april 2011

Unnskyldning.

Jeg har vært avvikende fra mine daglige ritualer, og kommer derfor med tre forskjellige unnskyldninger, velg selv den beste, til de der ute som føler jeg ikke bryr meg nok. Familie, venner og lesere. Jeg håper dere godtar unnskyldningene mine. PS: Jeg hadde litt dårlig tid, men jeg tror ikke det gikk alt for mye utover kvaliteten.







Ok?

Raspeballfjes

... Mens vi venter på et comeback: Liv har sendt meg en ny link som hun vil at jeg skal legge ut på hjemmesiden min. Denne gangen er det ikke en film, men muligheten til å være med i en. Om Norge og posten og slikt.

Trykk!

Jeg prøvde selv, og lillebroren min på 6 år synes den var morsom fordi det var bilde av meg der hvor det egentlig skulle være bilde av andre.


 







Jeg skjønte ikke helt humoren i filmen, men det er nok mest fordi jeg ser etter dype poenger og hva filmen egentlig handler om. Den symptomatiske handlingen. Jeg vil si at filmen kan kategoriseres som en drama, med tydelige likhetstrekk fra den franske nybølgen.

Det skal derimot sies at det var veldig moro å lage filmen. På et tidspunkt var jeg til og med sikker på at jeg hadde blitt utsatt for et surrealistisk punkd-påfunn av  David Lynch - "Lurt av David Lynch" - da jeg plutselig hadde fått klare likhetstrekk til Superkidzen.


Vil dere vite hvor gøy jeg synes det var?


Så gøy. 


 

koffeinpille

Jeg skulle gjerne svart, retweetet og sitert all tilbakemeldingen jeg fikk på mitt forrige innlegg. Det var overveldende. Jeg har ikke tid til å svare på alt, men jeg sier i hvert fall takk til alle for responsen. Det var faktisk veldig uventet, men veldig godt.

Når det kommer til artikkelen Fattern skrev, så vet jeg at mange har slitt med å finne denne. Aftenposten trykker opp mer papir hver dag enn han indiske fyren som deler ut flyers i Karl Johan, og dermed blir enkelte ting borte i mengden. Slik så den ut, i hvert fall.


Jeg blir borte en liten stund nå, men legger igjen noen unnskyldninger for mitt fravær før jeg forsvinner.

  • På det nye nettstedet blogit.no vil jeg bidra med innlegg og artikler, og resten av innleggene mine om Paradise Hotel kommer fra nå av til å bli lastet opp der.
  • På skolen skriver vi manus til kortfilm, samtidig som gruppa mi holder på med musikkvideo og en film om twitter som egentlig skulle vært ferdig for 2 måneder siden. Men den kommer, og den bli rå.
  • Det går med mye tid med på russen om dagen. Jeg dekorerer russebusser hvert år, og har fortsatt et par ledige dager før russetiden starter. Klikk her eller send meg mail om det er av interesse, så prater vi litt og blir enige om noe sammen. Vi er ganske flinke, og jobber mye i bar overkropp.
  • Jeg har flere påstartede innlegg liggende, men klarer ikke å gjøre dem ferdig nå som det er så hektisk. Jeg har lovet flere av dere en spørsmålsrunde, og velger å ha en nå som jeg ikke har tid til å komme med noe som er mer givende.


Ok? Spørretimen!


Å prøv å bruke hodet litt, da. Har du ikke noe interessant å komme med, så kan du heller beskrive hvordan barna våre ville sett ut, gjette på vekta mi eller gjøre noen forsøk på å diagnosere hjernen min. Til dere som faktisk har noe interessant å komme med - Jeg svarer ikke på alt og kommer til å juge en del, men det er lov å prøve. 

Ordet er deres:

7. april 1990


Jeg har opplevd mye til å være 22, og da snakker jeg ikke om opplevelser av den typen som man betaler masse penger for å oppleve. Jeg snakker om livet. Lærdom. Hva man gjør livet til. Livet betyr mer enn å kunne betale for seg. Det byr på godt og vondt, og det kan endre seg på et sekund.

Livet mitt endret seg natt til 7. april 1990, da vi var ombord på danskebåten Scandinavian Star på vei til Frederikshavn for å feire påsken i danmark. Jeg, Fattern og Mamma. Jeg var bare et halvannet år. Mamma var gravid og hadde termin i Juli. Jeg skulle bli storebror.


Natt til 7. april ble Scandinavian Star satt i brann av en ukjent person. Mamma vekket Fattern før hun forsvant. Fattern tok meg på armen og reddet oss ut.


160 mennesker omkom i brannen, inkludert Mamma og min ufødte lillebror.



Hvert år har vi vært på kaia med lys for å minnes de vi mistet i brannen. I alle bursdager har vi besøkt graven med lys, flagg og blomster. Vi har spist både bursdagskake og drukket kakao der også. Jeg tror ikke mange har hengt like mye på en kirkegård som det jeg har gjort under oppveksten, men for meg har jeg ikke bare besøkt en grav. Jeg har besøkt Mamma og Lillebror.


Jeg husker ingenting av ulykken, men det har preget hele oppveksten min. Jeg tenker på ulykken og Mamma hver eneste dag. Og Fattern. Jeg tenker på Fattern hver eneste dag. Han er det snilleste og mest omtenksomme mennesket på jorden. Minnene han har fra Scandiavian Star kunne knekt selv den sterkeste, og han har taklet dem og oppdratt meg samtidig. Han fortjener kun det beste.


Over 20 år etter, så sitter jeg med gode minner. Tapet av Mamma har vært stort, men det har også styrket forholdet mellom meg og Fattern. Vi har dannet unike bånd til hverandre, og det finnes ikke et menneske i verden jeg kunne brydd meg mer om.




Fattern og Halvor. Et kjent utrykk i familien.

I løpet av de siste 10 årene, så har vi etablert oss på nytt. I 2003 giftet Fattern seg igjen, og jeg har blitt storebor for Ruben på 6 og Stine på 1.


Fattern har alltid sagt til meg at Mamma sine hender fortsatt holder rundt meg.




Jeg tror han har rett.

Vi besøker fortsatt Mamma på graven, og vi tenner fortsatt lys for de som døde på Scandinavian Star natt til 7.april 1990.

Minnestøtte for Scandinavian Star som ble satt opp for noen år siden nedenfor Akershus festning.

Fattern har skrevet litt om sin opplevelse i Aftenposten i dag. Anbefaler å sjekke det ut.

... men kongen var ikke homo!


Homo, jeg? Pokkern, jeg hadde egentlig glemt bort den lille saken fra forrige uke....

Egentlig skulle jeg laste opp denne headeren samtidig med innlegget, men så glemte jeg det fordi jeg sniffa for mye poppers.

Livet gikk videre etter min offisielle homoerklæring. Alt var som før, og her om dagen tok jeg til og med farmoren min, Mommo, med på teater for å se The Producers. 

Morsomt teaterstykke som handlet om masse mennesker som synger og danser og sånt.

Jeg digger å henge med bestemødrene mine, lissom. Noen ganger er de bedre venninner enn venninnene dine, lissom. De bare krangler man med hele tiden! Lissom. Seriøst.

Det var først på toget hjem fra Asker tidligere i dag at det gikk opp for meg hva jeg egentlig gjorde med verden 1.april 2011. To jenter satt bak meg og var åpenbart starstrucked over ideen om å starte en blogg om tomater. Jeg synes tomater er ganske morsomt, og lyttet nøye etter. Det var da de plutselig blandet navnet mitt, ordet homo og en hel masse fnising i samme setning. De hadde åpenbart ikke peiling på at jeg satt foran dem, selv om hun ene ba hun andre om å holde kjeft fordi hun ble flau. Homo, jeg? Jeg skjønte at jeg hadde noe ugjort med verden, og velger nå å komme med litt etterlengtet sannhet!

Selv om 160 kommentarer (som jeg tilfeldigvis glemte å godta) inneholdt ordet "aprilsnarr", så kan jeg nå bekrefte for mine lesere at jeg faktisk VAR homo. I omtrent 5 minutter. Jeg var homo i 5 minutter. 

Det funket liksom ikke. Jeg putter heller hodet i dass enn å høre på Lady Gaga. Jeg synes menn i uniform er brekningsfremkallende autoritetsmisbrukere og jeg har aldri hatt et stort behov for å putte noe som helst opp i baken. Litt skuffa, men skitt au. Man kan ikke gjøre alt her i verden.

Jeg trengte en slags bekreftelse for å kunne stryke homo fra gjøre-lista mi, og satte opp et privat møte mellom meg og internett. Og dere så klart.

Rambo trengte også en hetropositiv selvbekreftelse. Han har vært litt løs i håndleddene den siste tiden.

Så der lå vi. To nakne karer og en dataskjerm på vår ferd mot en regnbuefri hverdag. Det er faktisk fasinerende mye interessante filmer med 18-årsgrense som slår musikkvideoene til Lady Gaga. Lavere budsjett har dem også.


Sånn ser jeg ut når jeg spiller gitar. Rambo holder vakt.


Og etter nesten 35 sekunder kampens hete, så fikk vi endelig bekreftet den bibelsk korrekte tilstanden en gang for alle. Som bevis tenkte jeg å sende bevismaterialet i posten til en heldig leser.


Rambo vil også sende post.


Som ung, stolt, hetro og sykt mandig, så trengte jeg å få ut litt innestengt testosteron. Derfor stakk jeg bort på kjøkkenet for å spytte litt i vasken.

Jeg pleier alltid å spytte i vasken når jeg skal tøffe meg for alle de mindreårige jentene jeg inviterer med hjem fra naboskolene. Flotte jenter.

Så fikk jeg en plutselig trang til å bare trene litt.


Trening frembringer avfallsstoffer, og etter en hard økt med både 3-gangern, 5-gangern og selvsagt den gode, gamle 10 gangern, så satt jeg meg på dass med åpen dør og bare dreit noen skikkelig mannekabler, mens jeg drakk sjørøverbrygg. Helt sykt hetro måte å gjøre det på.


Deretter fikk jeg en nesten sykelig trang til å snekre.


Etter en vellykket dag som mann, så tok jeg noen skikkelig macho og vellykkede bilder av meg selv i speilet. Det beste jeg vet.

Jeg skjønner jo selv når jeg ser på bildene av meg selv i speilet at jeg kommer til å trekke damer som om de var fisk i et garn med denne maskuline utstrålingen.

Rambo var utslitt etter en lang dag med mange opplevelser.


Jeg skjønte at det kanskje var på tide å slappe av litt selv, og tok frem litt potetgull. Rambo digger potetgull og kom diltende etter. Så koste vi oss og så på Tv2 Max.


Livet er egentlig ganske greit når man har potetgull. Og poppers, da.

Et innlegg om Kristian Valen og søppel


Jeg synes i prinsippet at resirkulering og gjenvinning er en fin tanke. Jeg kaster papp for seg selv, men bortsett fra det holder jeg meg langt unna. Det er ikke fordi jeg er lat eller dummere enn en gjennomsnitts Nittedal-innbygger, men jeg er veldig redd for å kaste ved på media-bålet, og jeg tror ikke noe på en dommedag av is og ild fordi mennesker promper for mye eller kaster søppelen i sin i søpla. Med andre ord er min holdning til resirkulering en slags privat, liten demonstrasjon mot skremselspropaganda i media, som ingen andre enn meg selv tar del i. Jeg synes egentlig det er en koselig liten ting å sysle med når man sitter hjemme og kjeder seg. Demonstrere litt.

Jeg har fått en film fra en dame som heter Liv. Liv sender meg mail når hun vil at jeg skal legge ut filmer på internett, og noen ganger klarer jeg ikke å si nei. 

Filmen handler om resirkulering og gjenvinning og spilles ut gjennom noen Kristian Valen-figurer. Jeg synes som sagt at det er en fint tanke at vi har lyst til å ødelegge jorda litt mindre, men jeg synes man misbruker tanken ved å skape redsel for istid, dommedag og at Norge plutselig skal bytte plass med for eksempel Tsjekkia eller Nittedal. Det må litt massive tiltak gjennom for å endre noe globalt, og frem til det, så kommer jeg fortsatt til å putte kattesand og gamle batterier i både den grønne og den blå posen.

Også er det litt fordi jeg er lat og dum. Det er egentlig ikke til å skyve under en stein. 

Når det kommer til Kristian Valen, så synes jeg han er en elendig komiker. Av verste sort. Jeg spyr av vitsene hans og parodiene hans, og har lenge slitt med å forstå hvordan han han klarer å holde seg på tv. Så gikk det opp for meg; han er Norges kuleste kjendis når det kommer til oppførsel privat! Kristian Valen er i hvert fall den eneste kjendisen jeg vet om som elsker å sniffe dop og skyte med maskinpistol når han sitter hjemme og kjeder seg. Dette gjør Kristian unik, og det er det jeg digger. Jeg får nesten lyst til å prøve amfetamin og kjøpe en uzi selv. Kudos! 

Så hvorfor jeg legger ut en film når jeg ikke liker humoren til Kristian Valen og er skeptisk til måten man fremmer budskapet om resirkulering og gjennvinning? Svaret er enkelt. Jeg tror Liv er kjempesøt, og ved å si ja til slike ting, så håper jeg på å få lagt inn litt aksjer.

Uansett. Se filmen, og tenk på Kristian Valen, naken og alene i en mørk toppleilighet, høy på speed og med fullladet automatvåpen. Da blir faktisk filmen skikkelig bra, og man får LYST til å kaste søppel riktig. Jeg skal i hvert fall kaste Kristian Valen i den grønne posen.

110% PARADISE - UKE 4.

Jeg kommer tilbake snart. Er opptatt med å prøve ut heroin om dagen! 


Stian har fått en partner som liker å spoone, og det synes han er hyggelig. Stian kilte litt på tissen til Silje. Silje er ikke en tøs, og Stian synes hun må roe ned de kvinnelige hormonene sine litt. Stian tenker og fantaserer alltid om sex. Han føler seg som en 15-åring fordi han får ståtiss. Helt galematias. Han skal aldri oppleve noe slikt igjen for å si det sånn.

Stian hadde ereksjon i 8 timer, og da er det noe  som samler seg opp. Han hadde vondt i ballene. Han klarer ikke styre seg når han spooner. Det er hans akillis. Silje sine pupper er ikke ekte. Det ser man på lang vei, og Stian merket det da han koste med de over teppet. Stian synes det hele er goodness, greatness, great balls of fire.

Madelen mener at Stian er seksuelt frustert siden han runka, men Stian hadde vondt i balla, så derfor måtte han. Han er ikke nymforman, og bør ikke trenge å forklare seg i hytt og gevær.

Silje mener at Stian har hatt morrabrød hele natten. Stian synes det er å bo med en eks som bare nagger.


Når Ole Christian våknet, så var han ikke full eller noen ting, bare drittrøtt. Ole Christian synes Joachim forandrer historie, og det plager hjernen hans.

Jeanette stoler ikke på Joachim i det hele tatt, selv om han er søt og snill. Hun føler seg som den taktikeren.

Joachim synes det er wadap at de får brev. Stian synes det er sweet.

Niclas har tatt på seg lue i Mexico igjen.

Heidi synes det blir så gøy med 50-talls uke fordi 50-tallet er Marilyn Monroe, fine kjoler og røde lepper. 

Ole Christian har aldri dansa swing før. Kim digger at de skal danse, for det passer han perfekt. Han digger swing sykt mye. Heidi ble dødsglad.

Christina må stå for koreografien til Joachim, men det er ikke så difficult. Joachim har mest lyst til å danse salsa kjapt, for da blir det swing til slutt. Joachim klarer ikke å tenke når han danser. Han danser aldri etter trinn. Faen.

Så kommer Maren tilbake. Hu har danset litt på fylla før, og gleder seg til å være dommer under konkurransen.


Så kommer Niklas Vindel. Han er 25 år fra Drammen og lever livet. Han har vært med i Paradise Hotel før, og er fortsatt kåt.


Ole Christian har ventet på bitches fra Drammen i en måned, og fikk bakoversveis over hele kroppen da Niklas Vindel kom inn. 

Han tipper at de andre fikk hakeslep. Joachim kan bare konstantere at Niklas Vindel har søkt seg inn på Paradise Hotel for andre gang.

Jeanette er sykt keen på å vinne dansekonkurransen. Hun vet ikke hva de kan vinne hvis de vinner i kveld, men det må jo være noe helt sykt. Stian synes det tar seg dårlig ut med erigert penis under en swingkonkurranse. Ole Christian burde løfte Jeanette over hodet.

Ole Christian var jævlig nervøs når han skulle danse, for han er ikke vant til å danse for folk. Så fikk de blankt jernteppe på et veldig enkelt move. Panic som faen.

Jeanette og Ole Christian vant fordi Jeanette ridde trynet til Ole Christian. Den som sender hjem Jeanette får en feit minus i boka til Ole Christian.

Joachim har jobba med en sekskløver fra dag en, så går det bare en dag, også eksploderer alt.  Nå føler han at han har brukt vanvittig mye energi på ingenting .

Joachim skulle jo egentlig aldri spille no spill. Han skulle bare være den han er hjemme, chille og slappe av. Det er ikke det at han er så jævlig smart, men han har den styrken at han leser mennesker kjapt. Han fikk dårlig samvittighet da Maren sa at hun hadde vært seg selv hele tiden. Nå kan alt skje, så han vurderer å slutte å tenke.

Jeanette grein da Maren ble sendt ut sist gang, og blir sint når Christina sier at det var Joachim som var mest lei seg. Joachim synes det ikke er til å stikke under stolen at valget var taktisk.

Han føler seg som en råtten fisk som tok feil av Maren. Maren er ikke sur eller hevngjerrig på Madelen egentlig. 

Det blir sang på kvelden, og Niklas Vindel synes guttene virker som drittunger. Han er på Paradise for å vinne å sjekke damer!

Maren har ikke klint med Kim på en stund, så derfor vet hun ikke helt hva han vil. Hun begynner å bli seksuelt frustrert og det synes Niklas er bra.

Normalt sett har Maren dildoer og vibratorer parat. Niklas Vindel synes puppene til Maren er fine. Niklas Vindel is back!

Maren synes Kim er snill, har fin kropp og er flink til å kysse. Maren stoler på Kim. Mens de har sex på tv.


Maren vil ikke bli kjent som grineguri.

Christina synes Ole Christian har fått en helt syk personlighetsendring etter at Niklas Vindel kom inn.

Ole Christian synes det er helt sykt at de skal sette 40 % av gruppa i risiko for å dra hjem. Det foregår jævli mye oppi hue til Ole Christian nå.

I rockering-konkurranse taper Joachim og Christina med vilje fordi Kim og Heidi har hatt nachspiel hver eneste kveld. Kim synes det er sykt stort gjort. Heidi synes Joachim og Christina har latt hun og Kim være seg selv. Hun synes det var stort gjort av Joachim å ikke rocke rockeringen.

Heidi synes spillet til Ole Christian er så jævli lite mann at det er helt vilt. Ole Christian har alltid vært ekte og ærlig mot Heidi når han har snakka med henne, men dette var kynisk. Nå har hun gjort et valg om å ikke stole på han i fremtiden.

Ole Christian skjønner det jævlig godt, og synes Kim er et multitalent i alt.

Ole Christian skjønner godt at Niklas fikk klina med alle jentene på hotellet, med tanke på at de begge er fra Drammen. Madelen synes egentlig at Niklas maste litt, men siden alle de andre jentene hadde gjort det, så kunne vel hun likegjerne gjøre det også.


Ole Christian synes bicepsen ser helt syk ut i speilet når man dingler med armen. Han håper det kommer inn en annen partner til Vindel, som han kan stole bedre på, selv om Vindel er Vindel.

Ole Christian er jævlig glad i damer, men synes Niklas Vindel er en jævlig bra kar. Silje antar at Niklas Vindel har dårlig ånde fordi tunga er veldig hvit.

Niclas har seriøst morgenbrød og Ole Christian håper det kommer en kul jente fra Drammen. Silje har lyst til å tørke ryggen til Ole Christian.


Heidi og Kim skal på en innholdsrik date. Heidi tror det kommer til å skje en del.


De møter noen krokodiller, og Nora - 22 år, fra telemark og anser seg selv som kvinne, men noen ganger er hun en jente. Nora liker å spise godteri.


Nora skal tenke gjennom hva hun skal gjøre og ta et godt valg. Hun skal absolutt ikke ha sex, men hun vil helst stå med noen hun liker. Hun kan ikke være mer klar for å sjekke inn på Paradise Hotel.


Nora er til å stole på. Virkelig.

Maren vet helt ærlig ikke hvor Nora skal stelle seg hen. Stian tror hun kommer til å velge ut i fra hvem hun ønsker å stå med.

Stian kan godt stå med Nora. Hun har et smittende smil, og liker å smitte og le.

Heidi føler at Nora er en som trenger en fyr som er litt interessant, virker lojal og genuint er det. Heidi tror ikke Nora ville likt å stå bak Stian fordi har er sexavhengig.


Jeanette er redd for at Nora skal stille seg bak Ole Christian i parseremonien, mens Ole Christian forbereder seg på å bli mislikt. Ikke snilt gjort, men taktisk riktig. Hvordan skal Nora kunne velge han om han er udugelig?


Maren sa til Heidi at hun var forelsket i Kim fordi hun var full. Hun er ikke forelsket i Kim, og Kim er ikke forelsket i Maren heller. De hadde ikke sex på tv engang! De bare fingra og runket hverandre. På tv. Maren har ikke lyst til å være betatt av Kim, men Madelen skjønner det for han er jo en kjærestegutt. Madelen liker gutter som er snille.

Maren har aldri vært forelsket før, så hun vet ikke helt hvordan det er, men hun kunne sikkert blitt skikkelig betatt av Kim hvis hun var hjemme liksom. Kanskje. Maren vet ikke hvordan man gjør når man er forelska, hun har ikke vært der før lissom. Maren synes en pupp er en pupp, og alle har vel sett en pupp før, liksom?

 
Niklas Vindel synes det er litt rart at man hele livet får hår.

Han er puppeekspert og liker at nippla synes litt igjennom på jenter.

Niclas og Stian har en intern greie om at Silje stresser for mye, så det var litt morsomt da hun stressa under parseremonien. 


Så blir Silje stemt ut. Hun kommer til å savne å lukke opp døren om morgeningen. 

Det er dritbittert å reise hjem, og hun var ikke klar for det i det hele tatt. 

Silje tror stian er snytt fordi han ikke fikk noe av Silje.
Nora skjønner godt at Silje ble sur og sa det som kom ut av munnen akkurat der og da. Ole Christian synes Stian har vist seg fra litt mange sider. Kanskje litt all over the place, litt mye.

Jeanette synes det var trist at silje drar fordi hun var snill og real.
 

MITT NYE LIV

Jeg har alltid forsøkt å skille meg ut fra mengden. Da jeg var liten lagde jeg en antirasistisk bevegelse i nabolaget, i stedet for å spille gameboy og leke sannhet og konka med de andre på lekeplassen.


Jeg begynte å høre på techno og house da de andre hørte på Backstreet Boys. På min 11-års bursdag, så leide jeg inn et utested og var dj, mens de andre fortsatt feiret bursdag på McDonalds.

Jeg har aldri likt å tilrette meg omgivelsene, og på barne- og ungdomsskolen ble jeg ansett som et problembarn. Lærerne ville ha meg i egne timer, og det var sjeldent jeg fikk ta med meg hyggelige nyheter hjem. Jeg havnet ofte i slåsskamper med de andre. Jentene også.

Jeg ble etterhvert forflyttet til en annen skole. Børsholmen sjøskole, for å være nøyaktig. Her var det praktisk arbeid som gjaldt og det ble en samlingplass for Askers "problembarn". I klasse med 9 andre ritalinspisende hissigpropper, så reparerte vi båter, bygde hus og seilte rundt på Oslofjorden på oppdrag for kommunen.

På denne tiden fikk jeg øynene opp for adrenalinkick og rushet man får ved å stjele fra gamle mennesker med rullator, gjøre hærverk og utsette seg selv for fysisk fare.

De andre i klassen fikk seg kjærester og lærte seg fort hvordan det er å bli far og mor i en alder av 15 år. Selv dro jeg inn til byen på demonstrasjoner, hang ved blitz og pugga rettighetene mine utenat.

Det tok ikke lang tid før jeg satt i baksetet på en politibil for første gang, og jeg tviler på at karene som tauet meg inn hadde møtt en 15 åring med så mye kunnskap om det norske rettsystemet før. Jeg ble satt på gata igjen etter bare 2 timer.

Poenget mitt er ikke å fremstå som mer komplisert utviklet enn andre. Jeg vil bare forklare at jeg aldri har ansett meg selv som en del av mengden, og at jeg alltid har valgt å gjøre det motsatte av hva de rundt meg gjør.

Det er ikke nødvendigvis negativt heller, for da vennene mine i Asker begynte med dop, så sluttet jeg til og med å drikke alkohol i 2 år. Jeg føler jeg klarer meg bra, jeg.

Det jeg vil frem til i dag handler om noe mye større og mye mer personlig enn å stjele øl på kiosken i Asker for å selge dem til alkoholikerne på stasjonen. Det handler om et valg jeg har tatt. Et valg som alltid har ligget der. Om det er en del av mitt opprør mot familie og venner, det vet jeg ikke. Det er ikke utenkelig, men selv om dette ikke nødvendigvis er fasiten på resten av livet mitt, så må jeg følge hjertet mitt slik det tenker nå.


Jeg velger å stå frem som offentlig homofil i dag. Med min nye kjæreste Lars.

Jeg og Lars har møtt hverandre ved flere anledninger det siste året, men det var nok etter bursdagen til Ida Wulff at vi begge merket at det var noe ekstra. Siden den gang har vi møttes alene en rekke ganger, og under Brokeback mountain-daten vår den 14. februar 2011, så bestemte vi oss for å gjøre noe mer ut av det. 


Mange av dere har kanskje skjønt dette fra før, etter mye flørting på facebook og twitter. Jeg har også måttet luke ut flere titalls kommentarer som har kommet i løpet av vinteren. 


Jeg sa i fra til Fattern og resten av familien én uke at jeg og Lars ble enige, og det var IKKE lett. Men nå er jeg glad jeg gjorde det, og det virker som om hodet har blitt 50 kilo lettere. Jeg har det faktisk skikkelig bra nå!




Jeg og Lars synes det passer seg å offentliggjøre dette nå som våren har kommet. Våren er et bilde på nytt liv, og det er ingen tvil om at vi føler det slik med våre liv. Vi har fått ny energi, og til sommern har vi snakket om å bestille interrailbilletter for bare oss to.

Det blir HERLIG!


Forholdet vårt kommer ikke til å gjøre en veldig stor forskjell på bloggene våres. Jeg skal fortsatt skrive om katten min og sånt, men det at jeg har valgt å komme ut av skapet på denne måten gjør at jeg føler meg litt pliktig til å skrive om homoseksualitet et par ganger om måneden. Jeg har faktisk ganske mye å si på temaet. Enkelte justeringer i designet kan også forekomme, og det er ikke umulig at jeg også melder meg inn i FrP siden Lars er så aktiv der, men det valget må jeg tenke GODT gjennom først, og det trenger ikke å bety at jeg skal bli spesielt aktiv. Det går på respekt for sin partner!


Jeg håper dere støtter Lars og meg. Vi er i hvert fall kjempeglade i dere leserne. Dere betyr ALT! Dere er best.

Klem fra Kong Halvor og Lars.


Haha, eller skal jeg si Dronning Lars?

hits