Jammen, hjalp det ikke med en stille demonstrasjon likevel! (Se forrige innlegg.) Resten av høstens oppsummering får tittelen “HØST 2”. Fortsatt en bånn kjedelig tittel, genererer sikkert ikke til mer enn 50-60 klikk, men det fortjener jeg med denne bunnløse unnasluntringen. (Visste du at oppdatering av hjemmeside blir en forpliktelse når man har drevet med det i mer enn fem år?)

COOL STORY, BRO!

Høsten har brydd bydd meg på mer enn Legoland og familieaktiviteter i nedlagte bunkere. (Viser fortsatt til forrige innlegg. Det er legendarisk bra skrevet!) Blant annet har jeg vært på hytta til Mila, i Tuddal, sammen med to av de ekteste vennene jeg har; Mikkal og Mads. Og Ebba, da. Hunden til Mila.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et must for min del var å besøke den gamle tungtvannsfabrikken på Vemork. Jeg har sett “Kampen om tungtvannet” sikkert 50 ganger, og gleder meg som en gris til NRKs serie som kommer til nyåret.

På kveldene drakk vi uforsvarlige mengder med øl, målte penis og pyrra i peisen.

Jeg har ingen særlig erfaring med hyttetur fra før av. Men dette var veldig gøy, og jeg forstår nå hvorfor så mange der ute velger å dra på hytte. Jeg vil gjerne gjøre dette mer. Hytte er kult.

Jeg har lekt masse med Ebba i kompensasjon for Rambo som stadig var bortreist i påvente av et ferdigopppusset hjem.

Ebba har omtrent like mye energi som undertegnede hadde på barneskolen. Mye. Nok til å få bekymringsmelding hjem til Fattern. Nok til å ha to forskjellige psykologer samtidig i en alder av syv.

Jeg har brukt opp alle pengene mine på klær. HALLO har dere fått med dere at Fred Perry har åpna sjappe i Oslo? Super Fakkings Awezum. Nå trenger jeg bare inntekt, så er livet mitt komplett.

Den kanskje største begivenheten denne høsten må vel ha vært at jeg hadde bursdag. Jeg har bursdag hver høst på samme tidspunkt, men blir stadig like overrasket. Jeg synes egentlig bursdag er litt overvurdert, jeg. Hadde holdt fint med feiring én gang hvert fjerde år. Akkurat som jula. Forskjellen må vel bli at jeg forstår vitsen med å feire bursdager. Jul er tøys og bør avvikles. Jeg feiret første halvdel av bursdagen min på kino med de ekteste vennene mine. Vi så en film om en middelalderfyr som het Ansgar.

Filmen var omtrent like bra som sjokoladen “mokkabønner” som omtrent ingen i verden bortsett fra mennesker som husker krigen har sansen for. AAANSGAAAAAR!

I tradisjon tro inviterer jeg alle jeg kjenner til en kjempefest. Det gjorde jeg i år også. Først hadde jeg vorspiel hjemme. Dit kom det kjempemange.

Kveldens humorinnslag var det kamerakompisen til Dennis som stod for. Han syntes festen var så bra at han valgte å investere 19.999 NOK på én flaske champagne. Money well spent. Jeg husker ingenting fra denne kvelden.

Dagen etter svelget jeg angsten i sofaen med de ekteste jentene jeg kjenner; Mila og Camilla. Jeg liker ekte mennesker. Jeg vil også være sånn!

Annet? Ja, så klart. Vennene mine bak klokkemerket BOE inviterte meg til photoshoot/champagnefylla ombord i en yacht ved Aker Brygge. Veldig spesielt. Det er også spesielt at tilfeldigheter har ført til at jeg har drukket meg sanseløst mongis på champagne av alle ting – flere ganger – etter at jeg fylte 26. Det har jeg aldri gjort før. Jeg ler av mitt eget liv. Familien min må være utrolig stolte av meg.

Fikk en klokke til bursdagen min, da, som “takk for hjelpen”. Les: “takk for hjelpen med å drikke opp de tjue flaskene med muserende gift”. Så nå er jeg den stolte eier av en klokke som veier mer enn hele armen min. Jeg trenger seriøst en trillebår for å kunne bevege meg utendørs med den. Swag som faen!

Herregud, så mye rått jeg egentlig har gjort denne høsten!!! Jeg har jo nesten helt glemt at jeg har vært i middag hos Morten Christensen fra Twitter!

Morten Christensen er, for de som ikke kjenner til ham, virkelighetens ekte surkål-poet. Noen vil kanskje si at det er rart å dra på middag hos fremmede menn på førti, men det er jeg helt uenig i. Helt siden jeg var barn har jeg pleid å gjøre dette. Familien min må være stolte av meg.

Digg & Pleasure!

Leiligheten er som nevnt under opppussing nor som har tvunget Mila og meg på daglige turer til møbelhusene på Alnabru. Jeg HATER Alnabru. Jeg HATER møbelhus. Flatpakka, jeg hater deg! IKEA er stedet døde dyr drar for å dø.

Jeg synes handlingen er verst. Bygging av møblene synes jeg egentlig er ganske chill! Sett på en kul film, og så skjer resten av seg selv! 😀

FOR EN UKE SIDEN KOM RAMBO HJEM IGJEN! :-DDDDDDDDDD

Og jeg var DJ for første gang i mitt liv. Det kom fem personer dit. Jeg tjente 70 kroner, og fikk drikke fem øl gratis 😀 Familien min blablabla :D:D

😀 😀 😀

Det siste jeg gjorde med livet mitt innen dette innlegget ble publisert må ha vært noe av det dummeste jeg har gjort i år. Ikke fordi det ikke er kult og gøy, men fordi jeg ikke har klart å gå skikkelig på to uker. Først besøkte jeg favorittsvensken min, Tony, på Blue Arms tattoo. Han hadde store planer om å forvandle kneet mitt til en løve.

Det fikk han til helt utmerket. Ikke umerket – for det er greit døvt å tatovere kneskålen – men utmerket fordi det ble pissbra! 😀 :-DDDDDDddddDD

To dager etterpå hadde jeg nok en time for det andre beinet mitt. Hos Marius. Det var naturligvis aldri planen å ta begge beina på to dager – dette var resultat av en tilfeldighet som oppstod da det er flere måneder siden jeg bestilte timene.

AU.

Panteren var terrorama mot lysken min. Men jeg kom meg gjennom det også. Det er tiden etterpå som har tatt knekken på meg – jeg har utviklet en stor sympati for mennesker uten bein. Det er sykt kjipt å ikke ha bein.

Altså… Jeg har helt seriøst hatt seriøse problemer med å gå normalt i nesten to uker nå. Jeg har følt meg som hun 100 år gamle rulatordama med lilla hår på CC Vest som kaller alle rundt seg for drittsekk. Men det er totally verdt det.

Familien min må være stolte av meg. Bestemødrene mine må virkelig tenke at deres snart 30 år gamle barnebarn – som en gang hadde alle muligheter i livet åpne –  må lide av noen alvorlige diagnoser som hindrer fremgang i livet. Og det stemmer jo.  :D:D:D

Nå skal jeg legge meg. I morgen er en ny dag bestående av nye måter å kaste bort penger jeg ikke har, og livet mitt, på tøys. Kanskje jeg skal planlegge å vurdere muligheten for å se an et potensielt ønske om å anskaffe meg en jobb. Eller så bare utsetter jeg det til tirsdag.

Ja. Jeg tror jeg gjør det, jeg. 😀

:-D:-D:-D