REKE!

Hva driver jeg med om dagen, egentlig? Jo, jeg sitter innendørs. I sofaen min. Og finner nye måter å ta metabilder på.

Det er liksom ulempen ved å ikke ha en jobb, et verv, eller noen annen form for forpliktelser. Selv om jeg står opp tidlig og har en rekke mål for dagen, så har jeg ingen deadline, ingen som pisker meg (hverken sjef eller dame) og heller ingen lønn. Derfor blir det fort til at jeg bare surrer innendørs hele dagen – helt til jeg tar meg “pause” og sykler en liten tur rundt i Oslo – og så fortsetter å surre hjemme igjen. 

Jeg kommer til å få krampe i hjernen snart. 

Jeg har døgnrytmen til en hamster, og ser stadig mer ut som en. Jeg vet ikke hvordan dette bildet ble tatt, men mistenker at Rambo har en finger med i spillet.

Har du husket å drikke tranen din?

Jeg drikker tran når jeg står opp, og når jeg legger meg. Det har legen min sagt at jeg trenger, for jeg har visst D-vitamin på 35, og det vanlige er visst 150 eller noe. Jeg vet ikke hva de tingene betyr, men jeg gjør alt legen min sier – bortsett fra å spise mat til faste tider, trene, få venner og tjene penger. Han har skrevet en liste på ting jeg må gjøre. Jeg skal begynne på den litt senere. I morgen eller i januar eller noe.

Selv om jeg bare surrer hjemme, så forsøker jeg å gjøre produktive ting. Blant annet har jeg lastet ned noen apper for å følge med i tiden og kanskje bli sosiale medier-gründer på fritiden (hele tiden, altså).

Snapchat var gøy i omtrent to timer, men nå kommer jeg ikke inn lenger fordi mailen min visstnok ikke er i bruk – noe jeg vet at den er! Snapchat er en løgnhals og bedreviter. Jeg hater Snapchat. Rambo gjør også det. Vi planlegger å skrive kronikk om denne saken – og kanskje holde noen foredrag når gründer-jobben er i boks. Fikser det senere. I morgen eller noe. Kanskje neste år.

Når jeg tenker meg om; det er ikke helt riktig at jeg kun drar ut én gang om dagen for å sykle. Jeg er nemlig innom Joker på Briskeby minst 3 ganger om dagen for kjøpe farris! I sommer hadde de en kampanje der man kunne få gratis t-skjorte. Det gjør Joker til verdens beste butikk, selv om de som jobber der ikke snakker noen språk i det hele tatt. Jeg elsker alt som er gratis.

Her er jeg på sykkeltur. Jeg har ingen fast rute, men den innebærer en del tøffe terreng – spesielt rundt på Briskeby-området. Jeg tør å påstå at jeg er blant Oslos råeste bysyklister.

Dette er de fineste hundene jeg møtte på sykkeltur forrige uke. Jeg hilser på alle dyrene jeg sykler forbi. 

Noen ganger gråter jeg litt når jeg møter fine dyr (alle dyr). Av alle skapningene på jorden liker jeg dyr (inkludert fugl, fisk og øgle) og mennesker med aspergers best. 

Dette er Jonas Philipe, forresten. Jeg møtte han på Aker Brygge da jeg var ute å syklet. 

Han har vært med på TV2 Oppgrader. Jonas Philipe har to facebook-profiler som er i et forhold med hverandre. Genialt.

Forrige helg var jeg i Hønefoss. Jeg var der i en time. Spiste pølse. Dro til Drammen med Fattern.

Her er vi i Drammen. Så dro vi hjem til Asker.

Dette er bandet mitt. Sammen har vi gitt ut klassiske kassetter som “Jeg ønsker meg en venn” og “Jeg ønsker meg en venn 2”.

Brillene er forøvrig Fattern sine, og han nekter å selge dem. Etter å ha øvd med bandet, så dro jeg hjem til Briskeby igjen.

Hjemme. Jeg har blitt kunsteier!

Jeg feiret min nystartede kunsteierkarriere med en real fyllekule alene hjemme – mens jeg så på Frustrerte Fruer sesong 3. Rambo var hos naboen.

Som kunsteier skal jeg og en som heter Carina få en baby som skal hete Maur Ingott. Vi skal bli stjernepar og komme med kontroversielle uttalelser om barneoppdragelse, og fadderen til Maur skal være datteren til Aune Sand og Marianne Aulie. Måtte bare si det nå – sånn at dere leserne er forberedt på at jeg kommer til å være mye i Se og Hør i løpet av 2015-2016. Aune Sand henger også mye på Joker på Briskeby. Litt usikker på om han har benyttet seg av t-skjortekampanjen.

For noen dager siden fikk jeg besøk av fettern min Jonas. Han er hyggelig, men ser opp til meg på en måte som fort kan bli litt kleint. Han skal liksom ta bilder av meg hele tiden for å skryte av at vi er sammen og sånn.

Vi dro på Ice Cube-konsert sammen.

Jeg liker Ice Cube. Han ser ut som Boo – den bamsehunden fra Facebook.

Så var jeg på boklanseringen til Linnéa. Hun er så fin og flink. Jeg er stolt av henne.

På dette tidspunktet hadde jeg vært litt for mye ute i forhold til hva jeg egentlig orker, så jeg dro hjem igjen etter bare noen timer. 

Jeg har ikke lest boken hennes enda, men håper ikke det hindrer dere i å gjøre det. Det er bare jeg som er så ekstremt treig, også er boken utsolgt, også har jeg egentlig brukt opp alle pengene mine på øl gjennom hele sommeren. Men jeg skal lese den i løpet av høsten. Kanskje vinteren.

Nå orker jeg ikke å skrive mer. Må nesten en tur til Olsen for å vise frem den nye t-skjorten min til de andre. Hva er din sommerfavoritt? Min sommerfavoritt er REKE!

Om noen vil bli vennen min – send meg en mail. Hilsen Halvor.

Intervention

Det er sikkert (ikke) mange av dere som lurer på hvor jeg blir av om dagen. Jeg gjør i hvert fall det, og i løpet av den siste tiden har jeg stilt meg selv dette spørsmålet en rekke ganger – noe som opptil flere ganger har resultert i både angstanfall, panikkanfall, vanlig anfall og litt elveblest på høyre rumpeballe. Sist jeg stilte meg selv dette spørsmålet hadde jeg en fotograf tilstede, meg selv, for å dokumentere svaret på det jeg vet mange av dere (ikke) har lurt på. På engelsk denne gangen. Jeg har en del labradorer som følger hjemmesiden min, som ikke snakker norsk.

Jeg håper selv at jeg snart er tilbake i full vigør (altså, som en inngrodd taper uten venner, som blottlegger det miserable livet sitt på internett). Jeg håper dere også håper det, for akkurat nå lukter det faktisk bæsj av hjemmesiden min.

Melk.

Tidligere denne måneden fikk jeg besøk av Øystein Andreas Bjerke. Han er den eneste fotografen som har kontaktet meg for en photoshoot i hele mitt liv, og jeg takket selvsagt ja. Om ikke flere fotografer og journalister finner meg spennende snart, så blir jeg så sint at jeg ikke orker kveldsmat!

Øystein er ikke en vanlig fotograf, og han tar ikke vanlige bilder. Jeg vet ikke hva slags tyske nettsteder han får inspirasjonen sin fra, men konseptet er enkelt. Modellene får kastet melk og andre væsker (ikke kroppsvæsker) i ansiktet, mens han fotograferer det på en tøff måte. Det samme gjorde han med meg.

Her er forøvrig bildene, dersom noen har interesse av å se resultatet også. Vi holdt på i en time. Naboene mine hilser ikke på meg lenger.

 

Sjekk ut fb-siden til Øystein for flere av hans bilder! 

Gratis ting på Øyafestivalen

Jeg har jo klagde en del på prisene når det gjelder Øyafestivalen – og synes fortsatt (selv om det per dags dato er ferdig for i år) at 70 kroner for en festival-øl er svindel. For ikke å snakke om de 125 kronene jeg betalte for “sushi“. Derfor tenkte jeg å bruke årets siste Øyainnlegg til å vise hvilke ting man hadde muligheten til å få gratis.

Dersom du tagget instagrambildet ditt med #Øyablikk, så ble det automatisk printet ut i boden til DNB. Her står jeg og sender bildet mitt. Det koster dog penger for mobiltelefon og mobilabonnement, men eller ar det hele gratis.

Her står jeg foran bildeveggen og venter på mitt bilde. Dessverre ble bildet mitt tatt av andre hele tiden.

Hos Hafslund fikk man gratis solbriller. Jeg fikk nye solbriller flere ganger om dagen. Jeg har en sekk full av grønne solbriller nå.

Det var litt dumt at hun søte Hafslundjenta ikke ville være med på bildet mitt bare. Da hadde hun kanskje sett at jeg kalte henne søt på internett, og så flyttet inn med meg og pus.

Vi fikk masse potetgull også, men jeg spiser ikke potetgull. Jeg spiser spaghetti, taco, pizza, burger, brødskiver med et bredt utvalg pålegg og noen andre ting.

Gule Sider hadde ørepropper. Jeg skal bruke mine når telefonselgere ringer meg.

Hei! Er det Halvor? Ja? Hei. God dag, ja. HALLO? Har du internett? Vil du ha en lommebok med navnet på katten din gravert inn i glidelåsen? Hallo? Haaaallooooo? Liker du å onanere hester mens du spiser frokost?

Telefonselgerørepropper. Genial idè.

Så dro jeg tilbake til DNB for å se etter bildet mitt. Fant det ikke. Men jeg fant et annet ett, med bilde med meg selv på. Tok det.

Mens jeg først var inne på DNB igjen, så fikk jeg meg også litt gratis sminke.

Og så fikk jeg foundation til å fikse uren hud og rynker senere. Men egentlig håper jeg at hun søte sminkejenta kan bo hos meg og sminke meg med foundation for resten av livet. Vil du det sminkejente? (Fattern kan betale for det.)

Nok sminking. Her er et anbefalt tips til de som synes 70 kroner for en slapp øl er i meste laget.

Hint: Stjel øl. Ikke kjøp billett, du kommer ikke inn med medbragt. Hopp over gjerdet med øl. Antall kroner spart for 12 halvlitere? Omtrent 3500 kroner. Ulempen er at du må gjemme deg for bola vakter hele tiden og sånn. Personlig velger jeg å kjøpe ølen min til 70 kroner, men det er bare fordi jeg er pinglete, og veldig glad i øl.

Jeg dro og kjøpte en øl til 70 kroner, og så gikk jeg på tok etter flere gratis ting. Hi-Fi klubben hadde gratis posevesker. Jeg tok med meg 15 stykker for å ha noe å fylle i den første.

I en annen bod hadde de gratis blader.

Jeg tok med meg et blad om noe jeg ikke skjønte hva var, et blad om vin og et blad om fluefiske som jeg skal gi til kompisen min, Ove. Bladet med vin skal jeg lese når jeg sitter på do.

Også hadde de gratis tegneserier i tegneserieboden! Jeg er veldig glad i å lese tegneserier på do, men droppet å ta det med siden jeg allerede hadde fått meg doblad om vin. Det går an å værra litt real selv om det er gratis.

Så fikk jeg gratis tatovering og baby lotion.

Og bleie.

De hadde gratis ting i grønnsaksboden også, men der var det ingen. Jeg ville heller ikke ha, men det er kun fordi jeg bare liker spaghetti, taco, pizza, burger, brødskiver med et bredt utvalg pålegg og noen andre ting. Kanskje sminkedamen kan lære meg litt grønnsaksdisiplin når hun flytter inn hos meg. Det gleder jeg meg til.

Partyhatt og enda mer briller. VG gir det folket vil ha – billig dr**!

Gratis vann. Det var aldri kø i gratis vann-køen.

Så fikk jeg plutselig telefon av DNB! Først hørte jeg ikke hva DNB-damen sa, men så tok jeg ut telefonselgerøreproppene og hørte alt. De hadde printet ut instagram-bildet mitt på nytt – og spart på det! Jeg spurtet bort til DNB-huset og ble svært glad.

Bilde av bilde. Meta.

Håper folk hadde det fint på Øyafestivalen, og at den massive, relativt ufrivillige bruken av penger bidrar til et alkoholfritt liv frem til tirsdag i hvert fall. Det er i morgen.

Hilsen Halvor (meg).

Festivalguruen slår til igjen!

Del 1:

Festivalguru Halvor her! Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på fastivalfronten igjen!

For noen dager siden spilte Frank Ocean noen sanger ingen har hørt før og gikk av scena. Samme kveld stilte han opp i Se og Hør for å syte og klage. Jeg tror denne Frank-fyren er blakk, og må gjøre slike stunts for å oerleve. Trist. Trist at noen selger seg ut på den måten. Her er Frank.

Jeg har møtt mennesker jeg kjenner. Det er en av de tingene jeg anbefaler med Øyafestivalen. Man kan dra dit med folk man kjenner, og man kan møte andre bekjente dersom man er så heldig å har det.

På rapkonsert er det viktig å ha caps bakfrem og danse ironisk til hip hop-lydene. Gjerne med w-tegn og gunner i buksekanten, men gunner er ulovlig inne på festivalområdet.

Del 2:

Fra nå av kommer resten av innlegget til å handle om gårsdagen. Håper dere likte tipsene og ideene mine i del 1.

Vi dro mot Øya på ettermiddagen etter å ha slesket oss med øl, oppe i Sofienbergparken. Det var en herlig gåtur, og vi diskuterte penislengder og hvorvidt det er vanlig å måle tissen et par ganger i uka, bare for å sjekke liksom.

Inne på festialområdet ble jeg vitne til et ekte stykke kunstner i arbeid. Hun (kunstneren) var veldig søt. Hasse Hope må være en stolt mann.

Jeg har også latt meg fascinere av det rike dyrelivet i Middelalderparken. Her er en knust måke. Jeg pyntet litt på den, jeg.

Det hele var, til tross for at ølet koster 70 kroner, veldig ålreit. Men så skulle jeg spise mat ved fiskematboden.

Fiskematboden ved Vika-scenen er kjent for sin rågode (og rådyre) fish n chips – noe som resulterer i at køen for nettopp dette blir svært lang. Derfor tenkte jeg å være smart og kjøpe sushi i stedet. Selv om den koster 125 kroner. For 8 biter. Der og da virket det smart.

Jeg slapp kø, men ble raskt forbanna da jeg fikk se maten jeg hadde kjøpt. For 125 kroner.

Den ene hvite fisken var brun i kantene, og i de risrullgreiene (kan ikke sushi-språk) var det nesten ikke fisk. Av 8 biter, så inneholdt to av dem agurk. Kun agurk.

Dette ødela faktisk festivalen for meg. Overprisa, pengeslukende aids-festival. Jeg skjønner at man skal tjene penger, men HALLO man kan være litt menneskelig forde. Og til alle dere som jobber i fiskematboden: Dere er forferdelige mennesker.

Sint. Sint. Sint. Jeg hater å bli lurt. Heldigvis er jeg aldri lenge sint, da. Glad. Glad. Glad.

Etter å ha spist 2 biter med salmalaks til 125 kroner, så må man ofte tisse. Dette er fordi man i tillegg har drukket 10 øl til 700 kroner. Hvorfor ikke lage et festivalguruinnlegg om smarte steder å tisse?, tenkte jeg i et kreativt øyeblikk. Her pisser jeg i vannet.

Visste du at alt tiss stammer fra vann?

Jeg glemte raskt bort ideen min om å lage festivalguruhjemmesideinnlegg om piss. Jeg trengte å sette meg ned etter en turbulent dag med mye piss og fisk og snut og sånn. I andreetasjen på Hafslundteltet var det god plass til å slappe av og sjekke en liten twitz og kanskje inst’e et bilde eller to. Håper alle snakker sånn fra nå av, forresten. Jeg kjenner en labrador.

Det var mange fine mennesker der. Øystern, Christinnis og Linnis er alle mennesker jeg stadig high five’r og inst’er og sjekker twitzer med. Labrador.

Til slutt må alle dra – noe som medfører kø og andre varierende former for intimitet. Da finnes det flere enkle triks. Jeg kan bare et av dem, og det er å gå langs vannet! Ikke rart alle kalte meg MacGyver som barn.

Noen velger å dra på diverse Øyanatt-arrengementer. Dette er ikke en del av prisen du betaler for et Øyapass (over 2000 kroner). Heldigvis har jeg blitt kjent med en jente som skal fikse meg GRATIS INNGANG på Sukkerbiten i kveld!!! Hun er ikke en av de guttene på bildet. Hun jobber generelt ikke med å holde plakater.

Nå må jeg dusje. Og spise. Husk å alltid drikke og spise mest mulig før du går inn på Øyaområdet. Ikke la dem få mer penger av deg enn nødvendig. Det er også enkelt å smugle med seg alkohol og andre ting inn. Gjør dette. For rettferdigheten. Vi skal seire!

PS: Jeg liker Øya veldig godt – i tilfelle jeg virker sur. Ikke sur. Bare litt – men det er jeg alltid, uansett. Tusen takk for at jeg får lov til å festivalguruhjalmare, Nina i DNB. Du er den vakreste Ninaen i DNB jeg vet om!

Kjendiser på Øya!

Må først si raskt at jeg er ekstremt sliten allerede etter dag èn fordi jeg valgte bort søvn med en flaske sprit sammen med fettern min Jonas – han ser veldig opp til meg, og gjør hva som helst for meg. Her er et bilde av meg fra i natt. Jeg ser ut som noe katta har dratt i (rambo ga meg en real omgang juling da jeg prøvde å spise maten hans tidligere på kvelden).

Nå er jeg jo generelt veldig ofte våken gjennom hele natten for å eksperimentere med sprit og skarpe gjenstander, men det har ingenting å si på tilstanden dagen derpå. I dag har jeg vondt.

Uansett! Jeg er jo DNBs offisielle festivalguru under Øyafestivalen, og skal derfor fortelle dere hvilke herlige muligheter man har i Middelalderparken i løpet av Øya-uka – og først ut er alle kjendisene man treffer på! En av de første kjendisene jeg møtte var Thomas Seltzer! Han prøvde å gjemme seg bak en skalla og tjukk dame med tribal-tatovering i bakhodet (se vedkommende i rutete skjorte i midten) da han så meg.

Etter at jeg hadde møtt Thomas Seltzer og fått klem og autograf, så møtte jeg Eskil Pedersen (sønnen til Jens Stoltenberg!!!) og kjæresten hans “Trude”. Jeg skulle hatt på meg t-skjorten min med AP logo på – da hadde han sikkert spandert en øl eller en is på meg.

Jeg stemmer ikke AP forresten. Jeg har t-skjorten fordi den ble delt ut gratis, og det beste jeg vet av alt i hele verden er gratis ting.

Men det holder ikke bare med Eskil og Thomas. Øya er full av kjendiser som venter på å bli hjalmaret. Her koser Nesten Bare Egil Band seg med en øl.

En øl til 70 fuckings kroner. Jeg er ikke bitter, men seriøst. Skjerp dere Øya. Smakløse priser. Men god øl, da.

Og så møtte jeg Jenny Skavlan og Fingern fra Pen Jakke!

De er så kule, og jeg skulle ønske jeg kunne henge med de masse og gjøre morsomme ting og spille Wiiii og synge karaoke på fylla og gi klem når noen av oss ikke har det bra i kollektievt som vi hadde kalt for “chille-cribben”. Alle instagrambildene våres skulle vært placetagget i “chille-cribben”.

Norges it-søskenpar! Benjamin og Hanna Helstad. Benjamin spilte hovedrollen i Kongen av Bastøy (en rolle jeg egentlig skulle hatt – seriøst) og Hanna er stemmen til norske Hanna Montana. Hvordan et jeg dette? … Helt riktig – jeg er en syk stalker.

Jeg har forøvrig på meg to briller på dette bildet. Greit å vite.

Hasse Hope og Magnus Devold! Disse er begge mennesker med forskjellige mål i livet. Litt som meg selv, bortsett fra det med mål i livet.

Jeg trengte en øl for å roe ned nervene litt. Alle kjendisene tok på, og jeg hadde en vag ereksjon som nektet å gi seg.

På Øya er det strengt forbudt å selge alkohol til folk under 18.

Så møtte jeg plutselig den ordentlige Bare Egil Band!

Egil er et av forbildene mine, selv om vi ikke har noe som helst til felles. Jeg misunner skjeggveksten hans.

Etter en lang dag med kjendisjakt var det på tide med litt pomfrites og fritert fisk. (Til hundre kroner. Seriøst Øya, skjerp dere!) På veien møtte jeg Odd-Magnus og dama hans som faktisk er enda søtere i virkeligheten enn på bildene.

De var kjempeglade for å møte meg og spurte om jeg ville være eventuell forlover (for begge) og en del sånne ting. Eller… De sa det ikke, men jeg følte det lå i lufta. Ja, Odda og Tinashe. Jeg kan være deres forlover. Jeg liker dere godt, og kan godt flytte inn på gjesterommet som au-pair. Seriøst, Odd. Om jeg kan kalle deg Odd. Jeg gjør det.

Nok smisk. Her spiser jeg mat for hundre kroner. Seriøst.

I prinsippet holder jeg mat for tohundre kroner, men den ene er ikke min. Jeg holdt den for vedkommende som tok bildet, Tor Inge, for å lure dere til å tro at jeg orker TO fish n chips. Jeg kan forsikre dere om at det ikke er tilfelle. Jeg spiser svært lite mat om gangen. En fish n chips er nok. Jeg kan forøvrig anbefale det, til tross for prisene.

Nå skal jeg straks ut igjen, og drikke bort den vonde smaken i kjeften. Også er jeg nødt til å finne flere smarte ting på Øya. Jeg tar i mot tips også, om noen mot formodning skulle ha det. Spander veldig, VELDIG, gjerne en øl på meg på Øya. Ikke at jeg er blakk eller noe; jeg bare digger å få ting gratis. Det er mitt sparetips for dagen. Få ting gratis! DNB må være stolte av å ha hyret meg inn.

Hilsen Halvor.

Cribs, Ruben (lillebror, 7 år)

I går var Halvor (meg) på besøk hjemme hos lillebroren til Halvor på 7 år, mest kjent som Nebur. Ruben, som han egentlig heter, hadde mye muskler å vise frem da Halvor og teamet hans (kun Halvor) dro opp filmutstyret og begynte å filme. Dagens crib-episode er definitivt blant de beste hittil – ene og alene fordi Ruben scorer så ufattelig høyt på swag-lista.

Swag?

To ekstra billetter til Øyafestivalen!

Jeg er verdens flinkeste til å mase (jeg har ingen verdighet) og har ordnet enda to ukespass til Øyafestivalen av kjææære, snille og søte DNB-vennene mine (påkrevd smisk). Disse billettene skal kastes ut til hjemmesideleser-moshpiten (dere) i denne lille ekstrakonkurransen. 

Nå kommer det først et kjedelig ord: Innboforsikring.

Innboforsikring høres veldig kjedelig ut, men det er faktisk veldig viktig. Det er faktisk så viktig at jeg fikk streng beskjed av DNB (snille) om å skaffe meg det selv, etter at jeg fortalte dem at det er katten som står for slikt papirarbeid her i huset (det er visst mange som tror innboforsikringen er sikret via foreldre og katter og slikt). Tenk det brenner i leiligheten din (eller min), uten at innboforsikringen er på plass! Det er en ganske skremmende tanke, det der ..

Konkurranse: DNB (vakre) har selvsagt et tilbud for unge folk (oss), som dekker en typisk student/unge folk-leilighet. Hvor mye koster dette hver måned?

Det er faktisk, i motsetning til boligprisene her til lands, et fint lite tall – på størrelse med en lunsj. Les mer HER (jeg tror man finner svaret på linken). DNB kommer forresten til å ha sitt eget hus på øyaområdet, med innboforsikring som tema, der man kan komme innom og finne ut mer om disse tingene.

Svar i kommentarfeltet, og husk mail.

———————————————————————————————————

Svaret var selvsagt 79 kroner (billig). Vinnerne ble “Stine” og “Christian” (mennesker) (,tror jeg). Veldig hyggelig. Ellers håper jeg alle tas innboforsikring på (H)alvor. Jeg skulle ønske jeg hadde 200 billetter i stedet for bare 6. Ønsker dere en god sensommer. Jeg er naken.