august 2011

BIG BROHTER NORGE 2011

Bildene er tatt av meg, dagbladet og Big Brother-produksjonen både inne i huset, og gjennom enveisspeilene som går rundet alle veggene. Dette innlegget er skrevet samtidig som jeg har prøvd å komme gjennom hos GET via telefon. Ventemusikken er min unnskyldning.

Jeg har et usunt eksponeringsbehov, og tv er ikke et unntak. Da jeg fikk spørsmål om å være med til Stockholm som første nordmann i Big Brother-huset, så ville det vært urealistisk av meg å takke nei. Jeg gjør hva som helst, så lenge det blir filmet og publisert. Sist mandag landet jeg i Stockholm.


Her er Niklas Vindel fra Paradise Hotel. Han hadde litt nerver på forhånd, da han ikke er så glad i å oppholde seg over lengre tid i videoovervåkede hus. 

Her er jeg og bloggeren Malin Kaos. Hun blogger veldig mye om Lars Vaular.


Her kan dere se masse tv-skjermer. Ser nesten ut som en butikk!


Etter å ha ventet i lang tid på å få slippe inn i huset kunne dørene endelig åpnes. Vi fikk lov til å ha med oss kamera inn i èn time. Her er bilde av meg og Niklas Vindel fra Paradise Hotel.


Alle vet jo at det første man gjør når man ankommer et reality tv-studio er å finne en såkalt Niklas-spot. Altså et sted man kan utføre seksuelle handlinger, uten at kameraene oppfatter det.


Niklas Vindel fra Paradise Hotel ble veldig glad, og ville prøve med det samme. Dessverre var det ikke plass.


Man vender seg fort til alle kameraene, lysene og mikrofonene i huset. Her har de satt det opp på en måte så det nesten ble litt pent.


Årets Big Brother-hus byr på flere overraskelser, også når det kommer til det litt mer kunstneriske aspektet. Her ser vi en kreativ metode å lage lysekrone på.


De har brukt forkjellige typer verktøy som materieller til å bygge huset. Her er vi vitne til kreativ bruk av skrutrekker.


Her er jeg i bakgården til huset, sammen med Malin Kaos som blogger om yndlingsartistene sine fra Bergen. 


Og her er jeg ved kjøkkenet, sammen med en som heter Pål. Pål jobber mye med meta.


Her er hele gruppa fra årets Big Brother 2.0 beta-meta version. Jeg forstår heller ikke hva ordene i den forrige setningen betyr.

De fleste her er mennesker som er med fordi de har ordentlige liv som de lever. Selv er jeg med fordi jeg kjenner en i produksjonen som heter Marlin, som jeg er veldig forelsket i. Planen er å gifte meg med henne, og få to små barn som skal hete Halvor og Halvor. Fattern betaler Marlin for å bli med på dette, men da må hun huske å lage brokkoli til meg, selv om jeg ikke vil ha!

Soverommet består av 8 senger og en hems. Det skal være 16 deltagere, så det betyr jo at man som deltager MÅ ligge med andre deltagere på fylla.

Her leker jeg at jeg er et overvåkningskamera. Det er en jobb jeg ikke anbefaler noen å ta.

De første 5 timene gikk ekstremt tregt. Vi hadde ingenting å gjøre, ikke noe å spise og ikke noe alkohol. Alkohol er jo den viktigste ingrediensen for å kunne lage reality, så det er ikke rart at vi følte oss lurt. 


Dessuten måtte vi være lenket fast til hverandre med håndjern og gå i hvite maledrakter. Ingen skjønte noe særlig av dette, men jeg konkluderte med at vi enten skulle få tildelt et lik for å løse en oppgave innen åstedsgranskning eller få maleutstyr for å male en kjempefin giraff. 



Så fikk vi brev fra Big Brother som avkreftet begge mine ideer om å etterforske lik og male giraffer. Vi ble bedt om å gi hverandre en rekke elektrosjokk, og det var kjempegøy og kjempevondt. Så fikk vi mat og alkohol. Endelig ble det ekte reality!

På dette tidspunktet hadde Blogge-Malin allerede vært min hjelpeverge i over 10 timer uten lunsj, og begynte å miste motet. Jeg så på det som min plikt som venn å varte henne opp litt.


Malin Kaos er kjempesøt. Hun blogger for det meste om Lars Vaular, men tidvis også noe om Girson fra A-Laget.



Her er et bilde av meg som sitter i badekar uten vann, med klær. Det skal være vann oppi badekaret, egentlig. Klær kan man velge selv, tror jeg.


Av angst for å måtte drite foran et enveisspeil og filmkamera, så droppet jeg å spise mer enn litt ris hele den første dagen. På grunn av dette valget, så var det derfor ikke så veldig lurt å drikke mer cava og øl enn alle de andre deltagerne tilsammen. Etter at alle hadde lagt seg, så lagde jeg og Pål rebus. 


Inni den hvite boksen er den en krukke. Den hvite duken er de brukte håndklærne til Niklas Vindel fra Paradise Hotel. Etter at Pål sovna, så trente jeg litt og snakket med et kamera i en times tid.

Sånn her så jeg ut dagen etter.

Problemet med bildeteksten til dagbladet er at jeg ikke er blogger. Jeg har en hjemmeside.

De siste timene innendørs brukte jeg til å lukte på alle kameraene i huset, slik at jeg kan si at jeg var den første som luktet på alle kameraene i årets Big Brother. Nå vet dere det også. Takk.


Så var det klart for å forlate selve huset for denne gang. Hva som kommer til å skje videre nå er det bare jeg og noen få andre som vet. Malin Kaos inkludert, men hun får ikke lov til å blogge om det. Ikke enda ...


Takker meg for nå. Er veldig stressa, så jeg sier bare som Organic gjorde med sin sterke hitlåt "Big Brother" i 2001: "Let the game begin!".



Ps: Ryktet blant staben her er at Organic har stått for ny Big Brother-låt. Nå, 10 år etter.

Skikk og Bank! - presentert av Halvor og meg.

DnB NOR re-lanserte sin geniale bok "Skikk og Bank" nå på mandag, og jeg skulle egentlig si i fra til dere da, men glemte det fordi jeg mest sannsynlig ble pumpet eller noe sånt. Derfor gjør jeg det nå, med strengt påsyn av en som heter Nina. Hun bor nesten her, og Fattern betaler henne for å passe på meg. 

- Ikke dra det så langt nå, Halvor. Skriv innlegget, og legg deg. Du er trøtt nå! 

Ok, da. Nina bor ikke her. Men plassen er ledig, så jeg kan ta i mot jobbsøknader på mail nå. Fattern leser dem hyppig, og er veldig klar for å ansette noen som er snille og lager brokkoli og som tvinger meg til å spise den!!!

- HALVOR! Nå slapper du av, og gjør jobben din. Husk at du sluttet i den vanlige jobben din for 2 år siden fordi du hadde lyst til å tjene penger på internett, og det eneste du har drevet med hittil, det er å run... spille kabal! Hver dag! Nå har Nina gitt deg penger for å skrive om noe som faktisk er kjempeviktig, også tøyser du det bort. Det er dårlig gjort, og respektløst - overfor Nina, deg selv (meg), og leserne dine som mest sannsynlig har lyst til å vinne en bil gratis.

Hei. Du kan vinne en bil!



Og nå starter innlegget.

Skikk og Bank er en bok DnB NOR har laget for alle som skal flytte for seg selv, og ikke kan en dritt om å bo alene. Disse kalles nordmenn og er en bortskjemt menneskegruppe som bor på jordkloden. Boken er full av tips og triks. Noen av dem er til-og med veldig smarte. Jeg har boken selv, ettersom at den er gratis i alle DnB-bankene, og jeg elsker gratis ting. 

- Legg ut bildet av deg sammen med boken, du! 

Ok. Her er jeg og boken. Streetarten i bakgrunnen er dog ikke til salgs.


Alle bør skaffe et eksemplar av Skikk og Bank. Og av meg.

Som et ledd i re-lanseringen, så har DnB NOR også kommet med en stor konkurranse og en "app". Jeg aner ikke hva en "app" er for noe, men jeg vet at det er en bil i premie, så jeg anbefaler å sjekke det ut. Det gjør du på facebook-siden til DnB og dit kommer du ved å trykke HER

- Så legger vi ut et bilde av boken, slik at de aller dummeste av leserne ikke er i tvil om hvordan den ser ut.

Her er et bilde av boken. For dere som ikke kan lese, så kan jeg informere om at det er mange fine bilder i den.


Det er Annette sin femi notatblokk forresten. Min notatblokk er mye mer mandig, også har den påskriften "notatblokk". Jeg håper annette har lyst til å flytte inn sammen med meg. Fattern betaler henne for det liksom. Også kan barnet hete Halvor. Hvis vi få tvillinger skal dem hete ... SKIKK OG BANK! Nå blir Nina glad i meg, tror jeg. Kanskje hun vil flytte inn...

- Halvor. Nå skal du sove. Du (jeg) er trøtt. 

Har dere forstått hva dere skal gjøre da, eller? Fint. Forklar meg gjerne, for jeg vil også vinne en bil.

meta-streptocock

Jeg har en katt med bart og en strek på en arm full av ting som musikk og ballestein som kryper, løper, hopper og stopper. Det finnes mange ideer med denne teksten, og kols er ikke blant dem. Løpe, hoppe,  ... det var mitt andre hopp på med få punktum. Løpe til en suppe gå brake fjolle balle (ps: det var andre balle) men nå skal man vel snart lalle. Hvor mange indianere og spurv trengs til å spasere fra Oslo til Akershus? Ingen. Det finnes allerede lyspære.

da jeg våknet i dag, så merket jeg med en gang at jeg på veldig mange måter hadde vondt i hjernen.

Så begynte jeg å løpe, da. Fort. Hoppe og balle. Lalle og tralle. Trapper er også et effektivt middel for å bevege seg opp og ned, uavhenging av tyngdekraften (OPPSKRYTT!). Forresten, sykt lol, hun brunetten fra stift, hun har jeg snakket med og - wait for it (wait for pikk) - hun SKAL FLYTTE INN! Neida. Men hun skal få lov til å komme på besøk for å sove med Rambo når hun vil. Men seriøst. Slapp av folkens, dere trenger ikke stige HELE tiden. Stige, stige, stige. Christian!!! Du må gi tilbake stigen min. Du kan umulig fortsatt henge opp gardiner nå. Sitting in my bed or (ukjent, engelsk ord) wide awake. There's demons in my head, and its more than i can take. Kake er godt, forresten. Spiser det ved flere anledninger, type bursdag.

 Det regner, men det er ingen som har snakket om å slippe inn katta. Eller Pappa. Kjenner du han? Noen gjør jo ofte det. Utvilsomt ikke alle. 

Her kommer det snart et seksuelt refererende banneord. På forhånd; unnskyld. Det MÅ ut.

Fernet, fernet. Du er litt av en luring, og om du faktisk kjenner hun hora som var på tempest (ja, lol.) i går, så forklar henne at det var med god grunn at jeg spurte om hun var autist. Samme gjelder den lille "stygge fitte"-bemerkningen min. Overser du meg igjen, når jeg spør om du kan slutte å sette på den samme Admiral P-sangen, så skal - helt seriøst - stikke hull på trommehinnene dine med tannpirker. Du er ikke bedre enn noen, din hore. Steng deg selv inne på BI. Kom aldri ut igjen.

Hvis man kjører bil i mange dager i strekk, så må du mest sannsynlig fylle bensin på tanken.

Tanken? Banken. Kake kake kake. Det er ingen bakekake, det er en stang med flagg. Flagg, plagg, knagg, ragg, bag, tank, bank, buse. Omelett er digg, ååååh, kan ikke noen bare komme hit nå og lage omelett til meg? Omelett av små pingviner, for eksempel.De er så søte, og jeg har lyst til å leie.

Halvor. 22 år fra Briskeby.

Streptocock.

I sommer har jeg opplevd en rekke ting i tillegg til Roskilde og Sveits. Her om dagen, så hang jeg og Petter på brygga med en ekte kjendis. Hanne fra Farmen. Jeg fikk autograf på puppen. Petter også.

Hanne har farget håret oransje. Nå må dere også gjøre det.

Så fikk jeg oppleve litt av kjendistilværelsen jeg også, da to 9-åringer ville ta bilde sammen med meg. 

Hva du ikke ser på bildet? Jeg er naken.

Jeg har tatt masse bilder, forresten. Her ser dere fremgangsmåten jeg bruker for å ta bilder med jenter jeg ikke kjenner. Enda.


Resultat.

Jeg vet ikke hva jenta på bildet heter, men jeg er forelsket og vil ha en liten baby med henne som jeg kan kalle Halvor. Jenta på bildet er uansett velkommen til å flytte inn hos meg, her på Briskeby. Noen av dere må da kjenne henne. Be hun sende meg melding! Hun får penger av Fattern om hun kan bo her og passer på meg.

Snakk om penger, da. Jeg fant ut at alle sedlene mine er verdiløse, og ikke fungerer andre steder enn hjemme når jeg kjeder meg og leker kjøpsmann med Rambo.


I mangel på penger måtte jeg ty til nye metoder for å anskaffe meg livsnødvendige ting som for eksempel internett. Her boltrer jeg meg løs på en iPal.


Jeg har aldri anvendt en iPap før. Da jeg oppdaget at noen andre var logget inn på facebook, ble jeg nødt til å skrive på hans konto i stedet for min egen, da jeg ikke forstod hvordan jeg skulle logge ut.


Så dro jeg til Lillehammer på ferie. 


Denne fyren var litt over 100 år gammel, og hadde visst ligget med alle jentene i Gudbrandsdalen. Dette fortalte han om i omtrent 2 timer. 

Veldig interessant å høre på. Man gjorde det på helt andre måter i gamledager. 

Smakte litt på en fugl i gågata, da.


Ferien i Lillehammer tok livet av hjernen min. Her spiller vi lufttrommer til Norsk svart-metall, etter å ha tømt en helflaske jägermeister.


Viktig: Da vi var på utestedet Stift, i den gamle banken, så møtte en jente i baren som jeg ble forelsket i. Hun ville at jeg skulle bli med henne til Brenneriet, men så ville jeg absolutt drikke opp min nyinnkjøpte weiss-beer først. Det endte med at hun dro i forveien, mens jeg skulle drikke opp min deilige weiss-beer. Jeg møtte aldri jenta igjen, selv om jeg spurtet bort til Brenneriet og ransaket hver eneste krok klokken 03:25. Jeg husker ikke hva hun heter, men hun hadde brunt hår, og var veldig pen og snill. Jeg har litt lyst på barn med henne, for da kan jeg kalle babyen for Halvor. Noen av dere må da kjenne henne? Be hun sende meg melding! Hun får penger av Fattern om hun kan bo her og passer på meg.

Ellers, så fikk jeg ikke særlig mye farge på ferien i Lillehammer. Skuffet.

Så var det Øya-festivalen. Jeg så bare 3 konserter, fordi jeg brukte all tiden min på å klippe dumme filmer.


Av Pepsi-folka fikk jeg en bunke med mat-bonger, men jeg sluttet jo å spise mat i 1992. Den siste dagen solgte jeg alle mat-bongene mine til fulle kjendiser på VIP-området, og plutselig hadde hadde jeg tjent over 1500 kroner.

I mynt.


Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med alle myntene. Jeg har aldri vært så glad i mynter - bruker jo bare 1000-lapper. 


Så forsvant jeg ut og kjøpte mat for nesten 1000 kroner, og alle i køen bak meg synes det var kjempegøy å se at jeg matet pengemaskinen med en krone i sekundet. Heia-heia, sa dem.

Prøvde noe nytt for en gangs skyld. Spaghetti med kjøttdeig.


Forresten, så har youtube gitt meg advarsel på grunn av en film jeg la ut for lenge siden av en stygg vekter-hore, som tydeligvis har angitt meg til internett. Skal legge ut filmen en pornoside i stedet.


Herregud.

Angående minnemarkeringen 22.7.11

 

I forbindelse med markeringen i morgen, 21.8.11, så har jeg sendt et brev til kulturdepartementet, med ønske om å få delta. Jeg håper det lar seg gjøre. Slik så brevet mitt ut:

Hei! 

Jeg har fått med meg at det i morgen vil bli avholdt en større minneseremoni for 22.07. Jeg synes det er et flott tiltak, og har et ønske i forbindelse med dette:

Jeg bruker aktivt nettsamfunnet twitter, og med snart 5000 følgere har jeg blitt en større personlighet der inne. Det høres kanskje banalt ut, men fra det sekundet bomben smalt den 22.07, så la alle brukerne av twitter vitsene på hylla. Det ingen nyhet at ALT som skjer i Norge og verden kommer på twitter først - dette brukte vi bevisst, og jobbet hardt med å spre viktig informasjon. Vi snakket med de på utøya før noen andre i Norge i det hele tatt visste hva som skjedde. Vi ringte både nyheter, politi og naboer til Utøya med de siste beskjedene, som at man ikke måtte ringe ungdommen på Øya, at gjerningsmannen var hvit hadde politiuniform, og at naboer med båt måtte komme seg ut for å plukke opp ungdom i vannet. 

Jeg fikk vite om Utøya 3 kvarter før noen av nyhetskanalene i det hele tatt nevnte det. Jeg satt med 13 nettaviser oppe, 3 tv-kanaler på samtidig og twitter; der jeg konstant søkte etter viktige meldinger for å dele dem videre. 

Flere meldte seg for å kjøre de som ville donere blod til blodbanken. Pårørende fikk tilbudt soveplass. Det ble laget viktige telefonnummer til krisetelefon. - Alle slike beskjeder kunne vi bidra med å føre videre. Den lille "gjengen" som tvitret oslo og utøya-meldinger nådde frem til minst 30-40 000 mennesker, så det er ingen tvil om at det var et ekstremt viktig verktøy på alle mulige måter denne dagen. Både som nyhetskanal, og terapi. 

Vi jobbet også aktivt mot den akutte rasismen som oppstod i Oslo, timene før Breiviks utseende ble kjent.

I ettertid, så har jeg og flere åpnet hjemmene våres for de som har vært alene, redde, trengt en klem eller noen å snakke med. Jeg har fått over 100 tekstmeldinger og telefoner av både berørte som har trengt noen å prate med, selv om de ikke kjenner meg. Jeg har også skrevet flere innlegg på bloggen min.

For meg har det fungert som terapi. Jeg har også sett på det som en plikt å bruke mine leser og følger-tall til å spre den nødvendige informasjon og gode ord. Vi fikk også etablert korrekte lister over ALLE minnemarkeringene i Norge dagene etter. 

Poenget mitt med denne litt lange mailen:

Twitter burde representeres på minneseremonien. Det er faktisk viktig at vi er der og viser ansiktene våres! 

(Her står det egentlig en del navn) - Dette er alle folk som har virkelig har stått på for å bevare roen og kjærligheten, samtidig som viktige meldinger har blitt delt.

Om ikke det er mulig å få inn så mange, så synes jeg de 5 første, inkludert meg selv, bør ha et slikt pass. Jeg håper dette kan ordnes.

Vennlig hilsen Halvor Harsem

 

Christines film fra Roskilde

Christine har klippet sammen filmen sin fra årets Roskilde. Jeg, som også skal lage film fra Roskilde, har ikke gjort det enda. Det er fordi jeg ikke eier tiltak ti å fullføre noe som helst, mens Christine er flink og dedikert. Jeg hadde aldri ansatt meg selv, og jeg håper ingen leste det.



Hva synes dere om filmen til Christine? Alle som synes filmen var kul må gå inn på bloggen hennes og si at hun er søt. De som ikke likte filmen må gjøre det samme. Da blir hun glad, og så lager hun kanskje middag til meg en dag. Lov meg at dere gjør det. Jeg trenger middag, og det vet dere! Bloggen hennes er HER.

"Christine, du er søt!" - Hilsen Halvor og alle disiplene hans.

ØYAFESTIVALEN 2011 - episode 4

Min siste dag på øya var svært interessant. Jeg dro på èn konsert, med Hurra Torpedo, der Kristopher Schau "owlet" på en fryser. Bra konsert.


Jeg hadde på trendy t-skjorte, men så var det ingen fra Oslo Nights som ville ta bilder av meg med den. Måtte ta bilde selv. Skuffet.


Så hang jeg oppe i 2.etasjen på Ølparadiset og tok bilder av folk. Først så jeg en dame med barnevogn som fikk meg til å ønske at jeg selv var en liten baby i en vogn som kunne suge litt på puppen.


Så oppdaget jeg et menneske med nøyaktig samme klesstil som meg selv.

Jeg prøvde å skåle, men da mistet jeg en hel øl på vedkommende, og så måtte jeg gjemme meg bak en liten busk.

Også tok jeg bilder av en jente som jeg ble litt forelsket i.


Også var det en annen som tok bilder av henne også, også så vi hverandre, og da latet vi som ingenting og tok bilder av hverandre i stedet.


Det siste jeg opplevde på Øya i år var en banan med sånn trendy firkant som man kan ta bilder av. Jeg prøvde å ta bilde av den med min snart 10 år gamle Nokia, men det skjedde ingenting. Drittbanan.


Så dro jeg hjem. Hvordan dette innlegget ble til; det vet jeg ikke.



God natt. 

ØYAFESTIVALEN 2011 - episode 3

Et lite innblikk i hva som skjer hjemme på Briskeby når resten av Oslo leker hipstere i gamlebyen.









Vil du bli med meg hjem og se på katten min? Dere... Mange... Vil mange av dere bli med hjem og se på katten min?

 

... mens vi venter på vitsene.

Hjernen min er en suppe av tanker om dagen. Alt fra angsten for å miste noen jeg kjenner, til hvordan jeg skal få tak i nye boxershorts. Jeg er tom for boxershorts, og de jeg eier fra før har stemoren min kjøpt til meg. Jeg vet ikke hvor man kjøper det. Også er det veldig enkelt å bare bli med ut på en pils eller 20. Jeg sliter med å komme tilbake dit jeg var, og må prøve å konkludere tankene mine. Jeg gjør et forsøk her. Selv om jeg allerede nå har brukt nesten 15 timer på å skrive dette innlegget fordi jeg ikke husker hvordan man lager stor forbokstav på tastaturet engang. Nesten.


Det stod mellom dette bilde og et bilde av fryseren min som ikke fungerer lenger. Tips til fryserfeil-tips mottas med takk. 

Ok.

Det har gått to uker siden det smalt. To uker. To uker siden den første blomsten ble lagt ned foran domkirken, og journalister fra Japan intervjuet meg på gata om hendelsen. På en måte virker det som om det skjedde for mange år siden. Det er jo historie allerede. Jeg er ikke gråtkvalt lenger. Avisene skriver om kjendiser, og på twitter har de andre begynt med dårlige vitser om mensen igjen.

Men ikke jeg.

Jeg klarer fortsatt ikke å presse ut tweets og blogginnlegg. Kreativiteten har tatt sommerferie sammen med humøret mitt. Når jeg våkner opp i 13-tiden hver dag, så orker jeg ikke å lage mat engang. Eller dusje. Etter å ha ligget naken i sofaen frem til klokken 17, så tvinger jeg meg en tur ut. Glemmer hva jeg skulle gjøre ute. Drar hjem igjen. Leser dårlige vitser om mensen på twitter. Sovner sittende. Og så går alt på repetisjon igjen. 

Jeg fyller hjernen med aktivitet hele året, noe som periodevis bedøver kreativiteten min. Eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya ble til sammenligning som en psykisk overdose, og jeg merker at jeg sliter med å komme tilbake igjen, selv om jeg har skikkelig lyst. Jeg har lyst til å skrive et sykt omglol innlegg på hjemmesiden min som egentlig er en blogg. Jeg har lyst til å tvitre dårlige vitser på twitter. Jeg har lyst til å rydde leiligheten min og kaste søppelet som har ligget i gangen i snart 3 uker. Jeg har lyst til å stikke ut og lage en fin film om Oslo-sommeren. Men jeg orker ikke. Jeg har lyst til å løpe ut og produsere, men orker ikke. Jeg er fysisk utslitt hele døgnet på grunn av hendelsene i Oslo og på Utøya.



Man må lære seg å komme over den vonde, selv i en så omfattende sak som dette. Jeg har også tenkt til å gjøre det, men det blir feil å tvinge seg forbi sorgen, forvirrelsen og alle tankene som borer seg gjennom kraniet. Jeg kjente ingen som var på Utøya. Jeg kjente ingen som ble direkte rammet i Oslo. Hvorfor reagerer jeg så voldsomt på dette? Det er lett å trekke paralellene til Scandinavian Star-brannen. Jeg lærte tidlig hva et liv er verdt, og hvordan alt kan endre seg i løpet av et sekund.



Jeg er full av sympati, også for de menneskene jeg ikke liker. Jeg synes synd på mennesker som bruker sine egne liv til å gjøre andres liv vondt, og jeg skulle faktisk ønske jeg klarte å si det samme om Anders B. Jeg prøver å ha en sympati for han, men det er vanskelig. Det han har gjort er så absurd og sykt, at jeg ikke engang anser han som et menneske. Han er for meg en illusjon på ondskap. Ondskap som vi i løpet av de to siste ukene har vist å bekjempe med kjærlighet. 

Samtidig er det viktig å påpeke hva som hadde skjedd med landet vårt dersom angrepene kom utenfra. Vi var "heldige" med at det var en autistisk tempelridder fra Ullern som valgte å begrave den råtne, høyreekstremistiske bevegelsen sin på egen hånd. Hadde dette vært et angrep fra utsiden, så hadde det vokst frem en Anders B i farlig mange av oss. Fremmedfrykten har preget nordmenn lenge. Etnisiteten på gjerningsmannen avgjorde hva dette skulle bli til. Ikke glem det.



Jeg har mye mer på hjertet angående denne saken. Om hvorfor navnet hans ikke skal gjemmes bort, at vi ikke skal være naive selv om alle leier hender på dagbladet.no, og litt om at visse partier og mennesker i Norge snart bør få en slags offentlig munnkurv før de påfører det lille landet vårt mer skade. Jeg skulle skrevet mye mer for å konkludere ferdig mine egne tanker, men jeg tror ikke det trengs. Jeg tror egentlig alle er enige. I hvert fall alle de som faktisk har brukt de siste ukene til å tenke nøye over enkelte ting rundt vår eksistens.

Eller noe slikt ...

Nå drar jeg straks til Lillehammer. Jeg skal være der i helgen, og jeg håper det hjelper for hodet å komme seg bort fra Oslo noen dager. Jeg må avslutte dette kapittelet for å komme inn i den gamle rytmen igjen. Jeg vil snakke dritt, le og ta dumme bilder av katten min.

Kanskje på mandag. Jeg vet ikke. Vi får se ...

Kjøp VG på lørdag, forresten. I magasinet dukker det brått opp noen kjente ansikter. Pass på dere selv.

hits