Akkurat som jeg gjorde både i fjor og året før, så oppsummerer jeg året som har vært med en uhøytidelig kavalkade/mimrestund for å oppsummere og konkludere. Dette er et langt innlegg, men jeg håper dere som pleier å følge med her inne kan mimre sammen med meg. Jeg synes det har vært gøy å gå gjennom alt selv.

2011 har på mange måter vært et bra år, om du ser bort i fra alkoholisme, depresjon, terror, personlige tragedier, narkotika, dødsfall, sykdom, finanskrise og en god del ufordragelig musikk på radio. Året kom raskt igang i det jeg kronet meg selv som Norges offisielle bloggekonge.

Men ikke mange dager senere valgte jeg å avsløre hele greia ved å komme ut av skapet som … frosk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

18. januar publiserte jeg årets første vlogg. En veldig dårlig film som het “This film sucks!”. Anbefales.

I februar fikk jeg meg en Macbook Pro. I løpet av 2011 har den blitt ganske klissete og ekkel.

Jeg gjorde også en spontaninvistering i nye kameraer.

Og forberedte meg det som skulle bli det rareste forsøket på å lage nett-tv noen sinne.

Så var jeg på bloggekonkurranse der jeg i år er nominert selv, selv om jeg ikke blogger.

Og 1. april lurte jeg ALLE til å tro at jeg og Lars Tangen var homo. Men det er vi jo ikke. Ikke Lars i hvert fall.

Noen dager senere skrev jeg om ulykken som rammet familien min for 21 år siden, hvordan det er å vokse opp uten en mamma, og hvordan man får livet til å gå videre. Lust for life.

I mai kjøpte jeg meg en stige. Jeg har enda ikke brukt stigen en eneste gang.

Også lærte jeg et lite opplyst Norge om planking på selveste 17. mai.

I mai spilte vi også inn den syvende og foreløpig siste episoden av indie-serien min “Paradise Briskeby“.

Det var også denne måneden at endene til Jens Stoltenberg rørte et helt folk, spesielt meg, og fikk oss til å dra på årets utflukt til Slottsparken for å hilse på mor Veranda og alle de små ungene.

I Juni dro jeg og Linnéa på sykkeltur i hovedstaden for å spre glede.

Jeg prøvde å få blitsen min til å fungere. Jeg har enda ikke skjønt det. Utrolig bloggedemotiverende.

Så dro jeg til Roskilde for fjerde gang.

Råmateriell til Roskilde Experience 2011.

10 000.

I Juli skjedde det som aldri skulle skje. Norge ble rammet av en gal manns terror som førte til en måned med landesorg. En ekstremt vond periode, som også utløste veldig mye godt.

I August fikk jeg bli med på Øya-festivalen med Linnéa. Jeg så én hel konsert, tror jeg.

Så var jeg med i Big Brother. Det bare kom aldri på tv.

I september forsøkte jeg å selge en del ting i bytte mot matvarer. Jeg fikk ikke solgt NOE. Jeg bare sier det; det er ikke for sent enda.

Jeg brukte resten av måneden på å lage vlogger til dere. Noen av de ble ganske godt mottatt også – sikkert fordi dere til tider er ganske dumme og åpne for hva som helst. 

Politikk og vitaminer.

Dass Effect.

Posemannen.

En dag skal jeg lage film av at jeg bæsjer!!!

… Ok, det har jeg allerede gjort, da. Men kanskje jeg lager film der jeg har morrabrød! Hah!

Hmm… har visst gjort det også…

Uansett, da. Så var jeg med i Dagens Mann.

Vi trenger ikke snakke mer om det. Hører dere det, alle dere jeg møter på byen hele tiden? Det er kjedelig å snakke om. Jeg var ikke med i Dagens Mann fordi jeg ønsket meg en date. Dere skal få lov til å fortsette å kjøpe shots til meg, da.

Og så ble jeg jaggu 23 år gammel. Tenk på det; når jeg begynte og blogge, så kunne jeg ikke “da” og “når” å “å” og “og”-reglene engang.

I slutten av oktober dro jeg på klassetur til Krakow med klassen som jeg går i klasse med. Det var der jeg fant ut at det ville være en god idé å farge håret rødt.

Ginger Swag.

I november ble jeg med Astrid Dyson på Subway for å lage en tv-reportasje om nattmat – midt på dagen.

Så fikk vi endelig publisert Twitterfilmen. En film som for oss har vært som en tumor på hjernen i løpet av hele 2011. Jeg synes fortsatt ikke nok folk har sett filmen, så spre den gjerne videre.

På grunn av denne filmen ble jeg kåret til ukas student, noe som definitivt har vært årets største LOL. Like etterpå nominerte Vixen meg som kanditat til årets beste blogger, noe jeg ikke syntes var fullt så morsomt.

Det siste jeg rakk å gjøre i år var å spille inn en julehilsen med SMUG-TV og feire jul med familien min hjemme i Asker.

Konklusjon av året. Jeg har egentlig fått gjort en del, men er fortsatt ikke fornøyd. Jeg kan gjøre mye mer enn dette, og planlegger å vie enda mindre tid til soving i året som kommer. Jeg lager ikke nyttårsforsetter fordi jeg synes det er en klisje som fører til dårlig selvtillitt og samvittighet når man ikke klarer å gjennomføre det. Men jeg har noen mål, da – for eksempel å skrive mye mer her, gjennomføre noen litt skikkelige prosjekter, muligens begynne å studere et helt nytt fag, samt tjene masse penger på å dekorere verden med kjærlighet (prostitusjon).

Hva synes dere om hjalmar-året 2011? Jeg synes det er hyggelig av dere å følge med, selv om jeg forpester sjelene deres. High five til dere fra Halvor og Rambo.