Et innlegg om vafler og heltemot.

18.03.2013 - 17:19 23 kommentarer

Det har vært en lærerik uke, men det betyr ikke at jeg har blitt klokere. Jeg sluttet å lære å ta inn ny lærdom etter at jeg dumpet ungdomskolen i åttende klasse. Den siste uka har med andre ord ikke vært lærerik i det hele tatt. Kanskje for andre, men ikke for meg.

For meg har det vært en helt vanlig uke. Den begynte med at jeg ble invitert på nabobesøk hos Linnéa, sammen med Magnus. Vi er nemlig naboer - sett i et perspektiv der alle menneskene på Jorda er naboer -  et perspektivet som krever at det også bor mennesker på planeter som for eksempel Merkur og Neptun. Men det gjør det ikke. Derfor er ikke alle menneskene på jorda naboer. Men det er Linnéa, Magnus og jeg. Vi er Frogner-naboer. Derfor inviterer vi hverandre på nabobesøk.

Vi skulle spise vafler. Magnus er veldig jovial og hadde med seg lettrømme på tube, syltetøy på tube og brunost. I tillegg kjøpte han smør. Jeg hadde ingenting. Det er ikke fordi jeg ikke jeg er jovial - jeg er bare lite omtenksom.


Her er Linnéa og Vetle. Vetle og linnéa bor sammen i et kollektiv. De er naboer inne i naboskapet de allerede har til Magnus og meg selv. Metanaboer.

Vetle fikk en flaske i trynet kvelden før og derfor har han plaster uder øyet. Men dere skulle sett han andre! (For det var det ingen andre som gjorde - så ingen fikk sagt fra at det var dårlig gjort å kaste flaske på Vetle.)

Magnus er en typisk "rømme og syltetøy på vaflene"-guy, mens jeg er litt mer "plain brunost"-guy.


Etter at vi hadde spist nabobesøkvafler fortalte vi sladder og rykter og slemme ting bak ryggene på folk vi kjenner. Så dro vi ut for å gå nabobesøktur i Frognerstrøkene. Jeg tok dette bildet av oss rett før jeg kræsjet i en stolpe.


Her er stolpen. 


Så gikk jeg hjem og la meg i fosterstilling. Fosterstilling kan anbefales til alle som sliter med mindreverdighetskomplekser under spesielle omstendigheter. De spesielle omstendighetene er livet mitt som ikke henger på greip i det hele tatt. Jeg må få til noe snart, ellers skriver jeg en fuckings diktsamling om stokkender.

Men så skjedde det. Jeg lå stille og rolig i fosterstilling da jeg plutselig skvatt til av en høy pipelyd ute i gangen. Jeg gikk ut av døren og fulgte lyden opp til tredje etasje. Der ventet det en sjokkerede overraskelse som skulle endre livet mitt for alltid. Jeg forklarer nærmere.

I tredje etasje. Stod heisen fast.


Og ikke nok med det, men det satt en dame inni der også. Hun gråt og banket på døra og trykket på pipelydknappen (den gule) og virket nærmest manisk - så jeg bestemte meg for å gå ned igjen for å finne ut hva dette kunne være. Damen i heisen skrek av fortvilelse idet jeg forsvant ned trappen. Damer, ass...

Tilbake i leiligheten lagde jeg meg en kopp varm sjokolade, og så googlet jeg meg frem til noen sjokkerende opplysninger om hva jeg nettopp hadde vært vitne til. 


Jeg satte nesten kakaoen (den varme sjokoladen) i halsen. Var heisen bare et triks for å avlede mistanke til et tyveri? Et ran? Eller et kupp? Kanskje damen i heisen var i besittelse av kronjuvelene til Kongen av Asanthi? Kanskje hun skulle stjele heisen fordi hun ikke hadde heis i sitt eget bokompleks?

Jeg ble lamslått av denne høyst konfidensielle informasjonen som jeg fant på Google.


Rambo var også lamslått.


Så sovnet jeg litt, men våknet etter en halvtime av den forferdelige pipelyden fra heisen. Ja ja, tenkte jeg, og tenkte at det viktigste måtte være å få den masete mestertyven ut av heisen. Så ringte jeg brannvesenet. Og så kom brannvesenet med en stor brannbil som jeg ikke fikk lov til å prøvekjøre.

Her er brannvesenet. De hadde ikke hjelmer på seg, noe jeg syntes var kjedelig, men de hadde et nøkkelknippe med nester milliarder nøkler på. Eller kanskje 40-50 styker hvert fall.




Den ene brannmannen hoppet inn i heisen fra et lokk i taket, og løftet damen ut gjennom lokket igjen.




Det viste seg at hun ikke var tyv, men vaskehjelp. Men det er egentlig helt uviktig. Etter å ha håndtert denne situasjonen slik jeg gjorde, så har jeg jo faktisk reddet et liv! Et vaskehjelpliv! Damen kunne ha råtnet opp inne i heisen av sult og kjedsomhet. Men så reddet jeg henne! Jeg er en HELT. EN HELT! HELT!!!

Brannvesenet skrev en pressemelding om heltedåden min på Twitter kort tid etterpå. De var nok stolte av å ha fått lov til å være med på en av Halvors heltedådaksjoner. 


Så fortalte jeg nyheten til Ida Susanne som ble kjempestolt av meg.


Så skrev jeg en oppsummerende tweet for å passe på at ingen detaljer fra kveldens store heltedådaksjon utelates.


Det var en sinnsykt fresh og kool yo opplevelse å redde liv. Ikke for å skryte liksom. Jeg redder jo seff liv fordi det bare er greia mi lissom. Sorry for at jeg født kul lissom. Fattern puttet kool dop yo swag-pulver i helmelka da jeg var kid eller no ass. 

Har du reddet noen liv før? Liker du vafler?

23 kommentarer

Sus`n

18.03.2013 kl.17:47

Du er helten , kjekke du !! Jeg visste det var en helt inni deg !! :) Du er virkelig tapper :) Jeg kunne tenkt meg å prøve å sitte fast i den heisen... trooor jeg da... eh..

Lene

18.03.2013 kl.17:55

Har aldri reddet et liv.. Og Nei jeg liker ikke vafler

Jeg har stått fast i en heis før, og da ble jeg veldig redd..-/-

Digger hjemmesiden din Halvor :)

Maria

18.03.2013 kl.18:04

Kjære Halvor. Jeg er veldig imponert over heltedåden din. Du er faktisk en helt! Grunnen til det er jo selvfølgelig at du er pen, sterk og kul. Vaflene såg veldig gode ut, og jeg skulle ønske jeg hadde 5 vafler. To med brunost og tre med syltetøy og rømme. Du er forresten veldig pen, kul og sterk. Og du er en helt.

Morten

18.03.2013 kl.19:13

Var du han litt greie typen som hoppet ned i heisen med en eske med sjokoladekjeks og sa at alt kom til å gå bra?

18.03.2013 kl.19:14

Kjære Halvor. Du fortjener en kjeks. Du har vært veldig flink idag, og du er veldig pen, sterk og kul. Kanskje mestertyvvaskedama stjal Rambo og la igjen en kopi? Just sayin'.

Ida

18.03.2013 kl.19:19

Kjære Halvor. Det er jo et halvt bilde av meg på toppen her. Fikk litt sjokk gitt. Håper smøret smakte!

Sanne

18.03.2013 kl.19:20

Kjære Halvor...Ja har reddet liv, men det var heller å snakke noen som var på tur å ta livet av seg til fornuft.. men i hvertfall, så pen sterk og kul som du er er jo det ingenting for deg. Du er så flink:-)

Halvor Harsem

18.03.2013 kl.19:30

Ida: Er det? Så koselig! Ja, smøret var dritdigg!

Halvor Harsem

18.03.2013 kl.19:30

Anonym: Skal få det sjekket A$AP. Takk for tipset, anonym!

Halvor Harsem

18.03.2013 kl.19:31

Morten: Nei, jeg var han som stod og tok bilder av henne mens hun gråt inne i heisen. Skal selge bildene som coverbilder til et tysk incestrock-band

Maiken

18.03.2013 kl.19:41

Elsker deg !!

Men hva mener du med ordet ''Meta'' når du sier det i noen av videoene dine?

danieltv

18.03.2013 kl.19:43

Kjedelig at årets mest spennende dag kom så tidlig i 2013. Nå kommer resten av året kun å være et jag etter å føle det samme rushet igjen. Vafler kommer til å bli byttet ut med kokain, og heisredning med prostitusjon. Når du om ett år ser deg i speilet etter du har tigget etter schmackers for å kjøpe mer heroin på denne bloggen, og lurer på hvordan du kom til dette punktet. Ja, da kommer du til å innse at det var denne dagen som snudde alt på hodet.

Marte Laugerud

18.03.2013 kl.20:09

Kjære Halvor. Kan vi vær så snill være bestevenner? For du er så pen, sterk og kul

Hjertelig hilsen Marte Laugerud Singstad aka ture-marte

followthea

18.03.2013 kl.20:19

Kjære Halvor.

Ja, jeg elsker vafler. Elsker vafler like mye som jeg elsker deg, for du er så pen, sterk og kul.

Nei, jeg er nok ingen helt... men jeg elsker vafler...

Silje

18.03.2013 kl.20:28

Kjære Halvor.

Du er sterk pen og kul (er seriøs altså)

Du fortjener en klem fra ett dovendyr. Du er virkelig dagens supermann.

Tror ikke Rambo ble byttet ut, hvertfall ikke før bildet du tok, for ellers hadde han ikke sett så kul ut som den prinsen han er.

Alba Falch Nesheim

19.03.2013 kl.00:41

Ja, for noen uker siden fant jeg en siriss bakerst i klassrommet som var klemt fast mellom to plater og det var så vidt at han levde. Så puttet jeg han inni en boks, kalte han Lars og gikk inn på datarommet på skolen for å google "siriss". Inne på datarommet møtte jeg noen søte jenter fra klassen som jeg egentlig ikke kjenner og viste dem Lars. Da skrek de så mye at Lars ble livredd, stakker. Slemme jenter.

Etter jeg hadde googlet hva den spiste så fant jeg litt mat til han og la boksen i lomma.

Da jeg kom hjem, så kom jeg på at det sto på google at sirisser opprinnelig bor i ørkenen, så jeg satte på kakkelovnen på rommet mitt og satte boksen på den før jeg dro på middag til pappa. Fem timer senere kom jeg hjem til en stekt siriss. Lars var død.

Så ja, jeg har reddet et liv, også drepte jeg det.

Ja, jeg liker vafler.

Sofie

19.03.2013 kl.11:31

Du er så god:)

Eva

19.03.2013 kl.11:37

Ja, eg likar vaflar, men ikkje brunost.

Eg har aldri redda nokon. Men, eg har stått fast i heis. Det var ein god anledning til å finne ut om det virkelig kan bli så mørkt at du ikkje kan sjå handa for framfor deg. Ja, det kan det. Det var også greit å finne ut at eg ikkje har klaustrofobi, ikkje litt ein gong. Elles så skar eg meg på handa og silblødde då eg måtte klatre ut av heisen etter at nokon fann ut at eg var der og klarte å få opp døra. Kjempedramatisk.

Det var synd at dei som redda meg ikkje var så søte og pene som deg. Du er forresten penare og kulare enn alle rosa cupkakebloggarar i heile universet til saman!

19.03.2013 kl.11:40

Haha, la merke til URLen, hva skjer Halvor?

Line

19.03.2013 kl.11:59

hadde en merksnodig opplevelse i natt. det var egentlig ikke en opplevelse, heller en drøm. det var forsåvidt ikke en drøm heller, men et forferdelig finurlig mareritt som førte til en svett og forferdelig oppvåkning i dagmorges. denne drømmen gikk ut på meg og en gjeng andre som løp rundt i en institusjonlignende bygning som jeg tror var en blokk med studentleiligheter. dealen med denne løpingen var at min ene danske roomie løp etter oss med kniv og skulle drepe meg. det finurlige med dette marerittet var at plutselig dukker DU opp. og som jeg ser du også har gjort denne dagen dette innlegget er skrevet så reddet du oss. du fikk oss inn på et av rommene i denne institusjonslignende bygningen og låste døren og gjemte oss. denne traumatiske opplevelsen vet jeg desverre ikke hvordan endte, for min forferdelige vekkerklokke begynnte å ringe og forstyrret marerittet som faktisk begynnte å bli interessant. jeg er overhodet ingen stalker, og det er lenge siden jeg har vært på hjemmesiden din. det var derfor jeg ser på det som en merkelig opplevelse at du dukket opp i marerittet mitt og reddet meg. takk halvor! marerittet kunne definitivt endt på en verre måte om ikke du hadde vært der. ha en ellers fin dag!

Elin

20.03.2013 kl.11:37

Eg heiar på Magnus, rømme er best. Men for å verkeleg kunne identifisere meg med han skulle han ha droppa å ha syltetøy på. Usjameg til syltetøy. Så Magnus, det var nesten, men ikkje heilt ein sjelefrende.

Camilla

20.03.2013 kl.19:43

Kjære Halvor som er så pen, sterk og kul! Kan du skrive paradise hotell sammendrag i år, vær så snill?

The Hippiecrit

25.03.2013 kl.16:23

Kjære Halvor. Jeg liker også rømme og syltetøy. Kan ikke du introdusere meg for han vennen din som liker rømme og syltetøy?

Gratulerer med vaskedama. Jeg reddet en due en gang.

Skriv en ny kommentar

hits