ØYAFESTIVALEN 2010. Major Lazer, Blogging, reklamering, og bollemus.

I går merket jeg at det begynte å toppe seg for Linnèa. Etter tre dager med meg, så skjønte jeg godt at hun ønsket å legge seg ned og dø.

Der la Linnèa seg ned for å dø…

Etter at hun var ferdig med å dø, så stakk vi på konsert. Jeg visste ikke at Julie Aida lagde musikk, men det var ganske bra.

Purified in Blood, ja. Ikke noe trekkplaster akkurat…

Så var det noen jenter som ikke snakket om noe annet enn blogging. Jeg som ikke engang har en blogg, skjønte svært lite av dette. Så tagget vi litt på hverandre.

Er det dette som kalles blogg-humor?

Og hvem ER egentlig denne Voe, som alle går rundt og snakker om hele tiden?

Så dro vi på Major Lazer, og det var selvfølgelig dritkult.

Jeg lurte på hvorfor det pep sånn i ørene, i går. Nå vet jeg hvorfor…

Etter Major Lazer, så dro jeg på ska-konsert med The Specials.

Så var det plutselig en dame der, som gikk rundt med krone.

Så jeg bare:

Etter hvert ble det litt problemer, da jeg skulle skrive adressen til hjemmesiden min på en søppelbøtte. Plutselig lyste en pro-sec meg i ansiktet med en maglight, vett! Jeg var sikker på at jeg kunne løpe fortere enn han, og fikk svært lyst til å finne ut om dette stemte. Og det gjorde det! Eller… Det stemte cirka femhundre meter…

Men det ordna seg. Da de bar meg tilbake, så kom det en politimann som var sikkert åtti år gammel. Det er de gamle politikara som er kule, og da jeg spurte om å få kaste øl på hjemmeside-reklamen min, så var det helt greit. Så kastet jeg øl på den, og vasket det bort med hånda.

Litt flaks, og litt kjipt. Jeg hadde jo skikkelig lyst til å ha adressen min på akkurat den søppelbøtta…

Så dro jeg mot Rockefeller for å se Diplo fra Major Lazer, og på veien tok jeg bilder sammen med en bollemus-statue. Jeg spurte om den ville bli med hjem og spoone, men jeg fikk aldri noe svar.

På Rockefeller tok det helt av. Jeg tror vi har fått satt lista når det kommer til dansing i Oslo nå, for å si det sånn.

Så hoppa scena ned til publikum…

… Og så hoppa publikum opp på scena.

Skerrit Bwoy. Jeg skal bli akkurat slik som han, har jeg funnet ut.

Plutselig spurte hun med rumpa om jeg ville danse. Så jeg dro henne ned fra scenen, løftet henne opp, og prøvde å danse sånn som de gjør i Pon de Floor. Etterpå spurte jeg om hun ville bli med meg hjem og spoone, men hun svarte ikke. Jeg er i hvert fall forelsket, da. Igjen…

Så kledde vi av oss klærne for å dra på byen.

Men så kom vi over noen jenter som satt og pissa, så vi tittet på de i steden.

Eeeeeey!

Plutselig fant jeg et sovemenneske!

Også fant alle vennene mine sovemennesket også.

Til slutt, så fant politiet oss. De hadde dessverre ikke noe lyst til å kjøre oss hjem…..

Så måtte jeg GÅ hjem. Alene. Med verken bollemus-statue eller lazer-rumpe. Jeg synes synd på Rambo. Jeg tror egentlig ikke at han liker spooning en gang.

15 kommentarer

Siste innlegg