februar 2011

Dyr som sitter på dyr


I mitt tidligere innlegg om dyr som sitter på dyr, så etterspurte jeg flere eksempler. Jeg må bare si at jeg ble rørt. Tenk at det finnes så mange bilder og filmer av dyr som sitter på andre dyr, og tenk at jeg har lesere som gidder å finne dem frem for meg. Det hadde aldri jeg giddet.

Blant de linkene jeg fikk, så var Marita tidlig ute med sin dyr som sitter på dyr-favoritt. En film som viser en apekatt som sitter på en gris, fullstendiggjort av en klassisk vise som omhandler det aktuelle temaet. Jeg er imponert.


Noen private bilder har det også dukket opp. Christina Helene sendte meg bilde av katten sin, som åpenbart ikke orker tanken på å jakte mus engang.


Tett etterfulgt av frosken, og hans gode venn salamanderen. Innsendt av Ingrid H.


Jeg tror ikke bilde som jeg fikk av Tom er helt ekte, men det gjør ingenting. En av mine personlige favoritter, der vi ser en høne på en katt på en hund på en hest. Så vidt jeg vet, så er dette en rekord i dyr på dyr-historien. Hadde det vært en frosk med en edderkopp på toppen, så hadde jeg nok stupt i bakken - sånn for dere som blir inspirert til å løpe ut for å fotografere!


Ingunn slo på stortromma og googlet opp fire knallsterke bilder av dyr som sitter på dyr. Vi ser en tjukk katt på en tjukk katt på en veldig tjukk katt.
stacked cats

Fire apekatter på en... Noe? Føler fortsatt et savn på frosk, skilpadde eller edderkopp, men det er ikke krise.


Fugl på fugl og en fugl. Jeg er ikke imponert, men de ser så dumme ut at det akkurat går i mål.


Og selvsagt en apekatt på en papegøye. Det er noe med utrykkene her, som bare treffer deg i hjernen som en varm klump med flytende syre.


En navnløs person sendte meg denne filmen. Riktignok bare en dum katt på en glad skilpadde, men musikken og stemningen gjør dette fantastisk godt å se på!


Hvem av de innsendte dyrene som sitter på dyr synes du var best?

Mens vi kårer en vinner, så kan dere sjekke ut denne linken som jeg nettopp fikk av min gode venn og klassekamerat, Christoffer Krook. Han er magisk når det kommer til å google dyr, og da gjerne dyr som sitter på dyr. Tusen takk. Det skal sies at han ble 26 år i dag, så om dere har lyst til å gratulere han, så blir han garantert veldig glad for det. Om dere ikke har lyst, så synes jeg dere skal gjøre det uansett. Ok?

TVting Episode 2


Da var det avduket for episode 2 av TVting. Min jobb i dette er for så vidt bare å være meg selv foran kamera, men jeg må si at jeg synes helheten begynner å ta form.



Nå er planen å finne en moteriktig outfit til meg, noe jeg selv er svært skeptisk til, samt svare på spørsmål fra dere. Spørsmål til meg - om det skulle være noen - kan stilles nedenfor. Ellers finner du bloggene til Caroline, Lars og Trine der hvor jeg nettopp skrev Caroline, Lars og Trine.

Husk å like siden på facebook for å vinne den gamle stilongsen min. Jeg kan friste med at det til og med har blitt slitt hull i skrittpartiet. Yeah!

Penger gjelder - ikke cocky verson

Filmen er litt sent ute på grunn av manglende serienummer på redigeringsprogrammet jeg stjal på internett. Den tar for seg problematikken rundt dårlige kameraer og for mye penger.



Jeg har forresten masse penger fortsatt. Tips til hva jeg kan bruke dem på?

TvTing - prelude in the shower


Jeg har mange prosjekter på gang, og et av dem har premiere i kveld. I den anledning har jeg kommet med en film, og en oppfordring!



Som sagt, så håper jeg alle gleder seg til første episode av TvTing. Den er ferdig, og legges ut på hjemmesiden innen en halvtime. Hvis du har lyst på den gamle stilongsen min, så sier du i fra i kommentarfeltet mitt etter å ha trykket "liker" på TvTing sin side på facebook. Du må gjerne fortelle meg hva du eventuelt vil bruke den til. Hvis du ikke har noe lyst på den gamle stilongsen, så håper jeg at du vil like TvTing-siden uansett.

Tilbakemeldinger og ønsker om stilongs mottas med takk, hilsen meg og de andre som er med.

Fugledamen


I går var jeg ute og tok bilder av folk som ikke vet det selv. Eller... Egentlig tok jeg bare bilder av fuglene!


Jeg stod lenge å beskuet disse flotte skapningene. Drømte meg bort, kan du si.


Jeg skulle ønske jeg var en fugl. Fly avgårde når man vil, tigge etter søppel og bæsje i lufta.


Jeg elsker fugler. De er så spennende å se på.


Plutselig ble alt stille. Jeg lukket opp øynene, og skuet ut over landskapet. 


Det var da jeg så henne. Fugledamen.


Jeg ble stående å se på fugledamen, der hun solte seg i et hav av fugl. Jeg var betatt.


Se så vakker hun er!


Paralysert av synet, så klarte jeg ikke lenger å dy meg. Jeg måtte se mer, og snek meg enda litt nærmere.


Sånn, ja. Hennes guddommelige former bedøvet meg.


Jeg kunne så vidt lukte henne, den fantastiske lukten av... Marlboro light og pølse fra narvesen.


Jeg merket at underlige ting begynte å skje i buksene, men jeg ble stående. Jeg var lamslått.

Jeg hadde observert fugledamen i nærmere 5 minutter. Kroppen var varm. Plutselig begynner fugledamen å snu på seg.


Skulle jeg, som norges snilleste tyskerunge, få være den første til å se hennes virkelige ansikt? Tør jeg å bli eksponert for dette?


Jeg var nesten litt redd. Vi har alle hørt historier om de som har blitt eksponert for fugledamen før, og de historiene har vi gjerne hørt i korridoren på Dikemark. Jeg vil ikke til Dikemark. Ikke enda!

Så snudde hun seg. 


Hun var nydelig! Som en rose i ugresset, en fersken i potetskuffen, et lys i mørket, eller Kong Halvor på blogawards.

Og med ett var Halvor Harsem forelsket.


Resten av dagen er borte. Jeg husker ingenting. Det eneste jeg sitter igjen med er disse bildene, og en pose med fjær. Nå vil ikke jeg være den som sitter igjen og danner meg falske bilder i hodet, men fjærene luktet faktisk røyk og pølse... De luktet røyk og pølse, og jeg ble aldri helt den samme igjen.


Halvor tenker på livet pt. 1


Jeg sliter med noen spørsmål her. De gnager seg inn på hjernen min som ei kokt rotte på speed, og sløver ned livskvaliteten min med nøyaktig 666 hakk. Det trist. Jeg gråter en del, men det er kun når ingen ser det.

Om man tar en lommebok opp fra bakken, legger igjen pengene til en tigger, panter flaskene som tiggeren slapp og pante og putter pantelappen - med nøyaktig samme beløp som tiggeren fikk fra lommeboken i - inn i lommeboken for så å levere lommeboken til politistasjonen, bare at før man gjør det, så bytter man ut lommeboken med en bukse med en bitteliten bok om kama sutra i lomma på buksa. Har man stjålet lommeboken da? Er man uredelig? Kommer man til helvete? Hvis tiggeren var f.eks dritsmooth, ville det vært galt å invitere han/henne med til Nittedal for å etablere oss og få noen innavla tvillinger? 

Om man tar med seg en kompis som man er skikkelig god venn med og sånn, og selvsagt er enige om på forhånd, gjerne med kontrakter i boks, til sykehuset for å sy seg fast i hverandre (på samme måte som damer uten penis kan sy på en annens penis om andreparten ikke ønsker penis lenger), blir man da til én person? Samme med siamesiske tvillinger. Får begge navn og personnummer, eller må man ta stein saks og papir? Og er det sånn at de som sitter fast i hverandre vet hva den andre hånden kommer til å gjøre under en runde stein, saks og papir? Å hva skjer med den navnet til personen som eventuelt må bytte? Blir det loddet bort til noen navnløse horer nede ved ælva? Og finnes det egentlig elg i Oslo sentrum?

Jeg tenker på adamseplet, og effekten av å kutte i det med en skarp kniv, eventuelt et barberblad. Jeg ser for meg en plomme, en kopp med karsk og enkelte linseelementer. Plastikk. Skurk. Barne-tv. Snekker med turban.


CASHMONEY


Etter å ha brukt penger på ny mac, så hadde jeg fortsatt en del penger igjen. 


Jeg ble nylig stolt eier av en ny fryser, og i den sammenheng tenkte jeg at jeg kunne bruke litt penger på å fylle den opp. Derfor dro jeg ned til min lokale Ica-butikk for å handle.

Jeg ser litt sur ut på bildet, men jeg er ikke sur. Det er bare så veldig flaut å ta bilder av seg selv der hvor alle ser det.

Men det var en hyggelig overaskelse som ventet meg på innsiden.


Jeg ser faktisk først nå at den lappen der ikke forklarte noe som helst. Jeg bare antok at det stod "30% på alt" på den, for det stod det på alle de andre lappene der inne. Poenget er at butikken hadde tømmesalg, og jeg ble selvsagt superglad. Ingenting er bedre enn tilbud, med mindre det er gratis, da.

Skuffelsen var alikevel stor da jeg så at hele Oslo hadde vært på Ica før meg.

De hadde nesten bare holocaust-leverpostei og sånn sort pølse som jeg tror er laget av hestepenis igjen.

Det var ingen rundt meg da jeg tok dette bildet, så jeg var ikke flau. Jeg var kjempesur. Det var faktisk så jeg nesten trampet hardt i bakken.


Det var var få ting igjen i butikken, men jeg nektet å dra derfra tomhendt. Tamponger hadde jeg ikke bruk for, men da jeg gikk forbi hylla med dyremat, så kom jeg over noe billig fiskesnadder. Jeg tenkte selvsagt på Rambo, katten min.


Med 30% rabatt, så var ikke dette spesielt dyrt heller, så jeg tok sjansen og kjøpte en boks, jeg.


Vel hjemme fylte jeg opp i skålen. Det var en utrolig rar konsistens på maten, som egentlig minnet meg mest om pakistansk menneskekebab-krydder - noe jeg for så vidt aldri har verken sett eller smakt før.


I sofaen lå Rambo og sov ut rusen fra dagen før. Han er litt utpå om dagen, på grunn av noe dameproblemer og sånt.


Men det er ingen dame i verden som stopper Rambo fra å spise fiskesnadder, så han dro seg opp, og tuslet bort til matskålen.


Ironisk nok, så syntes også Rambo at den nye maten hans luktet menneskekebab-krydder! Ikke vet jeg hvorfor det var ironisk, men vi var begge enige om at det var et pussig sammentreff.


Vi ble stående å se på maten. Jeg vil ikke lyve å si at ikke vi begynte å tvile i det små på Ica sin beinharde påstand om at dette lik-luktende menneskekrydderet var laget av fisk. 


Slik stod vi i omtrent 14 minutter, før vi fant ut at dette ikke var noe vi ønsket å ta del i. Dermed kastet vi maten, og koste oss med noe vi begge er veldig glad i i stedet.

Penger.

Guy on Goose on Frog


Vi har tidligere tatt opp frosken. Jeg har ingen stor forklaring på den, men den har blitt en del av meg, livet mitt og mitt univers.


Jeg har blitt svært glad i frosken, og har tenkt til å tatovere den på overarmen i løpet av våren. Jeg elsker frosker som sitter på hverandre. De er fantastiske!

Etter at frosken begynte å bli et kjent ansikt på bloggen min, som egentlig er en hjemmeside, så har jeg også blitt vist bilder av andre dyr som sitter på hverandre. I høst ble jeg for eksempel presentert for denne kule gjengen, også kjent som Spider on Frog on Turtle.

Hvordan kan man hate disse gutta?, spør nå jeg...

Det var under vaffel/pannekake-lunsjen hos Kvanneid og Christine på søndag at jeg ble vist enda en variant av dyr som sitter på hverandre. Rat on Cat on Dog gled rett inn i hjerterota, og ble der.


Jeg må nesten innrømme at jeg ble svært inspirert, og da jeg var innom radioresepsjonen på Marienlyst forleden dag, så kunne jeg ikke motstå fristelsen. La meg presentere kunstverket Guy on Goose on Frog.





Jeg bøyer meg i støvet. Jeg elsker dyr! Som sitter på hverandre.

Sykt gay at jeg pratet om at jeg har et univers, forresten. Glem akkurat det. Finnes det flere eksempler på dyr som sitter på hverandre, eller? Dyr som sitter på hverandre er det beste jeg vet.

The gloryhole days


Jeg har aldri likt soving. Det er en urealistisk tilstand, der man legger seg ned, lukker øynene og legger livet i sjebnens hender. Svak som en nyfødt baby med vannhode og fingermangel. Dessuten, så oppnår man ingenting. Målet med livet mitt er utrolig nok å oppnå masse ting, slik at selvbiografien jeg skal skrive på gamlehjemmet kan handle om andre ting enn hvilke glamourmodeller jeg lå med på dassen på La Belle, mens jeg sniffet kokain ut av ræva på han dusten som spilte gitar på Paradise Hotel 2014.

Jeg hater soving. This is Chewbacka, and it makes no fakkin sense!

Derfor gjør jeg alt jeg kan for å konstant være i aktivitet. Jeg vet selv at jeg skyter meg litt i foten med tanke på all tiden jeg bruker hjemme, men jeg er faktisk i aktivitet hele tiden. Jeg prøver å møte mest mulig mennesker, drikke mest mulig øl, spise og sove så lite som mulig, og fullføre prosjekter til selvbiografien min. 

Foreløpig har jeg ikke oppnådd noen prosjekter, men jeg HAR drukket veldig mye øl.


Og jeg HAR møtt nye mennesker. Her er jeg på besøk hos naboene mine, for eksempel. Jeg er han som står oppreist, ikke hun jenta som har en hånd i ansiktet.

Jeg og naboene mine ble venner for noen uker siden, og siden de kjenner Torbjørn Barth fra Paradise Hotel 2010, så viste jeg dem at også jeg kan feste. 

Dette er ikke naboen min. Jeg vet ikke hvem hun er, men oddsen for at hun kjenner naboen er ganske stor. 


Humøret mitt kan splittes i to. Enten er jeg i knallform; sjikanerer, brøler og spiser på håret til ukjente jenter over hele byen.



Visste dere at jeg bruker briller, forresten?

Og når jeg har vært i knallform lege nok, så forvandles jeg til et stakkarstryne, som syter og lager dårlig stemning uavhengig av hvor jeg er og hvem jeg er med.


Dette er altså på grunn av min mangel av søvn. Selv når jeg er på byen og legger meg klokken 04, så setter jeg på vekkeklokken for å ikke sove bort den påfølgende dagen.

Jeg bruker mye tid til å jobbe med ymse prosjekter i regi av både skole og egen interesse.

Her sitter jeg på klipperommet på skolen med en film vi lager om dagen, som forhåpentligvis snart er ferdig. Jeg er veldig flink til å påstarte prosjekter, og svært dårlig til å avslutte dem. Planen er å bli rik, og ansette en assistent. Helst en av Paradise-jentene fra 2009. Hun med cola-øynene hadde passet fint.

Jeg og de andre på gruppa er ikke uvant med å sitte på klipperommet 12 timer i strekk om dagen for å jobbe med tingene vi driver med. Det ender som regel med at hjernene våres koker sammen, og utløser mentale tilstander.

Eksempel på dette:





Det vil komme andre eksempler i et eget innlegg ved en senere anledning. Etter at disse bildene ble tatt, så spøy jeg galleblære i en time. Både jeg og de andre på gruppa har pissa i stolene på klipperommet. Det er ikke sunt der, også lukter det vondt.

Jeg har hengt litt i sentrum, da!


Og så har jeg bedøvet hodet med øl, igjen. Her på fest hos noen venninner ved hausmania. Jeg har kanskje ingen øl i hånda, men jeg kan garantere at det er ganske mye øl i blodomløpet. Ansiktet er et resultat av dette. Det er sånn jeg ser ut når jeg drikker.


Jeg prøver ofte å kombinere mine alkoholiserte utspill med diverse arrangementer og eventer. Det er min måte å multitaske på. Prøver jeg å gjøre noe vanlig, som å lage mat og rydde samtidig, så ender dette gjerne med støvsugd spaghetti, underbukser kokt i melk og en katt i koma. Når jeg multitasker, så liker jeg å gjøre det på steder man kan headbange, svette og antaste damer samtidig. Det blir som en stor ball full av multitasking. Jeg er RÅ!


Bildene er fra dubstep-party på Ingensteds nå i helgen. Sykt kult, helt til dagen etter.



Her er dagen etter. Norsk porno og masse folk som luktet vondt. Jeg luktet nok verst, også hadde jeg så kraftig halsbrann at det kom ild ut når jeg pustet.


Midt i denne smørja av multitasking, drikking, skole og paradise hotel, så gjelder det å møte gode venner også. Her om dagen inviterte Kvanneid og Christine meg på vafler eller pannekaker. Blander alltid mellom vafler og pannekaker.


Skjønner ikke helt hvorfor dem gidder å invitere meg hele tiden. Enten er jeg i toppform, prater bare om meg selv og klår på de andre vennene deres. Ellers er jeg i stor søvnmangel, lukter dritt og syter over hvor grusomt jeg har det.

Sistgang var sterkt representert av sistnevte.












Men hvem skulle tro? Midt oppe i våkentilstanden, sytingen og hjernekokingen, så kommer jeg meg jo jammen ut på skøyteisen til en runde hockey.

Det skal sies at jeg anstrengte meg hardt for ikke å spy under fotograferingen til dette bildet, men det er resultatet som teller. Dette bildet skal helt klart inn i selvbiografien min.

I slutten av uka sitter jeg igjen med et hodet som veier 40 kilo, samtidig som innholdet minner mest om luft. Jeg ser herja ut, har mørke poser under øynene og en mage porøs som stratos. Jeg har ikke avsluttet noen prosjekter, men høyst sannsynlig påstartet 15 nye. 

Kort oppsummert, så sitter jeg igjen med maks 15 timer søvn, en utpresset hjerne og ustabil hjerterytme, vondt i skjelletet, elveblest, nye uvenner, ødelagte møbler, tvangstanker og en katt som ikke har fått mat.

Men det gjør ingen ting. Selv om jeg oppholder meg i kryssilden mellom verden og et hodet på randen til psykose. Jeg vil prøve litt til.

Jeg er tross alt 110% ekte.



Hvor mange Paradise Hotel referanser fant du i innlegget mitt?

MacGyver


Etter å ha levd på ekskrementer og kattehår i over en måned, så forsto jeg for noen uker siden at det var på tide å selge enkelte deler av livet mitt. Jeg lagde annonser på finn.no og her på hjemmesiden, og det tok ikke lang tid før sjela mi ble noen kilo lettere enn hva den var fra før. Nå veier jeg totalt 48 kg.

PS: Jeg har fortsatt ikke solgt multifunksjonsmaskinen min. Kan noen av dere være så snill og kjøpe den? Bare google ordet multifunksjonsmaskin, så vil dere se at det er en slik ting man bare MÅ ha.

Blant de tingene jeg fikk solgt, så var nok kamerahuset mitt verst å kvitte seg med. Jeg har hatt mange gode stunder med D90'en min, og jeg glemmer aldri den sommeren vi prøvde å få barn.

D90 var dessverre ikke fruktbar.

Med en tåre i øyet, så takket jeg farvel til min gode venn og livspartner. 


Rambo var også lei seg.


Deretter møtte jeg en dame på Oslo S, og solgte henne kamera i bytte mot penger. Hun hadde en sølvfarget koffert, noe som forteller meg at D90'en kommer til å bli behandlet godt, gjerne i form av thai-massasje, rødvin og sene kvelder foran peisen.

Nå bryr jeg meg ikke lenger uansett, for etter at jeg solgte videokameraet, og resten av objektivene mine, så hadde jeg klart å opparbeide en tilfredstillende bunke med penger igjen.

Jeg elsker penger, og aller helst kontanter. Jeg kaller det for tøysepenger, for kontanter kan man liksom bruke på hva man vil, uten at det føles som et tap.

Da jeg var shitloaded i sommer, så brukte jeg opp alle pengene på dumme klær, men denne gangen hadde jeg lyst til å invistere i noe ordentlig.

Jeg dro rett på eplebutikken og kjøpte meg en mac, jeg.


I min over ett år lange bloggkarriere, så har jeg hele tiden sverget til kontorstolen og den stasjonære dataen. Dette har vært en stressende måte å bruke fritiden på, noe som har resultert i mentale sammenbrudd, daglig, sånn i 17-tiden.

Men ikke nå lenger!

Mac'en skulle redde meg, og jeg så frem til å endelig legge meg i sofaen med en tysk pornofilm på tv'en og klappe katten på tissen, samtidig som jeg henger på internett. Jeg elsker internett. ELSKER internett. Internett gjorde så jeg ikke trenger å møte mennesker lenger. Internett ga tilbake min tro på mennskeheten!

Neida, det gjorde den ikke, men jeg gledet meg til å åpne opp mac'en min uansett, så jeg bare måtte ligge med den først.


Se på meg! Jeg pakker opp mac'en min! Jeg konsentrerer og sånn.


Og her prøver jeg å smile litt sånn søtt. Dette er liksom bildet jeg mailer til Fattern for å overbevise han om at det var en god idé å kjøpe mac, når jeg ikke har råd til spaggethi engang.

Hmm, hva er dette for noe?


Ser ut som noe man kan slikke på.


Sånn, ja. Smaker litt.


Skal denne opp her, montro?


Skal dette oppi her, montro?


Sånn! Se på meg, se på meg!


Rambo så på meg, og jeg kan garantere at han var ganske sjalu.


Jeg og mac'en var som skapt for hverandre. Fikk nesten lyst til å kjøre en runde til, men jeg klarer aldri to ganger etter hverandre.


Obligatorisk bilde, selv om alle mac'er er helt like. Lurer på hvor lang tid det tar før jeg må skrape bort kroppsvæske fra skjermen.


Her sitter jeg og skriver innlegget som du sitter og leser! Alle som kaller meg blogger nå vil bli skutt i løpet av helgen.


Mac'en min skal hete MacGyver, forresten. Si hei til MacGyver. Han skal redde hodet mitt fra sammenbrudd innen påske, også tar vi det derifra.


Til ettertanke: Tenk at jeg har laget et innlegg med en mac. Jeg føler meg trendy og kul, samtidig som jeg håper at mac'en går på pilla. Jeg glemmer alltid beskyttelse når jeg ligger med datautstyr...

En horefilm for horer og mennesker.


Har laget en veldig viktig film til dere, for å forklare hvorfor livet mitt er litt ødelagt i forhold til resten av dere, kjære parasittene mine, som jeg liker å kalle dere.

Hva synes dere? Vil dere fortsatt komme på vorsspiel hos meg en dag?

Kommer tilbake i nærmeste fremtid, med oppdatering på livet mitt. I min bransje, så er det nok å skrive om, for å si det sånn. Den ene dagen sov jeg skikkelig lenge, og en annen dag spiste jeg bare halve middagen. Dere kan jo bare tenke dere selv! Jeg er jo nesten helt gæren, jeg.

Si noe dritt om utseende mitt! Trenger litt inspirasjon.

Et liv uten hjerne.


Det går litt treigt om dagen, og jeg skulle ønske at unnskyldningen for dette kunne være at jeg har så mye å drive med.

Slik er det ikke.

For det meste, så bruker jeg tiden slik.


Linnéa var på besøk her om dagen, da.


Hun kom egentlig for å besøke Rambo, men jeg fikk lov til å snakke med henne litt, mens Rambo var på do. Dagen etter, så brukte jeg nesten hele dagen til å sende henne sjikanerende sms'er, mens jeg tok på meg selv.

Jeg sendte faktisk 40 sms'er. Jeg fikk ikke svar på noen av dem, men til slutt måtte jeg stoppe på grunn av helsa. Jeg fikk store blemmer på hånda, brystet og i underlivet. Anbefales ikke!

Med mindre man er veldig glad i blemmer, da. Det kan jo se litt kult ut. I hvert fall om man digger lepra, og ikke har mulighet til å skaffe det selv.

Uansett! Alt dette snakket om lepra gjorde meg sulten, så jeg stakk på nærmeste McDonalds for å spise litt. Har dere tenkt over denne litt spesielle sko-trenden som er ute og GÅR om dagen?


Altså... Jeg er egentlig i en formening om at man skal kunne gå i hva man vil, men jeg er litt uenig med meg selv når det kommer til det å ta tøflene med ut. Tøflene burde holde seg inne, akkurat som pysjen! Ingen har med pysj ut heller.

(...)
http://thaw.blogg.se/images/2010/foto0088_105648595.jpg
(Bildet er stjålet fra nett, uten interesse av oppgi hvor)

Æsj, jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle bare kan være slik som meg. Er ikke jeg kul nok? Har jeg ikke mange nok venner på facebook? Er ikke tissen min stor nok for en elefant?

Filosoferingen min ble brått avbrutt av høylytt bjelleklang.

Hva? Isbilen? Men... Er det ikke januar, da? Det er jo ingen spiser is i januar? For en idiot.

Jeg kom frem til en konklusjon om at mannen i isbilen egentlig hadde streiket i lengre tid, hvor han da til slutt ble sparket. Så klart. Det er jo ingen som gidder å ansette folk som streiker. Også begynte han etterhvert å motta trygd, for å brødfø seg selv og de 5 marsvinene han har avlet opp siden midten av 90-tallet. Ja, også gikk det litt langt, da. Han hadde jo stjålet is fra isbilen for mange 1000 kroner, og dette gir jo - i større mengder - ganske løs mage! Han sprutet faktisk ned hele bygningen med bæsj, og alle i gata han bodde i flyttet fordi det luktet vondt. Skjønner jeg godt. Det er en grunn til at man ikke prøvespiser bæsj, liksom. Jo, også er jo kjerringtrikset mot løs mage å spise mest mulig mel, da! Dessverre hadde han ikke nok penger igjen til mel, for de hadde han jo brukt på brødfrø. Eller noe sånt. Gode råd var dyre, og i ren desperasjon, så kjøpte han seg sin egen isbil. Hvor fikk han penger fra, sier du? Jo han solgte diareen sin til et firma som kjøper og selger diaré. På dette tidspunktet hadde vi rukket å komme godt inn i januar, men hva skal man gjøre liksom? Altså, det er en gyllen regel når det kommer til penger og is. Om du er blakk, men er i besittelse av is for mange 1000 kroner og en isbil, så selger du isen. Selv om det er i januar. Du kan kalle det en ulogisk irettesettelse av logikken. Ganske logisk egentlig.

Jeg ramlet ut, jeg. Hva snakket vi om? Frosk?


Verden er gal, og jeg nekter å ta del i den. Is midt i januar, fy flate! Dessverre har gunnern min vært utlånt i en lengre periode nå. Han jeg lånte den til hadde visst blitt inspirert av meg til å skyte seg selv i hodet, også har jeg ikke hørt fra han siden.

Jeg hater når folk ikke gir tilbake ting. Drittsekk!

Jeg var relativt frustrert der jeg humpet oppover Karl Johan på vei hjem til Briskeby, men jeg skal innrømme at jeg dro på smilebåndet da jeg støttet på disse nydelige jentene.

Jeg har alltid hatt en slags fetish til jenter som dekker seg til med pledd og sånt. Det er egentlig argument mot burkapolitiken, det! Jeg blir supertent av muslimer og burka. Målet mitt med livet er å bade i burkaer, sitte på gulvet mens jeg spiser og kun bruke bestikk på søndager. Yeah!

Men jeg har kjøpt meg en ny hylle!

Noen av dere har sikkert registrert den før, men jeg føler jeg må introdusere han for dere. Han heter Hr. Hylle.

Plutselig ville Linnéa møte meg, selv om jeg hadde skrevet 40 sjikanerende sms'er inneholdene ord som for eksempel: Gris, sølepytt, rohypnol, videokamera og stigespillet. Linnéa ville gi meg truse, og den ville jeg selvsagt ha. Jeg elsker truser.

Linnéa er snill, men jeg tror hun gjør det mot at jeg skal gjøre henne med barn. Teite Linnéa, jeg er jo knapt i stand til å lage pizza!

Også spiste jeg middag hos Oma, og hun ga meg masse mat som jeg kan spise hvis jeg går tom for pizza.


Heldigvis hun meg også en zippo-lighter og penger til pizza.
Jeg tror planen var at jeg skal lage maten med lighteren, slik at Oma kan få komfyren min. Nei, Oma, du kan ikke få komfyren min. Du har jo komfyr fra før! Oma er litt søt, da.

Her er bilde av meg og katten. Se katten! Det er en katt!


Jeg prøvde å fange den. Men det viste seg å være ganske vanskelig. Katten var ufangelig!


Her er isbilmannen forresten! Tror jeg. Det er jo ren logikk, egentlig.


Og her er jeg.


God helg.

Kisse Gassen på shopping!


Hei, hei, kjære venner og bekjente. Nå håper jeg dere har fått med dere hvem jeg er, for om det er noe jeg virkelig synes er slitsomt, så er det å presentere meg for tredje gang.

Har dere det fint om dagen? Har januar vært snill mot dere?

I dag skal jeg fortelle om min lille handletur. Det har seg nemlig slik at jeg fikk et gavekort fra platekompaniet til jul! Jeg er jo litt treig av meg, men her om dagen fikk jeg heldigvis dratt stumpen ut av døra, og ned til Oslo City.

I starten slet jeg litt med å finne frem. Er det her montro?


Eller kanskje her inne?


Jeg så noen grisefine chicks, men ingen platekompaniet. Hell i uhell, kan man si. Jeg tittet ut over kjøpesenteret, men for en liten gris som meg, så må jeg jammen si det var vanskelig å finne frem.


Heldigvis, så hadde Oslo City en datamaskin med kart! Tro det eller ei, men jeg er faktisk en liten data-freak, så her var det få problemer.

Har til og med min egen facebook, jeg. Legg meg til HER, da vel!

Jeg fant frem til platekompaniet. Først tenkte jeg å kjøpe meg en fet skive.


Dagens musikk, sier jeg! Sjekket ut den der Erik & Kriss som alle snakker så varmt om, men det var jo i hvert fall noe dritt! Jeg droppet cd-planene, og fant etterhvert frem til noen av mine yndlingsfilmer i stedet. Den ene hadde en gris på coveret. Jeg samler på filmer med gris på coveret.


Så stilte jeg meg opp i kø. Mange klager over køene her i landet, men jeg synes kø er helt ålreit, jeg. Da får man liksom muligheten til å slappe av litt og tenke over livet. Jeg fant for eksempel ut at jeg egentlig var litt tørst.


Så var det min tur, og jeg kunne stolt vise frem det tøffe gavekortet mitt.


Der, ja! Ingenting slår en skikkelig shoppingrunde midt i januarsalget. Som dere også kan se i ansiktet mitt, så var jeg på tidspunktet svært tilfreds. Livet er ikke så gærent når man har fått gavekort til jul, vett!


Utenfor butikken, så fant jeg meg et lite vannhull for å mette tørsten. Jeg synes søppelvann er digg, jeg.


Jeg er jo tross alt purk, og alle vet jo at purk aller helst spiser, bader og lever i søppel!


Plutselig følte jeg meg skikkelig uggen. Kvalm, rett og slett! Det må ha vært heroin og gonore i søppelkassen, konkluderte jeg, også spøy jeg skikkelig ut over hele kjøpesenteret.


Huff, det var ikke noe gøy. Heldigvis kunne jeg dra hjem til Grønland og kose meg med film og en liten bønne. Ingenting slår film og en liten bønne!

Hilsen Kisse Gassen

hits