oktober 2011

Krakow, part 4.

Den siste og desidert dårligste filmen hittil. Sett den og ønsk meg velkommen hjem igjen.


Kommer med real deal snart, må bare finne noe bra syre først - eventuelt noe julebrus fra Hamar og Lillehammer.

Krakow, part 3.

Nå rakner det i Krakow snart.


Vinn gratis penger-konkurransen er fortsatt i gang HER. Ville vært dumt å ikke trykke på to knapper for å vinne 5000 kroner og ... streetcreds av banken.

Krakow, part 2.

Del 2 av Halvor og Petters videodagbok fra Krakow! Nå begynner vi å bli skikkelig flinke til å videodagblogge!

Vi prøver å utføre noen av utfordringene deres i neste film. I mellomtiden, så kan dere dele denne filmen videre, og bli med i konkurransen om å vinne gratis penger HER.

Skal vi ta på hverandre? 

Reklamepause: DnB NOR med het (ut)løsning til pengesparing!

I sommer hadde jeg en konkurranse på hjemmesiden min, der målet var å skape buzz rundt en DnB NORs kampanje for å kunne spare mer enn 150 000 på BSU. Vet du ikke hva BSU er, så tar du deg sammen, trykker HER, og setter inn ukelønna di.

Sist gang hadde DnB som mål å øke grensa til 300 000. Det fikk de av en eller annen grunn ikke til, men nå har de alikevel funnet at slags smutthull slik at unge folk (meg og 95 prosent av dere) alikevel kan spare mer.  Den 14. oktober lanserte de BSU 2.0, med de samme reglene og rentene som vanlig BSU, bare at du kan spare opp til 50 000 i året, i stedet for 20 000. Her kan man på et eller annet magisk vis fylle opp totalt 300 000. Les mer om BSU 2.0 HER.

I forbindelse med lanseringen av BSU 2.0 har de også opprettet facebook check-in deals for å hjelpe unge (fortsatt meg og 95 prosent av dere) med å komme igang med sparingen. På norsk betyr dette at du får 300 kroner inn på konto dersom du sjekker inn i banken og oppretter en spareavtale til BSU-konto.

Jeg anbefaler alle å sjekke disse tingene - det er viktig. Folk som ikke bryr seg er de nøyaktig samme menneskene som jeg fotograferer i Karl Johan for å latterliggjøre på internett. Ikke bli en sånn en, det er flaut.

Som sist, så vil Nina (min bank-storesøster) også at jeg skal holde en liten konkurranse med gratis penger i premie for den heldige vinneren.

Den 14. november får BSU en enda bedre rente. Hva blir denne?

Svaret finner du på DENNE facebooksiden en plass. Husk å like siden, så blir Nina så glad at hun spanderer kaffe på meg. Vinneren får forresten 5000 kroner overført til sin BSU-konto. Om vinneren av en eller annen grunn ikke har en slik konto, så hjelper Nina vedkommende med å opprette en. Enklere enn å blande rom og cola.

----------------------------------------------------------------------

Konkurransen er avsluttet, og Fanny Katrine var den heldige vinneren av gratis penger. Hurra, hurra! Nå skal Nina hjelpe henne med å opprette BSU-konto, og etterpå kan det være at de poker hverandre på facebook. Koselig.

Radioinnslag som aldri kommer på radio.

Fant et radioinnslag som Annette har laget om meg. Husker ikke helt at det ble laget, men håper at jeg og Annette klina etterpå.


Givende, ikke sant? 

For mer Halvor-boost, sjekk ut de fantastisk gode innleggene til Belinda, Fredrik, Kul, Anette Marie, Voaao, Thea, Gabriel, Bertadine og selvsagt Ragnfus. Jeg er kanskje selvsentrert, men jeg trenger bekreftelse. Hele tiden. Hvis ikke får jeg ikke sove!!!

Rikets tilstand.

Her om dagen overhørte jeg to smågutter på trikken som snakket om Oslo. De mente at Oslo hadde en stygg fasade, med skjeve fortau og dårlige veier. Dårlige veier? Er det trikkeskinnene du mener? Barcelona var visst mye bedre. De sa faktisk det; at Barcelona var bedre enn Oslo.

Jeg måtte faktisk holde meg selv fast for å ikke klappe til de bortskjemte pappaguttene. Her kommer du til verden i verdens beste land og i verdens beste by, du får både Helly Hansen-jakke med refleks på OG boblejakke fra Fjällreven, og alikevel klarer du å spy ut en så tåpelig setning som at Oslo burde ta mer etter Barcelona? Har du egentlig vært i Barcelona før? Det er bare prostituerte fylliker og partysvensker der.

Jeg har forresten ikke vært i Barcelona.

Uansett. Hendelsen inspirerte meg til å ta litt tak i Oslo, og gi byen vår det skrytet den fortjener. Ingen sossete mongo fra Bærumsgrensa skal få ødelegge sjarmen til den dum-søte byen vår.

Oslo! - Jeg kan ramse opp mye med byen vår som ikke henger på greip, men det det gjør ingenting. Oslo er et lite og korny sted, der alle egentlig er venner og møter hverandre i helgene på Fisk og Vilt. De som sloss kommer fra Jessheim og sånn, og de henger jo i Karl Johan - den ene gaten i Oslo som samler resten av Norge på et sted. Undersøkelse viser at 98 prosent av alle som henger på Hard Rock Cafe, Fridays og de andre utestedene i Karl Johan i helgene er fra "innavl-Norge" - altså steder som Vestby, Ringebu, Asker (der er jeg fra) ... dere forstår hva jeg mener. De resterende 2 prosentene er for det meste horer og autistiske tyrkere.

Oslo er internt for oss som bor her, og henger her. Vi lærer at 21 og 31-bussen samler hele byen, at man kan benytte toalett på FotoVideo, og at man får masse gratis på Olafia. Vi spiser på restauranter med hjemmelagde skilt på Grünerløkka og sykler på stjælte bysykler hele natta.

Oslo er så fantastisk!

Som måten fasadearbeiderne bygger søppelsjaktene på. 

Sånn her skal det jo ikke være, men det gjør ikke noe. I Oslo bygger vi søppelsjakter på vår egen måte, og du skal ikke se bort i fra at en og annen av byens mange sigøynere kommer og plukker opp det avfallet som måtte falle utenfor.

De fine sigøynerne våres. Ordentlig rare er dem! Her er det en som bygger snøslott.


Og her har sigøynerne virkelig fått slå til. 


Oslo er liksom åpent for alle. Spørsmålet er bare; er alle åpne for Oslo?

Det er heller ingen hemmelighet at det foregår en del litt merkelig veiutbedring i sentrum, ofte uten mål og mening. Her har Oslo Vei sperret av et livstruende kumlokk. 

Det er selvsagt ikke så livstruende når lokket er på, men ved et lite vindkast kan det blåse bort og da kan turister falle oppi og det er veldig uheldig. For ekstremt små- og blinde mennesker kan kumlokkets kanter også fremstå som truende. Dette er en måte å preventere mulige ulykker på, og det skal vi være takknemlige for. Alle i Oslo er takknemlige, bortsett fra turister og byens frpere - men vi passer på dem også. På Gaustad.

I Oslo legger vi varmekablene oppå asfalten.


Her står havnearbeiderne med en mini-ubåt som skal senkes ned i kloakken for å analysere hvor mye taco som blir spist hver dag i Oslo. 

Ved forrige måling kom dem visst frem til at alle i Oslo spiser taco 2 ganger om dagen. Bortsett fra sigøynerne som lager wraps av hunder og måker.

Her ser vi en sigøyner idet hun febrilsk fanger måker for å lage wraps til familien.


Gatekunst i Oslo er for mange turister bare søppel.


Og slik ser et hjemmelagd badminton-nett ut. 


I sommer registrerte jeg plutselig en and som trodde den var flamingo. I Oslo er det nemlig akseptert å være seg selv, uten å falle utenom. Så lenge du ikke har tribal-tatovering og Ed Hardy-tskjorte, bare. 

Det er en minimal overgang mellom flamingo og hund i Oslo, også for ender.

Og selv om de 50.000 svenskene som jobber i klesbutikker i Oslo verken kan norsk eller engelsk, så er vi jo enige om at Moods of Norway er for tøser på salg. 

Alle i Oslo kjenner en svenske. De fleste jentene her har også ligget med en.

Oslo er et flott sted. Vi har til- og med radio på glattcellene. I Barcelona har dem en fyr i sadomaske som heter Sergej. Han er forøvrig fra Serbia, men det er det siste du bryr deg om når dere skal dele celle sammen fordi du har drukket for mye liksom-absinth uten brekkmiddel i.

Foreslår at neste ferien din går til Tusenfryd, jeg. Bussen går fra Oslo hver halvtime, og du trenger ikke betale før du møter en gjeng pensjonerte pakistanere med rumpetaske. Bare husk å melde fra om det på Twitter - vi som bor i byen sparer nemlig penger på at turister som blir tatt i billettkontroll sier i fra om det etterpå.

Har du noen smarte Oslo-tips? 

23 år på planeten.

I går tenkte jeg: Hey, jeg må lage en ny film hvor jeg gjør et eller annet i sammenheng med 23-årsdagen min. Også gjorde jeg det. Jeg vet ikke hva den dype meningen med filmen er, og mest annsynlig er det ingen mening i det hele tatt. Egentlig vil jeg bare fortelle om at jeg har bursdag i dag (13.oktober), og vil veie opp det depressive innlegget mitt fra i fjor med noe litt mer konstruktivt. Det funket dessverre ikke, men film ble det. Og her er den.


Det som skjer på slutten der - det henger vi oss ikke opp i nå, for nå ønsker jeg meg noen koselige hilsener, og det vet jeg at dere får til. Det er som @Pyntetull på twitter tidligere i dag: "Skjønner hvorfor @konghalvor blogger. Å lese kommentarfeltet må fungere som anabole steroider for selvtilliten." Vel. Dere er steroidene mine. Og nå må dere gi meg presang!

"Kjære Halvor, gratulerer med dagen din. Du er ..." 

Hodet kaldt, hjertet varmt.

Da har vi kommet til det punktet som alle har gruet seg til. Et fjols ved navn Vitaliy Versace lager en actionfilm om Utøya som minner om en middels bra videoblogg, bare måneder etter den faktiske hendelsen. Full av faktafeil og med en svært eplekjekk fremtoning, så bruker han provokasjon bevisst for å fremme det labre produksjonsselskapet sitt. Han latterliggjør filmskaper-tittelen, og treffer Norge som et karatespark i ballene.

Vi blir angrepet bakfra på det mest ydmykende, uten mulighet til å stanse det.

Versace er en ubetydelig, low budget-idiot som ingen bryr seg om, og det kan virke utrolig dumt å lage hype rundt hans person. Jeg synes alikevel at det er viktig å ta dette opp. Vi må lære å takle situasjoner som dette, og vi må lære å akseptere at det finnes slike mennesker - selv om det er vondt å svelge det. Dette er jo en fyr som regelrett driter i alt som heter etikk, medfølelse og respekt. 



Jeg linker ikke til selve traileren på den såkalte filmen hans. Den er støtende.

På et tidspunkt måtte det jo skje at noen prøver å lage film av dette, men det er sjokkerende at det skulle komme så tidlig, og ikke mindre sjokkerende at det utføres av en hensynsløs drittsekk som kun gjør dette i egen vinning. Jeg merker at jeg får litt av den samme følelsen i kroppen når jeg ser youtube-filmene til Versace, som da jeg så bilde av ABB for første gang. Avsky. Forrakt. Hvorfor gjør mennesker slik? Spiser han syre? Samtidig som jeg skriver min egen hat-kommentar på den allerede hat kommentar-belastede youtube-kanalen hans, så tar jeg meg selv i å glemme den viktigste setningen fra den vanskelige tiden i sommer:

"Hodet kaldt, hjertet varmt."

Dette gjelder fortsatt like mye. Glemmer vi det, så glemmer vi alt.

Så hva gjør man når folk tar seg til rette og misbruker den friheten 2011 tillater? Skal vi godta denne urettferdigheten? Jeg har tenkt masse på dette i dag. Filmen MÅ JO stoppes, har jeg tenkt. Kanskje vi kan anmelde han til noen? Skulle jeg spurt de største amerikanske kjendisene på twitter om hjelp til å få det hele stanset med en slags kampanje? Eller skal vi bare fortsette å skrive "fuck you" i kommentarfeltet på youtube-kanalen hans?

Vi må uansett forberede oss på at den plutselig dukker opp. Selv om det i prinsippet er snakk om en ubetydelig drittfilm med et produksjonsnivå lik science fiction-rollespill i 3.klasse.

Jeg har ventet lenge på denne diskusjonen. På et tidspunkt kommer også flere til å filmatisere det som skjedde i landet vårt for bare noen måneder siden - forhåpentligvis av noen med en viss moral rundt faget. Kanskje filmindustrien vil lære av denne saken? Uansett hva som skjer, så svir det. Som et rustent spett i et åpent sår.

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Kom gjerne med synspunkter - dette er interessant og viktig.

Ultravox - Vienna

Jeg er alt for flink til å sitte hjemme i sofaen uten å gjøre noe, og grunnen til dette er fordi jeg fort blir umotivert. Noen ganger, ofte etter å ha sett filmer, bilder og annet, så blir jeg inspirert og motivert til å gjøre lage ting selv. Da må jeg finne på noe som jeg har mulighet til å gjøre selv, og gjerne der og da. Uansett hvor enkel ideen min er, så må jeg bearbeide den, styrke den og jobbe mer med den. Jeg har psykelige krav til meg selv og det jeg gjør.

Jeg vil egentlig gjøre ganske mange ting, men mange av de tingene jeg vil gjøre trenger engasjerte medhjelpere. Når du har et psykelig personlig krav til det som skal produseres, så er det vanskelig å få tak i folk som er like opptatt av å produsere ditt verk. Problem. Dermed blir man umotivert, og setter seg tilbake i sofaen med de virkelig gode ideene på hylla. Og så blir man inspirert av noen filmer, bilder eller annet igjen, og lager noe nytt og enkelt, som krever alt for mye tid fordi det aldri blir bra nok.

Poeng? Det er ikke et poeng. Bare ring meg om du har ressurser til å produsere alt jeg tenker på, hele tiden. Det blir verdt det, seriøst! I hvert fall for meg. Da skal jeg slappe av mer, og kjøpe meg en ponni. I mellomtiden, så legger jeg ut den siste filmen i rekka over ting Halvor produserer når han kjeder seg og blir inspirert. Anbefaler å ikke se den.

Dagens Mand på youtube



Jeg skal ikke mase mer om Dagens Mann nå. Jeg trodde egentlig heller ikke at det skulle bli en så stor deal, men tv3 har visst et høyere seertall bestående av konghalvor.com sine lesere enn hva jeg trodde. Jeg vet ikke om det burde skuffe meg eller ikke. Selv var jeg fast sees av "Frogner", men det er jo ferdig nå. Trist.

Og til dere som synes dette gikk ut over verdigheten min. Bare vent til jeg får lastet opp den nyeste filmen min i kveld. Jeg har nemlig laget David Lynch inspirert, homoerotisk re-make av Ultravox sin klassiker Vienna, fra 1982. Jeg gruer meg mye mer til å laste opp den filmen, enn hva jeg gjorde før jeg deltok på dating-reality på tv3. Seriøst. Men jeg har OCD, da. Så det MÅ publiseres.

Mens jeg venter på at den laster opp, så drar jeg hjem til Asker for å spyle hjernen med klorin. Har nådd grensa mi igjen. Nå skal Fattern lage speilegg til meg også skal vi se Olsenbanden. Det er eneste måten jeg klarer å slappe av på. Fattern mener at jeg må passe på hva jeg gjør på nett. Jeg må begynne å høre på han. Han er snill.

Speilegg.

Dagens Mand - referat og søknad til innleggelse.

Jeg minner om at dette innlegget er skrevet under ekstrem søvn- og jernmangel, sterkt preget av samtlige diagnoser, og med følgende låt på repeat med høyeste lydstyrke ...



Naken, kaldsvettende og med konstante forsøk på å ringe akutt psykiatrisk. Her er min historie til gårsdagens begivenhet, som sjokkerte et helt land:

Det var Hasse og co som nevnte programmet for meg tidlig i sommer. De visste at jeg stiller opp på hva som helst, uavhengig av hva det måtte være. Han skulle til gjengjeld kjøpe en ponni til meg så fort han har råd - og jeg skulle få lage min egen introduksjonsfilm.

Akkurat nå slår jeg meg selv i magen med en murstein for å se hva som skjer. Har ikke spist på et døgn, og det gjør vondt, men det er litt lættis også. Vet ikke hvorfor. Jeg prøver å spy. Det er litt morsomt - mest krise.

Rett før jeg skulle ut på scenen tømte jeg 7 bokser med redbull. Hjertet mitt dunket i takt med alle trommene i sangen nevnt ovenfor i innlegget på en gang, og så åpnet dørene på den 70-talls science fiction-rekvisitt inspirerte heisen seg.


Målet mitt var, bortsett fra å lære meg breakdance i løpet av tv-tiden på 10 minutter, å løpe fortere i et dating-show enn hva noen andre har klart før meg.


Her løper jeg så fort at noen av jentene trodde jeg var Sonic! 


Jeg elsker å løpe. Skulle gjerne løpt hele tiden. Jeg tror ikke mennesker er skapt for å gå. Gåing er dritkjedelig. Alt skjer fortere når man løper. Jeg løper samtidig som jeg pusser tennene, for eksempel. Har prøvd å løpe samtidig som jeg driter også, men det er vanskelig. Tisse er lett.

Her drar jeg noen hissige breakdance-moves for jentene, forresten.


Så løp jeg opp til Hasse, og holdt nesten på å velte han fordi han ligner litt på en hagenisse. Hasse var imponert over løpingen. Aldri før har han opplevd at noen har løpt SÅ fort på et dating-show på tv3 før.


Hagenisser ser veldig tunge ut, men egentlig veier de nesten ingenting. Du kan ikke bruke en hagenisse som anker, for eksempel. Men du kan bruke hagenisser som bøtte, da. En ræva bøtte.

Så viste jeg jentene hvordan man veiver med hendene i takt. Hasse var imponert over veivingen.


Dette er Linda. Jeg har lagt Linda inn i lista mi på twitter som heter "søt jente på twitter-alarm". Det betyr at Linda er nødt til å flytte inn og lage mat til meg. Fattern betaler.


Jeg var på dette tidspunktet på vei inn i en slags blackout. Utslitt av løping og breaking, og ikke i stand til å passe på meg selv. Her tilbyr jeg Hasse å pusse skoene hans.


Hasse bare: Kall meg en ponni, kall meg en ponni!

Neida, han sa ikke det. Sorry. Dette innlegget skulle egentlig bli et rent referat fra min opptreden i et dating-show som jeg deltok på, bare fordi jeg kunne og fordi Hasse hadde skikkelig lyst til at jeg skulle bli med han. Han lagde Bambi-øyner til- og med. Og nå ender jeg opp med å ødelegge hele innlegget med dritt. Kreativiteten min er så langt ute å seiler nå at jeg snart trenger en støttekontakt fra Oslo Kommune som kan passe på meg. Sorry. Dere trenger ikke å lese dette innlegget. Det er bare dritt og publiseres kun fordi jeg har så sterke tvangstanker at alternativet er å lage noen kreative scarifications på magen med en sløv kjøttøks. Sorry. Jeg sier det bare en gang til. Sorry.

Hun dama som lyser der, hun hadde en piercing på brystet. Jeg angrer på at jeg ikke prøvde å henge jakken min på den.


Jeg var generelt alt for opptatt med å konsentrere på å holde meg psykisk våken, til å få med meg at det faktisk var noen jenter som stor foran meg å trykket på noen lys.

Her skal jeg velge en jente. Angrer på at jeg ikke trykket ut begge. Det hadde vært moro.


Jeg har blackout fra dette. Det er borte fra mitt reportoar av minner. Det samme gjelder nå. Jeg husker ikke at jeg skrev det som står i den forrige setningen engang. Jeg har vondt i hele kroppen.


Jeg liker generelt ikke å sitte på styret, men er fornøyd med sendingen. Selvsagt kommer man med påpek til ting som burde blitt gjort, som å spy på scenen, men jeg er fornøyd.

Ok. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg besvimer nesten i sofaen. Håper jeg spyr og at noen tar bilde av det. Spying er kjempegøy. Trenger mat. Ingenting av det jeg har skrevet nå er sant, men i overført betyding, så tilsvarer det en heroinoverdose. 

Neida. Jeg er bare trøtt. Men jeg legger meg ikke uten ... 

Dagens Mand - introduksjonsfilmens hemmeligheter

Jeg har et kommende innlegg om gårsdagens show som i detalj skal forklare akkurat det samme som du på 10 minutter kan se HER. Jeg foreslår selvsagt å heller lese min vinkling på det. Det har seg nemlig slik at jeg aldri deltok på programmet på ekte. Det hele er spilt inn i et studio med grønn skjerm, og Hasse, jentene og publikum er redigert inn av en kompis som studerer motion på skolen min. Han heter Bård og er en trivelig fyr med et stort drikkehjerte.

Uansett. I går la jeg ut introduksjonsfilmen min fra showet. Nå legger jeg ut den mye morsommere bakomfilmen med alle de tingene jeg egentlig ville ha med, men som ble alt for komplisert og rart for de enkle seerne til tv3.

Slik ble altså filmen.

Linker jeg har funnet i forbindelse med Dagens Mann: Camilla. Med andre ord gårsdagens store snakkis.

Nå trenger jeg tips til nye programmer å delta i. Et viktig mål er å bli med på Charterfeber sammen med Oma.

INTRODUKSJON 3.10.11

I sommer lagde jeg en ny introduksjonsfilm i sammenheng med et kommende sosialt eksperiment som skulle veie opp for min enorme sjalusi overfor Linnéa sine stadige opptredener i Fangene på Fortet. 



Kommer tilbake med mer opplysninger senere i kveld, rundt dette sosiale ekskrementet.

hits