Treige-Halvor<3

Jeg sier det igjen. Det er flaut å komme med innlegg på etterskudd når jeg vet at mange følger med på Instagram og vet at det jeg skriver om skjedde i forfjor, men hvem prøver jeg å lure. Ingen bryr seg om det, historien er jo den samme. HALLO!!!

Men jo. Etter en hektisk (“Hektisk” på hjalmarspråk betyr “Sove sittende foran dataen”) vår fikk jeg endelig brukt hodet og gjort noe fornuftig. Det vil si at jeg bestilte meg en etterlengtet ferie. Til Berlin. Jeg har vært i Berlin et ar ganger før, men det teller ikke når man på den tiden ikke har vært gammel nok til å drikke. Det er nemlig dét man gjør i Berlin – men det kommer jeg tilbake til. (OOOH, Halvor legger opp til at innlegget handler om drikking! Så tøft og modent gjort!)

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I min feteste swag (Slitte superstar-sko, bukse, jakke, caps og en gigantisk skinnveske fra MOO som visstnok er supertrendy om dagen) dro jeg til Gardermoen.

Noe av det rareste som har hendt meg – siden den dagen jeg våknet naken på do etter å ha gått i søvne – skjedde da jeg ankom flyplassen I Berlin. Mens jeg går fra flyet mot inngangen til Flyplassen banker noen på vinduet fra innsiden. Der stod Oma. Jeg vet ikke om du har opplevd å møte kjentfolk tilfeldig gjennom et vindu i et annet land før – men det var virkelig ikke det første stedet jeg forventet å møte bestemoren min.

Vi begynte å blåse hest på ruta for å skrive hyggelige ting til hverandre, men så kom jeg på at vi lever i 2013 og at vi begge er i besittelse av oppfinnelsen “mobiltelefon”. Vi ringte hverandre, og ble enige om at vindumøtet var svært så spesielt. I hvert fall for Oma da hun så barnebarnet sitt bli bortført av vektere fordi han oppholdt seg på rullebanen med en alt for stor MOO-veske. Dekselet på iphonen min er også fra MOO. Hva SKJER med MOO a’???

Jeg bestemte oss for å ta s-bahnen inn til Berlin sentrum, men måtte ta taxi i stedet da s-banen (i bakgrunnen) hadde forvillet seg opp på parkeringsplassen. Haha, dumme s-bahne. Tror den er en bil.

Ja-ja. En 25 minutters taxitur og 30 euro senere stod jeg i innsjekkingen på hotellet. Steigenberger Hotel. Google it – det er classy shit.

Jeg lempet fra meg den vanvittige MOO-veska mi, og dro ut for å finne meg ØL – og med det sa jeg kodeordet for at innlegget endelig kan begynne! ØL ER GREIA! ØLØLØL! :-DDDDD

Som dere kanskje har skjønt til nå, med mindre du er heeelt idiot, så dro jeg selvsagt ikke alene. Man må alltid ha med seg noen som kan ta bilder av deg mens du drikker øl – og da valgte jeg selvsagt å ta med meg Ida Susanne. Det er fordi hun er penere og snillere enn for eksempel Satan.

Dette er den nærmeste puben til Hotellet vårt. Grunnen til at jeg ser så irritabel ut er at ølen min ikke har dukket opp enda. Det er hardt å innse at man også i utlandet må gå inn, kjøpe øl, og bare den ut igjen – HELT SELV. Selv om man er turist og kaller seg for “Kong” på en passe poppis hjemmeside i Norge. 

Dagen etter bestemte vi oss for å sjekke ut denna millionbyen som dem så pent kaller det. Da er bahne-nettverket virkelig smart å begynne med. (I Tyskland heter “bane” bahne” med “h”.)

I Berlin har dem både s-bahn, u-bahn og hvem veit hvor mange bokstaver i alfabetet de har klart å fylle ut med bahner. I Oslo har vi bare “t-ban”. Oslo har mye å lære av bahnenettverket i Berlin. Siden s-bahnen stod stille på parkeringsplassen utenfor flyplassen måtte ta u-bahnen i stedet.

Vi fikk raskt sansen for området rundt Hackescher Markt, og jeg fikk gåsehud på tunga av butikkene vi kom over der. Som denne – selv om jeg ikke fikk lov av Ida Susanne til å bruke mer penger på Fred Perry etter mine hyppige EBAY-anfall tidligere i vinter.

Jeg er jo veldig glad i shopping – spesielt i andre land. Da kan jeg finne meg plagg som man bare kan drømme om å finne hjemme i Norge. Sånn som dette utsalget av FILA-sokker. 

Nå har jeg en skuff full av FILA-sokker, mens dere bare har vanlige sokker fra HM og sånn. Hehe.

Etter å ha handlet 20 par med sokker så jeg meg ferdig med shoppingen. Jeg digger sokker. Ida kjøpte seg én sko.

Vi bestemte oss for å reise lenger øst i Berlin. Det er dit man må dra for å oppleve noe mer enn veskehunder og dyre restauranter – akkurat som med vest og øst i Oslo. Bare for å sammenligne: Her er jeg i resepsjonen på et av de dyre hotellene i Øst-Berlin. Kultur heter det!

Utpå kvelden dro vi ENDA lenger øst (det er mye mer knivstikking øst i Berlin – akkurat som øst i Oslo!) og møtte noen koko venner av meg som har flyttet dit for å leve det glade bohem-livet. Noe jeg og burde ha gjort om det ikke hadde vært for at jeg til enhver tid er bittelitt er redd når jeg ikke er hjemme på Briskeby.

Tilbake til øl. Dette bildet er tatt relativt sent på kvelden. Øl. Det ble taxi tilbake til hotellet. Og deretter mer soving. 

Det er utrolig trist og kjipt at kroppen på død og liv skal sove når man endelig er på ferie. Men det er vanskelig å gjøre noe med når man ikke orker å ta amfetaming sånn som alle de andre gjorde på den festen vi endte opp på. Noen ganger hater jeg meg selv for å ikke drive med amfetamin :-(((