Veien ned fra Tromsø gikk langs kysten. Jeg kommer tilbake med et avsluttende innlegg om detta, men først vil jeg dele en film vi lagde mens vi satt på fergekaia på Forøy og ventet på en båt i over seks timer. Da fikk vi god mulighet til å prøve ut filmfunksjonene på P8en – telefonen jeg har fått i oppdrag av Huawei å teste ut – noe som blei til en mildt sagt kukete film.
Her er filmen jeg har klippet sammen. Vi har brukt “Director Mode” for å lage den, som er ganske kult; man kan filme med flere kameraer via P8en der man overstyrer hvilket bildet som skal vises. PS: La meg på forhånd forklare kuking at det ikke handler om kroppsdelen kuk. Kuking er liksom bare at man kuker – og det er basically det vi har gjort hele turen. Random kuking! God fornøyelse. Eh. Fordøyelse…
Kukegjengen på Forøy. Etter seks timer kom båten og tok oss videre. Jeg kommer tilbake til dette. Kuk 4ever!
Minner også om superkonkurransen min på Instagram, der du kan vinne en Huawei P8-telefon. Alt du må gjøre er å tagge et bilde eller en video der du oppdager eller gjør noe nytt/gøy/spennende med #oppdragoppdag, #oppdragoppdaghalvor og @huawei_norway. Den fikk nylig en sekser på terningen av VG, og er perfekt for kreative mennesker som deg og meg! 😀
Asker-vennene mine og jeg har planlagt en bilferie til Nord-Norge sammen i lang tid. Det betyr ikke at vi har planlagt hvor vi skal kjøre, hvor vi skal bo og hva vi skal gjøre på turen – det betyr kun at vi skal på biltur. Ingen av oss pakket skikkelig heller. Jeg hadde ikke med meg sovepose engang. Kun kamerautstyr, datamaskin og fire Huawei P8-telefoner som vi har fått i oppdrag å teste ut på turen! Drit i Lars Mondsen – ekte menn trenger mobiltelefon og Wifi på tur. Sove kan man gjørra i bilen!
Telefonene har pissbra kamera og en rekke kule funksjoner for folk som liker å nerde med foto og video. Man kan blant annet koble til flere telefoner og kjøre flerkamerafunksjon. Ganske awesome. Man kan til og med etterstille fokuset i bildene man tar! Ganske vilt.
PS: På Instagram har jeg en konkurranse der du lett kan vinne telefonen sjæl. Sjekk det ut nå, på @konghalvor!
Viiiii var med andre ord både upakka og uklare da vi hoppet inn i bilen for å gunne på nordover.
Hvis du lurer på hva “kulpbrødrene” er, og hvorfor det står på bilen vår, så kan jeg bare meddele at ingen av oss veit helt selv. Det er eieren av bilen, Thomas, som har fikset det med fjorårets kulping friskt i minne! Sjekk dette innlegget for å prøve å forstå mer av dette…
Anygays! Vi kjørte gjennom Elverum på vei til Nord-Norge (basically alt nord for Lillehammer) og måtte stoppe for å hilse på elgene utenfor skogbruksmuseet. Jeg fikk til og med lov til å prøve å ri på den!
Dessverre var den glodvarm og jeg fikk andregrads forbrenning på innsiden av lårene og inn på skjelettet fordi jeg er så tynn, og måtte få hudtransplantasjon fra ryggen og magen og nå sliter jeg med selvtilliten fordi huden min er rar og jeg går rart og har magehud mellom beina. Det er skummelt å ri på elg.
Vi møtte en gammel bro’ under en bro’ i elverum. Dennis er en nasjonalskatt og bør føres opp på lista over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Er det en mann som kan ri på elg, stanse krig, og fortelle vitser til ørene fysisk faller av hodet på grunn av overbelastning, så er det Dennis.
Vi måtte brått videre, og kom oss Røros – et sted som faktisk har fått listeplass på superklubben til UNESCO. Byen er over én million år gammel (!!!) og minnene fra da jeg var her som barn i barndommen fremkalte mange gode barndomsminner. Som da jeg stjal steiner og sand fra de fredete slagghaugene for å selge det til Abdi i naboblokka der jeg vokste opp.
Siden vi ikke hadde planlagt noe som helst måtte vi bo i telt på en campingplass i Røros fordi alt annet var booket ut, men det gjorde ingenting. Campinglivet er vi alle godt kjent med fra før, og etter kort tid hadde vi funnet oss til rette med folköl og dogs, og Åge Alexandersen gaulende ut fra en bluetooth-høytaler som lignet på en banan.
Panoramafoto tatt i motlys med P8en. Sexy greier! Jeg tar faktisk veldig mye bilder med panorama både for å få med mer på bildet, og for å sitte igjen med en kraftigere oppløsning til videre redigering/print.
I løpet av kvelden ble jeg kjent med en mygg som var på skikkelig ertesti. Først trodde jeg han skulle bite og suge på nakken min til det ble hovent og kløende, men så fant jeg ut at han bare tullet og tøyset (mulig han skulle tøffe seg for noen eldre mygger som gjemte seg borti skogholtet) og vi endte med å bli gode kompiser. Tore, myggen, tok oss med ut på byen i Røros, og vi endte med en kveld vi aldri kommer til å glemme – tross at samtlige drakk på seg blackout og ikke husker noe som helst av hva som skjedde eller hvordan vi kom oss tilbake til campingplassen. Selv våknet jeg opp dagen derpå, kliss naken i en hytte med en tysk småbarnsfamilie. LOL!
Etter å ha svettet ut alle giftstoffene kastet vi oss i bilen og kjørte videre. (Etter å ha fylt opp en bag med steiner fra de slagghaugene, så klart! Jeg skal selge dem til den gamle naboen min, Abdi, når jeg kommer hjem.)
Vi tok en rask stopp for å kulpe i Steinkjer. Legg merke til at det ser ut som jeg går på vannet – men egentlig står jeg bare på stranden. Nesten litt sånn optisk illusjon. Dette er et veldig kult bilde.
Og så, en liten stund senere, kryssa vi endelig grensa til Nord-Norge! Klare for lovløse tiltander, reinsdyr, samer og hjemmebrent. Ferien vår var endelig i gang!
På toppen av Korgenfjellet måtte alle ut av bilen for å ta selfie med den fine naturen.
Dersom du ikke har sjekket ut konkurransen min på Instagram ennå, så minner jeg om det en gang til. Du kan vinne selfiesticks også – og ta like gode bilder av deg selv som vi gjør her.
Vi sov i Mosjøen den kvelden. På en campingplass. Igjen. Hvem hadde trodd at alle hotellene i hele Nord-Norge er booket ut om sommeren? Vi fikk noen nye venner i Mosjøen. Her er et bilde av dem.
På den tredje dagen … skapte vi det tørre landet, atskilt fra havet og lot det gro gress, busker og trær med frukter! Hehe. Neida. Det var ikke det vi gjorde den tredje dagen. Men vi krysset polarsirkelen den tredje dagen, og det er jo ganske stort i seg selv. Jeg har krysset dette stedet to ganger tidligere; én gang med en Volvo i 1996 og én gang inne i livmoren til mamma i 1988. Good times! Her er et bilde av meg sammen med alle vardene bak Polarsirkelsenteret. Et bilde jeg gleder meg til å vise mine fremtidige barnebarn.
«Kjære Julius og Zelda», jeg tipper at barnebarnenene mine kommer til å hete noe sånt, «her er et bilde fra da bestefar var på biltur gjennom Nord-Norge for nesten hundre år siden!»
«Woooow, så sweg du var!», kommer de til å si!
«Du er egentlig ganske sweg for alderen», smisker Julius – også spanderer jeg iskrem på begge to fordi jeg skal være en sånn bestefar som skjemmer bort barnebarnenenene sine.
Vi kom omsider frem til Narvik. Her fikk vi heller ikke overnatte noe sted. I stedet gikk vi tur i fjellet og så midnattsolen ned langs fjellene foran oss, og rett opp igjen. Sol hele døgnet. Det er noe for meg. Kanskje jeg skal flytte til Nord-Norge. Dagen etter vasket vi av oss natta på en bensinstasjondass, og så kjørte vi resten av veien til turens mål; Tromsø.
Jeg skriver om resten av turen vår snarere enn snart! Inntil videre anbefaler jeg deg å delta i Instagram-konkurransen min! Legg ut et bilde eller video på Instagram der du oppdager noe nytt – for eksempel på ferie, i en dyrepark, hjemme med gutta eller hva du enn bruker sommeren din til – og legg på hashtagene #oppdragoppdag og #oppdragoppdaghalvor! Sammen med Huawei deler jeg ut en splitter ny P8 og flere trøstepremier!
Lykke til, stay tuned og spis masse iskrem – brrrrrrrræpp!
