Fattern kom innom en tur i går. For å se utviklingen. Av leiligheten min, som jeg har pusset opp. Han hadde vel et håp om å få servert noen gode overraskelser med utviklingen av livet mitt også, men meg skjer det jo ikke stort med. I drømmene mine kan jeg betale polakker for å restaurere personligheten min også. Ommøblere hjernen, kaste gammelt skrot.. Eller “lobotomi” som det også kalles. Jeg forsøkte faktisk å lobotomere meg selv noen år tilbake – med en hammer, en skrutrekker og en liten avbiter.

Men det var veldig hyggelig at han kom innom. Fattern og jeg er jo ganske like (bortsett fra at han har et innholdsrikt liv, mens jeg ikke har det) og kommentaren hans til den nyopppussede leiligheten – som den eldste sønnen hans snart har spolert et helt tiår inni – var et ganske enkelt «Kult!» før han la seg på sofaen og sovna. Omtrent samme responsen jeg gir fra meg, uansett hvilken situasjon jeg står overfor.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Blir bedt på en iskald øl på besøk hos en kompis: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Dama spør om vi skal gifte oss og få barn: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Får telefon fra Hamar om at jeg har vunnet 10 millioner i lotto: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Blir kastet i varetekt for en noe jeg ikke har gjort: «Du får strafferabatt hvis du tilstår!» «Kult!» *legger meg på glattcellemadrassen og sovner*
Alle vennene mine blir drept i en makaber terroraksjon utført av IS-rekrutter i Strøget-passasjen: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner*
Klimakrisen når klimaks – solen eksploderer og enorme meteorsteiner trenger gjennom og knuser atmosfæren: «Kult!» *tar et tøft bilde av meteorregnet med iphonen min, legger meg på sofaen, sovner*

Førsteklassestudenter (fra filmskolen jeg selv gikk på for noen år tilbake) spør om jeg kan stille opp i en dokumentar: «Kult!» *studentene kommer på besøk og får muligens den største utfordningen med et intervjuobjekt de noen gang kommer til å møte på fordi intervjuobjektet (meg) ikke er i stand til å gjøre rede for seg selv*

Vakkert? Kult? Jeg synes faktisk dette viser frem en bedre produksjonsverdi enn mestparten av det som går på både norsk og internasjonal TV. (Ooooh, hvilket statement!!!) Rambo er enig. Rambo er faktisk enig i det meste, så lenge han ikke trenger å utdype sitt engasjement, og kan legger seg raskest mulig tilbake på sofaen for å sove.

Påstand: “Både norsk og internasjonal TV-produksjon mangler personlighet.”
Rambo: «Mjao» *legger seg på sofaen for å sove*

*jeg gjør også det*

“Livet er for langt til å stresse rundt for å få ting gjort!” – sitat mann (26) som liker å kle seg ut hjemme på dagtid, i stedet for å jobbe og sikre seg en sikker fremtid med kone, barn og en god pensjonsordning. Hodet fullt av ideer, men rutine og gjennomføringskraft lik hjernen på en brunsnegle. Muligens meg.

“Jeg vet ikke hva jeg vil frem til med alt dette!” – sitat mann (26) som selv i en alder av 46, 66 og dersom naturen tillater det også 86 år, stadig ikke har peiling. Meningen med livet handler om å la være å finne meningen med livet, for den eksisterer ikke. Lurer noen på hva meningen med livet til en labrador (f.eks) er? Nei. Har en labrador sjel? Ja. Er en labrador dum, og ute av posisjon til å gruble over teite livsspørsmål på egenhånd? Ja. Kan dette være grunnen til at vi ikke bryr oss om en labradors mening med livet? Ja.

Sitat mannn (26): Det er like lite mening i livene til mennesker, som det er i livet til (f.eks) en labrador. Eller en mygg. Vi er utviklet ut av ingenting, og har med ren uflaks flaks fått muligheten til å bli smarte nok til å kunne stille spørsmål ved hvorfor det har blitt slik. Ironisk nok har nok en typisk labrador det bedre enn mennesker.

Sitat mann (26): Hva vil jeg frem til med alt dette tullet? Sitat mann (26): Vet ikke. Slutt å still dumme spørsmål til deg selv. Ikke svar på det heller. Lat som du selv er luft.

«Kult!» 

Faen så dum jeg er… *tatoverer Aksel Sandemoses mest kjente verk “janteloven” på brystkassa og flytter til et telt i skogen for å få fred, og muligens koldbrann*

Takk for i dag, dette kommer ingen vei, HEHEHE, nå skal jeg dusje (neida, skal bare ta på deo, dusjer nesten aldri HEHEHE) også skal ikke gjøre noen ting før jeg sovner av min egen kjedsomhet. I morgen skal jeg kle meg ut igjen – gleder meg sånn!!!!! HEEHEEHEHE

Jeg har en liten gjennomgang av de gamle YouTube-filmene mine i dag, og det er mye jeg har glemt at eksisterte. Blant annet kom jeg over denne personlige tolkningen og filmatiseringen av Lou Reed sin vanvittig gode klassiker “Perfect Day” som vel egentlig handlet mest om at dagene mine på den tiden føltes mer som det motsatte. Jeg flirer litt av tristheten den tiden, som jeg påminnes når jeg ser dette.

Ironisk nok har ingenting endret seg… Bortsett fra naturlige fasadeendringer, så er jeg fortsatt der – på stedet (sofaen) hvil – og jeg nekter å klage.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Sjekk ut spillelisten jeg har laget på YouTube – og husk å trykke på “subscribe”. Det må da fem år med selvpåført, offentlig utdritning være verdt?

Sjekk ut finnannonsen min – HER – der jeg prøver å kvitte meg med en del ting fra klesskapet, rett og slett fordi det dessverre er for liten plass i det. Det er kun kule ting, og jeg prøver å være generøs med prisene – det viktigste er at jeg får kvitta meg med det.

For eksempel må jeg selge en del av trainer-jakkene mine. Det stikker i hjertet, men jeg har for mange.

Noen spenstige skjorter må bort.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tre av åtte hyller i skapet mitt er holdt av til piquetskjorter, og det er fortsatt ikke nok plass. Noen av dem må også ut.

Salg av Adidas-hoodies er et annet sårt valg i livet mitt, men jeg har for mange gensere med Adidas-logo på (noe jeg skammer meg for å si).

Tullete klær som trenger nye tullete eiere.

En del sko, luer, capser etc er også klare for å bli adoptert.

Sjekk ut annonsen min HER, og send meg en mail hvis noe virker interessant.

Jammen, hjalp det ikke med en stille demonstrasjon likevel! (Se forrige innlegg.) Resten av høstens oppsummering får tittelen “HØST 2”. Fortsatt en bånn kjedelig tittel, genererer sikkert ikke til mer enn 50-60 klikk, men det fortjener jeg med denne bunnløse unnasluntringen. (Visste du at oppdatering av hjemmeside blir en forpliktelse når man har drevet med det i mer enn fem år?)

COOL STORY, BRO!

Høsten har brydd bydd meg på mer enn Legoland og familieaktiviteter i nedlagte bunkere. (Viser fortsatt til forrige innlegg. Det er legendarisk bra skrevet!) Blant annet har jeg vært på hytta til Mila, i Tuddal, sammen med to av de ekteste vennene jeg har; Mikkal og Mads. Og Ebba, da. Hunden til Mila.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Et must for min del var å besøke den gamle tungtvannsfabrikken på Vemork. Jeg har sett “Kampen om tungtvannet” sikkert 50 ganger, og gleder meg som en gris til NRKs serie som kommer til nyåret.

På kveldene drakk vi uforsvarlige mengder med øl, målte penis og pyrra i peisen.

Jeg har ingen særlig erfaring med hyttetur fra før av. Men dette var veldig gøy, og jeg forstår nå hvorfor så mange der ute velger å dra på hytte. Jeg vil gjerne gjøre dette mer. Hytte er kult.

Jeg har lekt masse med Ebba i kompensasjon for Rambo som stadig var bortreist i påvente av et ferdigopppusset hjem.

Ebba har omtrent like mye energi som undertegnede hadde på barneskolen. Mye. Nok til å få bekymringsmelding hjem til Fattern. Nok til å ha to forskjellige psykologer samtidig i en alder av syv.

Jeg har brukt opp alle pengene mine på klær. HALLO har dere fått med dere at Fred Perry har åpna sjappe i Oslo? Super Fakkings Awezum. Nå trenger jeg bare inntekt, så er livet mitt komplett.

Den kanskje største begivenheten denne høsten må vel ha vært at jeg hadde bursdag. Jeg har bursdag hver høst på samme tidspunkt, men blir stadig like overrasket. Jeg synes egentlig bursdag er litt overvurdert, jeg. Hadde holdt fint med feiring én gang hvert fjerde år. Akkurat som jula. Forskjellen må vel bli at jeg forstår vitsen med å feire bursdager. Jul er tøys og bør avvikles. Jeg feiret første halvdel av bursdagen min på kino med de ekteste vennene mine. Vi så en film om en middelalderfyr som het Ansgar.

Filmen var omtrent like bra som sjokoladen “mokkabønner” som omtrent ingen i verden bortsett fra mennesker som husker krigen har sansen for. AAANSGAAAAAR!

I tradisjon tro inviterer jeg alle jeg kjenner til en kjempefest. Det gjorde jeg i år også. Først hadde jeg vorspiel hjemme. Dit kom det kjempemange.

Kveldens humorinnslag var det kamerakompisen til Dennis som stod for. Han syntes festen var så bra at han valgte å investere 19.999 NOK på én flaske champagne. Money well spent. Jeg husker ingenting fra denne kvelden.

Dagen etter svelget jeg angsten i sofaen med de ekteste jentene jeg kjenner; Mila og Camilla. Jeg liker ekte mennesker. Jeg vil også være sånn!

Annet? Ja, så klart. Vennene mine bak klokkemerket BOE inviterte meg til photoshoot/champagnefylla ombord i en yacht ved Aker Brygge. Veldig spesielt. Det er også spesielt at tilfeldigheter har ført til at jeg har drukket meg sanseløst mongis på champagne av alle ting – flere ganger – etter at jeg fylte 26. Det har jeg aldri gjort før. Jeg ler av mitt eget liv. Familien min må være utrolig stolte av meg.

Fikk en klokke til bursdagen min, da, som “takk for hjelpen”. Les: “takk for hjelpen med å drikke opp de tjue flaskene med muserende gift”. Så nå er jeg den stolte eier av en klokke som veier mer enn hele armen min. Jeg trenger seriøst en trillebår for å kunne bevege meg utendørs med den. Swag som faen!

Herregud, så mye rått jeg egentlig har gjort denne høsten!!! Jeg har jo nesten helt glemt at jeg har vært i middag hos Morten Christensen fra Twitter!

Morten Christensen er, for de som ikke kjenner til ham, virkelighetens ekte surkål-poet. Noen vil kanskje si at det er rart å dra på middag hos fremmede menn på førti, men det er jeg helt uenig i. Helt siden jeg var barn har jeg pleid å gjøre dette. Familien min må være stolte av meg.

Digg & Pleasure!

Leiligheten er som nevnt under opppussing nor som har tvunget Mila og meg på daglige turer til møbelhusene på Alnabru. Jeg HATER Alnabru. Jeg HATER møbelhus. Flatpakka, jeg hater deg! IKEA er stedet døde dyr drar for å dø.

Jeg synes handlingen er verst. Bygging av møblene synes jeg egentlig er ganske chill! Sett på en kul film, og så skjer resten av seg selv! 😀

FOR EN UKE SIDEN KOM RAMBO HJEM IGJEN! :-DDDDDDDDDD

Og jeg var DJ for første gang i mitt liv. Det kom fem personer dit. Jeg tjente 70 kroner, og fikk drikke fem øl gratis 😀 Familien min blablabla :D:D

😀 😀 😀

Det siste jeg gjorde med livet mitt innen dette innlegget ble publisert må ha vært noe av det dummeste jeg har gjort i år. Ikke fordi det ikke er kult og gøy, men fordi jeg ikke har klart å gå skikkelig på to uker. Først besøkte jeg favorittsvensken min, Tony, på Blue Arms tattoo. Han hadde store planer om å forvandle kneet mitt til en løve.

Det fikk han til helt utmerket. Ikke umerket – for det er greit døvt å tatovere kneskålen – men utmerket fordi det ble pissbra! 😀 :-DDDDDDddddDD

To dager etterpå hadde jeg nok en time for det andre beinet mitt. Hos Marius. Det var naturligvis aldri planen å ta begge beina på to dager – dette var resultat av en tilfeldighet som oppstod da det er flere måneder siden jeg bestilte timene.

AU.

Panteren var terrorama mot lysken min. Men jeg kom meg gjennom det også. Det er tiden etterpå som har tatt knekken på meg – jeg har utviklet en stor sympati for mennesker uten bein. Det er sykt kjipt å ikke ha bein.

Altså… Jeg har helt seriøst hatt seriøse problemer med å gå normalt i nesten to uker nå. Jeg har følt meg som hun 100 år gamle rulatordama med lilla hår på CC Vest som kaller alle rundt seg for drittsekk. Men det er totally verdt det.

Familien min må være stolte av meg. Bestemødrene mine må virkelig tenke at deres snart 30 år gamle barnebarn – som en gang hadde alle muligheter i livet åpne –  må lide av noen alvorlige diagnoser som hindrer fremgang i livet. Og det stemmer jo.  :D:D:D

Nå skal jeg legge meg. I morgen er en ny dag bestående av nye måter å kaste bort penger jeg ikke har, og livet mitt, på tøys. Kanskje jeg skal planlegge å vurdere muligheten for å se an et potensielt ønske om å anskaffe meg en jobb. Eller så bare utsetter jeg det til tirsdag.

Ja. Jeg tror jeg gjør det, jeg. 😀

:-D:-D:-D

Jeg skal begynne å kalle innleggene mine for navnet på årstiden jeg publiserer dem i stille demonstrasjon mot meg selv, og min evige latskap når det kommer til å oppdatere hjemmesiden. I høst har jeg vært i Danmark og Sverige med Fattern og søsknene mine. Jeg har også lært meg hvordan man legger på korn i bildene slik at de ser gamle ut. For å spare tid i photoshop vurderer jeg nå å selge kameraene mine, og heller investere i engangskamera. Da får man trendy bilder, med filter og korn, med en gang. Engangskamera kommer til å få en ny storhetstid – bare vent og se! Dette bildet er for øvrig fra danskebåten. Vi brukte så mye penger på motorsykkelspill og airhockey at vi seriøst vurderte å selge Stine til en trailersjåfør fra Bratislava for å ha råd til resten av turen. 

Fattern klarte å sette fast dieselpumpa i dieselpumpeåpningen på bilen. Det endte med at alle mennene i den lille bygda denne hendte. (Bestående av bensinstasjonen + de to byggene i bakgrunnen). De var utvilsomt det mest spennende som hendte der den uken.

Dette ser muligens ut som en trivelig plass – men sannheten er at jeg klarte å lure med meg mine naive familiemedlemmer på “urban exploring” i en gammel tyskerbunker ute ved Hanstholm. Det var ikke lov til å gå inn dit, men vi  … (alarmerende tilståelse comming up) … gjorde det likevel! HÆÆÆÆÆÆ! Stine likte turen inn i de dype korridorene kjempebra, slik man også kan se på bildet. 

Skinnegangen ble brukt av tyskerne til å trille kanonkuler med diameter på størrelse med lillebroren min. 

Hei, hei!

Her er min imitasjon av kanonen som var plassert her før. Den var to etasjer høy med en rekkevidde på over fem mil. Tyskerne, ass. For noen lurifakser.

Vi besøkte naturligvis Legoland også. Det er ingen vits i å dra på tur til Danmark hvis man ikke skal til Legoland. 

Jeg ser muligens litt molefunken ut, men det er bare fordi bildet er tatt etter at det har stengt. Hvis jeg MÅ nevne én ting som ikke er godt nok med Legoland, så må det være nettopp det; det stenger på kvelden. Man kan riktignok på på hotellet, da, men det er ganske dyrt (selge Stine etc…). Dessuten er det gjennomsiktig glass i dodøra. Sånt får jeg litt fullstendig panic av. En dodør skal være tett, uten innsyn, og med en god lås. Alt annet burde forbys. Det burde i hvert fall ikke ha status som en dodør. Kundetoalettene ellers på Legoland er gode, men akkurat de på hotellet er rett og slett ikke bra nok. Da vi bodde på hotellet for to år siden gikk jeg alltid på handicap-doen ved inngangen når jeg skulle på do. Benyttet ikke doen på rommet én gang under hele oppholdet. Dusjet ikke heller. Akkurat det er ikke så uvanlig, da.

Jeg har ikke tenkt å skrive mer om Legoland nå, men tenker å avslutte innlegget mitt om høst med dette bildet, tatt i et hotellrom i Odense, for å hedre min kjære far på farsdagen. (Som jeg egentlig synes er litt tøysete, man burde feire farrsdag hver dag, i tillegg er det jo tross alt SØNNdag i dag.) (HAHAHAHA; JEG ER MORSOM!!!) Tenk at du og jeg pleier å få kommentarer om at vi ligner på hverandre, Fattern! Det må være på grunn av vår eminente evne til å matche hverandre i klesstilen.

Dere vet “Cowboy & Indianer“? De to middelaldrende tøffelgutta som lager YouTube-videoer for å utagere fra den triste hverdagen med koner og barn? De ringte meg for å fortelle meg en vits – nå har de lagt samtalen ut på internett.

Vi skulle innført noen sharia-lover mot den slags søppel. YouTube burde ha et system som skjermer slike mennesker for eksponering! At vi i 2014 lar slike mennesker ha fri tilgang til internett!? Herregud, så trist. Så vondt og trist…