Jeg er i Afrika nå, står opp 06 hver morgen, og har mer energi enn hva jeg har hatt på omtrent femten år. Sitter i en stråhytte og ser utover Indiahavet. Drikker afrikansk øl. Har vondt i kroppen, og blør neseblod kontinuerlig fordi 1) malariatablettene tynner ut blodet 2) trykkforskjellene under flyturen kan sprekke blodkarr eller noe sånt, og 3) kroppen min er like herjet som en 90 år gammel kreftpasient. Jeg blør og har vondt i alle leddene mine uansett. Hihi, jeg er så pinglete og rar.

Det siste jeg gjorde før jeg kom hit var, hold deg fast, å feire jul og nyttår! Jeg er så mainstream, ass. Jeg ønsket meg ingenting til jul, bortsett fra dette gavekortet fra H&M som vissnok forandrer liv. 

Jeg fikk et gavekort, men har ikke blitt hverken rik eller suksessfull enda. Skal be om pengene tilbake når jeg kommer hjem fra Afrika. Kjøpe meg klesruller istedet. Når man har en Rambo, så bruker man mellom førti og seksti klesruller i måneden. 

Før julaften deltok jeg i to julebord. Det ene var med gamle venner i Oslo. Det andre var med enda eldre venner fra Asker. Alle disse gamle og enda eldre vennene er paradoksalt nok relativt jevnaldrene, men i fare for å bli gal av å gruble på et så banalt matematisk spørsmål velger jeg å gå videre med det samme. Sjohei. Neida.

Etter julebordet med de enda eldre vennene mine i Asker valgte en av mine enda eldre venner fra Asker og jeg og ta snarveien hjem til han. Fordi jeg skulle sove på gjesterommet hans. (I Asker har vennene mine gjesterom. I Oslo har vi skittentøy som pute på gulvet.) Snarveien viste seg å ta over to timer, og i bekmørke og kraftig sluddvær var dette definitivt en måte det var verdt å spare 250 kroner i taxi på.

Dagen etter var jeg i familieselskap. Jeg vet ikke om jeg var mest bakfull eller forkjøla etter hjemturen jeg hadde klokken 05 om morgenen, men jeg som man kan se på bildet nedenfor følte jeg meg ikke helt bra i hodet. 

Jeg aner ikke hvor drømmefangerne jeg har i øra kommer fra. Sånne ting vet jeg bare ikke. Jeg vet en del om 2. verdenskrig. Ingenting om drømmefangerøreringer.

Så var det klart for julaften, da. Same prosedyre as blablalba, hater grevinnehora og hovdritten. Vi spiste ribbe og sånt. Drakk julebrus. (Drekkes bare julebrus og vann hjemme hos folka mine.) Så danset jeg alene rundt treet, til Bare Egil bands “Grana er Streit”. 

Jeg avsluttet dansen med en vennlig fistbump for å understreket for juletreet at jeg ikke tar han for å være homofil med all pynten – selv om det er helt greit dersom den likevel var det. Jeg tar trær for hva de er, homo eller ikke. Synd trær ikke kan snakke, egentlig. Eller. Litt digg også – ellers ville man jo aldri gått en tur langs stien og hørt skogens ro. Alle trærne langs stien ville jo skravlet høl i hodet på deg med all sladderen sin. «Har du hørt hva reven gjorde!?» «Nei, fortell, fortell!» Egentlig hater jeg snakkende trær. Derfor jeg aldri så Pochahontas igjen, selv om jeg syntes hun var mæd digg.

Julegaver. Jeg har jo allerede fortalt om gavekortet til H&M som ikke funket. Utenom det ønsket jeg meg ikke noe, men ble likevel glad da jeg fikk billetter til mitt norske favorittband Kvelertak. Det blir kult. Jeg skal kaste sauehoder i moshpiten. Jeg håper man få ta med seg sauehoder inn på konserten. Hvis ikke boikotter jeg.

Fattern skriver flittig ned gavene som blir utdelt, slik at vi ikke glemmer hvor vi har fått dem fra. For man gjør jo det. Han skriver for øvrig ned alt. Litt sånn som faren til Emil i Lønneberget. Jeg tør nesten ikke tenke på hva det står om ungdomstiden min i de bøkene, for ikke å snakke om det triste livet jeg lever nå, men han har sagt at vi kan bruke det dersom vi skal lage skrive filmmanus om utbrente fedre en gang.

Etter alt gavejaget tok jeg med meg lillebroren min inn på rommet til lillesøsteren min for å ta selfie i speilet. Eneste rommet med stort speil i huset hjemme i Asker. Det er viktig å lære lillebroren min å ta selfie i tidlig alder. Han har allerede fått seg instagram og iPad, og før man vet ordet av det tar han selfie helt feil. Det vil vi jo selvsagt gjerne unngå. 

(Ja, jeg har kledd han opp.)

Romjula bød på flere familieselskaper. Dette er hos kusina mi, som har flyttet til Råholt.

Jeg har aldri vært i (på?) Råholt før, men hun har kattepus, så selv om det tok syv timer å kjøre dit vil jeg alltid si ja til å komme på besøk.

Jeg har ikke bare vært i Asker og på (i?) Råholt, da. Jeg har vært hjemme på Briskeby også – sammen med den viktigste personen i mitt liv; kattepusen Rambo. Vi har gjort det vi kan best. Ligge i sofaen og kose.

I løpet av romjulen ble jeg også innleid til tøys og fanterier under en konsert på Herøy utenfor Porsgrunn. (Av alle steder.) Det var veldig hyggelig. Jeg konferansierte, drakk øl og drakk mer øl.

«Hei, hei, jeg heter Halvor. Jeg har en kattepus. Hva heter dere? Liker dere kattepus?»
«HOLD KJEFT, TAPER – KOM DEG AV SCENEN», ropte dem i kor. Hysterisk koselig.

Jeg la meg til å sove i protest. Ingen skal få be meg om å gå av noen scene. PS: Det er farlig hjemmelaget gift i glasset mitt. Drakk mange liter med det.

Etterpå ville noen av publikummerne ta bilde av meg.

«Se! Der er han dusten som drakk gift og spydde fra scena!», ropte de og løp bort for å ta flatterende bilder av meg for å henge meg ut på internett. 

Dagen etter våknet jeg med en brukt kondom i munnen. Den smakte sjokolade. Jeg spurte noen av de som også hadde vært på scenen om å få skyss hjem, og det fikk jeg. Nesten. Rettere sagt ble jeg kjørt til Moss. Jeg aner ikke hvor det er, men vi tok båt dit.

Ingenting er som en båttur på Bastøferga klokken 9 om morgenen. Friskt. Jeg gadd ikke å dusje denne dagen, nei.

Jeg kom meg hjem fra Moss på egenhånd. Håper Fattern leser dette, så han skjønner at jeg også er selvstendig.

Nyttårsaften! 

Aka verdens minst viktige dag. Jeg hadde som vanlig ikke blitt invitert noe sted, og hadde gjort alt klart for en hyggelig kveld hjemme med pus.  

Så ringte Runar og lurte på om jeg ville spise mat med han og niesen hans som bor hjemme hos han om dagen. Det kan vi godt, svarte jeg, og dro på meg buksa igjen.

VI spiste mat, tente stjerneskudd, så dro de hjem, og så la jeg meg.

Nytt år, nye muligheter!

Neida. Middagen min ser fortsatt sånn her ut.

Og jeg ser fortsatt sånn her ut.

Men kanskje, med mindre jeg får Malaria, Hiv, eller blodmangel (på grunn av alt neseblodet), vil Afrikaturen min friske opp hodet litt. Ikke at jeg ville puttet penger på det, altså. Vi har all inclusive (les: gratis øl) her, og steker i sola som tipper 30 plussgrader klokken 07 morgenen.

Skal fortelle mer om oppholdet senere. Kos med noen søte dyr så lenge.