KONGEN AV BRISKEBY

Jeg minner om at dette innlegget er skrevet under ekstrem søvn- og jernmangel, sterkt preget av samtlige diagnoser, og med følgende låt på repeat med høyeste lydstyrke ...



Naken, kaldsvettende og med konstante forsøk på å ringe akutt psykiatrisk. Her er min historie til gårsdagens begivenhet, som sjokkerte et helt land:

Det var Hasse og co som nevnte programmet for meg tidlig i sommer. De visste at jeg stiller opp på hva som helst, uavhengig av hva det måtte være. Han skulle til gjengjeld kjøpe en ponni til meg så fort han har råd - og jeg skulle få lage min egen introduksjonsfilm.

Akkurat nå slår jeg meg selv i magen med en murstein for å se hva som skjer. Har ikke spist på et døgn, og det gjør vondt, men det er litt lættis også. Vet ikke hvorfor. Jeg prøver å spy. Det er litt morsomt - mest krise.

Rett før jeg skulle ut på scenen tømte jeg 7 bokser med redbull. Hjertet mitt dunket i takt med alle trommene i sangen nevnt ovenfor i innlegget på en gang, og så åpnet dørene på den 70-talls science fiction-rekvisitt inspirerte heisen seg.


Målet mitt var, bortsett fra å lære meg breakdance i løpet av tv-tiden på 10 minutter, å løpe fortere i et dating-show enn hva noen andre har klart før meg.


Her løper jeg så fort at noen av jentene trodde jeg var Sonic! 


Jeg elsker å løpe. Skulle gjerne løpt hele tiden. Jeg tror ikke mennesker er skapt for å gå. Gåing er dritkjedelig. Alt skjer fortere når man løper. Jeg løper samtidig som jeg pusser tennene, for eksempel. Har prøvd å løpe samtidig som jeg driter også, men det er vanskelig. Tisse er lett.

Her drar jeg noen hissige breakdance-moves for jentene, forresten.


Så løp jeg opp til Hasse, og holdt nesten på å velte han fordi han ligner litt på en hagenisse. Hasse var imponert over løpingen. Aldri før har han opplevd at noen har løpt SÅ fort på et dating-show på tv3 før.


Hagenisser ser veldig tunge ut, men egentlig veier de nesten ingenting. Du kan ikke bruke en hagenisse som anker, for eksempel. Men du kan bruke hagenisser som bøtte, da. En ræva bøtte.

Så viste jeg jentene hvordan man veiver med hendene i takt. Hasse var imponert over veivingen.


Dette er Linda. Jeg har lagt Linda inn i lista mi på twitter som heter "søt jente på twitter-alarm". Det betyr at Linda er nødt til å flytte inn og lage mat til meg. Fattern betaler.


Jeg var på dette tidspunktet på vei inn i en slags blackout. Utslitt av løping og breaking, og ikke i stand til å passe på meg selv. Her tilbyr jeg Hasse å pusse skoene hans.


Hasse bare: Kall meg en ponni, kall meg en ponni!

Neida, han sa ikke det. Sorry. Dette innlegget skulle egentlig bli et rent referat fra min opptreden i et dating-show som jeg deltok på, bare fordi jeg kunne og fordi Hasse hadde skikkelig lyst til at jeg skulle bli med han. Han lagde Bambi-øyner til- og med. Og nå ender jeg opp med å ødelegge hele innlegget med dritt. Kreativiteten min er så langt ute å seiler nå at jeg snart trenger en støttekontakt fra Oslo Kommune som kan passe på meg. Sorry. Dere trenger ikke å lese dette innlegget. Det er bare dritt og publiseres kun fordi jeg har så sterke tvangstanker at alternativet er å lage noen kreative scarifications på magen med en sløv kjøttøks. Sorry. Jeg sier det bare en gang til. Sorry.

Hun dama som lyser der, hun hadde en piercing på brystet. Jeg angrer på at jeg ikke prøvde å henge jakken min på den.


Jeg var generelt alt for opptatt med å konsentrere på å holde meg psykisk våken, til å få med meg at det faktisk var noen jenter som stor foran meg å trykket på noen lys.

Her skal jeg velge en jente. Angrer på at jeg ikke trykket ut begge. Det hadde vært moro.


Jeg har blackout fra dette. Det er borte fra mitt reportoar av minner. Det samme gjelder nå. Jeg husker ikke at jeg skrev det som står i den forrige setningen engang. Jeg har vondt i hele kroppen.


Jeg liker generelt ikke å sitte på styret, men er fornøyd med sendingen. Selvsagt kommer man med påpek til ting som burde blitt gjort, som å spy på scenen, men jeg er fornøyd.

Ok. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg besvimer nesten i sofaen. Håper jeg spyr og at noen tar bilde av det. Spying er kjempegøy. Trenger mat. Ingenting av det jeg har skrevet nå er sant, men i overført betyding, så tilsvarer det en heroinoverdose. 

Neida. Jeg er bare trøtt. Men jeg legger meg ikke uten ...