Jeg er nå 25 år gammel – jobber for tiden som freelancer hjemmefra. Jeg bor i den samme leiligheten på syvende året. Har en koselig kattepus.

Setningen over høres ryddig ut. Den kunne funket bra på en datingside. Jeg fremstår som en etablert fyr som er klar for forhold, liksom. Men la meg gjøre om på setningen.

Jeg er 25 år gammel, og har brukt de siste fire årene av livet mitt på internett – uten at det har bragt inn særlig med inntekt. Jeg flyttet inn i min egen leilighet i 2007. Den forfaller med livet mitt, og jeg føler meg fengslet her jeg sitter. Jeg har forsøkt å være en kjæreste, men evner det ikke. Derfor har jeg nå en narsissistisk katt istedet, som minner meg om min tilstedeværelse på jordkloden hver gang den er sulten. Mjau.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Skjønner dere? Ganske morsomt hvordan man kan lure til seg jobber og kjærester og venner ved å sminke på sannheten. Men nå er jeg liksom for gammal for sånt. Pytt-pytt. Alle gode ting er tre.

Hei, jeg heter Halvor. Jeg er snill. Prøver i hvert fall. Katten min også snill, og vi er bestevenner. Her er et bilde av oss som jeg tok under en selvutløserphotoshoot for noen dager siden.

Jeg har ikke dame, men sover ikke alene av den grunn, for å si’re sånn! Kattepusen min og jeg spooner hver natt, og det holder egentlig i massevis, altså. Det er så slitsom med sånne damer uansett.

Om morgenen ligger vi i sengen og bare koser. Jeg kiler han på magen. Han klorer meg i øynene.

For mange er nok livet mitt blottet for innhold, men jeg har faktisk alt jeg trenger jeg! Rambo passer på meg, og forteller meg at jeg er flink og kommer til å bli anerkjent en dag. Det er i hvert fall det jeg tolker det som når han står borte ved den tomme matskålen og sier ting som for eksempel «mjau, mjau» eller «mjaaaaao». 

Jeg gjør ikke så mye konstruktivt som gjør at jeg tjener penger for eksempel. Dagene mine består vel stort sett av at jeg tar bilder med selvutløser. Av meg selv. Og katten min.

Nå har jeg faktisk søkt om statens kunstnerstipend slik at jeg kan fortsette å ta bilder sammen med katten min, uten å være bekymret for inntekt og sånn. Det er dette jeg liker å gjøre. Det er dette jeg vil leve av.

På hverdagene liker jeg å stå opp, dusje, og så gå rundt i underbuksa helt til jeg eventuelt får besøk av … naboen som ber meg om å skru ned musikken for eksempel. 

Jeg liker mye musikk. Da koser kattepusen og jeg oss i sofaen, mens vi bare nyter musikken. Nå om dagen hører jeg på Broiler, Yoga Fire, Kvelertak og Ivar Medaas. 

Rambo (katten min) liker best Satyricon, Burzum og sånne skikkelig harde greier. Han erter meg alltid for å ha pinglete musikksmak, hahahahahah!!!!! VI HAR DET SÅ FINT SAMMEN!!!!! 

Det digge med å bo alene med kattepusen sin er at man bestemmer selv. Jeg har bodd alene i åtte (!!!) år nå, og enda har ingen sagt til oss at det er feil med coca cola og potetgull til frokost.

Det er ikke alltid pus spiser og drikker opp potetgullen og coca colaen som han har fått.

«Nå må du drikke opp coca colaen din», sier jeg strengt til ham.

«Pus! Nå skal du tenke på de fattige kattepusene i Afrika som ikke har potetgull og coca-brus!!!»

«Jaja. Jeg får vel drikke opp cocaen han denne gangen også.», tenker jeg. Noen ganger skjønner jeg virkelig ikke hva som holder han i aktivitet. Det eneste han får i seg er noen stusselige slikk med vann + litt kattemat. BORING!!! 

Jaja.

Så går vi en liten tur ut. I hagen. Det er viktig med litt frisk luft, pleier legen min å si. På bakgrunn av løsemiddelskaden min.

Vi leker og koser oss i hagen. Jeg prøver å kaste pinne som Rambo kan hente, men han bryr seg ikke så mye om pinner. Han ville vært en dårlig hund. Visste du forresten at Rambo har sin egen blogg? Han skriver ikke så ofte på den, men den eksisterer. Også må du huske å følge han på Vine og Instagram! 

Nå mistet jeg litt fokus på hva innlegget egentlig handler om. Men om jeg skal være helt ærlig så handler det ikke om en dritt. Jeg sitter jo bare her, og har behov for å skrive noe. Lurer på hva jeg skal gjøre i helgen… Det blir vel fort noen bilder med selvutløseren, tenker jeg. Og katten min.