juni 2012

Moshpit på Hove (barnehagefest)

Som hovetryne, så må jeg visst legge opp innlegg selv om jeg egentlig er fullt opptatt med å alkoholforgifte sjelen min med sterk, brun brennevin. Her er noen klipp fra en konsert jeg var på for noen dager siden med Lamb of God. Klippene viser en haug med fulle idioters labre forsøk på circle pit og wall of death.


For dere som ikke vet hva circle pit og wall of death er for noe, så kan man enkelt si at det er slemme storebrødrene til moshpit. Vedlagt ligger to eksempler på hvordan det egentlig skal se ut.




Frister det?

Kommer forresten tilbake med flere Hove-innlegg litt senere. Inntil videre kan jeg si så mangt som at jeg ikke trives her. Det er mulig at det kommer til å gjennomsyre de kommende innleggene. 

Halvor lufter litt uinteressant hjernemasse. pt. 11

Det er lang tid siden sist gang jeg samlet sammen skrot til spalten min om uinteressant hjernemasse, og jeg anbefaler som alltid å styre unna. Den kommende informasjonen er på ingen måte nyttig for noe som helst - det er kun fordi jeg får vondt i hodet av å ikke publisere alt jeg tenker, og alle bildene jeg tar her og der, at jeg skriver disse innleggene. Etterpå føler jeg meg alltid litt skitten. Horeskitten.

Her er et bilde av meg. Jeg må være den eneste personen i verden som ser tynnere ut av å bli avfotografert med et vidvinkelobjektiv. 

Til informasjon, så veier jeg omtrent 65 kilo - 63 kilo dersom jeg vasker meg. Normalt sett strammer jeg musklene alt jeg kan og vinkler armene slik at man ser dem fra siden, og ikke forfra, for å se bittelitt større ut. Her ser jeg ut som en edderkopp på fire bein. Jeg håper jeg aldri trenger å havne i et glassmonter fordi noen har funnet meg døddrukken langs rennesteinen og trodd at jeg er en skadet edderkopp.

Har dere sett denne reklamen som oppfordrer til å holde seg våken på energidrikk i 48 timer?

Jeg har holdt meg våken på kaffe, energidrikk og koffeinpiller over tre netter før, og det er ikke noe jeg anbefaler noen som helst. Det er faktisk livsfarlig. Derfor spør jeg meg selv; hvis det er lov å betale Ruter penger for å oppfordre offentligheten til å dø av hjerteinfarkt - er det da også OK og dra hjem til de ansatte i Ruter og skyte amfetamin inn å øya på familiene deres? Fint om dere i Ruter kan svare meg her, for jeg har til stadighet problemer med å tolke personlighetsforstyrrelsene deres! PS: Jeg har ingen respekt for dere.

Her er forresten meg og Paradise Hotel-Are og Cult-promotør/gatebil-Iselin. Vi møtte hverandre inne på et rom på TV2 (ikke glattcelle) og kom raskt på ideen om å ta et bilde av hverandre.

Are og Iselin er ålreite folk, og er for tiden opptatte med å turnere rundt med sine nye sanger. Sangene handler om tyggegummi og savn. Jeg vet forresten ikke sikkert om de turnerer, men de var opptatte da jeg spurte dem om å møte meg i Trondheim i går. Jeg har nemlig vært i Trondheim i noen dager nå - uten å ha noen som helst plan om hvorfor. Jeg benyttet mesteparten av tiden alene på pub og latet som jeg leste Natt & Dag, men egentlig satt jeg bare å så på en dritkul gjeng og håpet at de skulle spørre meg om å være med dem. Det gjorde de ikke. De var dritstygge og jeg hater dem. Stygge tatoveringer og stygge skjegg. Og stygge klær. Jeg tror de var dendrofile også.

På dassene i Trondheim henger det forresten do-eposer på veggene.


Jeg sitter i skrivende stund på bussen fra Trondheim til Molde for å møte noen av mine yndlingsmennesker. Det er ganske kjedelig her, så jeg har gått gjennom alle bildene jeg har klart å finne av meg selv rundt internett. Denne vitsen er fra artige.no. Jeg skjønner den ikke, men antar at den er kjempemorsom (ironi).


Her er et annet bilde jeg har funnet. Skulle gjerne ha kreditert det, men husker ikke hvem som har laget denne kunsten. Til deg som har laget dette: Jeg vurderer å tatovere den på rumpa. Vennligst gi meg tillatelse til dette.


I går skrev jeg jo om Posemannen, og hvordan den har blitt første film i rekken med 100 000 visninger, og jeg blir veldig glad for flere kommentarer og mimringer (norskt ord?). Her er forøvrig et meta-bilde av en annen film jeg har laget. På storskjerm i et klasserom der ute et sted.

Om dette virkelig er det dem lærer på skolen nå om dagen, så kan jeg med sikkerhet si at landet vårt er dømt. Både fordi jeg kun lærer bort ting som fordummer mennesker ytterligere - og fordi jeg antageligvis kan (og vil) prøve å bli president i Norge i løpet av ti års tid. 

Her er et bilde av meg og enda flere Paradise-folk. Jeg vet ikke hvorfor jeg har en slik tiltrekningskraft mot dem. Antageligvis er det fordi jeg har et stort behov for å bæsje foran et overvåkningskamera i Mexico, og prøver å menge meg i de rette miljøene.

På dette bildet sitter vi på godspotten ved Aker Brygge. Der kan man se på alle taperne på Lektern, mens man slapper av, ser på fuglene, og ler av alle taperne på Lektern.

Her om dagen gjorde min venn, Bøffert Fusk, meg oppmerksom på at moskeen ved Grønland ikke har tatt ned rasfare.no-skiltene sine enda. Vi fant begge dette svært interessant, men i det jeg nå skulle skrive noen tanker rundt denne glippen, så kom jeg på noe som er enda morsommere. Bruker du mac? I så fall; prøv å få pila til å bli en sånn fargerik runding som kommer når macen overarbeider. Legg så denne over felgene på en av bilene. Ser du hva du har laget? Du har laget en bil med homofelger.

For dere som ikke har mac, eller ikke klarte å få maskinen til å overarbeide, så ber jeg dere lukke øynene selv og se for dere hvor urkomisk det var for meg da jeg satt i photoshop for å fikse bildet - og dette skjedde uten av jeg tenkte over det selv. Fint om dere som klarte å lage homofelger sier i fra til meg, slik at vi kan dele denne latteren. Dere andre kan gjerne fortelle meg en vits eller en historie som inneholder MINST en hund og en høne (hane er godkjent). Historien kan være fiksjonell.

Noen ganger, men ikke ofte, så barberer jeg meg på gamlemåten. Det vil si at jeg ikke bruker den elektriske barbermaskinen som jeg stusser ballene med, men en god, gammeldags høvel.


Jeg barberer meg oftest de gangene jeg skal hjem til Asker for å møte Fattern og resten av gjengen. Det er litt fordi jeg ikke skal se så bomsete ut, og litt fordi all aftershaven fjerner en del av fernet-lukta. Her er jeg og søsteren min. Hun er nesten like koko som meg.


Snakk om fernet, forresten. Her er et bilde av meg fra årets Tom Waits-løp. Jeg orket bare 3 puber i år - skjønner ikke hvorfor (jeg skjønner egentlig hvorfor).


Det blir generelt mye fest og moro når vintern har gått i sommerdvale og nordmenn tør å bevege seg utendørs igjen. Her feirer vi bursdagen til Runar med noen av de sprøeste folka jeg kjenner.


Jeg antar at dere kjenner til Simen fra før av. Jeg og han vurderer å melde oss på Paradise Hotel for å vinne hele dritten ved å lage oss en allianse. Begge kommer til å slippe kula, og etterpå skal vi lage sanger om tyggegummi og savn. Og pizza.

Foreløpig er Simen på bartenderkurs for å lære seg å "flaire" før vi skal inn på hotellet. Det blir garantert bonuspoeng for alliansen vår dersom Simen kan vise frem noen hardbarka flaire-triks. Etter det skal jeg bæsje foran videoovervåkningskameraene - det trekker visst sjukt mye damer i Østfold og Nord-Norge.

Snakk om sprøe folk. Fulvio ser vel egentlig ut som om han er den sprøeste jeg kjenner, men han er kanskje den mest harmløse. Han har tatoveringer av vikinger over hele kroppen, og flyttet til Norge for å lære seg å lage helleristninger.


Nå begynner dette innlegget å falle av sitt eget lass. Jeg sparker liv i det igjen ved å legge ut to nydelige bilder Pål har tatt av Rambo.



Fine? Selvfølgelig. Det er umulig å ta stygge bilder av pusen min.

Ja, ja. Klokken er for øyeblikket 21:21 og om 14 minutter ankommer jeg Molde. Hva jeg skal der aner jeg ikke, men det innebærer nok en hel del taco-spising. Jeg lurer på hva jeg skal fylle opp de siste minuttene med. Jeg har drukket opp farrisen min, skrevet ferdig innlegget om ingenting og tatt bilder av meg selv på en ferge. Jeg kommer tilbake til alt det der senere. Kjeder meg. Må ikke på do engang. Jeg lukter vondt, men det er ikke dusj på denna drittbussen! Nå fikk jeg dårlig samvittighet om bussen - den er egentlig ganske fin. Den er lilla, og det er i følge skiltet foran meg plass til 56 sittende og 3 stående. Jeg er en av de 56 sittende. Jeg er en del av majoriteten. Jeg liker meg ikke som en del av majoriteten. Jeg vil stå oppreist, bæsje foran kamera i Mexico og lage sanger om pizza og tyggegummi. Jeg vil bygge en ubåt av bambus. Jeg vil ta på alle hestene jeg har kjørt forbi med bussen. JEG VIL HA EN ... Frosk?

De fine froskene. Aldri forlat meg.

Her er et bilde av meg selv på bussen, forresten. Jeg har aldri hjalmaret fra en buss før.


NÅ er jeg fremme! Hallo Molde.

100 000

Jeg er kanskje ikke kjent for å ta meg selv så selvhøytidlig, men noen ting må alikevel få lov til å feires. Posemannen har nettopp, som den første Kong Halvor-filmen på youtube noen sinne, krysset den magiske grensen på 100 000 visninger på youtube. Jeg vet ikke hvorfor akkurat den filmen har slått an så mye mer enn mange av de andre filmene mine - men antar at det er noe som ikke stemmer helt hos dere, rare hjemmesideleserne mine! Jeg vil uansett benytte muligheten til å takke alle som følger med på det jeg driver med. Jeg hadde gjort det uansett, men responsen deres gjør at jeg føler meg to hakk mindre koko enn om jeg surra rundt med dette helt mutters alene. Jeg skylder alle dere en øl (men det har jeg ikke råd til, og mange av dere er mindreårige)!



Hva er det dere liker så godt med Posemannen, egentlig? Det ryktes forresten at Halvor (meg) planlegger å lage en oppfølger i nær fremtid (på hjamlarsk betyr "nær fremtid" "innen 5 år").



Og siden jeg først er i mimrehjørnet; hvor lenge har du fulgt med på internettavfallet mitt - og - hvilke minner sitter du best igjen med? Setter pris på svar. Det er en hektisk periode om dagen, men jeg prøver å klamre meg fast til hjemmesiden min og de prinsippene som gjelder her inne (ingen).

Hilsen Halvor (meg). 

Kattepus

Jeg er en dyreelsker. Jeg har alltid vært en dyreelsker og kommer alltid til å være det. Jeg elsker alle dyr. Jeg vil ikke bli infisert i tissen med parasitter, men jeg har fortsatt en stor fasinasjon for dem. Elefanter også, selv om jeg ikke vil ha en voksen elefant sovende ved siden av meg i senga om natten. Dyr er dyr, og dyr må behandles som det dyret det er. Men det er lov å erte dyrene litt! Som å peke på tissen til en fin hest, eller å klø en tjukk og bortskjemt hund på magen mens man sier; "jasså tjukken?". Dyr skjønner dette, for dyr veit at de er dyr. Dyr tenker; "Jeg er jammen meg en raring, men jaggu skal jeg få lov til å værra det også!". Sånn tenker dyr, og så spiser de litt dyremat (alt fra gress til cheeseburger).

Dette innlegget er, tross en verden full av fine dyr, dedikert til kattepusen. Kattepusen er en fantastisk skapning med hjertet på rett plass (venstre bryst, rett over puppen). Når jeg ser en kattepus, så må jeg kose med den. Jeg har faktisk en formidabel samling med bilder av meg selv og kattepuser. Andre dyr også, men dette innlegget går som sagt ut til kattepusen. Her er jeg og en kattepus i Rakkestad.


I Lallakroken, rett ved der jeg bor, så er det flere kattepuser. Her er to kamerater jeg møter nesten hver gang jeg skal på butikken.


Denne flotte pusekatten møtte jeg på familiebesøk. Jeg liker at kattepusen ligner litt på en stolt hanefar.


I Thailand fant jeg en kattepus OG en hundevalp samtidig. "Jackpot" kaller jeg slike situasjoner. Hunder spiser ved enkelte tilfeller kattebæsj, men denne hunden gjorde ikke det. En av de største forskjellene på katt og hund er at kattepusen ikke vil slikke deg i ansiktet - noe hunden veldig gjerne har lyst til (men hunden kan ha spist kattebæsj først!).


Men uansett hvor mange fine kattepuser som finnes i hele verden, så har jeg den fineste av dem alle - hjemme i mitt 49 kvadratmeter store slott på Briskeby. Han heter Rambo, og vi har vært samboere i ganske nøyaktig to år nå. Rambo er en persisk prins med ungarsk pass og slekt i Tønsberg-området. Han er interessert i å sove, spise litt mat, sove litt, spasere bort til kontorstolen, sove der en stund, sjekke ut hvordan det er å sove på nye steder, klore på ting i noen minutter, legge seg på magen, sove på magen + spise litt og så sove på sofaen. Om sommeren liker han også å fange spurver i hagen, samt vokte hagen mot andre katter.

Her er Rambo. Han liker å følge med på hva jeg driver med.


Her er Halvor (meg). Han sitter på do.

Rambo sitter ofte på fanget mitt mens jeg sitter på do. Da føler han at han er litt med han også. En gang prøvde jeg å sitte på Rambo mens han var på do, men det likte han ikke. Rambo er sta!

Her er noen korte filmer jeg lagde i tiden etter at jeg og Rambo ble samboere. Den første handler om flått. Flått er dyr jeg ikke har like mye til overs for som kattepuser, men de har sin sjarm de også.


Her lekesloss Rambo med en ny venn (som døde under leken dessverre - vi begravde han i hagen etterpå).


Her er en film fra da jeg og Rambo fikk besøk av en bjørn.


I starten gjemte Rambo seg mye under sofaen. Her prøver jeg å lokke han ut med litt spooning.


Her koser Rambo seg med litt TV.


Og her utforsker han en bag.


Rambo er ikke en triksekatt, men han kan noen triks alikevel.


Jeg og Rambo ble fort bestevenner. Her koser jeg med pus, slik jeg alltid gjør.


Store deler av døgnet, så ligger jeg inntil Rambo og koser med han. Det er ikke alltid han vil, men han klarer aldri å si nei når jeg kiler han på magen med foten, eller klør han forsiktig mellom øynene med lillefingeren. Da maler han så høyt at jeg nesten får naboklager.

Jeg sier "nesten" fordi det aldri har skjedd, men høsten 2009 fikk jeg naboklage fordi jeg hadde spilt techno hele sommeren. Uholdbart. Det er ikke min feil at naboene ikke liker E-Type.

Rambo vil så gjerne være løve, og har lenge sagt at han ønsker å gå over fra tørrfôr til biff og zebra og sånn. Jeg har ikke råd til zebraer og vet ikke hvordan man lager bernaisesaus, men i våres kjøpte jeg en løve til Rambo som han kan bli venn med og dele de samme interessene med.


Nå står Rambo ved siden av løven nesten hele tiden. Rambo har lyst til å bli den nye MGM-løven.


Det går mye tid til å slappe av. Her ser Rambo på MacGyver. Han heier alltid på skurkene.


Og i denne posisjonen, på denne plassen i sofaen, er han alltid åpen for kos. Jeg elsker kos. Ikke stedet Kos, men aktiviteten kos. Rambo elsker kos noen ganger. Andre ganger liker han å bite koseren.


Jeg tror jeg tar rundt 100 bilder av Rambo i løpet av dagen. Han elsker det.


Rambo er narsissist og tidvis vanskelig å forstå seg på for folk som ikke kjenner han. Jeg påstår ikke at jeg er verdensmester i mjau selv, men jeg tør å si at vi snakker samme språk - og det er ingenting i verden som kan ta fra meg følelsen av å ha verdens fineste kattepus-løve på fanget når jeg sitter på dass og lurer på hvorfor vi eksisterer og hva meningen med livet går ut på. Jeg har funnet meningen. Meningen med livet er å kose med fine dyr, ta bilder av dem og legge ut bildene på Instagram.

Hilsen Halvor (meg). 

En lang dag på gress

Jeg har skrevet mye om Oma tidligere, men det er en stund siden sist nå. Det betyr ikke at ikke vi henger sammen lenger. Senest i forrige uke hang jeg hos Oma i nesten 4 timer. Om sommeren har jo Oma mye som må gjøres i hagen, og da må jeg komme og hjelpe til. Det er spesielt viktig at vi barnebarna hjelper til når Oma spør (hører dere det Jonas og Ole) . Det er å vise respekt for de som er eldre enn oss og har laget grøt til oss minst hundre ganger opp gjennom barndommen. Dessuten har Oma vondt i ryggen om dagen fordi hun har prøvd å løfte en bil som stod feilparkert eller noe sånt. Oma er en bestemt dame. Du kødder ikke med Oma. 

Her er jeg i hagen til Oma. Den har dere sett før. Først må jeg klippe gresset slik at ikke Oma snubler i det når hun skal lukte på blomster.


Deretter må jeg rake bort gresset så det ikke er i veien for det fine nye gresset. Oma viser ingen nåde mot gammelt gress, med mindre hun kan bruke det til for eksempel bordpynt.


Det er viktig for meg å få dokumentert alt jeg gjør skikkelig. Det er Oma som tar bildene av meg mens jeg poserer mot henne i bar overkropp, med en rake. Maskulint. Intenst. Oma er en flink fotograf.


Flere rakebilder. Har Oma'n din rake? 

Raken til min Oma er mest sannsynlig arvet av hennes egne tippoldefedre. Ingen ting er ødelagt for det ikke kan repareres lenger. Alt kan resirkuleres, og alt kan brukes til noe helt annet enn hva det egentlig er ment for. Jeg har sett Oma gjøre de mest utrolige ting om til bordpynt.

Etter at jeg var ferdig i hagen ble jeg bedt på lunsj. Lunsj innebærer 4 retter. Jeg fikk pølser, fisk, rundstykker med egg og kake. Og godteri. Oma er oldschool og premierer flinke barn med godteri. Jeg synes det er søtt, selv om jeg selvsagt er voksen nå og kan gjøre folk en tjeneste uten å få godteri tilbake for jobben.


Her drikker jeg et helt glass med tyske godteribjørner. De er så gode. Må ha dem. Labrador. Pusekatt. Frosk. JEG FORTJENTE GODTERIBJØRNENE!!!


Åh, det er så slitsomt med folk som motsier seg selv. Slå meg selv i hodet. Sånn, ja.

Alt godteriet gjorde meg hyperaktiv og slitsom, og Oma ba meg gå innendørs for å unngå en sjenanse for naboene. Jeg tenkte det var like greit.


Tenkte jeg kunne vise dere litt fra innsiden hos Oma. Her er fjorårets julegave fra meg til Oma. Jeg er den dårligste i hele familien på gaver. 

Jeg trodde egentlig at dette skulle bli litt kult, men det ble ikke kult i det hele tatt og til neste år for jeg sikkert ikke lego eller noen ting. Jeg fortjener det ikke heller. Jeg er gjerrig og kjip og slår meg selv når jeg er på kjøpesenter og har lyst på ting jeg ikke har råd til.

Heldigvis kom Oma og trøstet meg. Hun brydde seg ikke om at julegaven min tok fyr og luktet dritt, og vi ble enige om at hun godt kunne kaste den - eventuelt knuse den og lage bordpynt. Jeg er glad i Oma. Se så koselig hun er da - man ser det på bildet! 

Jeg derimot. Jeg er et vrak. De andre i familien må ofte trøste Oma for at jeg er blitt slik jeg har blitt. Nå vurderer jeg til og med å tatovere et portrett av meg selv i ansiktet. HVORDAN I ALLE DAGER GJØR MAN DET, JEG MÅ FINNE DET UT!!! Oma er snill, da. Hun flirer og ler av alt jeg gjør. Bortsett fra når jeg prøver å vise henne navleloen min og vi er i fint selskap.

Etterpå dro jeg ut i Frognerparken og møtte Ida og vennene hennes. Jeg var så sliten etter all rakingen at jeg ikke gadd å spille det der forferdelige kubb-spillet med de andre, og satt og tok bilder for meg selv (av meg selv) i stedet. Du kan tro jeg skvatt da det plutselig kom to pupper. Hei pupper!

Jeg ser ut som en same når jeg ser på pupper. Det er fordi jeg var i Nord-Norge i 1988 som foster i magen til Mamma.

Men seriøst! Jeg er snill. Jeg lover. Jeg har masse navlelo. Jeg viste frem navleloet mitt til Ida sine venner. Det er min frihetsfølelse. Jeg viste frem tissen også, men det er visst ulovlig. Men jeg skulle bare vise de hvor mye hår jeg hadde samlet. Jeg blir stolt over ALT.


Jeg er stolt over at jeg lever egentlig. Og at jeg har klart å lure meg unna alle sykehusene i så mange år nå. Og at Fattern fortsatt tror at jeg betaler en kompis for å skrive alle hjemmeside-innleggene, mens jeg selv har en råbra jobb innenfor aksjehandling og sånn.

Livet er så tøysete. Noen burde lage en film om det! En depressiv 4-timers lang dramafilm om uendelighet. 

Reklamepause: Gratis Øya-tickets!

Mine kjære DNB-venner har kontaktet meg igjen fordi dem sitter på en stor bunke billetter til Øya-festivalen som skal gis bort til kreative sjeler som har lyst til å dra på festival - og det er vanskelig å gå utenom internettkongen Halvor når man virkelig skal ha en viral boost som blaster bankers! Jeg vet ikke hva det jeg nettopp skrev betyr, men det er sånn jeg snakker. Jeg plukka det opp på den tiden jeg bodde i Huldreveien. Både det og enkle triks for å kaste sykler og handlevogner i Askerelva. 

Uansett; DNB deler ut Øya-billetter og det er min jobb som totalt uviktig i samfunnet å hjelpe dem med å spre ordet.

Hva trenger du?

- Twitter
- Hjerne

Hvordan gjør du dette?

- For å delta må du lage en bildetweet basert på "dagens bokstav" og "dagens spørsmål". Sjekk hva disse er HER.
- Tagg tweeten med #DNBøya slik at DNB-panelet rakst kan finne den og bestemme om den er verdt en billett til Øya.

Jeg prøvde å lage en tweet selv, men feilet selvsagt med en gang. Det er ikke "R" for "Rester" som er dagens bokstav, og dermed kan jeg ikke vinne denne gangen. Ja, ja. Jeg fikk i det minste forsideplass på sidene til DNB. Kanskje jeg blir fulgt av noen fete banktvitrere.


Sånn ellers kan jeg absolutt anbefale Øya-festivalen - spesielt om man får billett gratis. Det er en nydelig, liten festival med masse fine mennesker, musikk og øl. Jeg anbefaler øl. Sånn ellers kan jeg absolutt anbefale Twitter også, men jeg antar at alle leserne mine har forstått det på dette tidspunktet.

Lykke til med konkurransen - Vi sees på Øya!

Frykt og avsky i Bergen

I forrige uke hoppet jeg på toget for å krysse de 12 fjell og dermed få mestringsfølelse. Det er mange år siden jeg var i Bergen sist, om man ser bort i fra at jeg var der for tre måneder siden. Her er det røykepause på Finse. Finse er et norskt sted i Norge. Jeg røyker ikke, men simulerte det på en troverdig måte for å unngå utstøtting av de andre på toget.

Med meg på turen hadde jeg med meg Pål, kompisen min fra tiden på Fotoknudsen på CC Vest. Pål jobber der fortsatt, og han er singel og dritkeen på fjortisdame, så ta gjerne turen innom for å hilse på. Han i midten er den eneste personen jeg har møtt i mitt liv (bortsett fra Geir Børresen og et par andre) som har spilt i Sesam Stasjon. Jan Grønli heter han, og vi møtte han tilfeldig på toget. Her står vi alle og røyker sammen på Finse - bortsett fra meg som simulerer.

Jeg tror Jan Grønli ble lei av å snakke om Sesam Stasjon da han etterhvert skjønte at jeg kan ALT om Sesam Stasjon. Ikke bare innholdet, men også produksjonen, planleggingen, interne historier, Leonora naken mens hun blir voldtatt av marsboere, tekstforfatteren til Max Mekker... Jeg har også store planer om å male om Lørenskog Stasjon tilbake til sine respektive farger. Det er et overgrep mot norsk kulturhistorie at Jernbaneverket malte bygningen gusje-gul mens ingen så det. Sesam Stasjon for life!

Jeg, Pål fra CC Vest og Jan Grønli fra Sesam Stasjon fant fort veien til øl-vogna. Her kunne man nyte Carlsberg på boks til 80 kroner, eller en liten flaske rødvin til 250. Vi fikk også med oss en pakke med lefser for hver gang vi krysset 100 kroner, så dere kan regne selv hvor dyr denne togturen egentlig ble, når jeg sier at vi fikk med oss totalt 14 lefser. Disse lefsene kastet vi på fattige narkomane i Bergen senere, men det er en annen historie.


Det var en trivelig togtur, med mye interessant å se på. Aldri har jeg sett gjerder oppsatt på en slik måte tidligere. 

Jeg synes det er spennende med kulturforskjellene mellom sentral-Norge og usentral-Norge, men her har nok Jernbaneverket bommet i forsøket på å holde fjellrev og lemmen unna sporet. Jeg jobber ikke med gjerder selv, men antar at gjerder burde danne en ring eller firkant for særlig effekt. De burde i hvert fall være jevnt plassert, og ikke hulter til bulter som på bildet overfor.

På Myrdal stasjon, et sted som ingen andre enn Jernbaneverket vet hvor er, så la jeg merke til noe morsomt. En backpacker (taper) tok bilder av seg selv med et kamera hun hadde puttet på en lang stang. Det er det dummeste jeg har sett i mitt liv + jeg må ha en sånn stang.


Jeg prøvde å rope til damen med stangen at hun var en hore, men hun hørte meg ikke fordi jeg var inne på toget og toget hadde begynt å kjøre for 4 timer siden og ankommet Bergen. Hei Bergen!


Etter at vi ankom Bergen jernbaneverketstasjon, så kastet vi all maten vår på fattige narkomaner mens vi lo og drakk øl. Så gikk vi til Marken Gjestehus som er et sted der mennesker kan bo mot betaling.


Etter 7 timer uten stødig internettforbindelse var det deilig å sette seg ned med internett i noen timer for å lese seg opp.


Tre timer senere.


Jeg bruker lang tid på å lese meg opp på internett etter en 7 timer togtur. Her er et bilde Pål tok av meg og Internett to dager senere for å dokumentere at jeg er verdens kjedeligste person å reise med.

Fakta: Jeg er faktisk ENDA ikke ferdig med å lese meg opp på internett etter flyreisen hjem fra Thailand. Jeg lever et hardt liv.

Etter noen dager kom vi oss endelig ut døra, og dro ned til sentrum for å titte litt. Dette var jo samtidig som alt Justin Bieber-hysteriet i Oslo, og på Torgalmenningen hadde spente fans dukket opp i tilfelle han dro til Bergen i stedet.


Jeg satt meg ned for å se om det kanskje dukket opp en mulighet til å slå ned han lille drittungen - samt nyte det fine utemiljøet. Bergen er jo en fin by, med mennesker, bygninger, duer og andre ting i. Plutselig hørte jeg en rar lyd. Var det Justin Bieber?


Brått ble Torgalmenningen fylt opp av rare mennesker som åpenbart hadde bomma kraftig på årets 17. mai.


I Bergen har de slagord og plakater på 17. mai - en tradisjon jeg håper også vil komme til Østlandet. "Gratis gul farris til alle!", skulle det stått på min plakat, da.

"Utdanning skal lønne seg!" - Halvor, 23 år, arbeidsløs drop out med psykiske problemer og støtte fra nav.

Etter å ha feiret 17. mai for andre gang i år, så måtte jeg jobbe litt for å ta igjen tiden. Her er jeg på kontoret. Kontoret er en pub. Jeg jobber med ølen.


Så var det klart for tur i skogen. Pål, meg selv og Ulrikke Lund, som er kjent for å selge klærne sine hele tiden, bestemte oss for å gå opp til Fløyen som er en t-banestasjon på hardangervidda. Her venter vi på at t-banen skal komme, slik at vi får kulere bilder.


Sånn, ja.


På veien fikk jeg plutselig øye på et av naturens underverker.


En beverdemning! 

Jeg synes det er vakkert hvordan naturen lever sitt eget liv. En beverdemning skal holde vannet unna, og her er det jo ikke noe vann. Jeg blir rørt.

Så var vi endelig på toppen. Det er utrolig å tenke på alle de som har stått her oppe før oss og tatt bilder av hverandre. 








Så tok vi t-banen ned igjen og dro til akvariet. 


Jeg digger pingviner. Jeg har lyst på et par stykker selv også, som Rambo kan leke og kose med. 


De hadde også en forvirret måke, som trodde den var pingvin. Han gikk rundt i pingvinparken i due-drakt og hermet etter de andre pingvinene.


Her er jeg og krokodillen. Artige.no, denne skal dere få gratis av meg. 


De hadde masse slanger også. Denne stakkaren hadde klart å kvele seg selv.


Under oppholdet i Bergen rakk vi å spise mat minst to ganger mellom all øldrikkingen. Her sitter jeg på Jacob Aall med Thomas fra internett.


Og her sitter jeg på 50-tallsrestaurant med en 15-åring som heter Lene. Lene spiste ikke mat her, men det gjorde jeg. To toast! Jeg og Lene har blitt venninner, forresten.


Så la Pål merke til fotobutikken Daae Foto. 

Jeg og Pål er jo fotobutikkentusiaster begge to, og fant det litt morsomt at denne butikken reklamerer med Minolta og Kodak. To fotomerker som ikke finnes lenger. Men sånn er bergenserne. Patrioter som vil ivareta samfunnet slik det en gang var. Det er skummelt, men også noe vakkert ved dette fenomenet som kalles for "Bergensbølgen" på folkemunne. Jeg vet ikke hva jeg snakker om, men jeg synes litt synd på Daae Foto og synes alle som har muligheten til å dra innom denne forretningen burde gjøre det. Bare for å kjøpe et engangskamera eller noe.

Her er Pål. Man kan ikke hate på en mann med øl og røyk og briller og klær og hår og klokke og egen sitteplass på dinern?


Men vi kan jo ikke sitte og spise hele dagen!

Jeg og Pål hadde en konsert å dra på - ikke med Justin Bieber, men "Ozzy with Friends". Jeg har vært på konsert med Ozzy Osbourne før - da som Black Sabbath, et av mine soleklare favoritter innen sjangeren "musikk". Egentlig skulle de spille som Black Sabbath i år også, men gitaristen Tony Lommi har fått lymfekreft og kunne ikke være med. Black Sabbath er ikke Black Sabbath uten Tony. Han er Black Sabbaths svar på Slash. Ozzy er heldigvis ikke Black Sabbaths svar på Axl Rose og valgte derfor å spille som Ozzy with Friends til ære for Tony. Ironisk nok med Slash som gitarist.


Og så MØTTE JEG SLASH OMGOMGOMG!!!


Etter en uke i Bergen hoppet vi på toget hjem igjen. Det hadde vært en hard uke, men vi hadde opplevd mye. Totalt brukte Pål og jeg rundt 25 000 kroner i Bergen. Hovedsaklig på øl og fernet.


Her er Voss forresten. Hit skal jeg visst flytte.


Bor du i Voss?

SPAM

Med en offentlig epost-adresse på en hjemmeside som tidvis klatrer nogenlunde høyt opp bland rosabloggerne på blogg.no, så sikrer man seg også en epost-konto full av dritt. Det er mange typer epost som går under kallenavnet dritt, men verst av dem alle; "nisje"-bransjene som består av svensker og nyutdanna sveklinger fra BI (største samlingen av tapere i hele Norge på en gang) som tror de er salgsgenier fordi de har oppfunnet en eller annen app, eller startet import av telefondeksler, lommebøker, hestebæsj og andre unødvendigheter, og tror de får solgt det - da gjerne via sosiale medier, og da gjerne via bloggere. Jeg har blitt plaget av mange av disse fjolsene og har tidligere sagt i fra om hva jeg synes om den slags "salgstriks".


(Trykk på bildet for å få det større.)



Den virkelig store verstingen er en nettbutikk som kaller seg Handelsportal.no. Handelsportal.no selger stygge mobildeksler og masse annet dritt som ingen egentlig liker. Det finnes mange tullinger der ute som selger dritt ingen vil ha, men problemet med disse idiotene er at de plager folk med dritten sin. Det kan sammenlignes med å bo i en blokk der Norge bor i etasjen under deg, også skjærer man ut litt av gulvet og bæsjer ned på Norge. Det er nettopp det Handelsportal.no driver med. De bæsjer på landet vårt med dritt. Etikken deres lukter spy, og jeg er sikker på at alle som jobber hos Handelsportal.no er tilbakestående. Hjelpesentralen gone lose. Jeg har lenge lurt på om det faktisk sitter ekte mennesker i andre enden. Etter å ha sett meg lei av alt maset deres på epost, så tenkte jeg en ettermiddag i mars at det var på tide å si ifra.

(Trykk på bildet for å få det større.)

Det hjalp selvsagt ikke, for ingen i Handelsportal.no klarer å lese. Jeg får dating-spam på translate-norsk fra Afrika som er bedre skrevet enn mailene jeg får fra Handelportal.no minst to ganger i uka. Så; når det ikke er mulig å stanse dette, og jeg ikke vet hvor denne hyperaktive hjelpesentralen for vanskeligstilte drittsekker holder til slik at jeg kan sende dem miltbrann i posten ... Hva gjør man egentlig da?


Det finnes flere utveier i situasjoner der man står fast i dritten. Den enkle løsningen er selvsagt å drikke bort problemene.

Men jeg har faktisk lært at det ikke hjelper for noe som helst. Ved en real fyllekule kan man også komme til skade for å blogge om mobildeksler fra Handelsportal.no og da har man jo driti ganske greit på draget (og kanskje helt ned til underetasjen).

Den andre løsningen er å gjemme seg fra omverdenen. Forsvinne. Bli en taper som bor i skogen, sånn som Tore Tvedt.


Den siste løsningen innebærer hverken drikking eller rømming. Den innebærer kun ett badekar eller en middels stor dusj, og det er noe nesten alle nordmenn gjør ved jevne mellomrom. Jeg snakker selvsagt om den gode, gamle fosterstillingen.

Slik sitter jeg. Noen ganger i flere dager i strekk. Det er derfor jeg er så tynn! Fordi jeg ikke spiser. Jeg bare ligger der i badekaret. Gråter litt. Nynner litt på en fin sang. Dere vet.

Men faktum er at ingen av disse tingene kan fjerne problemene. De er der fortsatt. Handelsportal.no er der fortsatt. Det er bare én ting man kan gjøre for å ta rotta på disse rottene. Man spammer Handelsportal.no tilbake. Dette kan man jo ikke gjøre alene uten å være autist eller speedfreaker. Da hjelper det å ha en twitter-konto med mer makt enn Evenes, Sørrelsa, Lavangen OG Flakstad Kommune + hele Island tilsammen. Jeg spurte mine disipler på Twitter om hjelp og la samtidig med et eksempel på hvordan man burde gjøre det.

(Trykk på bildet for å se mitt eksempel.)

Og jammen fikk hjelp også. Her har for eksempel Arvid skrevet en sint mail.

(Trykk på bildet for å få det større.)

Her har også Kim-Eirik satt skapet på plass for nissene i handelsportal.no

(Trykk på bildet for å få det større.)

Og etter mange uker på spam-offensiven, så skulle det endelig vise seg å gi resultater. Handelsportal.no viste for første gang tegn til selvinnsikt og forståelse for at ingen i verden liker dem.


Men det er klart. Selvfølgelig trykker jeg ikke på den linken - da får jeg sikkert masse rosa iphone-deksler i posten med en faktura. Derfor håper jeg alle mine lesere og disipler og slaver fortsetter å sende mail til disse tullingene, helt til de innser hvor forferdelige mennesker de er, tar en scientology-test og begår kollektivt selvmord.

IKKE SEND MEG MER DRITT I POSTEN, RUMPEVORTER!

Forresten handelsportal.no! Jeg har nevnt dere 11 ganger i dette innlegget. Jeg forventer å få et eller annet fett av dere nå. Kanskje en navelpiercing laget av led-lamper eller noe sånt. Takk på forhånd.

PS: Det sendes stadig inn nye mailer til denne bedriften. Hah! Bedriften. Høres nesten ut som bedriten! Klikk på bildene for å se dem større.

Alba


Simen


PS 2: "Pavel" har nå avregistrert min mail for meg. Vi takker ham for hans engasjement og stå på-holdning. Vi trenger flere som deg, Pavel!

PS 3: Grand Theft Auto 5

DEL-FIN 3030 - Bak fasaden

Mens jeg redigerer bilder fra Bergen, skriver litt, sender noen sinte eposter og planlegger sommeren (som blir den mest intense "ferie"sommeren min noen sinne), så tenkte jeg å legge ut dette pinlige råmaterialet fra forrige vlogg.


Er ikke dette helt på trynet? (Retorisk spørsmål; selvfølgelig er det ikke det - jeg er jo råkul!)

Her er ferdige resultatet for dere som ikke følger med like aktivt som alle de små jentene i Nord-Norge og alle de eldre mennene fra Alvdal.


Kommer med noe mer givende ganske snart. Må bare... fikse litt til... 

Flytte til Voss.

Jeg og Ulrikke har kommet frem til at vi skal flytte sammen til Voss (på det kriteriet at jeg betaler for ALT) fordi Fotballfrue flyttet til Skien - og det MÅ opprettholdes LITT stabilitet i dissa greiene. Jeg markerer dette innlegget under kategorien "politikk".

hits