Slottsfjell var for øvrig en kul festival – problemet (husk: det er ALLTID et problem) var at vi fikk vite at vi skulle dit kun to dager før det begynte, og fikk dermed ikke mulighet til å booke oss et sted å bo. Naive som vi er dro vi likevel i håp om at det “kom til å ordne seg” noe vi angret på så raskt vi kom frem. “Det ordner seg” er for øvrig den dummeste tingen et menneske kan si. Nei, det ordner seg aldri. Problemer løses ved at du tar initiativ og fikser det. Ingenting ordner seg ut av det blå. OK???
Dette er første dagen i Tønsberg. Vi sitter på en partybåt og drikker noe jeg ikke har smakt siden jeg var 15; vodka med Fanta Exotic. Jeg hatet livet mitt og ville hjem.
Med “vi” mener jeg selvsagt Abu, Anders og Tara. Eller “gjengen” som vi kaller oss – basert på at vi er en gjeng. De er i hvert fall det. Jeg prøver å være med.
Første natten sov vi i kjelleren til Tara, i Stokke, et fantastisk sted mine barn aldri skal vokse opp.
Men det var kult å se hjemmet til Tara. Vi hilste på foreldrene hennes, drakk te og jammet med alle instrumentene Iranske familier ofte besitter.
Dagen derpå fikk vi en guidet sightseeing gjennom nabolaget til Tara. Det var et helt vanlig nabolag. Sykt fett.
Med blandede følelser tok vi den hvite bussen fra Stokke og inn til Tønsberg igjen. “Blandede følelser” fordi bussen er billigere i Vestfold enn Oslo.
I Tønsberg fant vi en død babysvane. Den var dritsøt, så jeg tok puttet den i sekken for å ta den med meg hjem.
Første konserten vi var på. Jeg husker ikke hvem det var som spilte eller hvordan konserten var.
Jeg husker ingenting av hva vi gjorde ellers denne dagen – jeg var alt for opptatt med å finne ut om jeg ville dra hjem eller stresse en dag til med å finne ut hvor jeg kunne bo. I tillegg bli hjernen min konstant påminnet den grusomme bryggekulturen i Tønsberg. Vi gikk og spiste pizza. Alt kan løses med pizza. Andre verdenskrig ble løst enkelt med en pizza fra Pancetta, faktisk.
Vi ble enige om å prøve én dag til på festivalen og ta støyten med soveplass på et tidspunkt der alkoholen bestemmer. En ganske OK løsning å velge dersom man er en 100% uselvstendig, alkoholisert boms uten jobb eller tiltak til å skaffe seg én.
Jeg er for øvrig glad jeg ble igjen. Karpe Diem-konserten siste dagen var helt fantastisk (selv om Slottsfjell kryr av respektløse, dritings drittunger som ikke forstår hvordan man oppfører seg på konsert) og vi klarte alle å finne et sted å sove. 
Søndag: Alle hadde en forferdelig dag basert på at vi fant oss sted å sove på verst mulig, alkoholfremkalte måte. Selv måtte jeg plukke flått ut av skrittet da jeg endelig ankom den kjære leiligheten min på Briskeby mens de to andre gutta måtte i avhør hos barnevernet. Vi var alle enige om at bussturen hjem var vond som et langt år – jeg var i det minste fornøyd med den døde babysvanen som lå gjemt trygt i bagasjen, og gledet meg til å henge den opp på en spiker hjemme i gangen.
Utrolig nok, tross tidenes verste loffehelg, klarte vi å snekre sammen en film fra oppholdet på Slottsfjell. Den kan du se her, og vi setter stor pris på om du vil dele den videre. Sjekk ut kanalen vår på YouTube HER.
Var du på Slottsfjell? Har du fått flått i skrittet før? Skal vi lage barn sammen?
