Slottsfjell 2013

Slottsfjell var for øvrig en kul festival – problemet (husk: det er ALLTID et problem) var at vi fikk vite at vi skulle dit kun to dager før det begynte, og fikk dermed ikke mulighet til å booke oss et sted å bo. Naive som vi er dro vi likevel i håp om at det “kom til å ordne seg” noe vi angret på så raskt vi kom frem. “Det ordner seg” er for øvrig den dummeste tingen et menneske kan si. Nei, det ordner seg aldri. Problemer løses ved at du tar initiativ og fikser det. Ingenting ordner seg ut av det blå. OK???

Dette er første dagen i Tønsberg. Vi sitter på en partybåt og drikker noe jeg ikke har smakt siden jeg var 15; vodka med Fanta Exotic. Jeg hatet livet mitt og ville hjem.

Med “vi” mener jeg selvsagt Abu, Anders og Tara. Eller “gjengen” som vi kaller oss – basert på at vi er en gjeng. De er i hvert fall det. Jeg prøver å være med.

Første natten sov vi i kjelleren til Tara, i Stokke, et fantastisk sted mine barn aldri skal vokse opp.

Men det var kult å se hjemmet til Tara. Vi hilste på foreldrene hennes, drakk te og jammet med alle instrumentene Iranske familier ofte besitter.

Dagen derpå fikk vi en guidet sightseeing gjennom nabolaget til Tara. Det var et helt vanlig nabolag. Sykt fett.

Med blandede følelser tok vi den hvite bussen fra Stokke og inn til Tønsberg igjen. “Blandede følelser” fordi bussen er billigere i Vestfold enn Oslo.

I Tønsberg fant vi en død babysvane. Den var dritsøt, så jeg tok puttet den i sekken for å ta den med meg hjem.

Første konserten vi var på. Jeg husker ikke hvem det var som spilte eller hvordan konserten var.

Jeg husker ingenting av hva vi gjorde ellers denne dagen – jeg var alt for opptatt med å finne ut om jeg ville dra hjem eller stresse en dag til med å finne ut hvor jeg kunne bo. I tillegg bli hjernen min konstant påminnet den grusomme bryggekulturen i Tønsberg. Vi gikk og spiste pizza. Alt kan løses med pizza. Andre verdenskrig ble løst enkelt med en pizza fra Pancetta, faktisk.

Vi ble enige om å prøve én dag til på festivalen og ta støyten med soveplass på et tidspunkt der alkoholen bestemmer. En ganske OK løsning å velge dersom man er en 100% uselvstendig, alkoholisert boms uten jobb eller tiltak til å skaffe seg én.

Jeg er for øvrig glad jeg ble igjen. Karpe Diem-konserten siste dagen var helt fantastisk (selv om Slottsfjell kryr av respektløse, dritings drittunger som ikke forstår hvordan man oppfører seg på konsert) og vi klarte alle å finne et sted å sove. 

Søndag: Alle hadde en forferdelig dag basert på at vi fant oss sted å sove på verst mulig, alkoholfremkalte måte. Selv måtte jeg plukke flått ut av skrittet da jeg endelig ankom den kjære leiligheten min på Briskeby mens de to andre gutta måtte i avhør hos barnevernet. Vi var alle enige om at bussturen hjem var vond som et langt år – jeg var i det minste fornøyd med den døde babysvanen som lå gjemt trygt i bagasjen, og gledet meg til å henge den opp på en spiker hjemme i gangen.

Utrolig nok, tross tidenes verste loffehelg, klarte vi å snekre sammen en film fra oppholdet på Slottsfjell. Den kan du se her, og vi setter stor pris på om du vil dele den videre. Sjekk ut kanalen vår på YouTube HER.

Var du på Slottsfjell? Har du fått flått i skrittet før? Skal vi lage barn sammen?

LIFEOFNORWAY

Her om dagen var jeg ute med kusina mi, fetteren min + metalvennene til fetteren min. De har en videoblogggreie gående på YouTube (sjekk HER) som jeg ble en del av denne kvelden. Det hadde jeg egentlig glemt. 

Hva synes dere om engelsken min? Jeg synes den kommer seg.

Rambo, bryllup, Chatroulette, Stavanger, Hove, bart og “kontoret”.

Dagen har gått bort til konstant angst for Rambo som hadde sin første tur “på utsiden” i dag. Jeg fant han litt før 22.00 etter en leterunde rundt blokka.

Med katt på plass kan Halvor puste lettet ut. Ikke at det er så lett med hjertet i halsen, men hodet har roet seg litt i hvert fall. Så tenkte jeg å lage et innlegg om den siste tiden i alle fall. Man må jo pumpe liv i kadaveret og oppdatere hjemmesia, si’! Jeg prøver, jeg:

Jeg har vært i bryllup i Kristiansand!

“Dessverre” var det ikke Linnéa og jeg som skulle gifte oss denne gangen, men Øystein og Christine som jeg er sikker på at en del av dere vet hvem er. Jeg gråt masse fordi jeg er et sentimentalt vrak, og det hele var veldig kult og gøy og fint og jeg fikk lyst til å gifte meg selv. Kanskje med Linnéa.

Jeg fikk bare vært i Kristiansand én dag, men rakk å forstå at byen er mektig dominert av religion og narkotika – altså ikke noe for meg. Her er uansett min imitasjon av domkirken. Hva synes dere om den?

Så dro jeg hjem til Oslo. Fine, stygge, heroinhovedstaden <3

Jeg elsker Oslo om sommeren – forsøker å holde meg mest mulig utendørs, og er veldig glad for at “Sosseholmen” har investert i den lille flytebrygga helt ytterst – forbi Astrup Fearnley-museet. Jeg er der vel litt for mye, men det er så vann(ohoi!)vittig deilig å henge ut der. Skulle virkelig ikke tro at det ligger midt i sentrum. Ting jeg har konsumert på der hittil i år: Milkshake, iskrem, kaffe, øl, øl, øl, øl, øl , øl + øl. Og øl. Nam, nam, liker øl.

Sola, Sosseholmen og alt ølet hemmer produksjonskapasiteten min hjemme en god del da, men det er kanskje likegreit. Det eneste jeg gjør når jeg er hjemme er uansett bare å lage masse idiotiske Vines – som her; min imitasjon av Scatman. Hva synes dere om den?

Jo, også har jeg fått helt dilla på Chatroulette! Fire år for seint, men det er gøy likevel. Jeg har herved blitt imun mot å se andre menn onanere. Når det er sagt vil jeg gjerne skyte inn at nevnte aktivitet ikke er hva jeg bedriver når jeg er pålogget. Tvert imot synes jeg det er ganske morsomt å tulle litt med de som gjør det. På med BH, tease runkegutta litt med nærbilder av “puppene”, og så gi dem en skjeggete overraskelse:

HEI, HEI, RUNK TIL MEG!

Noen ganger møter man jo noen av dere også, da. 

Jeg har enda ikke kommet med god forklaring på hvorfor jeg sitter halvnaken med BH på Chatroulette. Håper dere jeg har truffet på forstår det nå. Dessuten er jeg jo faktisk ikke helt frisk. Det har jeg papirer på fra legen!

Ironisk nok er det JEG som blir kastet ut, og ikke runkejugend som sitter der inne og napper løken til jenter alá de ovenfor som garantert ikke er gamle nok til å .. eeh, bli .. eeh, brukt på den måten. 

Heldigvis er jeg inne igjen nå, så vi skal ikke se bort fra at det blir en liten tur på CR (det heter CR på Chatroulette-lingo) i løpet av natten. Beware runketryner!

Jeg og Anders trengte no.. Sorry, men det heter Anders og jeg, er du helt dum Halvor? Nei, jeg skrev feil bare, samma det? NEI, IKKE BLI EN IGNORANT KUKK, SKRIV RIKTIG DIN BOMS!!! Okokok, slapp av! Ta pilla di. OK! Deal? Ja, deal. OK. Du er stygg. Jeg hater deg.)

Kremt..

Anders og jeg (takk) trengte noen dager offline før vi skulle til Hovefestivalen, og stakk til Stavanger. 

Det skjedde det ikke så veldig mye, egentlig. Vi drakk masse øl og jeg ble kjempesyk (fysisk + litt i hjernen) og mistet stemmen. Jeg gjorde en imitasjon av sverd i fjell, da. Likte dere den?

Jeg skrev om Stavanger tidligere også. Trykk HER dersom du har interesse av å lese det. Dersom du ikke har den interessen skal du få lov til å droppe det. Vi lever i en fri verden, gjør vi ikke?

Så reiste vi avgårde mot Hovefestivalen. Jeg skulle jo, mot alle odds, tilbake dit i år for å lage YouTube-tullefilmer der på vegne av “Funny Boys“. På veien stanset vi innom Mones Feriesenter for å ta bilde med noen tøffe motorsykler.

Hovefestivalen var en OK opplevelse i år. Vi bodde på hytte, var ute og filmet mesteparten av tiden, og jeg satt oppe hele natten og klippet sammen det vi hadde filmet. Med andre ord opplevde jeg nesten ingenting, og det var egentlig helt greit basert på min egen opplevelse fra teltcampingen min i fjor. Jeg har fått tilbakemeldinger på at noen av dere synes det er rart at jeg dro tilbake i år. Jeg har et enkelt svar dere: HERREJESUS, BRY DERE LITT MINDRE OM HVA JEG GJØR! Jeg har full kontroll på hva jeg selv orker, ikke orker, står for og ikke står for. Hovefestivalen er helt supert dersom man er 16. For meg funket det fint i en hytte isolert fra omverden med nok av ting å sette fingra i. Sånn, slutt å mas på meg. La meg værra friiiiii!

Filmene vi lagde finner dere bak i arkivet – eller HER.

Så kom jeg hjem igjen – til fasiliteter som for eksempel den geniale oppfinnelsen “speil” – og skjønte at skjeggprosjektet mitt var et dødt løp. Jeg bestemte meg for å føde frem en ny bart i stedet. Si gjerne hallo til den nye barten min. Den skal få leve i cirka én uke.

Ulempen med bart er at majonesen setter seg fast i den når jeg skal spise snitter. Nå er det sikkert en del av dere som gjerne vil påpeke at det er smartere å ha majonesen under laksen på snittene for å unngå nettopp dette problemet, men dette er sånn jeg lager snitter, så kan dere gjøre det på den supersmarte måten deres sjæl. 

Avslutningsvis vil jeg fortelle at vi (Anders, Alexander og meg selv) har fått nøkkel til et kontorlokale. Natt&Dag sitt, for øvrig. Vi har ikke en egen kontorplass der, men vi har nøkkel dit og kan henge rundt. Dessuten kan vi si at “vi skal på kontoret” og det høres jo veldig kult ut på trikken og sånn. Vi har for øvrig ingenting å gjøre der bortsett fra å snakke om at vi skal dit mens vi kjører trikk, men det er fett å ha nøkkel til et kontorlokale. Det ligger midt på Oslo S, så hittil har vi bare stått i vinduet og sett på rare narkomane folk som gjør rare narkomaneting.

Nå skal jeg sove. Jeg må bare en liten tur på CR først – i fem timer eller noe. Natta bithes.

Jeg finner ikke Rambo.

Jeg våknet i dag til et vanvittig rot både inni- og utenfor kraniet mitt. Dette er en av de dagene. Surredagene der alt er galt. Jeg skjønner det med en gang. Jeg har alkoholånde, det sover folk rundt i leiligheten min, og det går ikke an å gå noen steder uten å tråkke på brukte klær, tomgods, matrester, plastikkposer og karnevalmasker som ble innkjøpt i desperasjon under et tidligere møte med virkeligheten. Men ok; å rydde er ikke akkurat noe man trenger en mastergrad for å få til. Og alle mailene som venter, filmene som skal klippes, tegningene som skal tegnes (har ikke glemt dere!), maten som skal spises og alle tingene som må organiseres kan enkelt la seg gjøre dersom jeg bare klarer å konsentrere. Hvor skal jeg begynne? Jo, jeg må finne Rambo og kose litt med han først. Den myke, hvite kroppen som strekker seg til alle retninger når jeg kiler han på magen.

Hvor er han?

Shit! Rambo våkner alltid ved siden av meg om morgenen. Nå er han borte. 

Jeg går ut på verandaen for å se etter han. Han ligger ikke i busken sin. Jeg strekker meg utfor verandaen, over til naboene … Tankene begynner å spinne. Har noen stjålet pusen min om natten? Det må ha vært al-qaida i så fall. De skal sikkert selge han for å få råd til bomber.

Slapp av, Halvor. Nå skyver du de faktiske problemene dine over på en ikkeeksisterende problemstilling. Rambo har nok av plass å gjemme seg bort på utendørs – han har tilogmed lagt igjen en gave til deg. En kjøttmeis uten hode, vær så god!

Ok. Pus har sikkert gjemt seg bak hagemøblene til en av naboene og leker med hodet til den døde kjøttmeisen. Jeg burde fokusere på å kaste ut de sovende gjestene mine, rydde kåken og få satt på plass det skakkkjørte livet mitt en gang for alle. 

Men jeg finner ikke Rambo. Og jeg trenger han nå! Jeg klarer ikke starte dagen min uten å vite at han har det bra. 

Jeg tar en sjefsavgjørelse og stikker ned på “kontoret” (jeg får sitte litt rundt på kontorene til Natt&Dag om dagen – vet egentlig ikke helt hvorfor) for å svare på mailene mine. Noen av de har jo ventet ganske lenge på svar også. Rundt mars-april omtrent. Mener å huske at noen av dem handlet om betalte samarbeid – det er vel kanskje en idé å svare snart.

Nå sitter jeg på “kontoret”. Jeg kaller det bare “kontoret” fordi jeg sitter på gulvet ved siden av pappavfallet. Jeg drar hit bare for å komme ut av rotet i leiligheten min – der har jeg ikke plass til å sitte på gulvet engang. Så sitter jeg er. På gulvet. Har prøvd å svare på noen mail, men det går ikke. Jeg tenker bare på Rambo. Jeg må dra hjem å finne han. Han ligger sikkert under noen klær og sover, bare. Stappmett på grunn av alle kjøttmeishodene han har stappet i seg til frokost. Men jeg må finne han. Jeg må vite at han har det bra. 

Jeg er så utrolig glad i katten min. Han er verdens peneste raring og noe av det viktigste i livet mitt.

Livet mitt består av 100 løse tråder som jeg konstant må jobbe for å ikke miste kontrollen på. Det er vanskelig med tanke på at jeg ikke klarer å rydde engang. Men Rambo er ingen løs tråd. Han og jeg er bestevenner, og det er nok mye av grunnen til at han er såpass viktig for meg. Jeg går innom dyrebutikken på veien for å kjøpe hundegodteri til han. Det er det beste han vet. Kan rydde og sende kjedelige mailer i morgen. Nå må jeg finne Rambo.

22:00 OPPDATERING: 

Etter en leterunde nå på kvelden hørte jeg endelig noen velkjente mjau da jeg psss’et for harde livet rundt blokka mi. Jeg fikk sirklet inn mjauene og til slutt stakk et velkjent ansikt. Med andre ord: Rambo er tilbake og Halvor er et lettet nervevrak etter å ha smakt på følelsen av å miste bestevennen sin. Det virket ikke som han likte “livet på utsiden” særlig godt, og jeg tror han har gjemt seg mesteparten av tiden. Her er bilde etter det som kan omtales som en liten redningsaksjon.

Vi er begge takknemlige for at så mange har brydd seg. Takk for dere. Verdens fineste hjemmesidelesere!

Funny Boys på Hove – Siste dag

Mange etterspør filmene våres – det er gøy å høre at dere liker dem! Her er siste filmen vi klarte å sy sammen på Tromøy i år. Siste dagen vår på Hove gikk i vasken og vi sitter igjen med et sort hull av hva som skjedde. Fylla har skylda? Gjelder det også dersom man ender opp med å ligge med vennene sine? Vi anbefaler Gul Farris og Urge til alle dere unge, lovende. Dere vil ikke bli som oss.

Sorry at filmen kom litt seint, men det er jeg som klipper alt og jeg har vært dårlig etter mange dager (uker… år) på rad med høyt nivå på alkoholkonsumeringen. Skal skjerpe meg! Husk å følge Funny Boys-bloggen!

Intervju med 730.no

Min drømmefestival består av 80-tallsmusikk og masse søte dyr. Sjekk ut intervjuet 730.no har gjort med meg!

Det er intervju med meg i Hoveposten i dag også. Dette skal bli den nye greia mi. Stille opp i masse intervjuer. Noen som vil intervjue meg? VG? Budstikka? New York Times? Salangen Nyheter?