ETT ÅR ETTER
Denne dagen kom brått på, uansett hvor forberedt man var. Den ekle følelsen i kroppen, klumpen i halsen, stillheten. Jeg kjenner det på kroppen i dag - som for ett år siden. Jeg husker det som om det var i går, men det føles som om det er 5 år siden. En 365 dagers lang nyhetsstorm, toppet av en lang og krevende rettsak har fått mellomrommet fra i fjor til i dag til å virke lenger enn ett år.
Personlig tenker jeg på 22.7 hele tiden. For hvert ord jeg skriver. For hvert ord jeg sier. I Oslo står høyblokka tildekket som et evigvarende byggeprosjekt som påminner om det som skjedde. 22.7 har lært meg å tenke på hvordan andre har det, i en langt større grad enn før. Jeg har fått en enda større kjærlighet til menneskene rundt meg, ikke bare i Oslo, men over hele kloden. Jeg har blitt - om det var mulig - enda mer sentimental. Jeg stopper opp bare jeg ser en måke, beskuer den, og priser den for å være den fantastiske skapningen den er. Jeg har også fått øynene opp for de utstøtte - som romfolket. Tidligere var jeg blant de som lot meg plage av disse menneskene, men nå har jeg forstått hvilken elendighet de lever i - både hjemme i Romania - og i ("verdens beste land å bo i") Norge.
Vi må ikke glemme menneskeverden. Den skal komme først - uansett.
Det har skjedd mye i løpet av det siste året, og Norges befolkning har blitt tvunget til å utvikle seg - til forergrelse for noen, men forhåpentligvis vil også de vokse opp en dag. Norge skal ikke bestå av en innavlet gruppe mennesker som isolerer seg bak en mur av hat og fremmedfrykt - oppe i et lite hjørnet på atlaset. Mitt Norge skal være i samhold med resten av verden, med ønske om å hjelpe, forbedre og dele kunnskap og kjærlighet.
ABB vil jeg ikke bry meg om. Han er faktisk svært lite i tankene mine når jeg tenker på 22.7. Jeg føler at han har skapt en greie, som han ikke selv er en del av. Han er på utsiden av boblen (eller er han den eneste som er inni?). Han kan sitte der for seg selv, bak den låste døra på Ila, og pirke seg på tissen med plastikkbestikket sitt. Samtidig, så klarer jeg ikke å ikke synes synd på han. Han er så stakkarslig at det gjør vondt. Men ikke vondere enn smerten han påførte landet vårt, den patetiske lille dritten.
I fjor malte jeg og kompisen min Tomas denne piecen for å minnes de som døde 22. juli 2011. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem, og familiene deres.
I går tilbragte jeg mesteparten av dagen med Manbir, som jeg ble kjent med i fjor. Money (alle kaller Manbir for Money) er mannen bak alle #OsLove-stickerne du garantert la merke til i fjor. Klistremerkene kostet han mange tusen kroner - men for Manbir var det en helt naturlig måte å reagere på etter den fatale dagen. I år har han klart å samle inn penger nok til å trykke opp 1000 t-skjorter med det samme motivet, som han i dag skal dele ut på rådhusplassen i forkant av minnekonserten. Lik DENNE facebook-siden for mer info om dette - og for å spre et god budskap videre.
Jeg ønsker alle en god markering av denne vonde dagen. Ta vare på de rundt deg - og se de som sliter.

Stian Törstad
22.07.2012 kl.14:55
Har et lite spørsmål i tillegg.. Bildene www.facebook.com/SpreadOsLove, kan jeg bruke de på min egen blogg? Tenkte å skrive et innlegg om dette initiativet etter at jeg så en twitter-status om det igår.
S u n n i v a
22.07.2012 kl.14:55
fin video! :)
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
22.07.2012 kl.14:58
Sara
22.07.2012 kl.15:02
MASHE
22.07.2012 kl.15:03
Takk for et fint og alvorlig innlegg :)
Stine
22.07.2012 kl.15:07
Lise
22.07.2012 kl.15:07
:-)
22.07.2012 kl.15:09
Tina
22.07.2012 kl.15:10
Hva koster skjortene?
Lotte E.
22.07.2012 kl.15:10
<3
Nina
22.07.2012 kl.15:10
<3 OsLove
Ingvild :)
22.07.2012 kl.15:11
Tusen takk for et fint innlegg. Du illustrerer situasjonen utrolig bra sånn som du skriver. Og graffitien var utrolig fin.
22.07.2012 kl.15:12
<3
julie aida
22.07.2012 kl.15:18
Mille
22.07.2012 kl.15:22
Utrolig bra skrevet og gjort av deg!
Stå på, digger deg!
varme tanker til deg å!
Anna
22.07.2012 kl.15:23
<3
Solveig
22.07.2012 kl.15:26
''La oss ære de døde, ved å glede oss over livet''.
Lisbeth
22.07.2012 kl.15:27
Linnéa
22.07.2012 kl.15:27
Takk for at du klarte å sette ord på alle disse følelsene, og ikke minst - takk for at du er du.
Anne-Cathrine
22.07.2012 kl.15:39
Takk for et fint innlegg, og for mange fine ord. Du er en fin fyr!
<3
Tomine
22.07.2012 kl.15:41
Susanne
22.07.2012 kl.15:42
Anetteou
22.07.2012 kl.15:50
Marthe Engejordet
22.07.2012 kl.15:52
Christine
22.07.2012 kl.15:55
Det forsvant så fort i fjor, det var så lett å isolere seg. Man hørte det hver dag, på hver kanal. Samtidig som året har vært preget av mye hyggelig, og jeg ikke kan definere det som noe 22.juli-preget år så var det likevel alltid der. Til tross for at det ble nevnt og nevnt og nevnt, var det likevel ingen rundt meg som virkelig snakket om det. Kan hende er det derfor jeg skriver her, for jeg fant en form for samme terapi på innlegget ditt i fjor.
Det er rart at noe som har hatt så vanvittig mye å si for meg, ikke har hatt så mye å si for de jeg har kjent dette året. At når jeg satt klistret mot rettsaken, og følte meg helt tom, så var det noen som klarte å gjøre det til en komisk situasjon for dem selv.
Og jeg klarer ikke la være å tenke at dette blir som krigen for vår generasjon. Våre besteforeldres generasjon opplevde krigen kanskje i stor grad på den måten vi opplever dette.
For oss er krigen fjern, og det er ikke så uvanlig med 2VK-humor å høre, jødevitser, og alt som kan være på kanten. Våre barn og barnebarn vil aldri være knyttet til tragedien, slik vi ble, og samtidig som jeg er glad for det, er jeg redd jeg en gang sitter i en stol om 40 år og blir sint når jeg hører barnebarn får samfunnsfag-oppgaver om 22.juli som er "litt på kanten". At de ikke kan relatere seg til det.
Og det tøffeste det siste året har kanskje vært det at de fleste vennene jeg har omringet meg med det siste året har selv sagt de ikke kan relatere seg til det, og forstår ikke hvorfor jeg blir opprørt når de kommer med hensynsløse kommentarer, og kritikk rundt det.
Jeg både gruer meg og gleder meg til markeringen i dag, og til å kjenne kjærligheten i Oslo.
Jeg klarer ikke helt å puste rolig, og har ikke helt klart å stå opp av senga i dag, eller gjøre noe som helst.
Jeg er sikker på at markeringen vil bli bra for mange å være med på, og jeg tror det kan være både avslutningen og starten på noe, jeg klarer bare ikke helt sette fingeren på hva.
Og det var først på rosemarkeringen i Oslo på rådhusplassen i fjor at jeg forsto hvorfor nasjonalsangen og 17.mai og det norske flagget har betydd så mye for generasjonen som opplevde krigen. Hvorfor de blir provosert når ungdom er respektløs på 17. mai, og hvorfor de gråter og syntes nasjonalsangen er vakker.
For av alle talene og fremføringene som var på rådhusplassen i fjor, kan jeg si at det som virkelig rørte ved mitt hjerte var å høre 200 000 mennesker syntes nasjonalsangen uoppfordret i kor, og finne trøst i den. Da skjønte jeg hvor vakker den er, og hva den handlet om. Og jeg er glad for å ha opplevd det, men endeløst trist over omstendighetene.
Jeg var på Utøya i 2010, og jeg har aldri turt å si det til noen av mine nærmeste venner, for de forstår det kanskje ikke. Men det er der jeg opplevde det fineste jeg hittil har opplevd, og jeg var klar over det da jeg var der, da jeg dro derfra, og også i fjor sommer. Og jeg savnet det. Og 22.juli var jeg heldig, for ingen av mine venner mistet livet, men det var likevel et angrep på det aller fineste minnet jeg har. Og jeg vet ikke om jeg skal trykke publiser nå, eller ikke, og kan hende vil jeg bare dele det, men ikke at noen skal lese det, men behovet er der. Så jeg skal bare gjøre det. Gjøre det for alle som sørger, og reise inn til Oslo nå.
Jeg er glad dere alle sammen her i landet, for vi er så få, og på rosemarkeringen i Oslo forsto jeg hvor lett det var å bli glad i dere.
Og til alle turister som tar bildet av Oslos severdigheter, så bør de være der i kveld, for jeg tror vi får se det som er vakrest i hele Norge i dag.
Caroline
22.07.2012 kl.15:56
Takk for fine ord, også i år. Ta vare på deg selv ♥
:)
22.07.2012 kl.15:58
sunloe
22.07.2012 kl.16:14
Benedicte
22.07.2012 kl.16:14
Sara
22.07.2012 kl.16:22
Ida Olsen
22.07.2012 kl.16:28
<3
Lena Marie
22.07.2012 kl.16:39
Digger videoen :D
kristine
22.07.2012 kl.17:29
Andrea
22.07.2012 kl.17:53
Veldig bra skrevet, jeg er imponert!! :-)
SOLVEIG
22.07.2012 kl.17:56
Kine
22.07.2012 kl.17:59
Sara
22.07.2012 kl.18:01
Du er så snill og god ❤
!Marianne
22.07.2012 kl.18:12
Veldig bra skrevet, utrolig fint det dere hadde malt. OsLove.
22.07.2012 kl.18:12
L
22.07.2012 kl.18:13
Torkel
22.07.2012 kl.18:18
Isa
22.07.2012 kl.18:38
Sara
22.07.2012 kl.18:50
Burim
22.07.2012 kl.20:01
maria
22.07.2012 kl.20:09
Fantastisk skrevet, du er et godt menneske og forbilde for mange!
Og ja, du er pen sterk og kul
rickus
22.07.2012 kl.20:16
Lurer på en ting...er det mulig å få kjøpt Oslove-tskjortene??
DU E TØFF Å KUL Å SÅNNT!
Hedda
22.07.2012 kl.20:24
Oslove <3
R.I.P. Utøya og Kondolerer <3
Ingvild
22.07.2012 kl.20:27
Linn L.
22.07.2012 kl.20:36
iSaastad - den nye guttebloggen
22.07.2012 kl.20:47
Ragnhild
22.07.2012 kl.20:59
CMW
22.07.2012 kl.21:04
J
22.07.2012 kl.21:21
Karoline
22.07.2012 kl.21:29
Av all street-art i hele verden har jeg aldri sett noe som er så fint! Det er så rørende å se hvor flink du er til å formidle hva alle tenker. Fortsett med det!
22.07.2012 kl.21:51
Emilie Ryen
22.07.2012 kl.22:04
Linda<3
23.07.2012 kl.01:36
Øyvind Viland
23.07.2012 kl.02:20
Hadde du vært en Gud, hadde jeg vært religiøs. Du må være en Norges morsomste karer, men det er først når du har dine mest alvorlige innlegg man ser hvor fantastisk du er. PS: Ikke misforstå, jeg også er fortsatt heterofil.
Hanna
23.07.2012 kl.02:21
Gavin.
23.07.2012 kl.03:13
Det e ett år sia idag. 22/7-12. Det e fremdeles uvirkelig. Følelsan, tankan og stemninga som rysta mæ inn til beinet i fjor står like sterkt idag. Det e vondt, fremdeles. Det vil det alltid være. Mange tåra har trilla idag. Ei lita trøst e det å se kordan hele Norge reiste sæ fra aska og bei en vakker nasjon. En nasjon hele verden beundre. På grunn av dem. Vi ska ta stafettpinnan de så urettferdig måtte kaste fra sæ 22.juli, og spring videre. Leve livet. Uten han.
Æ har mye respekt førr dæ, førr æ vet så godt at du e mye mer enn ''tull og fjas''. Du e et vakkert menneske, og du vise det på en fantastisk måte. Æ e så gla' førr at du e du - og æ sku så ønsk at verden hadde flere eksemplara av dæ.
Sist, men ikke minst: <3
Beth
23.07.2012 kl.03:22
Miss Aunli
23.07.2012 kl.06:14
maiken
23.07.2012 kl.11:57
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
23.07.2012 kl.12:17
Kong Halvor
23.07.2012 kl.12:18
Amalie
23.07.2012 kl.14:56
Dette er hvorfor jeg tar turen innom hjemmesiden din så godt som hver dag. De fleste oppdateringene dine er rimelig flotte og får alltid smilebåndet mitt til å stramme seg litt, men så har vi noen innlegg som skiller seg litt ut derfra - innlegg som dette. Wow. Du er så fantastisk flink til å gjøre følelser om til ord, noe jeg selv sliter veldig med, så tusen takk! Og vel, takk også for innleggene du skrev rett etter 22. juli i fjor, det var så godt å lese, for jeg kjente meg så godt igjen i alt du skrev. Det er kanskje litt vanskelig å tro det, men somehow føltes alt litt bedre etter å ha lest de innlegggene. Og den taggingen var NYDELIG, måtte den stå der for alltid!
jeg er ikke like kul og morsom som deg!!
23.07.2012 kl.15:56
Veldig fint innlegg, respekt <3 :)
ABB en er STOR drittunge med psykiske problemer :D (fakta, ikke sant?)
du er superkul, morsomt, artig og awezsome ;)
Ingrid R
23.07.2012 kl.22:31
Utrolig bra skrevet! Du traff nok mange hjerter der ute, og jeg tror det er mange som ser opp til deg for den hjelpen du har gitt, og de vakre ordene du har skrevet.
Jeg er ikke en av de pårørende eller etterlatte etter det som skjedde 22.7.2011, men jeg er en av de mange som ønsker å sende de aller varmeste tanker til dem. Jeg vet at jeg aldri kan sette meg inn i tankene og følelsene som de som opplevde utøya eller oslo, de pårørende eller etterlatte har, men jeg vet hvor vondt det er å miste noen man er glad i. Hvil i fred!
Nina
24.07.2012 kl.02:43
Du setter fine, gode, sterke ord til følelsene mange av oss går med. Dette innlegget rørte meg til margen - Takk! Ved første øyekast her på internett kan du virke som en litt useriøs fyr med konsentrasjonsvansker, men det er innleggene dine som omhandler tragedien for ett år siden som motbeviser dette, alle er sterke innlegg som treffer meg ved hjertet. Håper du fortsetter å bruke den fantastiske formidlingsevnen din til å nå ut til folk. Fattern er nok svært stolt av deg som medmenneske, Halvor. Klem
CMW
24.07.2012 kl.03:03
Kaja
24.07.2012 kl.09:14
Marte
24.07.2012 kl.11:04
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
24.07.2012 kl.12:42
Syke nyheter
24.07.2012 kl.14:07
LES MER HER: http://sykeste.com/shout
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
24.07.2012 kl.16:43
Idiot.
Kaja
26.07.2012 kl.07:40
Kaja
26.07.2012 kl.07:46
Takk.
27.07.2012 kl.01:35
For mange har det siste året vært svært tøft, og det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya har vært en stor del av det Norge vi i dag har blitt. Alle ble rammet 22. juli i fjor, men det er ikke mange som greier snakke om hva de opplevde eller hva de tenker. Takk for at du deler litt med oss!
Jeg var selv en av de ungdommene som var på Utøya den 22. juli 2011. Jeg var i flere timer usikker på om jeg noen gang kom til å se familie og venner igjen, og dette fikk meg til å tenke. Litt som deg. Jeg var heldig, sammen med mine to aller beste venner kom jeg meg til land uten fysiske skader. Jeg har fått stor støtte igjennom dette året som har gått, men fremdeles er noen dager tunge. Med all denne hjelpen og støtten kan man kanskje bli litt opp i seg selv, synes derfor det er viktig å tenke at det ikke er bare jeg som har det tøft. Det er mange. Dessverre.
Jeg kom til å tenkte på familien min, på foreldrene mine og småbrødrene mine, som hadde sittet i flere timer og vært usikker på om de noen gang ville se datteren eller søsteren sin igjen?
Alle som hadde sittet og sett på nyhetene eller fått med seg det hele igjennom annet media, hvordan det må være å sitte der, helt uten å kunne gjøre noen ting som helst. Man er hjelpesløs. Det berører så mange, på alle mulige måter. Og folk takler det på alle mulige måter. Noen løper, noen lager kunst mens andre kanskje gråter.
Humor er noe av det som har fått meg igjennom mange av disse dagene. Så takk for morsomme deg, men samtidig takk for den omsorgsfulle deg. Litt tanker, på litt mange ord.
Kjære pene, sterke, kule Halvor.
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
27.07.2012 kl.14:27
Veronika
27.07.2012 kl.21:30
Utrulig bra skrevet og dødsbra video! <3
tuva
28.07.2012 kl.13:42
22.juli førte til utrolig mye vondt og grusomhet, men jeg føler vi har lært veldig mye, og at alle sammen har vokst av det som skjedde. Aldri mer 22.juli, aldri aldri.
OsLove <3
Stine Solberg
06.08.2012 kl.00:02
Jeg har alltid vært fast leser av bloggen din. Dessverre ble det aldri til at jeg leste det du skrev i fjor på denne tiden. For mye å tenke på, være lei seg for og for mye å være sint for. Jeg gikk heller aldri tilbake for å lese det du skrev. Ikke før nå.
Jeg sitter her med tårer i øynene. Noen har også tatt veien nedover kinnene. Jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg. Mennesker som er medmennesker. Jeg får lyst til å gi deg en stor klem. Jeg vil gi deg en stor klem og gråte med deg.
Jeg får også lyst til å si at jeg er her for deg. Håper du tenker på deg selv oppi det hele, og at du har det bra. Takk igjen!
Kong Halvor - Kjøper og selger barn
07.08.2012 kl.01:25
varg
11.08.2012 kl.02:28
jente, 16
26.11.2012 kl.18:21
jeg har alltid tenkt på hvor pen og kul du er, men det er etter dette innlegget jeg har lagt merke til hvor sterk du egentlig er. jeg har så sinnsykt mye respekt for deg og det er helt vanvittig hvor reflektert og sympatisk du er; virkelig et ideal de fleste andre mennesker burde se opp til.
du er konge. #OsLove