Del 1:

Festivalguru Halvor her! Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på fastivalfronten igjen!

For noen dager siden spilte Frank Ocean noen sanger ingen har hørt før og gikk av scena. Samme kveld stilte han opp i Se og Hør for å syte og klage. Jeg tror denne Frank-fyren er blakk, og må gjøre slike stunts for å oerleve. Trist. Trist at noen selger seg ut på den måten. Her er Frank.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har møtt mennesker jeg kjenner. Det er en av de tingene jeg anbefaler med Øyafestivalen. Man kan dra dit med folk man kjenner, og man kan møte andre bekjente dersom man er så heldig å har det.

På rapkonsert er det viktig å ha caps bakfrem og danse ironisk til hip hop-lydene. Gjerne med w-tegn og gunner i buksekanten, men gunner er ulovlig inne på festivalområdet.

Del 2:

Fra nå av kommer resten av innlegget til å handle om gårsdagen. Håper dere likte tipsene og ideene mine i del 1.

Vi dro mot Øya på ettermiddagen etter å ha slesket oss med øl, oppe i Sofienbergparken. Det var en herlig gåtur, og vi diskuterte penislengder og hvorvidt det er vanlig å måle tissen et par ganger i uka, bare for å sjekke liksom.

Inne på festialområdet ble jeg vitne til et ekte stykke kunstner i arbeid. Hun (kunstneren) var veldig søt. Hasse Hope må være en stolt mann.

Jeg har også latt meg fascinere av det rike dyrelivet i Middelalderparken. Her er en knust måke. Jeg pyntet litt på den, jeg.

Det hele var, til tross for at ølet koster 70 kroner, veldig ålreit. Men så skulle jeg spise mat ved fiskematboden.

Fiskematboden ved Vika-scenen er kjent for sin rågode (og rådyre) fish n chips – noe som resulterer i at køen for nettopp dette blir svært lang. Derfor tenkte jeg å være smart og kjøpe sushi i stedet. Selv om den koster 125 kroner. For 8 biter. Der og da virket det smart.

Jeg slapp kø, men ble raskt forbanna da jeg fikk se maten jeg hadde kjøpt. For 125 kroner.

Den ene hvite fisken var brun i kantene, og i de risrullgreiene (kan ikke sushi-språk) var det nesten ikke fisk. Av 8 biter, så inneholdt to av dem agurk. Kun agurk.

Dette ødela faktisk festivalen for meg. Overprisa, pengeslukende aids-festival. Jeg skjønner at man skal tjene penger, men HALLO man kan være litt menneskelig forde. Og til alle dere som jobber i fiskematboden: Dere er forferdelige mennesker.

Sint. Sint. Sint. Jeg hater å bli lurt. Heldigvis er jeg aldri lenge sint, da. Glad. Glad. Glad.

Etter å ha spist 2 biter med salmalaks til 125 kroner, så må man ofte tisse. Dette er fordi man i tillegg har drukket 10 øl til 700 kroner. Hvorfor ikke lage et festivalguruinnlegg om smarte steder å tisse?, tenkte jeg i et kreativt øyeblikk. Her pisser jeg i vannet.

Visste du at alt tiss stammer fra vann?

Jeg glemte raskt bort ideen min om å lage festivalguruhjemmesideinnlegg om piss. Jeg trengte å sette meg ned etter en turbulent dag med mye piss og fisk og snut og sånn. I andreetasjen på Hafslundteltet var det god plass til å slappe av og sjekke en liten twitz og kanskje inst’e et bilde eller to. Håper alle snakker sånn fra nå av, forresten. Jeg kjenner en labrador.

Det var mange fine mennesker der. Øystern, Christinnis og Linnis er alle mennesker jeg stadig high five’r og inst’er og sjekker twitzer med. Labrador.

Til slutt må alle dra – noe som medfører kø og andre varierende former for intimitet. Da finnes det flere enkle triks. Jeg kan bare et av dem, og det er å gå langs vannet! Ikke rart alle kalte meg MacGyver som barn.

Noen velger å dra på diverse Øyanatt-arrengementer. Dette er ikke en del av prisen du betaler for et Øyapass (over 2000 kroner). Heldigvis har jeg blitt kjent med en jente som skal fikse meg GRATIS INNGANG på Sukkerbiten i kveld!!! Hun er ikke en av de guttene på bildet. Hun jobber generelt ikke med å holde plakater.

Nå må jeg dusje. Og spise. Husk å alltid drikke og spise mest mulig før du går inn på Øyaområdet. Ikke la dem få mer penger av deg enn nødvendig. Det er også enkelt å smugle med seg alkohol og andre ting inn. Gjør dette. For rettferdigheten. Vi skal seire!

PS: Jeg liker Øya veldig godt – i tilfelle jeg virker sur. Ikke sur. Bare litt – men det er jeg alltid, uansett. Tusen takk for at jeg får lov til å festivalguruhjalmare, Nina i DNB. Du er den vakreste Ninaen i DNB jeg vet om!