Negrofil.

Nå ligger jeg i senga, utslitt fra gårsdagen (jeg satt hjemme alene og så på TV) og venter på at John Olav Nilsen-konserten i kveld skal begynne Mens jeg ligger her slår det meg at jeg egentlig ikke har noen grunn til å ha det bra. Jeg har ikke noen grunn til å ha det dårlig heller, men jeg synes det er en tanke verdt å tenke over. Så hentet jeg frem macen min, og fant ut at jeg like gjerne kan skrive litt. Siden jeg har det nøytralt – og det er jo sånn helt ok.

Jeg vil starte med å skrive om bryllupet jeg ble invitert til for litt siden. Oblystads bryllup. Oblystad selv (fornavn: Øystein) er en fyr fra Twitter som jeg har fulgt i flere år. Jeg vil si at han er en kultfigur der ute på interwebben. Jeg har egentlig vært litt redd for han (han er eldre enn meg, sint OG skalla), men da jeg fikk tilsendt en kalenderer av han i posten rundt årsskiftet i fjor – en kalender med bilder av søte hundevalper på – så skjønte jeg at fyren er harmløs. Da jeg igjen ble invitert til bryllupet hans, sammen med en håndfull andre tvitrere jeg har kjenskap til fra før av, var det ikke vanskelig for meg å si ja til det. 

Oblystad bor i Hamar, og bryllupet holdt til på samme sted. Jeg kom til Hamar dagen før bryllupet og sjekket inn på et hotell i sentrum sammen med en kompis som heter Chwessel. (Han heter det.) Vi bestemte oss for å besøke puben til en fyr jeg kjenner. Seb’s Hotel heter den. Og fyren jeg kjenner heter Hein. Han er klin sprø, og begynte å sjenke Chwessel og meg på fernet så fort vi møtte opp. To fernet-flasker senere stod alle sammen og danset nakne til Backstreet Boys. Jeg husker egentlig ikke noe av dette, men jeg har et fint bilde av Chwessel som sitter og angster over livet – like før vi fant ut at nakendans med gutta er en kul greie. Fin fyr.

Vi våknet klokken 15:30 på bryllupsdagen – to timer etter at vielsen var over. Én halv time før middagen skulle serveres. Det tok oss en time før vi skjønte hvor stressende situasjonen var. Enda en time på å dusje og stryke skjorter. Så hoppet vi i taxi. Problemstilling: Vi ante ikke hvor bryllupsfesten skulle være – og kom ikke i kontakt med noen av de vi “kjente”. Det endte med én times lang taxitur rundt Hamer og omegn. Vi var innom fem festlokaler og to andre bryllup (som vi for øvrig trodde var riktig bryllup i og med at vi egentlig ikke kjente de som giftet seg i utgangspunktet). Til slutt ankom vi riktig sted. Midt i brudgommens tale. Det var et av de vondere øyeblikkene i livet mitt. Heldigvis serverte de store mengder alkohol der – så det gikk bra til slutt.

Her er Oblystad og meg selv. Han i midten heter Arne. Tenk at vi tre er blitt venner på internett. Det er egentlig ganske gay.

Jeg dro hjem igjen dagen etter med angsten skuffet ned i halsen med en usynlig dobørste, og trøstet meg i komforsonen (hjemme) sammen med kattepusen min og en flaske kald farris, type gul.

Digresjon (Jeg elsker digresjoner – dette ble også en digresjon. Metadigresjon.) Bildet ovenfor er Tinder-bildet mitt. Det har liksom alt jeg lever for. (Rambo og gul farris.) Har dere prøvd ut Tinder? Det er dritgøy – og funker, kanskje mer enn en sjekkeapp, som en selvboost da man får muligheten til å sitte på sin høye hest og avfeie jenter basert på de minste grunner. I virkeligheten hadde 99% av jentene jeg avfeier på Tinder avfeid meg – garantert. Men HVA er egentlig greia med at alle jentene på Tinder har bilde av seg selv mens de hopper fallskjerm? Og de jentene som har alle fem bildene sine sammen med fire andre jenter, som gjør det klin umulig å vite hvordan “Line, 23” egentlig ser ut. Kornete selfies tatt ovenfra i venstre hjørne er også en gjenganger jeg blir skeptisk av. Jeg har prøvd selv, og selv JEG blir en sexy jente når jeg tar selfie ovenfra til venstre. SLUTT MED DET! (Og please like meg, så kan vi matche og gifte oss.) Digresjon, og metadigresjon, slutt.

Skål! Før man veit ordet av det er man jaggu meg på flaskén igjén. (Skal begynne snakke sånn. Høres dritdumt ut.)

Når jeg henger med Abu og Anders, og vi ikke lager vine-filmer, pleier vi å drikke øl og komme på morsomme ideer. Eller. Bare ideer, egentlig. Som å spille musikk på dette datapianoet.

Så drar vi hjem hver til vårt og grubler over livet og hvor lite viktige vi egentlig er for resten av verdens 7 milliarder mennesker. Nå synes du kanskje jeg høres emo ut, men det er jeg jo. Det er derfor jeg kan spise McDonalds uten å få dårlig samvittighet. Jeg føler liksom at jeg fortjener å spise drittmat. Straffer meg selv, slik jeg straffer verden. (Med å eksistere.)

PS: Jeg bare tuller. Alle mennesker er viktige (nesten) – og det er lov å spise McDonalds når man er bakfull. I mitt tilfelle; hver dag. Jeg burde få meg jobb igjen.

Og som den ekte arbeidsløse idioten jeg er, så er det viktig for meg å henge på brygga med mine likesinnede. 

Tenk det: Nå kan vi snart drikke øl på brygga og falle i vannet uten at det gjør noe. Fordi det er kommet is der. Det eneste som er litt skummelt er hvis man slår hodet, men det er jo ikke noe der inne et lite støt mot hodet kan skade, som ikke er skada fra før av, si’!

Time out med verdens beste pappa. (Min, altså – selv om din sikkert også er kul og sånn.) Vi dro på konsert sammen og så Bob Dylan. Og spiste middag på Deli Deluca. Fem baguetter hver. Med kylling. Interessant for deg å vite? NEI VEL, DA! Men konserten var kul, den! Selv om jeg sovnet.

Til slutt i dag vil jeg gjerne ta opp en ting som plager meg. Jeg snakker SELVSAGT om Brun og Blid sin konkurranse der man kan vinne penger basert på at man får inn nok stemmer. Jeg har nemlig sendt inn bilder selv som jeg er veldig fornøyd med, men de har ikke blitt godkjent av jurien. Jeg forstår ikke hvorfor!? Er ikke dette bildet sexy?

Eller dette bildet – som skal vise at jeg er en oppegående mann som er glad i dyr og en aktiv miljøoplitikk selv om jeg er opptatt av å sole meg, og trene + generelt se utrolig deilig ut?

Jeg trenger jo egentlig ikke å forklare disse bildene – alle ser det jo selv, men det kan jo være greit å sette ord på det alle tenker. Som dette bildet. Sexy, modent, filosoferende. Dette er en mann som kan delta i den gode samtalen, samtidig som han masserer deg og soler seg samtidig. Det ser man i de solbrune pupillene.

Musklene tyter ut av singletten. Adamseplet også. Om ikke dette er en ekte mann, så vet ikke jeg. (Jeg vet egentlig veldig godt for jeg har mannepenis. Kan bevises – står over inntil videre.)

Dette bildet viser sårbarhet – og at jeg har kontakt med virkeligheten og ikke her høy på meg selv, selv om jeg er utrolig pen, digg, sexy, flink og digg. Perfekt, kan du si.

Nå er det bare noen timer igjen til jeg kan begynne å vorse. Klokken 16 er fint. Jeg tror konserten i kveld blir dødsbra. Skal du dit?

5 kommentarer
    1. Jeg skal dit! Kommenterer vanligvis ikke på blogginlegg, men du spurte et spørsmål så nå burde jeg jo faktisk. Skal stå i baren, drikke og beundre hvor pen, sterk og kul du er.

    2. Jeg tenkte å kanskje komme dit og sjekke ut mulighetene for å snike seg inn… Hadde vært dødsgøy! Rakk du å se dem på slottsfjell?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg