I mitt tidligere innlegg om dyr som sitter på dyr, så etterspurte jeg flere eksempler. Jeg må bare si at jeg ble rørt. Tenk at det finnes så mange bilder og filmer av dyr som sitter på andre dyr, og tenk at jeg har lesere som gidder å finne dem frem for meg. Det hadde aldri jeg giddet.
Blant de linkene jeg fikk, så var Marita tidlig ute med sin dyr som sitter på dyr-favoritt. En film som viser en apekatt som sitter på en gris, fullstendiggjort av en klassisk vise som omhandler det aktuelle temaet. Jeg er imponert.
Noen private bilder har det også dukket opp. Christina Helene sendte meg bilde av katten sin, som åpenbart ikke orker tanken på å jakte mus engang.
Tett etterfulgt av frosken, og hans gode venn salamanderen. Innsendt av Ingrid H.
Jeg tror ikke bilde som jeg fikk av Tom er helt ekte, men det gjør ingenting. En av mine personlige favoritter, der vi ser en høne på en katt på en hund på en hest. Så vidt jeg vet, så er dette en rekord i dyr på dyr-historien. Hadde det vært en frosk med en edderkopp på toppen, så hadde jeg nok stupt i bakken – sånn for dere som blir inspirert til å løpe ut for å fotografere!
Ingunn slo på stortromma og googlet opp fire knallsterke bilder av dyr som sitter på dyr. Vi ser en tjukk katt på en tjukk katt på en veldig tjukk katt.
Fire apekatter på en… Noe? Føler fortsatt et savn på frosk, skilpadde eller edderkopp, men det er ikke krise.
Fugl på fugl og en fugl. Jeg er ikke imponert, men de ser så dumme ut at det akkurat går i mål.
Og selvsagt en apekatt på en papegøye. Det er noe med utrykkene her, som bare treffer deg i hjernen som en varm klump med flytende syre.
En navnløs person sendte meg denne filmen. Riktignok bare en dum katt på en glad skilpadde, men musikken og stemningen gjør dette fantastisk godt å se på!
Hvem av de innsendte dyrene som sitter på dyr synes du var best?
Mens vi kårer en vinner, så kan dere sjekke ut denne linken som jeg nettopp fikk av min gode venn og klassekamerat, Christoffer Krook. Han er magisk når det kommer til å google dyr, og da gjerne dyr som sitter på dyr. Tusen takk. Det skal sies at han ble 26 år i dag, så om dere har lyst til å gratulere han, så blir han garantert veldig glad for det. Om dere ikke har lyst, så synes jeg dere skal gjøre det uansett. Ok?
Da var det avduket for episode 2 av TVting. Min jobb i dette er for så vidt bare å være meg selv foran kamera, men jeg må si at jeg synes helheten begynner å ta form.
Nå er planen å finne en moteriktig outfit til meg, noe jeg selv er svært skeptisk til, samt svare på spørsmål fra dere. Spørsmål til meg – om det skulle være noen – kan stilles nedenfor. Ellers finner du bloggene til Caroline, Lars og Trine der hvor jeg nettopp skrev Caroline, Lars og Trine.
Husk å like siden på facebook for å vinne den gamle stilongsen min. Jeg kan friste med at det til og med har blitt slitt hull i skrittpartiet. Yeah!
Filmen er litt sent ute på grunn av manglende serienummer på redigeringsprogrammet jeg stjal på internett. Den tar for seg problematikken rundt dårlige kameraer og for mye penger.
Jeg har forresten masse penger fortsatt. Tips til hva jeg kan bruke dem på?
Da var første episoden klar. Se den til du ikke orker mer, så putter du to fingre i halsen, liker facebooksiden og kommer med noe gode tilbakemeldinger – gjerne i form av hvor deilig jeg var i den forrige filmen.
Hvem tror du vinner fernet-konkurranse mellom meg, Trine, Lars og Caroline?
Jeg har mange prosjekter på gang, og et av dem har premiere i kveld. I den anledning har jeg kommet med en film, og en oppfordring!
Som sagt, så håper jeg alle gleder seg til første episode av TvTing. Den er ferdig, og legges ut på hjemmesiden innen en halvtime. Hvis du har lyst på den gamle stilongsen min, så sier du i fra i kommentarfeltet mitt etter å ha trykket “liker” på TvTing sin side på facebook. Du må gjerne fortelle meg hva du eventuelt vil bruke den til. Hvis du ikke har noe lyst på den gamle stilongsen, så håper jeg at du vil like TvTing-siden uansett.
Tilbakemeldinger og ønsker om stilongs mottas med takk, hilsen meg og de andre som er med.
Plutselig ble alt stille. Jeg lukket opp øynene, og skuet ut over landskapet.
Det var da jeg så henne. Fugledamen.
Jeg ble stående å se på fugledamen, der hun solte seg i et hav av fugl. Jeg var betatt.
Se så vakker hun er!
Paralysert av synet, så klarte jeg ikke lenger å dy meg. Jeg måtte se mer, og snek meg enda litt nærmere.
Sånn, ja. Hennes guddommelige former bedøvet meg.
Jeg kunne så vidt lukte henne, den fantastiske lukten av… Marlboro light og pølse fra narvesen.
Jeg merket at underlige ting begynte å skje i buksene, men jeg ble stående. Jeg var lamslått.
Jeg hadde observert fugledamen i nærmere 5 minutter. Kroppen var varm. Plutselig begynner fugledamen å snu på seg.
Skulle jeg, som norges snilleste tyskerunge, få være den første til å se hennes virkelige ansikt? Tør jeg å bli eksponert for dette?
Jeg var nesten litt redd. Vi har alle hørt historier om de som har blitt eksponert for fugledamen før, og de historiene har vi gjerne hørt i korridoren på Dikemark. Jeg vil ikke til Dikemark. Ikke enda!
Så snudde hun seg.
Hun var nydelig! Som en rose i ugresset, en fersken i potetskuffen, et lys i mørket, eller Kong Halvor på blogawards.
Og med ett var Halvor Harsem forelsket.
Resten av dagen er borte. Jeg husker ingenting. Det eneste jeg sitter igjen med er disse bildene, og en pose med fjær. Nå vil ikke jeg være den som sitter igjen og danner meg falske bilder i hodet, men fjærene luktet faktisk røyk og pølse… De luktet røyk og pølse, og jeg ble aldri helt den samme igjen.
Jeg sliter med noen spørsmål her. De gnager seg inn på hjernen min som ei kokt rotte på speed, og sløver ned livskvaliteten min med nøyaktig 666 hakk. Det trist. Jeg gråter en del, men det er kun når ingen ser det.
Om man tar en lommebok opp fra bakken, legger igjen pengene til en tigger, panter flaskene som tiggeren slapp og pante og putter pantelappen – med nøyaktig samme beløp som tiggeren fikk fra lommeboken i – inn i lommeboken for så å levere lommeboken til politistasjonen, bare at før man gjør det, så bytter man ut lommeboken med en bukse med en bitteliten bok om kama sutra i lomma på buksa. Har man stjålet lommeboken da? Er man uredelig? Kommer man til helvete? Hvis tiggeren var f.eks dritsmooth, ville det vært galt å invitere han/henne med til Nittedal for å etablere oss og få noen innavla tvillinger?
Om man tar med seg en kompis som man er skikkelig god venn med og sånn, og selvsagt er enige om på forhånd, gjerne med kontrakter i boks, til sykehuset for å sy seg fast i hverandre (på samme måte som damer uten penis kan sy på en annens penis om andreparten ikke ønsker penis lenger), blir man da til én person? Samme med siamesiske tvillinger. Får begge navn og personnummer, eller må man ta stein saks og papir? Og er det sånn at de som sitter fast i hverandre vet hva den andre hånden kommer til å gjøre under en runde stein, saks og papir? Å hva skjer med den navnet til personen som eventuelt må bytte? Blir det loddet bort til noen navnløse horer nede ved ælva? Og finnes det egentlig elg i Oslo sentrum?
Jeg tenker på adamseplet, og effekten av å kutte i det med en skarp kniv, eventuelt et barberblad. Jeg ser for meg en plomme, en kopp med karsk og enkelte linseelementer. Plastikk. Skurk. Barne-tv. Snekker med turban.
Etter å ha brukt penger på ny mac, så hadde jeg fortsatt en del penger igjen.
Jeg ble nylig stolt eier av en ny fryser, og i den sammenheng tenkte jeg at jeg kunne bruke litt penger på å fylle den opp. Derfor dro jeg ned til min lokale Ica-butikk for å handle. Jeg ser litt sur ut på bildet, men jeg er ikke sur. Det er bare så veldig flaut å ta bilder av seg selv der hvor alle ser det.
Men det var en hyggelig overaskelse som ventet meg på innsiden.
Jeg ser faktisk først nå at den lappen der ikke forklarte noe som helst. Jeg bare antok at det stod “30% på alt” på den, for det stod det på alle de andre lappene der inne. Poenget er at butikken hadde tømmesalg, og jeg ble selvsagt superglad. Ingenting er bedre enn tilbud, med mindre det er gratis, da.
Skuffelsen var alikevel stor da jeg så at hele Oslo hadde vært på Ica før meg. De hadde nesten bare holocaust-leverpostei og sånn sort pølse som jeg tror er laget av hestepenis igjen.
Det var ingen rundt meg da jeg tok dette bildet, så jeg var ikke flau. Jeg var kjempesur. Det var faktisk så jeg nesten trampet hardt i bakken.
Det var var få ting igjen i butikken, men jeg nektet å dra derfra tomhendt. Tamponger hadde jeg ikke bruk for, men da jeg gikk forbi hylla med dyremat, så kom jeg over noe billig fiskesnadder. Jeg tenkte selvsagt på Rambo, katten min.
Med 30% rabatt, så var ikke dette spesielt dyrt heller, så jeg tok sjansen og kjøpte en boks, jeg.
Vel hjemme fylte jeg opp i skålen. Det var en utrolig rar konsistens på maten, som egentlig minnet meg mest om pakistansk menneskekebab-krydder – noe jeg for så vidt aldri har verken sett eller smakt før.
I sofaen lå Rambo og sov ut rusen fra dagen før. Han er litt utpå om dagen, på grunn av noe dameproblemer og sånt.
Men det er ingen dame i verden som stopper Rambo fra å spise fiskesnadder, så han dro seg opp, og tuslet bort til matskålen.
Ironisk nok, så syntes også Rambo at den nye maten hans luktet menneskekebab-krydder! Ikke vet jeg hvorfor det var ironisk, men vi var begge enige om at det var et pussig sammentreff.
Vi ble stående å se på maten. Jeg vil ikke lyve å si at ikke vi begynte å tvile i det små på Ica sin beinharde påstand om at dette lik-luktende menneskekrydderet var laget av fisk.
Slik stod vi i omtrent 14 minutter, før vi fant ut at dette ikke var noe vi ønsket å ta del i. Dermed kastet vi maten, og koste oss med noe vi begge er veldig glad i i stedet.
Vi har tidligere tatt opp frosken. Jeg har ingen stor forklaring på den, men den har blitt en del av meg, livet mitt og mitt univers.
Jeg har blitt svært glad i frosken, og har tenkt til å tatovere den på overarmen i løpet av våren. Jeg elsker frosker som sitter på hverandre. De er fantastiske!
Etter at frosken begynte å bli et kjent ansikt på bloggen min, som egentlig er en hjemmeside, så har jeg også blitt vist bilder av andre dyr som sitter på hverandre. I høst ble jeg for eksempel presentert for denne kule gjengen, også kjent som Spider on Frog on Turtle. Hvordan kan man hate disse gutta?, spør nå jeg…
Det var under vaffel/pannekake-lunsjen hos Kvanneid og Christine på søndag at jeg ble vist enda en variant av dyr som sitter på hverandre. Rat on Cat on Dog gled rett inn i hjerterota, og ble der.
Jeg må nesten innrømme at jeg ble svært inspirert, og da jeg var innom radioresepsjonen på Marienlyst forleden dag, så kunne jeg ikke motstå fristelsen. La meg presentere kunstverket Guy on Goose on Frog.
Jeg bøyer meg i støvet. Jeg elsker dyr! Som sitter på hverandre.
Sykt gay at jeg pratet om at jeg har et univers, forresten. Glem akkurat det. Finnes det flere eksempler på dyr som sitter på hverandre, eller? Dyr som sitter på hverandre er det beste jeg vet.
Jeg har aldri likt soving. Det er en urealistisk tilstand, der man legger seg ned, lukker øynene og legger livet i sjebnens hender. Svak som en nyfødt baby med vannhode og fingermangel. Dessuten, så oppnår man ingenting. Målet med livet mitt er utrolig nok å oppnå masse ting, slik at selvbiografien jeg skal skrive på gamlehjemmet kan handle om andre ting enn hvilke glamourmodeller jeg lå med på dassen på La Belle, mens jeg sniffet kokain ut av ræva på han dusten som spilte gitar på Paradise Hotel 2014.
Jeg hater soving. This is Chewbacka, and it makes no fakkin sense!
Derfor gjør jeg alt jeg kan for å konstant være i aktivitet. Jeg vet selv at jeg skyter meg litt i foten med tanke på all tiden jeg bruker hjemme, men jeg er faktisk i aktivitet hele tiden. Jeg prøver å møte mest mulig mennesker, drikke mest mulig øl, spise og sove så lite som mulig, og fullføre prosjekter til selvbiografien min.
Foreløpig har jeg ikke oppnådd noen prosjekter, men jeg HAR drukket veldig mye øl.
Og jeg HAR møtt nye mennesker. Her er jeg på besøk hos naboene mine, for eksempel. Jeg er han som står oppreist, ikke hun jenta som har en hånd i ansiktet. Jeg og naboene mine ble venner for noen uker siden, og siden de kjenner Torbjørn Barth fra Paradise Hotel 2010, så viste jeg dem at også jeg kan feste.
Dette er ikke naboen min. Jeg vet ikke hvem hun er, men oddsen for at hun kjenner naboen er ganske stor.
Humøret mitt kan splittes i to. Enten er jeg i knallform; sjikanerer, brøler og spiser på håret til ukjente jenter over hele byen.
Visste dere at jeg bruker briller, forresten?
Og når jeg har vært i knallform lege nok, så forvandles jeg til et stakkarstryne, som syter og lager dårlig stemning uavhengig av hvor jeg er og hvem jeg er med.
Dette er altså på grunn av min mangel av søvn. Selv når jeg er på byen og legger meg klokken 04, så setter jeg på vekkeklokken for å ikke sove bort den påfølgende dagen.
Jeg bruker mye tid til å jobbe med ymse prosjekter i regi av både skole og egen interesse. Her sitter jeg på klipperommet på skolen med en film vi lager om dagen, som forhåpentligvis snart er ferdig. Jeg er veldig flink til å påstarte prosjekter, og svært dårlig til å avslutte dem. Planen er å bli rik, og ansette en assistent. Helst en av Paradise-jentene fra 2009. Hun med cola-øynene hadde passet fint.
Jeg og de andre på gruppa er ikke uvant med å sitte på klipperommet 12 timer i strekk om dagen for å jobbe med tingene vi driver med. Det ender som regel med at hjernene våres koker sammen, og utløser mentale tilstander.
Eksempel på dette:
Det vil komme andre eksempler i et eget innlegg ved en senere anledning. Etter at disse bildene ble tatt, så spøy jeg galleblære i en time. Både jeg og de andre på gruppa har pissa i stolene på klipperommet. Det er ikke sunt der, også lukter det vondt.
Jeg har hengt litt i sentrum, da!
Og så har jeg bedøvet hodet med øl, igjen. Her på fest hos noen venninner ved hausmania. Jeg har kanskje ingen øl i hånda, men jeg kan garantere at det er ganske mye øl i blodomløpet. Ansiktet er et resultat av dette. Det er sånn jeg ser ut når jeg drikker.
Jeg prøver ofte å kombinere mine alkoholiserte utspill med diverse arrangementer og eventer. Det er min måte å multitaske på. Prøver jeg å gjøre noe vanlig, som å lage mat og rydde samtidig, så ender dette gjerne med støvsugd spaghetti, underbukser kokt i melk og en katt i koma. Når jeg multitasker, så liker jeg å gjøre det på steder man kan headbange, svette og antaste damer samtidig. Det blir som en stor ball full av multitasking. Jeg er RÅ!
Bildene er fra dubstep-party på Ingensteds nå i helgen. Sykt kult, helt til dagen etter.
Her er dagen etter. Norsk porno og masse folk som luktet vondt. Jeg luktet nok verst, også hadde jeg så kraftig halsbrann at det kom ild ut når jeg pustet.
Midt i denne smørja av multitasking, drikking, skole og paradise hotel, så gjelder det å møte gode venner også. Her om dagen inviterte Kvanneid og Christine meg på vafler eller pannekaker. Blander alltid mellom vafler og pannekaker.
Skjønner ikke helt hvorfor dem gidder å invitere meg hele tiden. Enten er jeg i toppform, prater bare om meg selv og klår på de andre vennene deres. Ellers er jeg i stor søvnmangel, lukter dritt og syter over hvor grusomt jeg har det.
Sistgang var sterkt representert av sistnevte.
Men hvem skulle tro? Midt oppe i våkentilstanden, sytingen og hjernekokingen, så kommer jeg meg jo jammen ut på skøyteisen til en runde hockey. Det skal sies at jeg anstrengte meg hardt for ikke å spy under fotograferingen til dette bildet, men det er resultatet som teller. Dette bildet skal helt klart inn i selvbiografien min.
I slutten av uka sitter jeg igjen med et hodet som veier 40 kilo, samtidig som innholdet minner mest om luft. Jeg ser herja ut, har mørke poser under øynene og en mage porøs som stratos. Jeg har ikke avsluttet noen prosjekter, men høyst sannsynlig påstartet 15 nye. Kort oppsummert, så sitter jeg igjen med maks 15 timer søvn, en utpresset hjerne og ustabil hjerterytme, vondt i skjelletet, elveblest, nye uvenner, ødelagte møbler, tvangstanker og en katt som ikke har fått mat.
Men det gjør ingen ting. Selv om jeg oppholder meg i kryssilden mellom verden og et hodet på randen til psykose. Jeg vil prøve litt til.
Jeg er tross alt 110% ekte.
Hvor mange Paradise Hotel referanser fant du i innlegget mitt?
