RADIOHEAD – EXIT MUSIC (FOR A FILM)

Innen et døgn drar jeg til Danmark. Det blir mitt tredje år på Roskilde-festivalen, og jeg har gledet meg helt siden jeg satt på bussen hjem for ett år siden. Jeg har pakket alt klart, ryddet og vasket kåken, og overlevert Gråen til Fatter`n. Dessuten har jeg lagt ut for seks telt og hamstret inn nok gaffateip til å kunne spille inn en tysk pornofilm.

Vi starter med å løse inn billettene våre i København. Da får vi armbånd, og gratis inngang på Tivoli. Dermed blir det bare å vente på at gjerdene skal bli revet ned, slik at vi kan beine inn, og få plass der vi ønsker. Det kommer til å bli omtrent der hvor lenseflare`n markerer på bildet. På vest-siden i camp B. Rett ved skateparken.

Dette var selvfølgelig en åpen invitasjon, men husk! Jeg er fattig og tørst, så det er fint om du tar med deg en ekstra pils om du kommer innom. Altså… Egentlig, så er det trygling. Jeg skjønner jo at ingen har interesse av å besøke meg, men se på det som veldedighet. Takk.

Nå sitter jeg bare å venter på at jeg skal bli hentet av vennene mine fra Sarpsborg. Det er riktignok 18 timer til, men jeg er ikke istand til å verken sove eller gjøre noe konstruktivt i mellomtiden. Det eneste jeg tenker på er Roskilde, mens jeg varmer opp med bilder fra fjorårets slager-uke.

Her sitter vi i bussen på vei nedover, i 2009. Dagen før, så fant jeg ut at hårfarge var ganske billig på HM. Jeg kunne ikke dy meg, og gjorde et tappert forsøk på å farge håret blondt. Det endte med at jeg fikk oransje pigger, som luktet diesel.

Her er kø-campen, ved inngang vest. Gjerdet ble revet rekordtidlig, så vi slapp å sove her.

Slik så hovedsakelig campen vår ut. Den bestod Bergensere, Trøndere, Lillehammer-gangstere, Særpinger, Askerbøringer og Frognerfitter.

Liten film av festivalopplevelsen i 2009. Dårlig lyd, og god stemning!

La Coka Nostra var en av de beste rap-konserten jeg har vært på, og på Petshop Boys konserten ble jeg antastet av MINST ti gamle menn.

Antageligvis på grunn av lightsticks-øreringene mine.

THE LIBERTINES – UP THE BRACKET

Jeg hadde mitt første møte med Pete Doherty.

Og mitt siste møte med blondt hår.

Legg merke til singletten!

Også lærte jeg at man ikke skal bruke spraymalingen på kroppen.

Det dreper nemlig pigmenter. Per dags dato, så står det skrevet KING KONG på ryggen min i albino-hvit.

Her står vi i frokostkøen.

Og her viser Ida frem hvordan frokosten ser ut.

Party i skateparken.

Og nachspiel i baren…

Men alt i alt, så var dette året minst like bra som 2008, og jeg kan ikke vente til å komme meg tilbake. Akkurat nå kunne jeg faktisk tattovert den oransje scena i panna, bare tiden hadde gått fortere.

Hmm… Oransje scena i panna. Kanskje det kunne vært litt kult?

Vi får se. Men HVIS jeg kommer hjem fra roskilde med tattovering av et stort telt i trynet, så forventer jeg i hvertfall en klapp på ryggen… Og en norsk, KALD øl i hånda.

Helst bare en norsk, KALD øl i hånda…

Også tenkte jeg forresten det da, at siden jeg blir borte i 10 dager nå, så kan jo dere som skulle ha interesse av å spørre meg om noe, bruke tiden til å gjøre det nå. Jeg har jo skjønt at det er noe alle som har blogg må gjøre fra tid til annen. Herregud, hva blir det neste? Onepiece?

Anygay. Kom med noen spennende spørsmål, så sparer dere hjernen min for en hel del unødvendig blogge-anstrengelse ved hjemkomsten 5. Juli.

Snakes!

– Dette er et innlegg om konsumering av billig vin, en varm sommerdag i 2010. Det benyttes også kledelige klær, og en bunt med penger. Rapmusikk kan forekomme.

Gleden av å ha alt for mye fritid, er friheten til å kjøpe polets billigste hvitvin. Midt i uka. Midt på dagen.

Et kledelig antrekk er viktig, når opptrekkeren bryter seg igjennom korken, og duften av billig hvitvin siger ut igjennom flaskens åpning.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Skål!

Vi løfter glassene høyt, før vi påstarter alkohol-konsumet. Denne varme sommerdagen 2010.

Når man sitter inne og konsumerer billig hvitvin, midt på dagen i et kledelig antrekk, så er det viktig å ikke glemme middag. Til middagen, så passer det bra med rødvin. Gjerne polets billigste.

Ingen skal si noe på manerene til Christian. Han kommer nok fra et godt møblert hjem.

Skål, Christian!

Vi koser oss med maten, mens vi hyller den gode ideen om å drikke billig vin. Midt i uka. Midt på dagen.

Nei, ingen skal klage på humøret denne varme sommerdagen i 2010. Vi setter på litt fortreffelig musikk, og tar frem litt Frogner-snacks. Jeg tror alle kan være enige om, at det ikke finnes noen form for tvil rundt alkoholprosentens treffsikkerhet, i dagens konsumerte alkohyler.

Deretter blir pengene lagt på bordet, slik at vi kan studere dem, nyte dem, og finne nye detaljer på dem.

Midt i uka. Midt på dagen. Det er slik man underholder seg selv, som arbeidsløs lasaron på byens beste vestkant. Man klager kanskje over et verdiløst liv, men hvem vet? Kanskje det er nettop dette som er liv? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke eier tiltak, og at vinmonopolet på Briskeby er 200 meter unna leiligheten min.

Jeg må fortsatt finne pistolen min.

Jeg har brukt kvelden fornuftig, og ble med Christian til Nydalen for å være publikum på X-factor. Dumme mennesker, som driter seg ut på tv… Det er NESTEN kulere en spooning liksom.

Jeg har ikke prøvd LSD før, men jeg kan alikevel garantere at rulletrappen på Nydalen virker på samme måte.

Men så ble det hele plutselig en bad-trip, da jeg så at det var VEKTERE inne på tv2. Jeg takler ikke vektere, og nå som de streiker, så hadde jeg håpet å ikke se noe til dem. Det er plagsomt. FORSVINN!

Det ble ikke så mye bedre da showet startet. Deltagerne var liksom ikke noe mosomme. For eksempel, så var det en dame som satt i rullestol og sang. Man kan ikke le av en som sitter i rullestol.

Ikke gjorde hun rullestoltriks heller. Jeg synes SERIØST at staten burde lage en egen rullestoltriks-skole. Det er vinn-vinn for alle parter. Det er INGEN som hater på rullestoltriks! ALLE elsker rullestoltriks. OK!?

Deretter kom denne karen på scena. Nå er det heldigvis ikke lyd på bildet, men han var jo et nervevrak! Han mumlet noe greier, som visstnok var en sang. Jeg trodde han prøvde å snakke på bie-språket.

Og jeg og Christian bare…

Christian syntes han var morsom, mens jeg prøvde skyte av meg hodet med en sprettert.

Jeg skjønte virkelig ikke hvor alle retardene var blitt av. Jeg hadde liksom forventet meg noe mer sånn her:

Heldigvis, så ble humøret bedre da jeg plutselig møtte min kommende kjæreste! Hun sang en eller annen sang, og var dritsøt. Også banna hun på tv, uten vilje. Ntåååå<3<3

Kjære Dritsøt. Jeg antar såklart at du leser hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte). Og når du ser dette, så håper jeg at du ringer meg. Vi kan kline, spoone, gifte oss… Ja, du bestemmer. Jeg er sinnsykt tøffel, liksom.

Utover dette, så var det egentlig ganske kjedelig. Sånn ser taket ut. Spennende…

Også skulle alle være så sinnsykt positive hele tiden!

Jeg hater når alle skal være så forbanna positive hele tiden, og oppfordrer Boot-boys til å stille opp i neste sesong av X-factor.

Vi følte at det var på tidè å stikke. Jeg passet såklart på å gjorde mest mulig nummer av meg selv, på vei ut.

Jailbait! Haha, lol. Neida.

Joda.

Også møtte jeg bie-mannen utenfor, da. Jeg fortalte at ihvertfall JEG syntes han var flink til å synge, men jeg tror ikke han skjønte hva jeg snakket om. Dette styrket min mistanke om at han faktisk snakket bie-språk inne på scenen.

BÆMBÆMBÆM!

Åjaah! Da vi ankom Majorstua, så fant jeg en ny fugl til død-fugl-samlingen min! Nå har jeg SEKS stykker! Wohooo!

Jeg ble omgjort til en glad-gutt, og flakset hjem. Det var til min store skuffelse og se at noen har parkert en VEKTERBIL utenfor leiligheten min.

Kan noen vennligst flytte den? Jeg hater vektere liksom, og får IKKE sove om den bilen skal stå utenor leiligheten min. Takk.

Idag har jeg gått rundt i Oslo igjen. Jeg har faktisk gått så mye rundt i det siste, at noen burde gi meg et diplom! Nei, vent. Jeg har allerede fått diplom.

Jeg har dessuten laget en facebookgruppe, for dem som liker byvandring. Den finner man HER, og jeg anbefaler alle til å bli med.

Men, uansett da.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Etter å ha vandret frem- og tilbake Karl Johan et par ganger, så tok jeg turen innom en av Oslo`s mange parker. Og plutselig da, så kom jeg over en AND!

Det var faktisk en sykt kul and, som jeg bare MÅTTE leke med.

Vi ble nesten bestevenner, vi. På bare 15 sekunder.

Jeg elsket anden min. Det var den fineste anden i verden, og vi hadde en bra stund sammen.

Dessverre, så varer ingenting evig… (Bortsett fra diamanter, da. De varer evig.)

Da den nye bestevenn-anden min stakk, Så ble jeg ganske lei meg. Jeg bestemte meg derfor å dra til Bislett for å trøstespise kebab.

Jeg finner fortsatt ikke pistolen min, så kebab ble det nærmeste jeg kom total selvdestruksjon.

Humøret ble bedre da jeg ankom Majorstua. Det er viktig å henge på Majorstua når man er ute på byvandring, og gleden var stor da jeg så at VM-folka ga bort gratis øl og vin i alkoholiker-parken ved Valkyrien.

Dessverre skulle gleden være kortvarig. Jeg leser alltid plakater litt for fort, og ble svært skuffet da jeg oppdaget at det ikke var gratis øl alikevel. Altså… Om noen tror jeg ser fotball uten gratis servering av øl, så må dem nesten tro om igjen. Fotball er den dummeste sporten som finnes, på lik linje med sumobryting.

Så jeg dro hjem isteden. Hjem til leiligheten min, som helt seriøst ser ut som et bomba horehus. Eller… Verre faktisk! Det sitter gammel pizza fast i gulvet, senga mi ligger ute i hagen, og alle klærne mine henger rundt i kåken, som en slags stygg, rumensk juletre-pynt. Jeg har ikke tenkt til å rydde heller. Det er liksom min lille demonstrasjon. En demonstrasjon som omhandler problematikken rundt at jeg ikke bare FÅR ti millioner kroner av Kjell Inge Røkke.

Jeg MÅ finne pistolen min.

Igår dro vi ned til Rica hotell for å hilse på Lars og Robin. Jeg er en generøs mann, og tok såklart med meg en gave til verten.

Jeg fikk en del spørsmål på trikken, om hva jeg skulle med et sete. Altså… Hva TROR DEM liksom? Jeg skal sitte på det. Idioter ass…

Etterhvert skulle jeg ta det tradisjonsrike gunner-bildet mitt. 

Jeg bare: Hæ? Er Lars Tangen homo?

Man lærer noe hver dag.

Vi ble kastet ut av hotellet i 11-tiden av to vektere. Herregud, jeg trodde de streika, også er dem egentlig bare opptatt med å pælme folk ut og inn av hotellrom? Jeg tenkte jeg skulle gi dem juling, men jeg klarer ikke å banke en dum frosk engang, så vi dro til meg isteden.

Noen som savnet frosken, eller?

Vi ble sittende å se på dumme mennesker på yuotube. Jeg lærte dermed hvordan homofile gutter fra Molde og Fredrikstad ser ut når de ler.

Det var ganske skummelt, så Ida og jeg ble litt redde. Heldigvis fikk vi Østen-brus av Robin. Sånn for å roe nervene.

Han påstod at det var 92%, men vi syntes det smakte vann, og drakk opp flaska med god samvittighet.

Forresten, Ida. Så må jeg få igjen sparkesykkelen min… Jeg orker jo knapt å GÅ! Det var nemlig først idag at jeg skjønte at det kanskje ikke var vann i Østen-brusen alikevel. Da jeg våknet klokken 9, så var det nemlig bare flaks at jeg hadde rota bort pistolen, for jeg hadde SERIØST lyst til å skyte av meg hodet. Men jeg kom meg opp av senga, fikk spist en pizza, og dro bort til Christian. Han hadde nemlig invitert meg til å jobbe idag, da det er litt trangt med spenn om dagen.

Så vi dro ned til Byporten, og fikk servert denne atombombe-lignende gjenstanden av gutta på 7/11.

Vi klødde hverandre i hodet, men skjønte etterhvert at atombomben, på mirakuløst vis, kunne gjøres om til en stand.

Minner det om Transformers, sier du? Hehe, ja. Det er faktisk ganske likt!

Christian ba meg om å smile mer. Ihvertfall på bildene.

For jeg så egentlig mer slik ut, og drømte om en liten pistol. En liten pistol som jeg bare kunne skyte hjernen ut av hodet med. Aaah<3<3

Men det var godt å se gleden i folks øyne, da dem fikk servert 3 gram med iskrem.

Ellers må jeg si meg litt skuffet over oppmøte på Byporten idag! Da jeg satt oppe i natt, og inviterte dere til å spise gratis is, så forventet jeg mildt sagt at alle jentene i OSLO skulle komme og kline med meg… Den eneste som dukket opp var Linnèa, og hun bare mobba meg fordi jeg måtte grave i søpla hele tiden. Hun ville ikke kline heller. Sykt irriterende.

Men alt i alt, så gikk dagen unna. Vi serverte rundt 1000 mennesker iskrem. Eller… 999 mennesker. Det var jo en gammal sopp som fikk to ganger. Svin ass… Jeg burde banka han, men så minnet Christian meg på at jeg veier under 70 kilo, og ikke kunne banket opp en dum frosk engang.

Så dro en tur på butikken isteden. Kjøpte rundt hundre øl, og endte opp hjemme hos meg. For å drikke hundre øl… Jeg må seriøst finne pistolen min……..

…Neida, jeg har ikke det. Men imorgen! Imorgen skal jeg jobbe, og servere gratis is på 7/11 mellom Oslo S og Byporten. Så mellom 12 og 18, så kan du bli servert gratis Ben and Jerry`s av meg. Ydmykende? Neida, jeg unner dere frynsegodene, dere som oppsøker gleden av gratis servering av iskrem. Den skal til- og med ha en egen hippy-flavour. Lukter spennende.

Jeg har blitt en slave av samfunnet, og jeg liker ikke is engang. Men! Jeg er godt dignosert, og trenger selskap. Ben and Jerry`s? Lukter godt selskap av ny-single småjenter. Vel… Dere vet hvor dere finner meg.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Sov godt. Not…

Først, så skal jeg gratulere Lotte Sørensen, min største fan, med dagen. Gratulerer med dagen.

Sånn.

På dette innlegget, så la jeg ut et bildet av meg selv, som beskriver min frustrasjon over å ikke ha vunnet èn million kroner på et flax-lodd.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Kort tid etter publiseringen av innlegget, så fikk jeg denne kommentaren.

Vel, kjære Maiken. La meg fortelle deg litt om den røde singleten min. Jeg har nemlig et bånd, jeg. Til singleten. Singleten jeg ARVET av fetter`n min for 7, 8 år siden. Jeg forstår ikke hvorfor. Det er en sliten, billig HM singlet, som antagelig er kjøpt på nitti-tallet.

Men jeg liker den.

Jeg digger den, faktisk! Og selv om både venner, familie, kjærester og rotter har forsøkt å kaste singleten min, så er den fortsatt like hel. Sistnevnte har forsåvidt spist opp alt annet jeg har av klær.

Her er et bilde av meg og singleten min. Tatt på gutterommet i 2006. Jeg nekter å kommentere sengetøyet.

Og her er et bilde av meg og singleten min, mens vi nyter en øl på Roskilde festivalen i 2008.

Det er slik jeg ser ut når jeg IKKE poserer.

Men også JEG skjønner at man må følge moten, og i disse dager er det ikke så veldig vanskelig heller. Det skal være en hvit singlet, med den samme påskriften fire ganger. Helst i forskjellige farger. That`s it. Da følger du moten i 2010.

Sånn, ja.

Etter å ha fått den nye singleten min, så gikk jeg en tur ut i sentrum for å vise meg frem litt. Ingenting slår byvandring i nye klær! Her med kompisen min, Ralph Lauren.

Han er også moteriktig.

På Majorstua, så var det flere som fulgte moten. Vi tok et motebilde sammen, og konghalvor.com er herved en outfit-blogg.

Så snakket vi litt mote, og han ene sa at jeg var sjuk i hodet. Vel, jeg er litt sår i halsen, så det stemmer vel, det.

Så stakk jeg videre. Jeg hadde nemlig en svært viktig ting å sjekke ut!

Vel… Du må ha drukket for mye Coca Cola Håvard. De har fortsatt på seg t-skjorte og shorts!

Men alt i alt, så var det en fin dag. Jeg drakk to gratis cola, og dro fornøyd hjem. Jeg hadde absolutt et liv igår, og på kvelden dro jeg på fest med fulle 14-åringer. Jeg kommer nærmere tilbake til dette litt senere.

Nyt dagen, retards!

Igår var jeg på Tusenfryd, og gjorde ting jeg ikke pleier. Samtidig som kroppen har nådd et slags klimaks, så sitter jeg fortsatt igjen som et nervevrak. Vi kommer nærmere inn på dette litt lenger ned i innlegget.

Det første jeg merket meg, var den svært dårlige sikkerheten rundt rulletrappen ved inngangen. Jeg tviler sterkt på at den lille nettingen over rulletrappen vil holde, i tilfelle en vogn fra berg- og dalbanen skulle ramle av.

Det var også ganske skuffende at jeg, som den ekshibisjonisten jeg er, ikke kunne fryde meg på Tusenfryd i baris!

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men utover disse tingene, så skulle Tusenfryd by på en ganske spennende og lærerik tur. Vi fant for eksempel ut at Michael har en liten hemmelighet under armene.

Mens vi jeg sto og lekte med Michaels lille skattekammer, så oppdaget jeg plutselig at det var noe muffins på gang. Ikke sånne spise-muffins! Sånn skummel muffins. Hva ER det her liksom?

Og HVORFOR er den så langt unna? 🙁

Jeg likte dette svært dårlig. Jeg hater denne typen attraksjoner, og ser på det som svært dårlig humor. Jeg hadde aldri gjort noe slikt alene, men det er jo umulig å backe ut når begge venninnene dine skal gjøre det. Jeg satte en knapp på at køen skulle vare ut dagen.

Men køen suste jo avgårde, og jeg var livredd. Jeg tror jeg forklarte alle innen 10 meters avstand, om hvor redd jeg var. På et tidspunkt, så kan jeg også bekrefte en liten gråt. Jeg har ALDRI hatt så mye adrenalin i kroppen, og jeg har gjort mye kødd opp igjennom tenårene!

Så var det vår tur.

Jeg gikk så sakte jeg kunne bort til setet. Spente meg fast, også…

Det eneste jeg husker er følelsen av å falle. Sånn som i drømmene.

Eller.. Egentlig, så husker jeg det meste. Det er bare litt vanskelig å komme med en god beskrivelse, da jeg brukte alle musklene i kroppen til å presse sammen øynene, og holde meg fast i puppene til jenta ved siden av meg.

Jeg tror jeg kan sammenligne opplevelsen med et selvmord. Altså.. Det er kjipt å hoppe fra en bro, men om jeg hadde valgt å gjøre det, så skulle jeg nok ha nytt fallet! Litt sånn var det nå, da. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, og nøt mine siste sekunder samtidig.

Jeg elsket det.

Jeg har aldri prøvd heroin, men jeg er ganske sikker på at følelsen jeg fikk i kroppen etterpå kan sammenlignes med en finfin brukerdose heroin. Her er et bilde av meg, tatt rett etterpå.

Legg merke til hvordan jeg klamrer meg fast til benken, uten å kommentere hvor tynn jeg er. Jeg hadde glemt å spise frokost!

Faktaopplysning, mens vi snakker om mat: Pølsemeny på Tusenfryd = 96 kr. Ikke fett.

Det var noen jenter som ville ta bilde av oss, da. Eller.. Egentlig av Ida, men jeg tenkte at dem bare ikke turte å spørre meg, så jeg ble med på eget initiativ.

Jeg synes det var skuffende at de "ikke husket" navnet mitt. Jeg vet at Ida er kjendis fordi hun var med på SMS Roulette på vgtv, men jeg er jo liksom kongen da. Jaja, jeg kutter meg litt i pulsåra, så blir det nok bra tenker jeg.

Dessuten, så fant jeg jo tidenes mest fasinerende fontene.

Jeg klarte ikke helt å sette fingern på hva dette minner meg om. Tenke, tenke… Små sprut som kommer ut av små hull. Hmm…

Vi ble stående å tenke litt hele gjengen.

Heldigvis kjøpte Mari, som tenker til høyre på bildet over, en stor sukkerspinn til å putte i kjeften. Jeg derimot brukte den som en stor hvit bart. Da ble alt liksom veldig bra igjen. Top notch, Mari!

Og dermed dro vi tilbake til byen. Det vil si… De andre dro og gjorde noe fornuftig med livene sine.

Jeg ble stående å se på colajentene igjen…

Samtidig, så lurer jeg på om turen min til Tusenfryd kan ha gjort meg avhengig av heroin. Jeg merker at jeg MÅ ha et eller annet. Noe ekstremt. Jeg har liksom blitt avhengig av det ultimate, og nå som heroin blir gratis, så er det kanskje ikke galt av meg å starte?…

Tenke, tenke… Jeg hater tenking. Skal ansette en polakk til å gjøre det for meg…

Dette innlegget er dedikert til Michael Nielsen.

DIRE STRAITS – ROMEO AND JULIET

På søndag, så var jeg og Fattern på konsert med Mark Knopfler på Frognerbadet. Han hadde siste dagen av Norwegian Wood for seg selv, da han “ikke spiller på festivaler”.
Etter at jeg flytta fra Asker, så ser jeg Fatter`n alt for lite. Dette var derfor en genial måte å få litt kvalitetstid på… Samt gratis billett såklart.

Ro ned, jenter. Jeg vet at Fattern er hunk, men han er opptatt lissom!

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

En time før Knopfler skulle på scena, så begynte det jo plutselig å pøsregne da! Sykt skuffende. Planen var jo at det skulle være sol, men siden jeg bor ti minutter fra Frognerparken, så jeg løp hjem for å skifte.

Så stod klesbytte på agendaen.

Mulig det hele bare var en desperat trang til å fotografere meg selv i undertøyet.

Jeg møtte ingen bleikfeite, nakne menn på veien tilbake.

Det var nesten litt skuffende at det SLUTTET å regne IDET jeg kom inn på festivalområdet igjen, men la gå. Når Mark Knopfler og gjengen hans entret scenen, så gikk alle mine fremprovoserte tanker og ideer i glemmeboka. Det er vel det jeg liker med musikken hans også. Den frigjør hjernen litt fra å tenke, noe som passer meg ypperlig, da jeg synes tenking er et ganske slitsomt fenomen i utgangspunktet.

Rart at Mark Knopfler ikke blogger egentlig. Jeg tror han kunne klart å komme på topplista til blogg.no.

Også tror du ikke Alexander Rybak prøvde å snike seg inn på scena?

Han skal liksom være med på ALT han! Jaja, han sang i hvertfall ikke.

Jeg fikk Fatter`n til å ta et bilde av meg. Delig når man slipper å gjøre det selv. Da er det liksom så… Ydmykende.

Foran meg, så sto det forresten en svært plagsom fyr, som mobbet meg for vær-sansene mine.

Jeg hadde tenkt til å skyte han, men jeg fikk ikke ta med pistolen min inn på festivalområdet! Herregud, vi lever i 2010 liksom!… Heldigvis, så begynte dem å spille gamle Dire Straits låter, akkurat i tidè!

Også var det en gjeng med fulle 11åringer, som lagde ganske god stemning nede i gropa.

Etter konserten, så kjøpte Fatter`n t-skjorter til oss. Det vil si… Jeg hadde ihvertfall lyst på t-skjorte, også sa jeg til pappa at vi burde ha èn hver. Jeg liker ikke å bare FÅ ting av Fatter`n, så trikset er å være litt inkluderende. Nå kan liksom jeg og Fatter`n gå rundt på familieselskap med like t-skjorter, og bare ha DEN kule og interne greia sammen!

Dere andre derimot. Dere må gjerne gi meg kule ting. Stæsj. Jeg digger stæsj. Send meg gratis stæsj i posten!

Vi avsluttet kvelden på Bislett Kebab, før jeg tok turen hjem igjen. Her står jeg i den nye t-skjorta mi, og sniffer litt maling… I undertøy. Fort gjort om dagen…

DIRE STRAITS – WALK OF LIFE

En gratulasjon til morfaren min.

Jeg deltok nylig på feiringen av min morfars 70-årsdag. Jeg forventet pølsegryte, boller og brus. Da jeg ankom huset til morfaren min, så ble jeg møtt av to søte tjenestepiker og en kokk. (Jeg glemte å ta bilde av de søte tjenestepikene.)

Menyen var IKKE pølsegryte, boller og brus.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg vet fortsatt ikke hva noen av disse matrettene er. Jeg spiste heller ikke så mye, da jeg er redd for fargerik mat som ikke er bestilt fra gatekjøkken. Jeg kompenserte den uspiste middagen, med fargerik drikke.

Jeg fant desserten mer interessant enn middagen. Bombe! Jeg er jo 8 år i hodet.

Jeg er flink til å forsyne meg godt av dessert.

Også har jeg etterhvert skjønt at jeg blir kreativ av alkohol.

Jeg tror ihvertfall at jeg er kreativ. Jeg tok for eksempel flere hundre slike bilder på festen. Dette var det eneste jeg ikke slettet.

Slik ser hovedsakelig en 70-års bursdagfest ut.

Eneste man mangler for den komplette stemningen, er lyden. Lydnivået på en slik samling av godt voksne mennesker, kan nemlig minne om brasiliansk death-metall.

Samma for meg… Jeg liker brasiliansk death-metall. Og mens vi er inne på musikk, så kan jeg nevne det, at morfaren min er en dedikert bruker av instrumenter. Piano og trumpet er gjengangerne.

La meg også legge til at han nesten kappet av høyrearmen på en vinkelsag for TO måneder siden.

Og jeg syter fortsatt over bcg`en…

70 år, og sprekere en jeg noen gang kommer til å være. Kjekk er han også!

Gratuler morfaren min med dagen, folkens! Og siden jeg liker å gi restriksjoner til kommentarfeltet, så hadde det vært fint om alle som gidder kan skrive: Kjære morfaren til Halvor. Noen hyggelige ord rundt 70-årsdagen, og et kompliment eller to. Da blir han sikkert glad. Han skal nemlig lese blogg for første gang imorgen.