden når ble det utrygt å bo i Norge? Jeg har vært så heldig at alle jeg kjente og visste om, som var på Utøya, har kommet seg trygt derfra. Likevel føler jeg det som om jeg skulle ha mistet noen jeg kjente og var glad i. Det er så urettferdig dette som har hendt. Hvordan kan noen være så onde at de gjør noe slikt som dette?? Hvordan??
Vi er alle rammet av disse grusomhetene. Nå må vi stå sammen!
<3
Julia
25.jul.2011 kl.04:08
Men oppe i all grusomheten har nasjonen Norge vist seg fra sin beste side. At folk gir bpod, skal gå i tog, legger ned blomster for ofre og pårørende viser hvor sterkt samhold det er i dette landet. Twitter har vist seg fra sin beste side med kjappe oppdateringer når det gjaldt utøya, som jeg tror var med å redde liv. Samholdet pä twitter har også vært helt fantastisk. Aldri før har jeg opplevd større støtte, omtanke og kjærlighet mellom mennesker som aldri har møttes før.
Du, Halvor, er blandt disse menneskene som har vist omtanke og kjælighet. Du har vist deg fra en helt annen side av deg selv. En side som jeg aldri har sett før. Sånne som deg kan vise når det virkelig gjelder, hvor mye godt vi kan gjøre for hverandre.
Jeg tror vi som nasjon kan komme styrket ut av dette. Vise større omtanke fo hverandre og ta bedre vare på dem som trenger det.
Hadde alle i verden vært som deg Halvor, hadde verden vært en flott plass å være. Hele tiden
Sandeep
25.jul.2011 kl.04:22
Madeleine
25.jul.2011 kl.04:30
...og tro meg, det er lengre fra Utøya og over til fastlandet enn det ser ut som.
Vi føler alle bunnløs avsky for hans handlinger, men vi må ikke hate denne mannen. Det er det han vil at vi skal gjøre, og han skal ikke få gleden av den oppmerksomheten. Han er ikke verdt det. Han er ikke viktig.
All energi og alle varme tanker bør vies til oss som overlevde terroren, de vi mistet under hans kalde hånd, og menneskene rundt oss. Så lenge vi står sterkt samlet og tar vare på hverandre, holder tett sammen og hjelper hverandre gjennom dette her, så har han faktisk tapt. Det har han i grunn allerede gjort.
Kjempebra at du viser slik omtanke for denne grufulle hendelsen, Halvor. Det betyr mye for oss som overlevde det.
Geir
25.jul.2011 kl.05:13
Klarer ikke slutte å tenke på at så mange uskyldige, unge mennesker har blitt fratatt livet, på mennesker som har blitt frastjålet sine døtre, sønner, søstre, brødre og venner. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor ufattelig trist dette er.
Jeg har aldri vært mer glad jeg har hatt twitter, enn de siste par dagene. Jeg blir utrolig rørt av å lese hvor mye kjærlighet, samhold og omtanke hele twitter-norge viser. Jeg kan egentlig ikke få sagt det bedre enn du du selv gjorde tidligere;
"Har ALDRI hatt større kjærlighet til landet mitt og ALLE som bor her, samtidig som jeg strever HARDT med å holde tilbake det kraftige hatet."
Skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å gi deg en god klem, og hvis jeg noen gang skulle komme til å se deg på gata, kommer jeg til å gjøre nettopp det.
<3
Ane
25.jul.2011 kl.07:33
Jon Thorsen
25.jul.2011 kl.07:56
Tonje Kristin
25.jul.2011 kl.08:33
Vilde
25.jul.2011 kl.09:10
Kjærleik
Piraten
25.jul.2011 kl.09:15
Jeg har et alvorlig tilfelle av OCD selv, men kroppen og hjernen min er så numne at til og med tvangstankene ikke får helt fritt utløp i hjernen. Vanligvis blir de verre når jeg er stresset, men nå føler jeg meg mer nummen.
I kveld kan vi gråte sammen. Selv om fakkeltogene er i forskjellige byer kan hele nasjonen gråte sammen i kveld klokken 18.00. La oss minnes de døde, tenke på deres familie og pårørende, på de ungdommene som overlevde, alle som har hjulpet til så fantastisk mye, og ikke minst at vi står sammen som en sterk nasjon.
"De brente våre gårder. De drepte våre menn,
Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.
Står tusen andre samlet i steil og naken tross.
Å, døde kamerater, de kuer aldri oss!"
Nora Marie
25.jul.2011 kl.09:22
Peace and love
Thomas Moen
25.jul.2011 kl.10:27
Sender deg en god klem her, så får du to neste gang vi møtes.
STINE FRIIS
25.jul.2011 kl.10:29
joakim
25.jul.2011 kl.10:29
Camilla
25.jul.2011 kl.10:43
Kjersti
25.jul.2011 kl.10:52
Karina
25.jul.2011 kl.10:58
Nilfisk (:
25.jul.2011 kl.11:05
Thea
25.jul.2011 kl.11:12
Linda
25.jul.2011 kl.11:32
Julia
25.jul.2011 kl.11:36
Hilde Kristin
25.jul.2011 kl.12:06
Tusen hjertelig takk for ar du er til og for at du finns.
Skulle ønske jeg kunne ha gitt deg en klem. Men tusen takk alikevel.
25.jul.2011 kl.12:07
Line
25.jul.2011 kl.12:31
Du er fantastisk! Sterkt innlegg...
Ingrid
25.jul.2011 kl.12:33
Det er viktig at Norge står sammen i alt dette. Min dypeste medfølelse går ut til alle som har mistet sine kjære. Jeg ber for alle som har gått bort, og for de tapre ungdommene som kjemper på sykehus.
Tusen hjertelig takk for alt av informasjon, trøst og omtake på twitter. Det har varmet mitt ellers så knuste hjerte.
Ane
25.jul.2011 kl.12:46
Solveig
25.jul.2011 kl.13:08
Sofsen
25.jul.2011 kl.13:09
Mari
25.jul.2011 kl.13:11
Ida
25.jul.2011 kl.13:12
Hilde
25.jul.2011 kl.13:25
Jeg er stolt av samfunnet vårt idag. Vi viser samhold og kjærlighet. Denne grusomme mannen skal ikke få vinne. Aldri.
enkommafire
25.jul.2011 kl.13:30
ReginePandora
25.jul.2011 kl.13:36
Anna
25.jul.2011 kl.14:21
Eline
25.jul.2011 kl.14:30
Ole fetters
25.jul.2011 kl.15:25
Sofie
25.jul.2011 kl.15:48
Astri
25.jul.2011 kl.15:48
Hilde
25.jul.2011 kl.15:53
writinggod
25.jul.2011 kl.15:57
Elise
25.jul.2011 kl.16:06
Amalie
25.jul.2011 kl.16:09
Maria
25.jul.2011 kl.16:13
Denali
25.jul.2011 kl.16:30
Kikki
25.jul.2011 kl.17:39
Fortsett det du driver med. Jeg har akkurat lest innlegget til Prableen, og jeg gråt. Jeg gråt, tenkte på deg, tenkte på han, tenkte på redselen til ungdommene, og følte den. Herregud for en tragedie.
Føler med hele Norge, jeg elsker landet mitt. Ikke la dette ødelegge oss!
-Linni
25.jul.2011 kl.18:58
Tusen tusen takk for at du sender ut din omtanke til alle !
Marita
25.jul.2011 kl.21:11
Ida
25.jul.2011 kl.22:01
Asal
25.jul.2011 kl.22:07
Dette er et fantastisk innlegg, Halvor. Jeg likte alt du har skrevet. Du har skrevet med sterke følelser og omtanke. Og det med lysene... Det var veldig hyggelig gjort.
Jeg kan fremdeles ikke forstå og tro det som har skjedd. Jeg er helt målløs over hvor brutalt den mannen kunne gå, og hvor mye han har knust oss alle. Jeg sitter her med mye hat over Anders og klarer ikke å få bort tankene mine.
I dag, da jeg dro til Rådhusplassen fant jeg indre fred og stillhet. Stillhet med nordmenn som har lidet det samme som alle har gjort. Stillhet hvor alle kunne endelig være sammen og helbrede seg. Å høre på fine taler. Å se på alle de fine rosene. Det var kanskje det jeg trengte..
Men jeg klarer fremdeles ikke å glemme det. Ingen kommer til å glemme det.
Hilsen Asal.
Malin
25.jul.2011 kl.22:07
Camilla
25.jul.2011 kl.22:08
Hedda
25.jul.2011 kl.22:14
Ingeborg
25.jul.2011 kl.23:04
Karoline
25.jul.2011 kl.23:04
Jeg mistet en veninne, i hjertet.
hør på denne, anbefaler den sterkt i ogmed at den asossierer tragedien sterkt på en STERK måte.
du kan gjerne legge den ut på bloggen som "et lys" for de døde.
http://open.spotify.com/track/4wHviikFXJa70KhraHEByo
Anette :)
25.jul.2011 kl.23:26
Marianne
25.jul.2011 kl.23:31
Ingrid
26.jul.2011 kl.00:22
Husk at det er lov å hvile.
Piraten
26.jul.2011 kl.00:27
ida Marie
26.jul.2011 kl.02:00
Thea
26.jul.2011 kl.07:47
Birx
26.jul.2011 kl.08:51
Anniken
26.jul.2011 kl.13:47
AnnaSandbakken
26.jul.2011 kl.15:26
t
26.jul.2011 kl.15:34
Cecilie E
26.jul.2011 kl.15:56
Helene
26.jul.2011 kl.17:07
Kristin Berger
26.jul.2011 kl.18:03
Tusen takk. <3
Maja
26.jul.2011 kl.18:21
malin
26.jul.2011 kl.20:27
Janne-Kristin
26.jul.2011 kl.23:45
Synnøve
27.jul.2011 kl.00:01
På fredag hadde jeg bursdag. Jeg skulle feire. Det endte opp med at alle som skulle komme på vorspiel heller kom for å snakke, følge med på nyheter, trøste hverandre og være der for hverandre. Jeg var glad for å ha vennene mine rundt meg.
Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede. På jobb på mandag spurte de meg hvorfor denne mannen kunne drepe så mange unge mennesker. Hvordan skal man svare på noe slikt?
Jeg trodde ikke at noe slikt kunne gå så hardt inn på meg. At det kunne få meg til å gråte av de minste ting, at jeg kunne miste nattesøvnen av det, og at når jeg først sover så drømmer jeg at jeg løper for livet mens jeg ser mine kjære bli skutt. Samtidig er jeg så stolt over vårt vakre lille land. Jeg er stolt over samholdet og solidariteten vi viser, og hvordan vi støtter hverandre. Jeg ser fremmede trøste og klemme hverandre. Jeg er stolt over de overlevende, og sørger for de som mistet livet. Jeg har fått nyvunnet respekt for statsministeren vår, og andre politikere. Det samme med kongefamilien. Selv om dette er en helt grusom tragedie, så har folket vunnet. Og det, det er jeg stolt over.
Beklager for denne avhandlingen, jeg trengte å få det ut.
Siri W
27.jul.2011 kl.00:28
Synne Holst
27.jul.2011 kl.02:31
Selv håper jeg og hele tettstedet at vår kjære venn vil komme tilbake. Dessverre minker håpet for hver dag :(
Marit
27.jul.2011 kl.03:06
Lizbeth Osnes - Behind the scenes.
27.jul.2011 kl.13:05
Catharina H.Pedersen
27.jul.2011 kl.19:28
Jeg bøyer meg i støvet, er imponert - du har fått en ny fast leser =)
Catharina H.Pedersen
27.jul.2011 kl.19:32
Johanne
27.jul.2011 kl.21:12
I løpet av de siste dagene har du imponert meg veldig mye! Jeg trodde du bare var en liten tullebukk, men etter og ha fulgt deg på twitter i løpet av de siste dagene forstår jeg at du er en veldig bra mann, som bryr seg om byen din og om mennesker rundt deg, ukjente som kjente. Det står det enormt stor respekt av! Du er en bra mann!
Thea Kristine
28.jul.2011 kl.00:40
Maria U
28.jul.2011 kl.12:01
stinemoor
29.jul.2011 kl.01:22
"hvis en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen<3"
Marita
30.jul.2011 kl.23:46
A
05.aug.2011 kl.23:24
K
06.aug.2011 kl.20:28
- Marthe -
10.aug.2011 kl.14:01
Stine
11.aug.2011 kl.12:29