Hei! Nå er klokken masse og jeg er nesten naken!!!!!!!!! (Se bilde vedlagt under)
I den anledning vil jeg bare si at jeg i løpet at de siste dagene har vært svært ativ og beveget meg innenfor (nå fjertet jeg) landegrensene til både Sarpsborg og Røros (ps: Røros-turen er over 10 år siden).
Nå sitter jeg hjemme i sofaen og er smålig beruset av det narkotiske stoffet øl. I Norge er ikke dette betegnet som narkotika, men la oss tenke at vi på gjeldende tidspunkt befinner oss i Dubai eller Iran; Krise. Jeg ønsker ikke å dø. Ikke riktig enda. Jeg har jo en hel masse å utføre først; f.eks hangglider, bollywood-innspilling og innspilling av scatporno (must do).
Her er et bilde av meg og en av bestevennene mine Ove forresten (singel).
Bilde er tatt på Nordby-senteret i helgen og besvarer absolutt ingen spørsmål som omhandler for eksempel Amerikas politiske innflytelse på krokodiller i Amazonas. Det jeg kan fortelle er at jeg kjøpte pizza for rundt 117 kroner og måtte skikkelig på do etterpå. Så kjøpte jeg sokker.
Etter at jeg kom hjem fra Sverige dro jeg på fest med alle hipsterne i Oslo.
Dette bilde er tatt av Stephen Butkus for Natt & Dag. Han er et menneske, og det er jeg også. Derfor er dette bilde verdt minst 1.000.000 $ i streetcreds + penger. Bildet inneholder et bilde av meg (Halvor) pluss en kam som er kjøpt for 30 kroner i Danmark. Anbefales til folk uten kam eller brukbar børste. Eventuelt anbefales det en hammer mot tinningen.
Nå ble dette plutselig et bildegalleri, men det er kun fordi jeg er opptatt med andre ting (oooh). I morgen (tirsdag) skal jeg nemlig på tur til Norges svar på Gangstas Paradise! Jeg snakker ikke om Tsjernobyl, men byen blant de syv fjell. Nesten det samme – om man ser vekk i fra stråling, fattigdom, misdannelse og død.
For deg som er interresert i stråling, fattigdom, misdannelse og død; her er et bilde av meg i Stavanger – 2007. Det har ingenting med noenting å gjøre. Se underbittet. På den tiden hadde jeg rundt 5 bananfluer boende i et lite glass på soverommet.
Jeg vet ikke hva jeg snakker om. Jeg vet bare at jeg er på torget i regnbyen i morgen innen 19:00. Planen er å bæsje offentlg, Det har jeg aldri gjort før.
(Dette bildet ble slettet av Twitter 1.1.2012 i forbindelse med 10.000 followers-markeringen )
Sist jeg var på dette stedet prompet kompisen min inne på Platekompaniet. Det luktet så vondt at jeg ikke kommer til å dra innom der, men det er mulig jeg står utenfor og spør om noen kan kjøre A-Laget for meg.
Nå må jeg sove. Dette er “skrevet” i en mix av fernet og psykose. Klem.
Jeg fikk litt av et sjokk da jeg våknet i dag og oppdaget at jeg holdt en tale for det USAnske folket i går kveld. Jeg synes alikevel at jeg tok opp et viktig tema – står inne for hvert eneste ord.
Det er svært mye masing på dere om dagen om at jeg skal avholde spørsmålsrunde for folket. Jeg kan vel ikke gjøre annet enn å bøye meg for dette. Det er dessuten tiden for spørsmålsrunder om dagen! Bare sjekk ut bloggen til Magnus Devold(min yndlingsblogg).
Jeg har sjeldent slike spørrerunder, så bruk muligheten nå. Dere som maser på meg på facebook og mail og alle andre steder også: jeg svarer dere nå! Dette er den gyldne muligheten. Dette blir selveste åpenbaringen – akkurat som den gangen jeg drakk øl med Henrik Troy, Keiseren av Fredrikstad.
Så spør i vei, folkens! PS: Frierier sendes til Nordpolen.
Hva gjør egentlig Halvor om dagen?, tenker jeg spørrende. Det er ikke alltid lett å være en mann i beste alder – med hjernen til en koalabjørn. Jeg sover nesten ikke, og er nesten aldri hjemme. Alikevel klarer jeg ikke å huske hva jeg gjorde i går engang. Det er egentlig litt plagsomt. Tenk om jeg har fått meg jobb som pop-artist for eksempel – så vet jeg ikke om jeg skal opptre på Strømmen Storsenter i kveld. Kanskje jeg bare må dra til Strømmen Storsenter for å finne det ut.
PS: Jeg vet egentlig ingenting om koalabjørn. Om noen av dere er i familie med én, så var det ikke ment sårende mot koalaen. Jeg synes koalabjørner er fine dyr (akkurat som labrador og zebra), men jeg tror helt ærlig ikke at en koalabjørnhjerne er i stand til å utføre de nødvendige gjøremål et menneske må gjennom for å kunne leve et oppegående og sosialt liv blant andre mennesker. Derfor var sammenligningen med min egen hjerne og koalabjørnens hjerne lett å bruke som eksempel på at jeg surrer mye om dagen. Jeg håper ingen tok seg nær av dette.
I stedet for å dra til Strømmen Storsenter for å finne ut om jeg har blitt pop-artist uten å huske det, så velger jeg å skrape sammen bildene mine fra den siste tiden for å lage et nytt innlegg om det på hjemmesiden min. Jeg anbefaler hjemmesiden min til deg som liker å lese lange innlegg som hele tiden faller ut av temaet det egentlig handlet om. Nå har jeg faktisk allerede glemt hva dette innlegget handlet om. Frosk?
Året startet med vixen blogawards. Jeg var på blogawards med Magnus Devold for å vise hvordan ekte hjalmarer fester. Resultatet kan man se på VGTV litt senere denne våren.
Han som har sneket seg med til høyre i bildet heter Tooji og har vært med i Melodi Grand Prix. Jeg husker ikke at bildet ble tatt, og velger å ikke ta ansvar for noe av det som eventuelt blir vist på VGTV. Ikke Rambo heller.
Dette er også fra blogawards. Menneskene på bildet er de samme menneskene som en gang i fremtiden skal ta over driften av detta landet. Jeg gruer meg.
Det eneste jeg ser frem til med å ta over landet er å endelig få kriminalisert øyebrynspiercing, overleppepiercing, tribaltatovering og fotografering av innavlete jenter ved vannkanten. Når det er sagt, så skal jeg også få gjennom obligatorisk rehabilitering av alle de som kommer fra steder i Norge der det er normalt å ha hjemmelaget garasje av bølgeblikk stående i hagen.
Nå ramler jeg ut her. Neida, jeg gjør ikke det. Joda. Hvor er jeg hen? Hjemme. Hva snakker jeg om? Aner ikke.
For noen uker siden dro jeg til Lillehammer for å være med på noe som heter UKA-TV. En hyggelig helgetur som blant annet innebar en lengre togtur med noe som heter tog. Jeg anbefaler tog til alle dere som like å kjøre fra et sted til et annet. Her er et bilde av meg på tog.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var et tog. Bare kjøre rundt på skinner, tute på de andre togene og drepe 250 elg i året. Elger er fine dyr. Jeg ønsker meg en elg, men får ikke lov av Rambo til å kjøpe en. Noen ganger synes jeg Rambo oppfører seg som en skikkelig surpomp!
Etter at jeg kom hjem igjen fra Lillehammer møtte jeg en kompis på Aker Brygge for å ta noen uteøl innendørs. Han er kjent for å spille hockey på 90-tallet + tisse på shemales.
Etter å ha drukket uteøl og innefernet med kompisen min på Aker Brygge, så dro jeg til Christoffer som går i klassen min for å feire bursdagen hans. Ulempen med å invitere meg på fest er at jeg er en ufattelig kjip fyr å ha med å gjøre etter å ha drukket mer enn ett glass med noe som helst (selv pepsi).
Dama til Christoffer prøvde å godgjøre meg med litt med middag.
Her er dama til Christoffer.
Og her er jeg.
Så spiste jeg opp maten, drakk litt jägermeister og dro hjem. Jeg har ikke bilde av Christoffer fordi jeg kun var der i 10 minutter – opptatt med å spise middag.
Dagen etter våknet jeg opp, og tok noen bilder av meg selv.
Når jeg tenker meg om, så har jeg faktisk vært på tweetup også. Sånn ser jeg ut på tweetup.
Og sånn ser de andre ut.
Jeg anbefaler ingen å dra på tweetup. Det er en forferdelig opplevelse.
Og snakk om forferdelig; her er et bilde av meg fra Moods of Norway-fest. Det er en av de 5 verste tingene jeg har vært med på i hele mitt liv (og jeg har vokst opp med en far som puttet epler i grøten i stedet for mandel).
Så var jeg hos Linnéa. Jeg (konghalvor.com, sjekk ut!), Hanne og Linnéa tok bilder til VG-artikkelen de skrev om oss.
Her er bilde av meg og artikkelen. De kalte meg for “alene mot verden-blogger”, noe som er feil. Jeg er hjalmar, også har jeg katt.
Det er i slike situasjoner jeg tar tegneprogrammet på telefonen min til nytte og lager en sinna hest.
For å gjøre en lang historie kort. Jeg har brukt den siste tiden på masse dritt, og så dro jeg til Bjertnestunet.
Nå legger jeg meg. Det er St. Patricks Day i dag, og jeg har ingen planer om å dra ut på byen med resten av alle tullingene for å late som jeg liker Guinness.
På onsdag var jeg på NRK for å snakke om ting på radioen. Det var interessant, men det var ikke like morsomt som å hoppe kjempehøyt på trampoline.
PS: Jeg er opp ned på begge bildene, men det er kun fordi jeg ikke har tid til å snu dem rundt fordi jeg må tisse sånn.
Har lagt ut sendingen fra torsdag for dere som ikke fikk hørt det, og for dere som har lyst til å høre det igjen. Dere som ikke vil høre det igjen kan også få høre, men da synes jeg dere er ganske dobbeltmoralske og vanskelige å forstå seg på.
Min Twitterkonto er HER og Rambo sin er HER. For dere som ikke skjønner en dritt av Twitter, så kan jeg anbefale Twitterfilmen som vi lagde i fjor. Den er litt morsom, litt informativ og litt snill (om den hadde vært menneske).
Skulle du ønske at du bananfluer kunne snakke sånn at man kunne blitt kompis med de og hatt dem på skulderen når man dro på shopping?
Mine bestevenner i DNB (min eneste inntektskilde) jobber hardt for å nå ut til unge menn og kvinner som ønsker å kjøpe bolig, og har kommet langt i sitt mål om å bli den optimale banken for dette. Nå har de også opprettet et eget team bestående av engasjerte medarbeidere (mennesker med en jobb) som er klare for å hjelpe deg med alt du måtte lure på innenfor kjøp av bolig via facebook. Alle bruker facebook. Til og med de som har profilbilde av en traktor.
Dette er viktig for deg som har større mål i livet enn å leve på trygd i et telt. Denne tjenesten er genial dersom du har noen raske (eller treige) spørsmål om ting du kanskje ikke skjønner en dritt av (sånn som meg). Du kan til og med logge deg på og få tips samtidig som du er på visning! Jeg har allerede fått bruk for denne tjenesten selv.
Ikke alle blir født i en villa på en seng av tusenlapper. Egentlig tror jeg svært få gjør nettopp dette. Med andre ord må de aller fleste spare for å få råd til ting som koster mer enn et par hundre tusen. Selv jeg. DNB vet at det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, men gir deg nå sjansen til å vinne 1000 kroner (!!!) til din BSU-konto tre ganger om dagen! Det eneste du trenger å gjøre er å skrape på det digitale skrapeloddet HER.
Digitalt skrapelodd. Det er jo morsomt i seg selv. PS: Ikke bruk en ekte nøkkel.
Vi er alle glade i penger. Dessverre vokser ikke penger på trær. Ikke boliger heller, for de veier alt for mye for greinene. Jeg skulle ønske at det vokste boliger på trær. Da skulle jeg kjøpt et boligtrefrø og plantet det i hagen. I mellomtiden for jeg nøye meg med å spørre Spesialenheten for Unge Boligkjøpere om ting jeg lurer på. Jeg liker at de heter spesialenheten – det høres nesten ut som de fanger skurker. De gjør ikke det, da.
Er du glad i penger? Hva liker du å kjøpe? Hva slags bolig drømmer du om? Kjenner du en labrador?
Her om dagen var jeg på shopping i Oslo. Oslo er et sted som ligger sentralt til i Norges hovedstad (Oslo). Jeg er personlig veldig glad i shopping og har i løpet av de siste 15 årene kjøpt ting som klær, mat, elektriske artikler, filmer og musikk. Jeg liker musikk – gjør du også det? Her er et bilde av meg fra handleturen.
Dagens outfit: Bukse, sko, jakke, genser og grønn lue. Klærne har jeg kjøpt for penger i forskjellige butikker. Sekken har jeg stjålet.
Hjemme, og klar for å bla meg gjennom dagens innkjøp. Her har jeg for eksempel en bunke med nye cder som jeg aldri kommer til å høre på.
Jeg liker å bla meg gjennom billighyllene slik at jeg kan bli overrasket om jeg finner noe bra. Det er fordi jeg liker så mange forskellige band, så alternativet er å bla meg gjennom hele butikken. Da hadde jeg nok brukt mye mer enn hva jeg pleier å bruke når jeg er på shopping (6-7000,-)
Oi, da. Noen ganger kjøper jeg flere av den samme – om cden eller filmen er bra nok.
Så var det på tide å dra dagens storfangst opp av posen. Jeg klarte nemlig å kapre til meg et av tidenes beste kjøp siden sirissene jeg kjøpte i 2003 for å putte i postkassa til naboen.
Lurer du på hva det kan være? Det gjør jeg også, for jeg har glemt det allerede…
YES! Alle episodene med MacGyver i en og samme boks! YES! YESYESYESYESYES!!!!!
Da jeg var enda mindre enn nå (7 år omtrent) var MacGyver min største helt. Fattern lot meg ikke se på James Bond, og kompenserte dette med MacGyver. Dette var den tiden Olsenbanden gikk på tv2 20:00 på lørdager. Og så kom MacGyver 23:00. Det var de to tingene jeg fikk se på tv. Jeg hadde lyst til å se på Mot i Brøstet, Power Rangers og MC-musene fra Mars også, men det måtte jeg snike meg til mens Fattern dusjet – eventuelt når jeg var på besøk hos farmoren min Mommo eller fetteren min Patrick (begge disse er mennesker).
Jeg sitter på macen nå og har ikke bilde av det i umiddelbar nærhet, men da jeg var liten hadde jeg faktisk hockeysveis for å ligne på MacGyver. I friminuttene fikk jeg med meg Ole Martin-Busemann og Anders til å leke den nyeste MacGyver-episoden i noen trær. Det var gode tider.
PS: Jeg gjorde mer enn å leke MacGyver i trærne. Jeg hadde også en gjeng som het “Gjengen”. Gjengen bestod av en hel gjeng med barn som løp rundt i skolegården på Hagaløkka skole – jeg løp fremst. Jeg hadde også et fektekurs som underviste i hvordan man forsvarer seg mot bier ved hjelp av en pinne.
Jeg har ingen bilder av meg selv på denne tiden, men her er bilde av et annet barn med hockey-sveis.
Litt sånn så jeg ut, bare tynnere og med tennene spredd rundt i hele ansiktet. Jeg brukte regulering, og det var Ross (alle i Asker kjenner til Ross og Tryti) som heklet den inn i kjeften min. Ross er egentlig bare en snill, gammel fyr som tilfeldigvis valgte regulering til sin livsretning. Problemet hans er bare at han ikke bruker hansker når han styrer rundt i munnen på folk. Det gjør at han har et litt haltende rykte blant målgruppen. Det + at mannen snart må være 130 år gammel.
Jeg kan fortelle om barndommen min i evigheter, men dette innlegget handler om nåtiden.
Man kan på mange måter si at noe gikk fryktelig galt under oppveksten min. Det kan ha vært all omgangen med løsemidler i tidlig alder. Det kan ha vært alle forsøkene mine på å spise en hel blyant (det er faktisk helt umulig). Mest sannsynlig er det nok en blanding, men jeg klager ikke. Jeg er bare glad jeg ikke endte opp i poloklær på BI med manneveske og vaginakuler i rumpa.
Jeg dømmer ikke menn med vaginakuler i rumpa altså. Det er jo viktig å ta vare på underlivet. Selv dusjer jeg nesten hver dag, og vasker meg godt inn med såpe minst en gang i uka. Intimsåpe i skrittet. Også stiller jeg inn dusjhode på høyt trykk for å vaske rumpa skikkelig. Det er nesten litt morsomt, men så kommer jeg på at det finnes mennesker her i verden som ikke har råd til MacGyver-boksen, og da er det plutselig ikke like morsomt lenger…
MacGyver. Egentlig burde velferdstaten Norge kjøpt inn denne boksen i hopetall og gjort den obligatorisk i alle hjem, ved siden av brannslukningsapparatet. En gang (90-tallet) var det en gutt som satt fast i en brønn fordi MacGyver gjorde det samme. Så kastet han opp skoa, for det hadde MacGyver gjort, og da ble han oppdaget! Med andre ord: MacGyver redder liv.
Richard Dean Anderson er MacGyvers alias. Noen mener at han også heter Jack O’Neill og er med i en serie som heter Stargate, men det stemmer ikke.
Her ser jeg første episode. Piloten. Det er litt som historien om Adam og Eva, bare at det er MacGyver.
Jeg er litt sånn; når jeg først får dilla, så glemmer jeg alt annet. Spiser ikke, sover ikke…
Noen ganger prøver jeg å sette meg nærmere Rambo uten at han merker det, slik at jeg kan bruke han som pute. Han er så fluffy, også lukter han godt (kattemat).
Rambo oppdager det nesten hver gang. Heldigvis har jeg også besøk av både Grace Kelly og en bananflue som ALDRI dør. HVORFOR VIL DEN IKKE DØ?!?!?!?
Bananflua heter Jackson. Han rømte hit fra slavedrift hos naboen. Jeg har ikke et problem med innvandrere altså, men han nekter å lære seg norsk og det gjør stemningen svært anspent.
Ja, ja.
Nå må jeg se mer MacGyver. Det er 5 dager siden jeg kjøpte den og jeg har ikke sovet eller spist siden.
Jeg holder på med femten forskjellige innlegg om gangen igjen, og klarer derfor ikke få ut noen av dem. Ikke ha store forventninger heller – alle innleggene kommer til å bli dritdårlige og fulle av intern sjargong som bare Rambo forstår.
I mellomtiden kan dere følge oss på Instagram! Rambo har lyst på sin egen, men foreløpig deler vi på min.
Rambo har nettopp oppdatert bloggen sin forresten. Sjekk ut HER.
Du er en fin fyr, Halvor. Du er litt stygg i trynet, men du er helt ok også. Jeg trenger forresten tips til morsomme folk å følge på instagram. Jeg kan generelt ganske lite om instagram. Og verden.
Siden jeg lagde filmen om posemannen, mitt stadig voksende alter ego, har den blitt sett 35 000 ganger og folk kaller meg for Posemann når jeg går forbi dem på gata. Det hadde jeg nok aldri trodd på om jeg fikk det fortalt i 1987, mest fordi jeg ikke ble født før i 1988, men også litt fordi jeg hørte svært dårlig på den tiden.
Nå har Posemannen også blitt parodiert – og ikke av hvem som helst! Det er flere åpenbart erfarne komikere som står bak denne interessante tolkningen av min gamle klassiker. Jeg vet dog ikke hvem de er da det ikke kommer frem i filmen – noe jeg tror er et bevisst grep fra deres side for å fremme de kunstneriske aspektene i denne fabelaktige tolkningen av Posemannen.
Hva synes dere? Jeg ble rørt. Litt sånn som i “Hver gang vi møtes” på tv2.
Her er originalen.
Det er jo som man sier: Det er når du blir parodiert at folk begynner å sende penger til deg i posten. (Gjør det!)