Velkommen til sesongens første episode av Paradise Briskeby! Den nye, usminkede- og ikke minst uredigerte sannheten om Briskeby’s sanne ansikt. I løpet av en udefinert sesonglengde, så vil vi følge gjestene på Hotel Briskeby gjennom tykt og tynt. Oppturer og nedturer. Drama og intriger. Og hvem vet? Kanskje noen til og med velger å dele seng!
I dagens episode, så møter vi Halvor. Han spiser middag, og ser tv. Men hvem vet? Kan det som først ser ut til å være en koselig hjemmekveld, plutselig bli en krangel med noen av de andre gjestene? Kanskje det blir drama. Eller nakenhet! La oss se.
Hva tenker seerne om dagens episode? Blir det for drøyt? Hvorfor hoster Halvor. Er han allergisk mot løver? Kommer han til å kle av seg i neste episode? Er det noen skjulte budskap i denne såpa?
Spørsmålene er mange, og vi gleder oss allerede i spenning til episode to. I mellomtiden, så kan man se reprise av dagens episode HER.
Halvor og Rambo. To unge frognergutter som søker vinterkos og varme. Plutselig kommer Fjolls til Fjells på tv’en, og i løpet av bare noen minutter, så har Norges tradisjonelle depresjonssemester blitt forvandlet til vår egen lille kosekrok. Kakao, pledd og spooning kan forekomme. Du skal heller ikke se bort i fra at Rambo spretter opp et glass med rødt.
Halvor kan ved første møte fremstå som en særing. Enten er han høylytt, masete, frekk og klengete, ellers er han innesluttet, fjern, stusselig og nesten litt på gråten. Men innerst inne er Halvor en kjærlig gutt. Han kan føre dype samtaler, diskutere, eller komme med en god vits. En vits som ingen andre enn Halvor ler av, så klart. Han er en søt- og litt rar figur, men man kan ikke gjøre annet enn å trekke på smilebåndet når Halvor poserer så tøft han kan foran kamera, mens Rambo tar bilde. Du er en snodig fyr, Halvor. Men vi digger deg. Du vet at vi digger deg. -Rambo.
Rambo er en livsnyter, og tar det hele litt mer med ro. En perfekt søndag går ut på å spise litt god kattemat, slappe av og kanskje få litt kos. Denne malen gjelder for så vidt hver dag. Rambo er en bereist og jordnær perser, som ikke sier nei-takk til en tur på kino, en pose med (anti-hairball)snacks og en arm rundt skulderen til kveldens heldige. Om du er glad i å sove, slappe av og ta det rolig, så anbefaler jeg å ta kontakt. Rambo er også tilgjengelig på facebook. Rambo. Du kan være en sleip liten rakker, men når du ligger der og ser på meg med de pene øynene dine, så kunne du fått selv den hardeste somaler til å smelte. – Halvor
“Sammen er disse gutta dynamitt“, sang Jokke, og det beskriver disse to ungkarene perfekt. Det den ene ikke har, har den andre og omvendt. Her snakker vi alt fra hår på brystet, til spoone-skills og øyekontakt. For eksempel, så tror Rambo at dere skal sloss om du stirrer for lenge på han. Halvor tror du vil kline. Disse gutta er unike, og det anbefales å ta kontakt. I sofaen er det plass, og på badet er det dass. Logisk nok, og et gjennomført rim.
Livet er kort, men på Briskeby står tiden stille. Dessuten er gutta litt blakke om dagen, så middagsgjester (med medbrakt middag) ville generelt vært lønnsomt. Da kan pengene gå til viktigere ting, som for eksempel julebrus, øl og kattesand. Sånn dyr, digg kattesand, som man helst bare vil rulle rundt i.
Gjør noe for et medmenneske, eventuelt medkatt, og ta kontakt. Vinteren er lang, og bør, for nasjonens beste, tilbringes i fellesskap. Gjerne uten klær. Da holder man varmen bedre.
Jeg har gjort et forsøk på å døyve vinterdepresjonene ved å fjerne deler av kroppshåret mitt, samt rømme Oslo. Det funket for så vidt ikke, men jeg opplevde vel litt på veien.
Okay, jeg opplevde ikke en dritt på veien. I løpet av de siste dagene har jeg vel strengt talt ikke oppnådd mer enn femhundre twittermeldinger, konstant julebrus-konsum og en del selvportrettering- etterfulgt av psykisk sammenbrudd og gråting i fosterstilling. Her er et eksempel.
Jeg opplevde veien ut av Oslo. Det var kanskje den beste opplevelsen jeg har hatt, siden sist jeg stakk.
Dette er lillesøsteren min. Skikkelig luring. Hun bare står oppi grinden hele dagen, og flirer av alle som går forbi.
Her er lillebroren min. Han er faktisk smartere enn meg, noe som kan være litt plagsomt til tider. Han mobber meg for å ha øredobber, spør om jeg har bæsj i skjegget og poserer mye bedre enn meg på bilder. Lillebroren min er kul. Jeg ser opp til han. Faktisk.
Jeg dro hjem igjen, og fant frem julebrusen. Konstanterte at livet mitt er uhelbredelig kjedelig, før jeg satte meg tilbake på datastolen. Alle vennene mine var på byen, men kroppen min strittet i mot. Jeg ble sittende hjemme. Med julebrus og twitter.
Lever dere, eller har dere dævva? Virker som dere har dævva…
Jeg har så fantastisk lite å drive med. Eller… Jeg har ganske mye å drive med, men får meg aldri til å gjøre det. Egentlig burde jeg ikke klage, but hey! Er ikke det et av privilegiene til oss nordmenn, da? Her er et eksempel fra tidligere denne uka. Det er ingen kontroll på hva som skjer i denne filmen. Jeg vet ikke hva jeg har laget selv engang. Noen ganger tror jeg at jeg er syk. Veldig. I hodet.
Kjære kongen av Briskeby.
Du som er så sterk, pen og kul. Vet du hvordan man kan ha en bra helg i Oslo uten penger? Vi har ikke femti kroner, det er ikke nok til en ti pakk en gang. Livet er hardt.
Noen som har noen tips til hvordan man kan få seg en bra helg i Oslo uten penger, eller? Jeg er nemlig helt blank selv, og skyter meg selv om ikke jeg oppnår noe gøy snart…
Jeg fikk en ønskemail i går, så vi starter dagens innlegg med å gratulere en heldig frøken som heter inGa med dagen, dere. Jeg vet ikke helt hvorfor hun skriver navnet sitt med stor bokstav midt i navnet, men det er en kreativ måte å holde seg litt original på. Klapp på skulderen for det, og high-five for at hun får en videre strålende dag. “Gratulerer med dagen, inGa!”.
SPECIALS-GHOST TOWN
I dag brå-våknet jeg av vekkeklokka. Det gjør jeg jo for så vidt hver morgen, men denne gangen hadde jeg stilt den på 03:45. Jeg vet ikke hvor mye erfaring dere har med å stå opp på samme tidspunkt som bestemoren min, men jeg kan garantere for at det ikke spesielt behagelig.
Grunnen til denne unødvendige hjerneforstyrrelsen var at jeg for noen dager siden lovet meg bort som statist i en reklamefilm for McDonalds. Eller. De kalte det for statist da. Selv liker jeg ordet skuespillerassistentmedarbeider bedre. Dessuten så skulle jeg jo få penger for jobben.
Ps: Dette er gamle bilder. Jeg har ingen penger lenger.
Jeg dusjet, spiste og brukte blackmetal-musikk for å komme ut av komatilstanden. Hele situasjonen virket urealistisk og jeg skjønte vel egentlig ikke at jeg var våken før jeg tydelig kunne høre naboene mine vente på heisen utenfor døra. De hadde akkurat kommet hjem fra byen.
Før jeg dro, så pakket jeg Rambo inn i dyna- og forsikret han om at jeg snart skulle komme tilbake.
Jeg forsvant ut døra i fem-tiden. Det var så kaldt ute at fingrene mine nesten knakk. Vinden ulte som en sulten ulv, og på veien ned mot bussen møtte jeg minst tre avisbud, to søppelbiler og en kanin. Ved nærmere ettertanke, så møtte jeg nok ingen kanin, men det hadde vært ganske kult om jeg gjorde det.
Det var første gang i mitt liv at jeg har ventet på nattbussen for å komme meg på jobb.
Jeg tror jeg var den eneste nordmannen på bussen, sammen med minst ti afrikanere med vaske-uniformer og to svenske løkka-hipstere i posten-uniformer. Jeg elsker prototyper. Alle sov, mens jeg tok bilder av meg selv. Det MÅ være en diagnose for akkurat dette.
Jeg trodde jeg skulle dø av kulde, og var minutter fra å legge meg i en grøft for å slappe av litt. Heldigvis hadde McDonalds skiltet veien helt frem til døra. Jeg følte meg nesten som Kaspar, Melkior og Baltasar, bare at de skulle finne Jesus, da. Og jeg skulle finne McDonalds. Litt usikker på om McDonalds gjør det rett i å reklamere for iskrem i november. Selv hadde jeg mest lyst til å bade i nykokt kaffe.
Så kom jeg meg endelig frem.
Det skjer egentlig ikke så mye spennende som statist. Eller. Det er spennende om du synes det er gøy å spise hamburger i ti timer, snakke uten lyd og prate med gærninger som tror de blir kjente skuespillere av å gå rundt i en blurry bakgrunn som ingen ser.
Selv brukte jeg mesteparten av tiden til å ta bilder av meg selv bak en gravemaskin på utsiden…
Ti timer- og tjue hamburgere senere, så kom jeg meg endelig hjem igjen. Jeg har aldri følt meg verre, men det gjør ingenting.
Jeg lurer på hvordan jeg kan få det fine bakgrunnsbildet, der hvor jeg kliner med meg selv, til å ikke ligge under hverandre hundre ganger. Enten vil jeg ha det helt svart, ellers vil jeg ha flere andre bilder i samme sjanger. Dem har jeg nemlig ganske mange av. Bombe. Tips til flere steder å putte inn bilder av meg tas imot med takk.
Velg livet. Velg en jobb. Velg en karriere. Velg en familie. Velg en jævla stor tv. Velg vaskemaskiner, biler, cd-spillere og elektriske boksåpnere. Velg god helse, lavt kolesterol og tannforsikring. Velg boliglån med fast rente. Velg din første hybel. Velg dine venner. Velg fritidsklær og matchende kofferter. Velg møbler på avbetaling i en rekke jævla stoffer. Velg å gjøre alt selv, for så å lure på hvem du er søndag morgen. Velg å sitte i sofaen å se sinnssløvende, lystdrepende gameshows på tv’en, mens du stapper jævla junkfood inn i munnen. Velg å råtne bort i enden av det hele, i et elendig hjem, uten noe annet enn forlegenhet til de egoistiske, fucked-up drittungene du har produsert for å erstatte deg selv.
Velg din fremtid. Velg livet.
UNDERWORLD-BORN SLIPPY
Sannheten er at jeg er en dårlig person, men det skal endre seg. Jeg skal endre meg. Dette er siste gang. Jeg skal vaske opp, og så går jeg videre. Jeg skal velge livet. Jeg ser frem til det allerede. Jeg skal bli akkurat som deg. Jobb, familie og jævla stor tv. Vaskemaskin, bil, cd-spiller- og elektrisk boksåpner. God helse, lavt kolesterol, tannforsikring, boliglån, hybel, fritidsklær, kofferter, møbler, gjør det selv, gameshows, junkfood, barn, turer i parken, ni til fem, god i golf, vaske bilen, valg av gensere, familie-jul, indeksregulert pensjon, skattefritak, renske takrenner, klare seg selv, se fremover,
Jeg er blakk om dagen, og har ryddet leiligheten min for litt gammelt rusk i håp om å auksjonere det bort til dere; mine kjære lesere, som bruker opptil flere minutter om dagen på meg. Helt utrolig. Jeg er nesten som en tyv! Kanskje jeg skal STJELE noen av dere! Grr!
En flaske med Halvors urin. Flasken stammer fra Hamar og Lillehammer bryggeri. Har tidligere inneholdt julebrus, som Halvor selv har konsumert. Urinen er av typen “søndagsurin” og inneholder antageligvis rundt 15,5 % alkohol. Pris: Vi starter på sytti kroner. Det er billigere enn en flaske vin.
Gjenstand nr. 2:
Støvbørste. Har vært i flittig bruk MINST èn gang. Pris: Hundre kroner. Ps: Jeg har forsøkt å parre meg med den.
Gjenstand nr. 3:
Kattehår. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg samler på Rambo sine kattehår, men jeg er villig til å kvitte meg med dem for en liten slant. Kan for eksempel brukes som brystvarmer på innsiden av bh’en. Pris: Vi starter på hundre kroner per gram. Dette er kvalitetspels!
Gjenstand nr. 4:
Et nydelig stykke kunst, laget av… Halvor. Pris: Jeg skal ha minst èn million. Husk at verdien på kunst øker når kunstneren dør. Med min levestil, så kommer nok dette til å lønne seg i nær fremtid.
Gjenstand nr. 5:
Gamle fjernkontroller- og mobiler. Fjernkontrollene var universale, men du er avhengig av å ha gammel bilderørs-tv for å bruke dem. Mobilene virker ikke lenger, men de kan repareres. Ps: Jeg har alltid tatt mye bilder av tissen min. Pris: Fjernkontrollene starter på hundre kroner per stykk. Mobilene starter på tusen kroner stykket, og med det følger alle rettigheter av eventuelt innhold.
Gjenstand nr. 6:
Jeg eier en rekke elektriske gjenstander som jeg ikke vet hva brukes til. Jeg oppbevarer dem kun som en motbølge til samlingen min med Desperate Housewifes. Pris: Gratis ved henting, men en god klem mottas med takk.
Gjenstand nr. 7:
Min eldste underbukse. Mottatt til stor overraskelse en julaften for to år siden. Har vitnet både godt- og vondt, men har alltid gjort jobben sin. Kan selges uvasket etter ønske. Pris: Vi starter på tusen kroner. Husk at dette er utstillingsgjenstand! Jeg vil ikke anbefale noen å bruke dem.
Gjenstand nr. 8:
Jakken til Lars Tangen. Han glemte den igjen hos meg i sommer. Pris: Hvor høyt opp på kjendis-stigen er Lars? Skal vi si tusen kroner per bokstav nærmere A?
Gjenstand nr. 9:
Jeg har et kott som er fullt av dritt. Jeg har aldri ryddet der, og ved en kjapp gjennomgang så fant jeg disse tingene. De har alltid vært der, og jeg har aldri skjønt hva man skal bruke dem til. Pris: Vi starter på femhundre kroner for begge. Jeg er sikker på at deres unge- kreative hjerner finner et passende bruksområde.
Gjenstand nr. 10:
Min defekte vekt. Jeg har ingen anelse om hva man kan bruke den til. Den viser et mye høyere tall enn hva som er riktig, også har den ligget ved baderoms-sluket i to år. Jeg vasker selvsagt aldri badet, og hadde kloakk på fingrene etter å ha tatt i den. Pris: Tross både feilinformering og bæsj, så ønsker jeg faktisk femhundre kroner. Jeg kan ikke begrunne hvorfor jeg skal ha dobbel pris av det den kostet som ny, men om jeg får solgt den, så er det så sykt verdt det for min egen del. Antar at alle kan være enige om det!
Nei, jeg skal ikke selge Charlie. Derimot, så ønsker jeg å dele han med dere! For en liten sum, så klart. Charlie er i en afrikansk imigrant- og lecablokk i sin beste alder. Utsatt for lemlestelse i gamlelandet, men det setter ingen stopper for humøret! Charlie er ekstremt smart, men han sier ikke så mye. Pris: Vi starter på totusen for èn uke. Tretusen for to. Man trenger to uker for å bli ordentlig kjent med Charlie, så det anbefales.
Gjenstand nr. 12:
Denne ødelagte og skadedyr-utsatte hjelmen fant jeg på Metallica-konsert for noen år siden. Den måtte selvfølgelig bli med hjem, og siden den gang har jeg brukt den ved en rekke anledninger. Hovedsakelig vorspiel og nachspiel. Alle ler når Halvor drar frem hjelmen! Vel, nå er Halvor blakk, og hjelmen blir lagt ut for salg til et annet lystig lag. Pris: Jeg tror vi prøver oss på tusen kroner, jeg. For partyhjelmen. Hører jeg tusen kroner?
Gjenstand nr. 13:
Jeg kommer meg vel ikke unna, og selger meg selv til høystbydende. Jeg ligner på en kosovoalbaner, men du kan kalle meg en polakk i forkledning. Snekre, operere, lage mat, vaske, massere, diskutere, feste, sove, spoone… Jeg gjør hva som helst for penger. Pris: Høystbydende, men la oss sette en minstepris på hundre kroner- og en snickers, sånn for verdihetens skyld. For dere som ønsker å leie, så finnes det selvsagt en prisliste HER.
Da erklærer jeg auksjonen for åpnet, og ser frem til å endelig ha penger til annen mat enn cheeseburger på McDonalds. Lykke til!
– Jeg driver å fikser på design og lignende på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) nå. Blant annet, så prøver jeg å kategorisere opp alle innleggene mine, slik at det blir litt enklere å finne frem til for eksempel videoblogger. Jeg har på tidspunktet publisert 390 innlegg, lastet opp 3000 bilder og fått 6200 kommentarer. Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal gjøre det designmessig. Det er fristende å gjøre bakgrunnen lys, og ha mørk tekst. Litt for å gjøre det mulig å lese uten å dytte hodet helt inn til skjermen, men mest fordi det ikke hjelper så mye for vinterdepresjonene å stirre inn i en svart skjerm.
Ødelegger jeg hjemmesiden ved å invertere fargene? Har dere idèer til kategorier, eller andre ønskede spalter? Gi meg litt input og tips. Jeg har knapt nok peiling på hvordan man logger seg inn på facebook, liksom.
– Ellers, så kommer det til å bli litt reklame-stasj her. Ikke fordi jeg er en sell-out, trendy rosablogger, men fordi jeg er en blakk student, som bruker all tiden min på å skrive unødvendige ting på en fordummende hjemmeside. Fra nå av, så er altså regelen å alltid trykke på filmene til høyre. Dere trenger ikke å se dem ferdig en gang. Da får jeg (kanskje) litt penger til for eksempel strøm, slik at jeg ikke dør i løpet av vinteren. Dere vil vel ikke at jeg skal dø, vel? Eller? …
Eksempel på hvordan filmene ser ut. Hint: Trykk på den. OK? Takk..
// <![CDATA[
// ]]>
– Er du- eller kjenner du noen som er russ til neste år? Sjekk ut DENNE facebook-siden, og send en mail. Det lukter former- og farger, fest og sosialt samvær.
– Jeg har begynt å laste opp stæsj på den ene blogspot-profilen min. Planen er å laste opp alle filmene mine og alle bildene jeg tar. Minst mulig tekst. Smart for dere som ikke gidder å lese uansett. Synd dere ikke fikk det med dere. Sjekk ut bloggen HER. Den er ikke ferdig enda. Jeg mangler et drøss med filmer, og hundrevis av bilder.
Så håper jeg dere som har giddi å lese innlegget (og trykke på filmene, så klart) ikke ble skuffet over fredagens innlegg. Hodet mitt har fått en kreativ lås, og det lille jeg greier å presse ut må nesten prioriteres på skole. Jeg skylder på mørket, og tilgjengeligheten på øl. Nå har jeg rømt til Asker for å løsne opp hjernen. Jeg tror jeg har fått sånn knute, vett. Hjerneknute!
La meg starte med å si at jeg har endelig fått sendt avgårde den gamle singleten min. STINE var den “heldige” utvalgte, selv om jeg vet at jeg lovet den bort til hundre andre også. Jeg er et rotehue, men hey! Jeg kan godt sende dere brev uansett, jeg! Send meg adressa di på mail, så kanskje du får en overraskelse i posten. Jeg har ikke bedre ting å bedrive tiden min til uansett. Eller. Jo, det har jeg, men det er mye morsommere å sende brev. Akkurat som i gamledager, da man fikk brevvenner via Tom og Jerry bladet.
I går skulle jeg egentlig skrive et filmmanus. Lekse fra øverste hold, og alt skal være ferdig til i morgen. Jeg hadde slitt med manuset i en uke allerede, og tenkte at det ville gå litt raskere i svingene om jeg bare tok meg litt vin. Dessuten skulle jeg jo på konsert samme kveld, så det ville jo vært en super måte og kombinere vors- og lekser samtidig.
Så det ble vin, da. Henger ikke vinposen min fint?
Det ble brått ganske mye vin, og ganske lite manus. Deretter stakk jeg og Christian på byen, og fikk med oss Ill Bill, uteøl, partytrikken og en del “free stash”.
