ETT ÅR ETTER

Denne dagen kom brått på, uansett hvor forberedt man var. Den ekle følelsen i kroppen, klumpen i halsen, stillheten. Jeg kjenner det på kroppen i dag – som for ett år siden. Jeg husker det som om det var i går, men det føles som om det er 5 år siden. En 365 dagers lang nyhetsstorm, toppet av en lang og krevende rettsak har fått mellomrommet fra i fjor til i dag til å virke lenger enn ett år.

Personlig tenker jeg på 22.7 hele tiden. For hvert ord jeg skriver. For hvert ord jeg sier. I Oslo står høyblokka tildekket som et evigvarende byggeprosjekt som påminner om det som skjedde. 22.7 har lært meg å tenke på hvordan andre har det, i en langt større grad enn før. Jeg har fått en enda større kjærlighet til menneskene rundt meg, ikke bare i Oslo, men over hele kloden. Jeg har blitt – om det var mulig – enda mer sentimental. Jeg stopper opp bare jeg ser en måke, beskuer den, og priser den for å være den fantastiske skapningen den er. Jeg har også fått øynene opp for de utstøtte – som romfolket. Tidligere var jeg blant de som lot meg plage av disse menneskene, men nå har jeg forstått hvilken elendighet de lever i – både hjemme i Romania – og i (“verdens beste land å bo i”) Norge. 

Vi må ikke glemme menneskeverden. Den skal komme først – uansett.

Det har skjedd mye i løpet av det siste året, og Norges befolkning har blitt tvunget til å utvikle seg – til forergrelse for noen, men forhåpentligvis vil også de vokse opp en dag. Norge skal ikke bestå av en innavlet gruppe mennesker som isolerer seg bak en mur av hat og fremmedfrykt – oppe i et lite hjørnet på atlaset. Mitt Norge skal være i samhold med resten av verden, med ønske om å hjelpe, forbedre og dele kunnskap og kjærlighet.

ABB vil jeg ikke bry meg om.  Han er faktisk svært lite i tankene mine når jeg tenker på 22.7. Jeg føler at han har skapt en greie, som han ikke selv er en del av. Han er på utsiden av boblen (eller er han den eneste som er inni?). Han kan sitte der for seg selv, bak den låste døra på Ila, og pirke seg på tissen med plastikkbestikket sitt. Samtidig, så klarer jeg ikke å ikke synes synd på han. Han er så stakkarslig at det gjør vondt. Men ikke vondere enn smerten han påførte landet vårt, den patetiske lille dritten.

I fjor malte jeg og kompisen min Tomas denne piecen for å minnes de som døde 22. juli 2011. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem, og familiene deres.

I går tilbragte jeg mesteparten av dagen med Manbir, som jeg ble kjent med i fjor. Money (alle kaller Manbir for Money) er mannen bak alle #OsLove-stickerne du garantert la merke til i fjor. Klistremerkene kostet han mange tusen kroner – men for Manbir var det en helt naturlig måte å reagere på etter den fatale dagen. I år har han klart å samle inn penger nok til å trykke opp 1000 t-skjorter med det samme motivet, som han i dag skal dele ut på rådhusplassen i forkant av minnekonserten. Lik DENNE facebook-siden for mer info om dette – og for å spre et god budskap videre.

Jeg ønsker alle en god markering av denne vonde dagen. Ta vare på de rundt deg – og se de som sliter.

85 kommentarer
    1. Takk for et flott innlegg, Halvor. Har ventet på å få lese hva du skrev om denne dagen. Du glemmer deg selv også litt. Du hjalp flere hundre, kanskje tusener av mennesker for ett år siden. Du skrev ord på bloggen din, som man virkelig kunne kjenne seg igjen i. Du delte informasjon og tanker om 22.juli, slik at mange av oss kunne komme på rett spor etter “utforkjøringen” vi hadde denne fredags ettermiddagen. Takk for det Halvor 🙂
      Har et lite spørsmål i tillegg.. Bildene http://www.facebook.com/SpreadOsLove, kan jeg bruke de på min egen blogg? Tenkte å skrive et innlegg om dette initiativet etter at jeg så en twitter-status om det igår.

    2. helt utrolig bra skrevet Halvor, er ikke alle som er i stand til å få tankene ned på tastaturet slik du gjorde nå.

    3. Ønsker alle en fin markering. Og takk til deg Halvor. Du har hjulpet veldig mange, i tillegg til meg, ved å skrive så åpent om dette og utveksle mail.
      <3

    4. Kjære Halvor. Utrolig fint skrevet. Dagen idag er tung og jeg innrømmer at det kom noen tårer når jeg leste dette innlegget, du har et unikt bilde av verden. Du er smart og virker som en fin fyr. Også vil jeg bare fortelle deg at du er en av de aller flinkeste jeg vet om til å sette ord på ting andre bare klarer å tenke på.
      <3

    5. For et flott menneske du er, Halvor. Uansett hvor mye den såkalte boblen har forårsaket oss har vi hverandre, mennesker som deg, som Stoltenberg, som de overlevende, som de igjenværende. Mennesker som gjør meg stolt av å være norsk, å være deres medmenneske. Størst av alt er kjærligheten, og selvom jeg ikke kan skryte på meg halvparten av den fantastiske empatien og medfølelsen du viser i dette innlegget, kan jeg fortsatt kalle meg norsk. For så vondt, men allikevell så godt og kjærlig har det vell aldri vært å kalle seg nordmann før. Tusen takk, Halvor.
      ”La oss ære de døde, ved å glede oss over livet”.

    6. En av de tingene jeg husker best fra omsorgen i fjor var da du la ut nummeret ditt på twitter hvis noen trengte noen. Jeg lagra det, men kontakta deg aldri. Jeg tenkte at du sikkert hadde nok med alle andre. Uansett så var det en av de fineste tingene som skjedde i fjor. Aldri slutt å være det gode menneske du er. Vi trenger alle slike mennesker som deg. Du er med på å gjøre verden til et bedre sted så.. takk!

    7. Til tross for hvor mye du tuller og fjaser, så er du virkelig bra. Noe jeg husker veldig godt fra 22.07 er den følelsen du ga oss. Den følelsen av at vi liksom stod sammen, uansett om vi kjente hverandre eller ikke. Jeg leser mange blogger, følger en del folk på Twitter, men jeg tror faktisk ikke at noen klarte å formidle det budskapet bedre enn deg. Det er noe du burde være stolt av, Halvor, for den egenskapen er det ikke mange som sitter med.
      Takk for at du klarte å sette ord på alle disse følelsene, og ikke minst – takk for at du er du.

    8. Du er en veldig fin fyr Halvor, det er sånne som deg vi trenger flere av. Vil dedikere hele Mikael Wiehes “Song till modet” til deg!

    9. Utrolig bra innlegg! Dagen for et år siden glemmes aldri, og det var godt å lese dette innlegget. -Jeg kjente meg igjen i mye av det du skrev.

    10. Har ikke blogg, så bare utnytter kommentarfeltet ditt til å få ut noen tanker. Alt er kanskje tenkt og sagt, men behovet er der likevel.
      Det forsvant så fort i fjor, det var så lett å isolere seg. Man hørte det hver dag, på hver kanal. Samtidig som året har vært preget av mye hyggelig, og jeg ikke kan definere det som noe 22.juli-preget år så var det likevel alltid der. Til tross for at det ble nevnt og nevnt og nevnt, var det likevel ingen rundt meg som virkelig snakket om det. Kan hende er det derfor jeg skriver her, for jeg fant en form for samme terapi på innlegget ditt i fjor.
      Det er rart at noe som har hatt så vanvittig mye å si for meg, ikke har hatt så mye å si for de jeg har kjent dette året. At når jeg satt klistret mot rettsaken, og følte meg helt tom, så var det noen som klarte å gjøre det til en komisk situasjon for dem selv.
      Og jeg klarer ikke la være å tenke at dette blir som krigen for vår generasjon. Våre besteforeldres generasjon opplevde krigen kanskje i stor grad på den måten vi opplever dette.
      For oss er krigen fjern, og det er ikke så uvanlig med 2VK-humor å høre, jødevitser, og alt som kan være på kanten. Våre barn og barnebarn vil aldri være knyttet til tragedien, slik vi ble, og samtidig som jeg er glad for det, er jeg redd jeg en gang sitter i en stol om 40 år og blir sint når jeg hører barnebarn får samfunnsfag-oppgaver om 22.juli som er “litt på kanten”. At de ikke kan relatere seg til det.
      Og det tøffeste det siste året har kanskje vært det at de fleste vennene jeg har omringet meg med det siste året har selv sagt de ikke kan relatere seg til det, og forstår ikke hvorfor jeg blir opprørt når de kommer med hensynsløse kommentarer, og kritikk rundt det.
      Jeg både gruer meg og gleder meg til markeringen i dag, og til å kjenne kjærligheten i Oslo.
      Jeg klarer ikke helt å puste rolig, og har ikke helt klart å stå opp av senga i dag, eller gjøre noe som helst.
      Jeg er sikker på at markeringen vil bli bra for mange å være med på, og jeg tror det kan være både avslutningen og starten på noe, jeg klarer bare ikke helt sette fingeren på hva.
      Og det var først på rosemarkeringen i Oslo på rådhusplassen i fjor at jeg forsto hvorfor nasjonalsangen og 17.mai og det norske flagget har betydd så mye for generasjonen som opplevde krigen. Hvorfor de blir provosert når ungdom er respektløs på 17. mai, og hvorfor de gråter og syntes nasjonalsangen er vakker.
      For av alle talene og fremføringene som var på rådhusplassen i fjor, kan jeg si at det som virkelig rørte ved mitt hjerte var å høre 200 000 mennesker syntes nasjonalsangen uoppfordret i kor, og finne trøst i den. Da skjønte jeg hvor vakker den er, og hva den handlet om. Og jeg er glad for å ha opplevd det, men endeløst trist over omstendighetene.
      Jeg var på Utøya i 2010, og jeg har aldri turt å si det til noen av mine nærmeste venner, for de forstår det kanskje ikke. Men det er der jeg opplevde det fineste jeg hittil har opplevd, og jeg var klar over det da jeg var der, da jeg dro derfra, og også i fjor sommer. Og jeg savnet det. Og 22.juli var jeg heldig, for ingen av mine venner mistet livet, men det var likevel et angrep på det aller fineste minnet jeg har. Og jeg vet ikke om jeg skal trykke publiser nå, eller ikke, og kan hende vil jeg bare dele det, men ikke at noen skal lese det, men behovet er der. Så jeg skal bare gjøre det. Gjøre det for alle som sørger, og reise inn til Oslo nå.
      Jeg er glad dere alle sammen her i landet, for vi er så få, og på rosemarkeringen i Oslo forsto jeg hvor lett det var å bli glad i dere.
      Og til alle turister som tar bildet av Oslos severdigheter, så bør de være der i kveld, for jeg tror vi får se det som er vakrest i hele Norge i dag.

    11. Jeg husker så godt hvordan du sto på i fjor, Halvor. Hvordan du spredte samhold og støtte, både gjennom bloggen og på twitter. Jeg er enig med Linnea, i at du formidlet budskapet bedre enn mange andre.
      Takk for fine ord, også i år. Ta vare på deg selv ♥

    12. Du er et fantastisk menneske Halvor, ikke glem det. Du hjalp veldig veldig mange med det du skrev i fjor, og jeg er sikker på at du hjelper mange med dette innlegget også. Jeg satt i hvert fall igjen med en bedre følelse etter å ha lest dette. Syns virkelig det er bra du velger å ikke fokusere verken dette innlegget, eller din tankegang på denne fæle mannen som har skapt all denne sorgen, og alle disse vonde følelsene som har kommet frem det siste året. Han fortjener ikke oppmerksomhet, han fortjener å bli glemt. For alltid. Syns også andre (gjelder sosiale medier og aviser) bør følge ditt eksempel, og heller fokusere på ofrene, de som sitter igjen med skader, mentalt og fysisk, familier og venner, alle som på noen måte har blitt såret av dette. Også de som ikke er berørt av saken på den måten. For Norge er et lite land, og alle her har blitt berørt. Rettsaken har dratt opp mange sterke følelser for alle, og jeg vil minnes denne dagen som en dag Norge kommer sammen, og alle passer på hverandre… Om vi er berørt i stor eller liten grad av dette, har alle en mening og alle bør bli hørt. Husk at du påvirker mange, og jeg syns du er et perfekt forbilde for mange. I hvert fall for meg… 🙂

    13. kjære halvor! det var vakkert skrevet, og det traff meg rett i hjertet. du er en kjempefin og sterk kar, vi trenger flere som deg. takk. stå på videre!

    14. Kjære hærlige Halvor. Du er en fantastisk fyr! Stolt av at vi har sånne mennesker som deg her i Norge.
      <3

    15. Jævlig bra innlegg Halvor, bra du klarer å være LITT seriøs også hahah…
      Digger videoen 😀

    16. Kjære Halvor. Man kan si mye rart om deg. Du er morsom, kul, kjekk og rar. Du er useriøs- og innimellom blinker du til med seriøse innlegg som treffer enn i hjerterota. Du har et unikt formidlingstalent, ta vare på det!

    17. Næmmen, se hvem som dukket opp på bloglovin (Ja, jeg sjekker bloglovin, hold kjeft)…. Hyggelig å hilse på deg idag, og fint innlegg. Hilsen Sara og Hendrix.

    18. Må bare si at dette var fantastisk bra skrevet. Liker hvordan du fokuserer på samhold og kjærlighet istedet for Anders Behring. Grafitti stykket var knalltøft og OsLove er et kjempekonsept på å spre kjærlighet! Godt å ha mennesker som deg og Manbir både i landet vårt og i Verden!

    19. Kjære Halvor.
      Fantastisk skrevet, du er et godt menneske og forbilde for mange!
      Og ja, du er pen sterk og kul

    20. Kjære Halvor. Jeg begynte å lese det du skriver på hjemmesiden din for bare noen uker siden og jeg følger deg på Twitter, da mest for alt det du skriver som er morsomt. Dette innlegget er bare helt fantastisk og jeg er utrolig glad for at jeg har lest det. Du er en av grunnene til at jeg gidder å sjekke Twittern min!
      Lurer på en ting…er det mulig å få kjøpt Oslove-tskjortene??
      DU E TØFF Å KUL Å SÅNNT!

    21. Kjære Halvor. Du er pen, sterk og kul. Ikke minst: du er et fantastisk menneske! Takk for vakre ord <3

    22. Kjære Halvor!
      Av all street-art i hele verden har jeg aldri sett noe som er så fint! Det er så rørende å se hvor flink du er til å formidle hva alle tenker. Fortsett med det!

    23. Dette er det fineste jeg har lest i dag. Uansett hvor mange ganger jeg ser på den videoen over, så får jeg frysninger. Jeg synes det er så vakkert gjort av dere. Du må være en av de beste i Norge til å skrive. Hver gang du skriver så skildrer du så utrolig vakkert. Du får jeg til å tenke på hvert eneste ord. Dette innlegget var bare nydelig 🙂

    24. Kjære hAlvor.
      Hadde du vært en Gud, hadde jeg vært religiøs. Du må være en Norges morsomste karer, men det er først når du har dine mest alvorlige innlegg man ser hvor fantastisk du er. PS: Ikke misforstå, jeg også er fortsatt heterofil.

    25. Æ har sansen førr dæ. Selv om du tulle og sir/skriv mye rart på Twitter iblant som æ ofte ikke forstår (kan skyldes at æ har en IQ på høyde med et 3 ukers gammel kneipbrød), så e det de her innleggan som åpne øyan mine og får mæ til å innse at du e fantastisk. Førr det e du, det vet du vel? Æ har dessverre ikke like fantastisk formidlingsevne som du, men vit at den varmen, omsorgen og kjærligheta du ga oss førr et år sia e nåkka vi fremdeles huske. Og fremdeles sett så ubeskrivelig stor pris på. Den dagen bei æ oppriktig glad i dæ – selv om æ ikke kjenne dæ. Det e ganske merkelig, e det ikke?
      Det e ett år sia idag. 22/7-12. Det e fremdeles uvirkelig. Følelsan, tankan og stemninga som rysta mæ inn til beinet i fjor står like sterkt idag. Det e vondt, fremdeles. Det vil det alltid være. Mange tåra har trilla idag. Ei lita trøst e det å se kordan hele Norge reiste sæ fra aska og bei en vakker nasjon. En nasjon hele verden beundre. På grunn av dem. Vi ska ta stafettpinnan de så urettferdig måtte kaste fra sæ 22.juli, og spring videre. Leve livet. Uten han.
      Æ har mye respekt førr dæ, førr æ vet så godt at du e mye mer enn ”tull og fjas”. Du e et vakkert menneske, og du vise det på en fantastisk måte. Æ e så gla’ førr at du e du – og æ sku så ønsk at verden hadde flere eksemplara av dæ.
      Sist, men ikke minst: <3

    26. Har aldri kommentert bloggen din før, men må nesten gjøre det nå. Et veldig uforventa – men også veldig fint innlegg fra deg. Koselig at du skriver noen ord om det, og bryr deg. Var selv på Utøya, og setter veldig pris på dette innlegget. Du er pen, sterk og kul;) hehe

    27. kjære, flotte halvor. nok en gang setter du ord på følelser jeg ikke klarte å finne ordene til selv.

    28. Kjære Halvor,
      Dette er hvorfor jeg tar turen innom hjemmesiden din så godt som hver dag. De fleste oppdateringene dine er rimelig flotte og får alltid smilebåndet mitt til å stramme seg litt, men så har vi noen innlegg som skiller seg litt ut derfra – innlegg som dette. Wow. Du er så fantastisk flink til å gjøre følelser om til ord, noe jeg selv sliter veldig med, så tusen takk! Og vel, takk også for innleggene du skrev rett etter 22. juli i fjor, det var så godt å lese, for jeg kjente meg så godt igjen i alt du skrev. Det er kanskje litt vanskelig å tro det, men somehow føltes alt litt bedre etter å ha lest de innlegggene. Og den taggingen var NYDELIG, måtte den stå der for alltid!

    29. kjære awezome Halvor!
      Veldig fint innlegg, respekt <3 🙂
      ABB en er STOR drittunge med psykiske problemer 😀 (fakta, ikke sant?)
      du er superkul, morsomt, artig og awezsome 😉

    30. Kjære Halvor!
      Utrolig bra skrevet! Du traff nok mange hjerter der ute, og jeg tror det er mange som ser opp til deg for den hjelpen du har gitt, og de vakre ordene du har skrevet.
      Jeg er ikke en av de pårørende eller etterlatte etter det som skjedde 22.7.2011, men jeg er en av de mange som ønsker å sende de aller varmeste tanker til dem. Jeg vet at jeg aldri kan sette meg inn i tankene og følelsene som de som opplevde utøya eller oslo, de pårørende eller etterlatte har, men jeg vet hvor vondt det er å miste noen man er glad i. Hvil i fred!

    31. Kjære fantastiske Halvor.
      Du setter fine, gode, sterke ord til følelsene mange av oss går med. Dette innlegget rørte meg til margen – Takk! Ved første øyekast her på internett kan du virke som en litt useriøs fyr med konsentrasjonsvansker, men det er innleggene dine som omhandler tragedien for ett år siden som motbeviser dette, alle er sterke innlegg som treffer meg ved hjertet. Håper du fortsetter å bruke den fantastiske formidlingsevnen din til å nå ut til folk. Fattern er nok svært stolt av deg som medmenneske, Halvor. Klem

    32. Kjære Halvor….bladila! sier kun dette ford9 jeg kjeder meg….møtte deg i kveld, hadde ikke regnet med det altså! du virker jovial. Ellers er jeg litt full, er du? Du sa du henger på briskeby, du får si ifra neste gang! selv er jeg mye på olsen om du vet hvor det er! er selv en liten jente på 11 år som nettopp har startet å drikke 10hi k9z halleluja (er ikke religiøs egentlig, 10hi, håper du tror jeg er 11 år) bare for morro skyld) . Er ikke full. er ikke?? jeg kjeder meg egentlig ikke så vet ikke hvorfor jeg sier dette, kanskje fordi jeg er superkul (jeg er det)!!!!!! halleluja, peace out, briskekby, o ´g oslosykkel! du kommer sikkert ikk4 til å poste dette innlegget uanZ! du er nesten like kul som meg B-) kanskje like kul, who knowss, I don’t kknow

    33. Kjære Halvor! Ikke bare er du sterk, flink, pen og kul, du har vist deg som et menneske jeg har stor respekt for medmenneskelig sett. Med din vittelige ordlek og sannferdige logikk vet du at jeg har stor sans for dine skriveferdigheter, og etter å ha lest teksten din gleder jeg meg til å gi deg en klem når vi sees! Nå er jeg ekstra stolt over å inneha capsen din 🙂 OsLove!

    34. Kjære Halvor! Kjempe bra skrevet! Utrolig fint innlegg! Kan du be vennen din lage flere t-skjorter? 🙂

    35. Kjære Halvor. Ikke bare er du kul, morsom, sterk, kreativ, kjekk, flink og søt. Du er også utrolig følsom. Du evner å formidle de nære ting så levende og ærverdig . Det beundrer jeg deg for. Mest av alt utviser du en utrolig klokskap rundt vanskelige ting, og strekker ut hånden til alle når det røyner på. Masse respekt fra meg, og stor klem. OG; Neste pils er på meg 😀

    36. Kjære Halvor. Du er ganske så pen, sterk og kul, men kanskje mest av alt sterk. Jeg kjenner deg bare igjennom bloggen, men jeg liker’æ.
      For mange har det siste året vært svært tøft, og det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya har vært en stor del av det Norge vi i dag har blitt. Alle ble rammet 22. juli i fjor, men det er ikke mange som greier snakke om hva de opplevde eller hva de tenker. Takk for at du deler litt med oss!
      Jeg var selv en av de ungdommene som var på Utøya den 22. juli 2011. Jeg var i flere timer usikker på om jeg noen gang kom til å se familie og venner igjen, og dette fikk meg til å tenke. Litt som deg. Jeg var heldig, sammen med mine to aller beste venner kom jeg meg til land uten fysiske skader. Jeg har fått stor støtte igjennom dette året som har gått, men fremdeles er noen dager tunge. Med all denne hjelpen og støtten kan man kanskje bli litt opp i seg selv, synes derfor det er viktig å tenke at det ikke er bare jeg som har det tøft. Det er mange. Dessverre.
      Jeg kom til å tenkte på familien min, på foreldrene mine og småbrødrene mine, som hadde sittet i flere timer og vært usikker på om de noen gang ville se datteren eller søsteren sin igjen?
      Alle som hadde sittet og sett på nyhetene eller fått med seg det hele igjennom annet media, hvordan det må være å sitte der, helt uten å kunne gjøre noen ting som helst. Man er hjelpesløs. Det berører så mange, på alle mulige måter. Og folk takler det på alle mulige måter. Noen løper, noen lager kunst mens andre kanskje gråter.
      Humor er noe av det som har fått meg igjennom mange av disse dagene. Så takk for morsomme deg, men samtidig takk for den omsorgsfulle deg. Litt tanker, på litt mange ord.
      Kjære pene, sterke, kule Halvor.

    37. Takk for dette innlegget, Halvor.
      22.juli førte til utrolig mye vondt og grusomhet, men jeg føler vi har lært veldig mye, og at alle sammen har vokst av det som skjedde. Aldri mer 22.juli, aldri aldri.
      OsLove <3

    38. Takk, Halvor!
      Jeg har alltid vært fast leser av bloggen din. Dessverre ble det aldri til at jeg leste det du skrev i fjor på denne tiden. For mye å tenke på, være lei seg for og for mye å være sint for. Jeg gikk heller aldri tilbake for å lese det du skrev. Ikke før nå.
      Jeg sitter her med tårer i øynene. Noen har også tatt veien nedover kinnene. Jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg. Mennesker som er medmennesker. Jeg får lyst til å gi deg en stor klem. Jeg vil gi deg en stor klem og gråte med deg.
      Jeg får også lyst til å si at jeg er her for deg. Håper du tenker på deg selv oppi det hele, og at du har det bra. Takk igjen!

    39. kjære halvor
      jeg har alltid tenkt på hvor pen og kul du er, men det er etter dette innlegget jeg har lagt merke til hvor sterk du egentlig er. jeg har så sinnsykt mye respekt for deg og det er helt vanvittig hvor reflektert og sympatisk du er; virkelig et ideal de fleste andre mennesker burde se opp til.
      du er konge. #OsLove

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg