Jeg lagde en lang Instagram-story for en uke siden, der jeg skrev om alkohol og prioriteringer jeg har gjort når det kommer til drikking. Fikk veldig mye respons på den, så nå har jeg renskrevet teksten litt – og reposter den slik at flere kan lese 🙂
CONTENT: For mange er alkohol og fylla en hellig ingrediens for å skape morsomt content. Jeg har gjort det selv, for eksempel pub-vloggene mine der jeg og kompisene mine drar innom alle serveringsstedene i Asker. Det er jo morsomme filmer, men de har gitt meg en ekkel bismak av at det føles feil å lage innhold som på mange måter fremstiller alkohol som noe utelukkende gøy og lættis. For det er ikke bare gøy og lættis. Alkohol er et enormt samfunnsproblem. Det er et potensielt kjempefarlig giftstoff veldig mange mennesker får et trøblete forhold til. Å bruke alkohol som virkemiddel for å skape innhold kan være villende for dem som ser på. Særlig de yngste. Det kan være ekskluderende for folk som sliter med rus. Det er angstfremkallende. Det ødelegger relasjoner. Og helt ærlig… det er egentlig ganske lite kreativt å ty til rus for at innholdet skal bli bra. Det er lavthengende frukt.
Uoriginalt.
Jeg vil ikke lenger bidra til å gi alkohol dens ufortjente posisjon i enhver sosial sammenkomst og kulturelle tilstelninger. Dessuten er det ekte flaut i ettertid å lese mine egne clickbait-overskrifter som “Hvor mange øl klarer vi??”, “Vi blir kasta ut!” og “En hel dag med rølp i Asker”. Altså.. clickbaits er jo alltid flaut, og filmene er morsomme, men med den bevisstheten jeg har nå vil jeg unngå å legge meg på det nivået for å få visninger i fremtiden.
Med disse refleksjonene har jeg også blitt mer bevissthet rundt hvordan jeg forholder meg til alkohol privat.
MEG SJÆL: Jeg har gått fra å drikke alkohol opptil flere ganger i uken, alt fra et par pils på kvelden til full fest, til å nesten ikke drikke alkohol lenger. Det har vært en gradvis nedskalering de siste 5-6 årene. Jeg har aldri cravet ruseffekten av alkohol, men drikking er jo nærmest et kriterium for sosial omgang her til lands, og sosial omgang har alltid vært motivasjonen min for drikking. Jeg har for eksempel aldri drukket alkohol alene, eller for å bedøve følelsene mine. Det har vært sosialt, og det har vært i mangel på noe bedre å drive med. Men etter jeg fylte 30 har jeg stadig oftere ønsket å prioritere andre ting enn fest og alkohol, og da pandemien kom ble det jo ikke mulig å møtes uansett. Da utviklet alkoholkonsumet mitt seg til å bli nærmest ikke-eksisterende. Og ikke noe jeg savnet. Istedenfor begynte jeg å dyrke interessene mine mer. Turer, vlogs, tegne, graffiti, skrive bok … Ettersom jeg ikke kunne prioritere å møte mennesker, og drikke, så måtte jeg prioritere andre ting. Ting som er mye gøyere og innholdsrikt enn drikking.
FYLLA: Drikking og fylla er jo stort sett helt ekstremt kjedelig. Det er repetitivt, det er altoppslukende, det er tidkrevende, og selv om man kanskje tror noe annet så er det faktisk veldig lite konstruktivt. Fylla består av ekstremt mye waste-preik. Avtaler gjort på fylla blir ingenting av. Smarte ideer og gode samtaler blir glemt. Jeg oppfatter kanskje 1 av 20 fyllakvelder som særlig minnesrike. Resten er for meg som om det aldri har hendt.
Jeg kjeder meg skikkelig fort hvis jeg gjør det samme tingene om igjen, og når man har festa og drukket fra ungdomsskole til langt oppi 20 åra, så er det få ting som føles nytt og gøy med fest. Samtalene er like, musikken er den samme, utesteder ser helt like ut alle sammen. Å sitte låst fast i et trangt lokale med fæl belysning og musikk man ikke liker høres jo mer ut som tortur enn noe man bør betale for gjøre hver eneste helg. Jeg har egentlig aldri likt å gå ut. Alle som har vært på vors eller fest hos meg oppgjennom årene vet at jeg holder igjen så lenge jeg kan, og blir ofte igjen hjemme hvis gjestene bestemmer seg for å dra på byen. Det er den kjedeligste og mest intetsigende bullshit-måten å bruke opp en helg. Jeg har hatt flotte kvelder på byen i mitt liv, men igjen … 1 av 20 kvelder har betydd noe. Eller kanskje mindre. 1 av 50 kanskje. Å gjøre den der samme greia om igjen 1-3 ganger i uka er jo ikke annet enn en deprimerende tanke.
FULLE FOLK: Jeg synes fulle folk er helt grusomt å forholde seg til, særlig dem man møter på utesteder og i kebabkø midt på natta. Alle komfortsoner blir brutt. Jeg synes det er skikkelig hyggelig å møte på følgere, men ikke i fylla. Det er helt ekstremt slitsom. Klemmer, selfies og uønska samtaler som aldri slutter. Det føles som jeg er et sideshow-freak på utstilling i et sirkus. Så da er det jo ganske ironisk at jeg likevel er der, på de samme stedene, og drikker det samme rusmiddelet. Nei, livet er for kort til å waste det bort på sånt piss. Jeg har på ekte ikke tid. Jeg har for mye jeg vil få til hver dag, med folk jeg faktisk liker å omgås med.
SØVN: Alkohol ødelegger for god søvn. Jeg sliter nok med nattesøvn og døgnrytme fra før av. Å drikke sjeldent og betydelig mindre mengder alkohol har vært helt essensielt for meg for å stable på plass noe som i hvert fall kan minne om en bedre døgnrytme og søvnkvalitet. Og helse generelt egentlig. Jeg jobber mye med gasser og løsemidler når jeg sprayer. Spiser mye dritt også. Kroppen får nok påkjenning fra før av. Ikke vits å plage den med alkohol i tillegg. Den psykiske helsa mi klarer seg også veldig fint uten å måtte deale med alkohol med jevne mellomrom.
TID: Alkohol er også en tidstyv. Ikke bare stjeler den tiden du bruker på å drikke eller feste, men den tar pant i dagen derpå i tillegg. Jeg verdsetter timene mine på jorda som alt for verdifulle til å waste bort livet mitt på sofaen med selvpåført kvalme og hodepine. Da jeg slutta med hangover på søndager var det som om jeg fikk en ekstra dag HVER ENESTE UKE. Det er over 50 dager i året det, som kan brukes på så sjukt mye fett!! Opplev verden for fanden. På søndager!
Favorittdagen min hele uka: søndag.
Jeg har mye bedre tid til både jobb, reising og interessene mine – alt pga jeg ikke søler bort tiden min på pub.
FLEKSIBILITET: Under pandemien kjøpte jeg min egen bil. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv, og jeg elsker fleksibiliteten til å kunne kjøre hvor som helst – når som helst. Jeg kjører hver dag, jeg. Timesvis. Første året kjørte jeg nesten 55000 kilometer. Jeg vil kunne kjøre bil, spontant, når som helst. Det kan jeg ikke hvis jeg skal drive å drikke alkohol til alle mulige situasjoner og tilstelninger. Jeg kjeder meg fort, og hvis jeg gjør det vil jeg hoppe i bilen og dra. Jeg er ferdig med å sitte stuck på en dårlig fest, i samtaler med drita folk om kjedelige ting. Jeg er 35 år gammal nå. Har ikke tid til det der.
SPENN: Jeg har fått mye bedre råd. Alle som kjenner meg vet at jeg elsker ting, hyperfokuserer på ting, og bruker masse penger på ting. Jeg elsker å få dilla på ting. Tattoo. Fete jakker. Antikviteter. Alt det der koster spenn. Ved å ikke bruke penger på alkohol sparer jeg tusenvis hver måned som jeg heller kan bruke på ting. Og du kan si hva du vil om mine oppheng, men jeg har fått igjen masse greier for penga mine. Ting. I fysisk form. Alkoholen, siggen og nattmaten din har blitt til konsistensforvirret avføring.
SOSIALT: Jeg er mindre sosial nå enn før. Mye mindre sosial egentlig. Det er det nok mange grunner til, men jeg savner ikke drikkebasert henging med folk. Jeg er så utrolig lei av det. Jeg vil gjøre ting. Bli smartere. Oppleve ting. Og det tror jeg faktisk ikke går i kombinasjon med å være sosial der det sosiale oftest skjer; med en halvliter i hånda.
En alkoholbasert sosial livstil betyr som oftest at alt man gjør og foretar seg legges opp etter muligheten for drikking og neste fest. Jeg har vært med på det toget der, men nå synes jeg egentlig bare at det er skikkelig trist at rus og alkohol er en så viktig del av folks liv. Fake gladhet.
AVHOLDS: Jeg definerer meg ikke som avholds, for det er jeg jo ikke. Men jeg nekter å drikke fordi det «kreves» i en eller annen setting. Jeg føler at livet mitt har blitt enormt innholdsrikt de siste årene – inkludert pandemi og lockdown. Jeg vet at det var en grusom tid for mange, men jeg hadde hatt null problem med et par år til. Jeg føler jeg har opplevd og vokst mer etter at jeg fylte 30, enn ungdomsåra og 20-åra mine til sammen. Jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv. På godt og vondt.
Jeg synes det er vanskelig å opprettholde sosiale relasjoner. Det er som nevnt ikke på grunn av alkohol alene, og jeg er generelt for dårlig til å prioritere sosiale ting. Så jeg har på ingen måte perfekt balanse, og det vil jeg jobbe med. Jeg må det.
Men ikke på alkoholens premisser.
