I 1996 var jeg i Nord-Norge for andre gang i midt liv – på biltur med Fattern og fettern min, Markus. Den første gangen har jeg dessverre ikke så mange minner fra fordi jeg fortsatt var i magen til Mamma, og hadde ikke vindu eller kikkehull eller noe sånt. Akkurat det synes jeg egentlig er litt dårlig. 9 måneder isolert i mørket er en behandling vi ikke ville gitt vår verste fiender engang, men små babyer derimot… Nei, fysj. Her trengs det en bedre politikk. Det ække rart 99% av alle mennesker sliter hardt med psykiske lidelser!

Uansett.

Jeg vet ikke helt selv engang hvorfor jeg satte meg på flyet til Evenes flymaskinplasslufthavn for en uke siden – men jeg hadde jo på uforklarlig vis endt opp med en både flybillett og hotell, og da måtte jeg jo nesten dra. Når en billett sier at jeg skal dra et sted, så gjør jeg jo det. Egne meninger tilhører 70-tallet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vel fremme i Harstad gikk det opp for meg at hav og fjell er sjukt vakkert og pent å se på, og at selfie foran hav og fjell potensielt kunne vært sjukt vakkert og pent å se på dersom man hadde vært for eksempel Rihanna eller MacGyver. Jeg prøvde, men feilet dessverre hardt da jeg i ettertid kunne fastslå at hatten min har begynt å gå i oppløsning. En HYSSING i hatten min hadde nemlig bestemt seg for å FAKKE OPP ALT og stakk ut av hatten min som en sjenerende busemann. DRITTHYSSING! Jeg prøvde forgjeves å fjerne den, men det var helt umulig. Hatten min vil aldri bli det samme igjen.

På hotellrommet hadde de ansatte redd opp sengen for meg. Faktum var det så ryddig der at man nesten skulle tro at rydding og renhold av rommene var en vanlig praksis for hotellet jeg bodde på.

Etter å ha pakket ut tingene mine, kastet opp i badekaret og tatt en tyggis, så bestemte jeg meg for å gå en liten tur gjennom Harstad for å bli litt bedre kjent. Det tok ti minutter. Så kjedet jeg meg å lurte på hva i alle dager jeg skulle bruke de neste dagene til.

Plutselig får jeg melding av Sophie Elise som hadde fått med seg at jeg var i Harstad. Hun var også der (fordi hun er derfra) og vi ble enige om å henge sammen. Det var ganske ålreit, egentlig. Hun kjørte oss rundt i Harstad kommune (fylke? jeg vettafaen) sjekket ut en rasteplass som het Nupen, en kyststi og et vikingmuseum som vi snek oss inn på. (Sorry vikingmuseumet, men vi visste ikke at det var covercharge!!!)

Her er et bilde av vikingmuseumet som vi stjal oss selv inn i. Det ser kanskje ut som om jeg hjelper en mann med å trekke inn garnet, men det er bare tøys og ikke ekte. Mannen jeg hjelper er laget av plastikk og alt du ser i bakgrunnen er bare et maleri!

Vi hadde mange fine samtaler underveis. (Sophie Elise og meg, altså. Jeg hadde noen fine samtaler med plastikkfiskeren også, men videre i innlegget vil jeg nå refere til Sophie Elise.) Blant annet er vi enige om at skikkelig mange folk er drittfolk, og at det heldigvis er en del som er ganske ålreite også. Vi ble også enige om at vi havnet i sistnevnte kategori. Det må jo værra lov å juge litt til seg selv for å føle seg bedre?

Hun slapp meg av på kvelden etter å ha gått fullstendig lei av å ha meg i passasjersetet i mange timer. Èn ting er at jeg har mye på hjertet, men jeg er også en ufyselig backseat-driver som må kommentere alt sjåføren gjør, samt føle en full kontroll over alt som skjer. Jeg er manisk. Og syk. Og trist og redd og full av angst og depresjon Å HEI DU!

Jeg spaserte litt for meg selv langs brygga for å lete etter venner. Jeg fant dessverre ingen, men kom over NRKs avdeling i Harstad. Jeg hadde egentlig tenkt til å ringe på og høre om ikke de ville bli vennene mine, men ble i stedet gjort oppmerksom på at den JÆVLA HYSSINGEN stadig plagde dritten ut av hjernen min. SHIT som jeg hater hyssing som ikke er der hyssing skal være. Altså, jeg ække rasist, men jeg er sjukt hyssingbevisst! Jeg hadde tatt repern på hyssingen på sekundet hadde jeg hatt muligheten.

FOR EN JÆSKLA IRRITERENDE HOREHYSSING!!! KOM DEG UT AV LIVET MITT, KOM DEG UT AV HATTEN MIN, KUKKTRYNEHYSSING!!!

Jeg er ekstremt passivt aggressiv. Hadde jeg ikke hatt internett til å få utløp for aggresjonen, så hadde jeg nok endt opp med å drepe gamlinger, knuse vinduer og stjæle godteri. Internett redder liv, liksom. Eller. Andres liv, hvertfall. Mitt er jo fortapt.

Dag 2 dro jeg til Sortland for å se VG-lista. Det vil si: Jeg dro til Sortland fordi det er det eneste stedet i 100 mils omkrets der det skjedde noe som helst, og jeg holdt allerede på å dø av kjedsomhet og passiv aggresjon i Harstad. I Harstad møtte jeg på disse menneskene.

På backstagen til VG-lista tok jeg dette bildet av doen til artistene. Mulig det bare er jeg som synes det er interessant informasjon, men altså.. hvem skulle trodd at Gabrielle bæsjer og tisser for eksempel? Ikke jeg hvertfall. Jeg prøvde å spørre henne om det, men hun ville ikke snakke med meg. Skal prøve å ringe henne senere, jeg. Jeg liker Gabrielle. Jeg liker henne veldig, kjempegodt. Jeg lurer på om hun går ofte på do.

Jeg kommer ikke inn på backstagen uten videre, forresten – bare så det ikke virket naturlig og cocky. Jeg snek meg inn dit for å spise gratis tapas og ta bilder av artistbæsj-og tiss. Noen tror at man får mange privilegier ved å være meg, men slik er det ikke. Jeg blir aldri invitert til noe. Selv om jeg eksempelvis har flere følgere i sosiale medier enn alle som opptrår på VG-lista tilsammen, såNEIGLEMDET jeg gidder ikke å si det engang. Jeg fikk gratis tapas og bilder av bæsj, så jeg er uansett fornøyd.

Jeg skulle snike til meg et lite bilde sammen med Money, men oppdaget med det at den JÆÆÆÆVLA HYSSINGEN (!!!!)!))!)!))!)!)!)) fortsatt lagde kvalme på hodeplagget mitt.

Jeg klikka naturligvis i vinkel, og bestemte meg for å stikke fra Sortland igjen. Det vil si … Vaktene på VG-lista på meg stikke til helvete da de oppdaget meg mens jeg tok bilde av en helt fersk Sandra Lyng Haugen-bæsj. Jeg tok ingen sjanser på å ende opp på noe akuttmottak eller noe sånt, og fulgte beskjeden fra vaktene. De slettet bilde av bæsjen, men den var ganske fin. Omtrent 9 cm lang, 3 cm i diameter, luktet åker.

Her er et bilde av meg fra Lødingen. Jeg tok drosje fra Sortland og tilbake til Harstad. Det kostet 2300 kroner.

Den siste dagen min i Harstad møtte jeg en annen kjent og kul bloggerjente fra Nord-Norge, som av en eller annen grunn valgte å tilby meg litt sosialt samvær. Anette-Marie var tilfeldigvis også på sommerferie i nærområdet (nærområdet i Nord-Norge tilsvarer en radius på 300 mil), og kjørte til Harstad for å spise, prate og ikke minst ta litt bilder. Hun er nemlig fotograf, og jeg er nemlig eksponeringssjuk (og vanlig sjuk) og stiller opp på alt. Uansett om det er Anette-Marie, eller tyske Günther som spør.

Her er bildene hun tok av meg, og oss. God bryggestemning.

Sekken er noe av det kuleste jeg eier. Fatterns gamle sekk fra da han jobbet i birøkterlaget for godt over 20 år siden.

Etter at vi hadde tatt masse bilder på kaia foreslo jeg å ta noen litt sexy bilder inne på dassen på kjøpesenteret, men det ville hun ikke. Vi gikk på Peppes Pizza i stedet. Jeg trengte pizza i magen min, med tanke på at jeg ikke hadde spist noe som helst siden jeg ankom flymaskinplasslufthavnenstasjonen to dager tidligere. Jeg glemmer særr å spise. Det er ikke bevisst. Jeg glemmer det.

Det siste bildet er det jeg som tok. Kall meg for the fuckings profilbildemasterphotographer – dette synes jeg ble dritfint! Tumblr that shit! 10000000 likes!

Så spiste jeg pizza. Anette-Marie gjorde ikke det – hun har faktisk et menneskelig kosthold å holde seg til. (Jeg er seriøst et vrak. Send Hellstrøm på døra mi anyday, for jeg kommer til å dø av tette blodårer innen jeg fyller 30.) Deretter dro jeg hjem til Oslo igjen. Opplevelsen min av Harstad oppsummert:

Jeg tok bilder av bæsj og møtte pene bloggere som ville henge med meg på eget initiativ. Terningkast seks! God natt.