WHIGGER SESSION

Yeah, niggus and hoes! Yeah, I’ve been out there, doing shit. Na’mean?

Bræpp, bitches!

SALGSBLOGGEN pt. 2

Jeg betalte nylig regninger for nesten 100 000. Can you believe it? Well, it’s funny cause it’s true.

Jeg er blakk om dagen, og må i den sammenhengen selge noen av tingene mine. Jeg har ikke et stort behov for å kvitte meg med disse tingene. Jeg har bare et stort behov for penger.

Første gjenstand jeg har tillatt meg selv å selge er et Tamron AF17-50mm F/2.8 XR til Nikon-kameraer.
Objektiv med deksel og motlysblender

Objektivet er omtrent ett år gammelt, og er den hemmelige ingrediensen bak nesten alle de speilrefleks-eksponerte bildene jeg har lagt ut på bloggen min, som egentlig er en hjemmeside.

Med en blenderåpning på 2.8, så får man muligheten til å ta gode bilder i dårlig lys. Ved å stille blendertallet opp eller ned, så kan man enkelt leke seg med dybdeskarpheten, og ta svært gode portretter, og bilder med skarpe detaljer.

Objektivet kostet 5000,- da jeg kjøpte det, og har egen fokusmotor som gjør at det også funker på minstemodeller som f.eks Nikon d40 og d60.

Pris: 2000,-

Neste gjenstand er faktisk kamerahuset mitt Nikon D90 med mulighet til å filme.

Med eget hjul for både lukkertid og blenderåpning, så er dette et perfekt kamera for å lære seg å stille kameraet manuelt, om man ønsker det. Ellers er det selvsagt også muligheter for å kjøre kameraet automatisk.

Kameraet tar bilder i 12.3 megapixler, og har mulighet til å eksponere opptil 4.5 bilder i sekundet. Skjermen er 3′ stor. Omtrent halvparten av videobloggene mine er filmet med dette kamera.

Kamerahuset er pent brukt, og kostet nesten 9000 da jeg kjøpte det for 2 år siden. Jeg gir med rem, 2 batterier og et minnekort på 2 GB. Jeg har eske og manual på kamera.

Pris: 4600,-

Tredjemann på lista er videokameraet Sony HDR-XR500VE PAL som jeg kun har brukt en eneste gang.
Kameraet har knapt blitt brukt èn gang.

Kameraet er kjent for utrolig god optikk, som – sammen med kameraets kraftige bildestabilisator – vil gi knivskarpe bilder under alle forhold. Ellers innholder videokameraet både GPS, 12 megapixler ved stillfotografering og en 3.2″ touchskjerm med enkel og fin meny. 120 GB minne gir deg opptil 50 timer med film.

Kameraet er utrolig godt, og ble valgt etter å ha vurdert en rekke andre kameraer fra ymse merker. Det er synd at jeg aldri fikk brukt det ordentlig.

Jeg betalte 11.000 for kameraet da jeg kjøpte det for et år siden, og når jeg sjekker på nett i dag, så ligger det på rundt 9000. Sammen med kamera, så gir jeg med 2 ekstra batterier, kameraveske, vidvinkel-linse, paraply, liten mikrofon, diverse filtere og minnekort på 8 GB. Kamera har ligget i eske hele året.

Pris: 7000,-

Dagens siste salgsgjenstand er multifunksjonsmaskinen Canon Pixma MX7600, med mulighet for print, kopi, scan og fax.

Med MX7600 kan man printe opptil 28 sider i minuttet, scanne bilder i 4800dpi og printe bilder på vanlig fotoark i en kvalitet som kan sammenlignes med den du får i fotobutikken. På maskinen finnes en skjerm, med enkel meny.

Fordelen med en multifunksjonsmaskin er at man har alt i ett, så den gjør seg spesielt godt til hjemmebruk.

Maskinen er omtrent 2 år gammel, kostet 6500, og var klart best i sin klasse. Jeg har kun brukt den til scanning av rundt 100 bilder, og print av rundt 100 ark.

Pris: 3500,-

Om det er spørsmål rundt noen av produktene, så send en mail til [email protected]

Ellers tar jeg i mot seriøse og useriøse tips til måter å tjene ekstra penger på. Husk at penger i lomma mi, betyr mer fritid og mulighet til å oppdatere hjemmeside. For dere som har lyst til å gi meg penger gratis, så gir jeg bort kontonummer på mail. Seriøst. Jeg er skikkelig blakk, liksom.

Oppmerksomhet.

Eksponeringsbehovet mitt er umettelig, og selv med twitter og hjemmeside, så merker jeg stadig at abstinensene roper etter oppmerksomhet fra det offentlige rom. Som blogger havner man jo i avisen bare man fiser offentlig, men slik er det ikke med meg. Jeg mistenker at ingen i media tør å snakke med meg, og har derfor valgt å gjøre det på gamle måten.

Jeg må oppsøke media.

Det første man gjør er å melde seg inn i alle castingbyråer som finnes. Da kan man få alle mulige slags jobber, slik som fotograferingen jeg var med på i fjor.

Burde jeg hete Halvor, eller skal jeg bytte til Ove eller Andreas?

Også har du selvsagt min eksentriske opptreden under en bedre episode av Hotel Cæsar. Det å stå i kø har aldri vært det samme.

Etter å ha bevist for bransjen hva jeg er i stand til å få til, så fikk jeg være med på noen viktige roller innen norsk film. Sjekk ryggen i bakgrunnen på 3:55, samt han kule fyren i baren med hvit adidas-jakke på 11:55. Virker det kjent, eller?

Og siden jeg gjorde en så stor jobb i Tomme Tønner 1, så ble jeg invitert med til 2’ern også. Klarer dere å finne meg i denne bakomfilmen til Linni Meister, eller?

Etter at ansiktet mitt begynte å dukke opp alle mulige steder, så fikk også MacDonalds øynene opp. Det tok ikke lang tid før jeg plutselig hadde sentrale roller i reklamer på alle tv-kanaler.

For dere som er blinde, så sitter jeg bak de statistene i forgrunnen. Litt difuss, men det skal visst være sånn på film nå.

Det endte med at alle vil ha tak i meg, og i oktober spilte jeg inn min første hovedrolle i et knyttet sammarbeid med Djuice.

Det har vært en fantastisk tid. Mine siste bevegelser i media må ha vært da jeg inspirerte og gledet landets mange kristne, via avisen Vårt Land.

Det skal sies at jeg ble smålig irritert da dem greide å skrive etternavnet mitt feil. Dessuten, så sa jeg egentlig ikke at jeg ble glad og rørt. Jeg sa at jeg måtte bæsje fordi det var salmonella i kakaoen min.

Sånn er det å være kjent. Man blir liksom feilsitert, uansett hva man sier.

Planene tilsier flere viktige roller for meg i fremtiden. Foreløpig følger jeg tipset til Alexander Rybak, og tar en pause mens leken er god. Viktig å ikke glemme familie og venner.

Dette kjendislivet er hardt!

Hva med dere, da? Er det kult å internett-kjenne en stor personlighet som meg? Jeg har ikke glemt dere.

Glade gutter!

Før jeg begynner, så vil jeg meddele at Anne – min trofaste leser, støttespiller og stalker gjennom minst ett år – skal få Halvor-capsen min. Egentlig burde jeg sendt Halvor-produkter til dere alle, men det får bli i neste runde. Imens, så kan kjære Anne sende meg adressa si på en eller annen måte. Fortell også hva du har sendt meg i posten tidligere, så vet jeg at det ikke er noen som lurer meg. Fort gjort akkurat det der. Jeg advarer om at capsen aldri har blitt vasket, og at man kan spotte både ketchup, egg, hår, ekskrementer og kattesæd på den. Jeg vil med andre ord ikke anbefale deg å bruke den, lukte på den eller ta på den.

For omtrent to uker siden, så skjønte jeg nok en gang at livet mitt ikke var spesielt givende, og bremsesporet i datastolen gjorde ikke følelsen mindre tillitsvekkende. Jeg måtte komme meg opp og ut, møte verden og skaffe nye inntrykk, inspirasjoner og mennesker med penger. Jeg startet med en dusj. Anbefaler faktisk alle å starte dagen med en dusj!

Etter å ha dusjet, så mannet jeg meg opp foran speilet. Elsker å gjøre det, mens håret fortsatt er vått. Hører gjerne på Pantera drithøyt, også headbanger jeg og føler meg skikkelig kul.

Akkurat som de fleste andre gangene jeg rømmer fra Oslo, så startet jeg med en tur til Asker. Der slipper jeg å bruke hodet selv, og får alt jeg trenger servert på porselenstallerken. Det var nesten ingen på toget, så jeg fikk tatt 53 bilder av meg selv fra Oslo til Asker.

Jeg brukte tiden i Asker fornuftig, og fikk blant annet stått på skøyter med lillebroren min, Ruben. Her er jeg.

Og her er Ruben.

Ruben har ikke helt forstått greia med skøyter, og insisterte på å ta med en fotball. Da det gikk hull på ballen etter 15 minutter, så lo han, og spytta på restene. Ruben er den kuleste lillebroren i verden, og lærte seg sarkasme før jeg gjorde det.

Neste dag, så dro jeg ned til sentrum og besøkte Fattern på kontoret for å tigge penger til mat. Der satt han og koste seg med den nye yndlingskiva si.

Jeg er forresten sikker på at jeg finner minst 50 skiver til i denne sjangeren. Fattern har en helt sinnsyk musikksmak. Han liker Bob Dylan, da. Og E-Type.

Så sa jeg farvel til Asker, og dro med meg Fattern til Drammen.

Lizzi’s pizza er alene en verdig grunn til å besøke Drammen, en generelt undervurdert by i Norge. De som rakker ned på Drammen må enten være født av egen storesøster eller overdosert på LSD.

Si hei til oss, da! Se så koselig vi har det. På dette bildet, så ser det faktisk ut som jeg og Fattern er de to snilleste menneskene i verden. Med unntak av Fattern, så stemmer dette altså ikke. Jeg er en douche, liksom.

Men fortsatt helt rå til å spoone.

Jeg avsluttet weekenden med å ta bussen til Norges desidert kuleste sted, like utenfor Slemmestad sentrum.

I fremtiden, så har jeg tenkt å arrangere noen fester der borte. Innspill mottas med takk.

Etter to givende dager i gamlelandet, så var batteriene ladet, og adhd-måleren holdt nesten på å sprekke. Jeg var endelig klar for å utforske verden, og skaffe meg nye inntrykk. Jeg startet med å dra på byens eneste diskotek som holder åpent klokka 14:00 på søndager.

CC: 20 kr. 11 – leg plikt! Dresscode: Lyse klær, helst hvitt/lyseblått. Mykt stoff.

Hey, er det noen som klarer å gjette hvor dette er, eller?


Gjetter du riktig, så skal jeg sende et postkort som tanta mi har laget og litt av min egen kroppsvæske i posten.

Rambo har blitt komfortabel med leilighetens nye møblement.

Og jeg har igjen funnet gleden ved å fotografere seg selv. Er det noe som helst i verden som er bedre en Angry Birds, så er det helt klart å fotografere seg selv når ingen ser det.

Bildet betyr egentlig ingenting. Jeg bare var så sexy i blikket, så det måtte med.

Jo, også dro jeg og fetteren min til utlandet!

Visste dere at man sparer en hel masse penger på mat og drikke, bare ved å krysse grensa til Sverige? Sykt digg, egentlig. Etter å ha handlet en rekke saker, så spiste vi middag på en fasjonabel restaurant. Jeg var heldig og fikk en leke.

På veien hjem, så forsøkte jeg å parre meg med bilen til fetteren min. Det var ganske digg egentlig, selv om det svei en del på grunn av bensinen.

Gleden var uansett kortvarig, da jeg oppdaget at svenske parkeringsplasser ikke er så private som man først skulle tro.


Jeg har kanskje meldt meg på alt som finnes av realityprogrammer, men det å parre seg med en bil foran kamera, det gjør jeg bare ikke. Jeg kunne tatt en scooter, men ikke en bil. Jeg er kanskje en boytoy, men jeg er ingen hore. Skjønner du?

Hei, jeg heter Halvor og parrer meg ikke med biler foran kamera. Sorry.

Derimot, så gjorde vi en god smuglejobb. Vi la to brett med øl bak setet, også sydde vi inn snus og sigaretter i bakhjulene. Tollerne skjønte ikke en dritt når vi kjørte inn med nedrullede vinduer og Jan Teigens “Optimist” på stereoen.

Tollerne veiva oss rett forbi, og av den grunn kunne jeg nyte mine private, betalte varer, uten at den norske staten greide å ta dem fra meg. Hurra for rettferdigheten! Jeg brukte fem dager på å drikke opp øllen. Her fra fest på st.haugen. Jeg kjente ingen her; bare menget meg med en stor gjeng som var ute og gikk.

Ps: En liten fugl sier at en eller annen flink pike-forfatter gjemmer seg i bildet.

Utover dette, så har jeg jo begynt på skolen igjen, og på kveldene har jeg sovet en del naken. Skal spare dere for bilder av dette, også lover jeg heller å stramme meg oppå litt når det kommer til oppdateringa her. Nå må jeg uansett stikke. Jeg skal opp i tredje etasje på blokka mi og spoone med naboene mine fra Nord-Norge.

Mens vi venter.

Det går litt treigt om dagen, og på grunn av en del hyggelig besøk, en del turer ut av byen og en del alkohol, så har jeg ikke hatt mulighet, tid eller interesse av å oppdatere hjemmeside. Jeg har samlet opp en rekke episke bilder til neste ordentlige innlegg, og mens jeg somler meg til å sette sammen dette, så har jeg laget en film. Filmen er selvsagt ganske dårlig, men jeg skjønner selv at jeg har satt meg i en posisjon hvor jeg har ansvar for å mate dere med drittpraten min.

Jeg er litt som heroin, jeg. Anbefales ikke, men så MÅ man ha det etter å testet et par ganger for moro skyld. Jeg har ikke vært hos psykologen min på et år, og tar som vanlig ikke ansvar for hva dere eksponeres for her inne.

Stay black! Halvor.

SANNHETEN

Det har vært full texas i Norge den siste tiden, etter at 2 av landets største bloggere har valgt å gi slipp på sitt kall. I kjølvannet av disse sjokkerende nyhetene, så har også jeg – skribenten bak konghalvor.com – bestemt meg for at tiden er inne for å fortelle sannheten.

Dere har jo sett “Kongen” fra mange sider. Blitt kjent med han – tatt del i livet hans – drømt om å pirke han litt på tissen, kanskje. Vi har sett han sprade rundt i sin lille drømmeverden. På jakt etter spoon, tiltak og et verdig liv.

Ja, “Halvor” har kanskje vært et fasitsvar på det sosiale selvmord, men det var jo pokkern ikke noe vondt i gutten! Dessuten var han jo kjent som en real kar, med draget på damene og tidvis kontroll over økonomien.

Men det har hele tiden skjult seg en stor hemmelighet bak denne folkekjære favoritten fra “Briskeby”. En hemmelighet så mørk at ikke engang Siv Jensen ville puttet den i inspirasjonsboksen sin om sjansen hadde bydd seg. Tirsdag 11. januar 2011 vil fra i dag være kjent som den dagen hemmeligheten bak “Kong Halvor” ble avslørt. Jeg orker ikke bære på dette alene lenger.

Kong Halvor er en oppdiktet person. Hele bloggen er oppdiktet og falsk. Menneskene på bloggen er falske, og Briskeby finnes egentlig ikke i virkeligheten. Det er bare et band.

Noen av dere hadde sikkert en mistanke allerede. For andre av dere, så kom det antageligvis som en bombe, et sjokk og en psykisk sprekk i kraniet. Som eier av bloggen, så ønsker jeg uansett å beklage til dere alle. Det var aldri meningen at det skulle gå så langt, men det kom til et punkt der jeg ikke lenger turte å innrømme sannheten. Til gjengjeld, så kan jeg jo unnskylde litt med at mange av historiene ofte har vært basert på egne erfaringer.

Det hele begynte som et prosjekt, sensommeren 2009. Ved å late at jeg var en ung og dum mann, uten jobb, planer eller tiltak til noe som helst, så bestemte jeg meg for å revolusjonere bloggnorge. Jeg ville bevise hvor enkelt det egentlig er å komme seg helt til topps i dette landet, uten å ha noen som helst form for talent.

Etter bare noen måneder hadde jeg allerede fått en liten gruppe faste blogglesere, og innen det var gått et halvt år, så begynte også frieriene å tikke inn. Lesertallene gikk spesielt opp etter at jeg “plutselig” ble venn med store bloggere som Sofsen, Wulffern og Linnéa, noe som for så vidt også var planlagt. Etter å laget nesten 400 innlegg, fått plass på topplisten og mottatt over 6800 kommentarer fra trofaste lesere, så hadde jeg nådd målet mitt, og langt mer. Alikevel fortsatte jeg, og det var på dette tidspunktet den dårlige samvittigheten startet.

Det har tatt meg flere uker å komme frem med dette innlegget. Slik sett, så passet det bra å presse det inn sammen med de andre bloggerne som også har kastet inn håndkleet. Jeg håper ikke dere hater meg for dette, og håper for min egen del at samvittigheten nå vil roe seg igjen. “Hjemmesiden” vil uansett bli stående, da jeg tross alt har laget historie.

En historie som aldri vil bli glemt.

Til slutt spør dere sikkert “Hvem er du egentlig, du som stod bak denne legendariske og geniale spøken?” Jo, det skal jeg fortelle.

I virkeligheten, så er jeg en 28 år gammel… Frosk.

Det stemmer. Bak masken “Kong Halvor”, så befant det seg hele tiden en frosk.

En frosk, med et dobbeltliv som Norge aldri før har sett maken til.

Kjære, trofaste lesere. Det var aldri var meningen å såre verken dere eller meg selv. Jeg bare… Digger ikke mennesker, liksom. Dere er så sykt dumme.

Hilsen Frosk.

#Twitterfest #Pedoporno #Superkidzen

PS: Innlegget har muligens blitt påvirket av #twitter.

Queens of the stone age – Like a drug

Skal jeg skrive noe snart, kanskje? Aller helst, så skulle jeg sitti med hodet over dassen, og stukket dobørsta inn i halsen for å spy opp de siste restene av #ferneten som voldtok meg i løpet av gårsdagen. Jeg har nemlig brukt mye av den siste tiden til å drikke bort resten av pengene mine, for så å ta bilder av meg selv naken. Jeg har faktisk blitt så god til dette nå, at jeg helst ikke lar meg avfotografere med klær lenger.

Her ser vi et bilde jeg har valgt å kalle “Give head, pussy”.

Og her ser vi det kjente verket “Come to mama”.

Begge bildene kan kjøpes for en kurrant sum, eventuelt #spoon.

Som hobbyalkoholiker og nyoppstartet pornostjerne, så er det viktig med støtte hjemmefra. Derfor tok jeg en dags pause fra fernet-flaska og rømte til #Asker. Her er jeg og Fattern på en spasertur utenfor Asker kirke.

Dere kjenner spillereglene, folkens. Si hei til Fattern, og gi han et kompliment! Fattern er det beste menneske i verden.

Jeg var i Asker i omtrent 8 timer, og sov 7 1/2 av de. Jeg liker meg hjemme i Asker, men får raskt abstinenser av å være for lenge borte fra #Oslo. Jeg måtte dra hjem igjen.

Og ta bilder av meg selv.

Dessuten, så måtte jeg gjøre klar kåken til tidenes internett-happening. #Twitterfesten vol.1 gikk nemlig av stabelen på torsdag, og knippe utvalgte – unge og håpefulle – kunne endelig møtes etter flere måneder med ordspill, sarkasme, ironi og mensen.

Hva gjør man på twitterparty, sier du?

Jo, man twitrer.

Maren stod bak planleggingen og Malin har muligens noe silikon i puppene, noe vi aldri fant ut helt sikkert. Det eneste vi vet er at Malin baker verdens kuleste kaker.

Så vil jeg gjerne introdusere Pastor’n – Gla’gutten fra #Krokstadelva. Han er min nye sjelevenn.

Pastor’n hadde med seg et #pedometer for anledningen, og ryktet sier at han dro rett fra nachspiel på Oslo S til en barneskole oppe på østkanten.

Selv hadde jeg kontrollen på jentene. Ikke at jeg husker det selv, men jeg delte visst ut både spytt og neseblod i lange baner. Jeg er en sånn som blir motbydelig når jeg drikker, og er ikke uvant med å slå jenter i trynet.

Jeg hadde kontrollen på jentene en stund, men fikk sterk konkurranse da Simen plutselig stod ute i hagen og tissa på treet til naboen. Jeg inviterte han inn, jeg.

Du tenker kanskje at en fest med folk man kun har snakket med på twitter må være sinnsykt kleint, og det har du helt rett i. Derfor passet alle på å drikke minst én liter med sprit hver, for så å klå massivt på hverandres kjønnsdeler for å drepe den pinlige stillheten en slik fest fører med seg. Det funket, og dagen etter måtte jeg dele ut unnskyldninger for å ha tvangsavkledd flere av de kvinnelige deltagerne. Jeg er slik en grisegutt. Skamme seg!

For dere som ønsker å ta del i vårt intime lille nettverk, så er menneskene på bildet: @Konghalvor @MichaelSolbakk1 @johannejomisko @Maaarn @PastorSprut @Superkidzen @makeupmalin @festbrems @heddaeg @famyklebust og @vonderborander.

Alt i alt, så var det et verdig #twitterparty, og ryktene sier at man ikke skal se for langt etter #twitterfesten vol.2. For deltagelse, så må du twitre minst 100 om dagen, hate alt som alle andre liker, stalke Bjørn Eidsvåg og svelge spyttet mitt på kommando. Send mail.

Utover dette, så har jeg brukt mye tid på å svette ut giftstoffer i datastolen, med Rambo på fanget.

Og livnært meg på #julebrus.

Jeg avsluttet hjernen min for godt, da vi dro på #Evergreen og #Unholy for å sjekke ut fernet-forholdene. Det endte med at vi støtte på en gal mann med bart, som… Spiste vegg.

Kort oppsummert, så har jeg brukt de siste dagene til å møte en rekke mennesker med psykotiske tendenser. Verden er gal, og jeg trenger kontakt med psykologen min igjen…

NORGES NYE KONGE!

Som de fleste har fått med seg nå, så har Voe sluttet med bloggen sin, noe som selvfølgelig har stått som førstesidestoff siden helgen. En kompis av Fattern slutta med heroin etter 20 år, men det er ikke så farlig. Voe er altså en 15 år gammel jente, som slo gjennom i den store bloggverden omtrent da jeg selv begynte. I løpet av den tiden har hun oppnådd store ting, som å være statist i musikkvideoen til en 11 år gammel- norsk Justin Bieber, og ved en anledning spratt hun rundt på scena til sin egen låt “Don’t Talk To Me“, som angivelig handler om at gutta ikke skal prate til henne. Voe er redd for guttelus.

Hvis man ser bort i fra PR-konspirasjonene rundt denne sjokkerende bloggavslutningen, så har jeg en idè om hva dette store tapet kan skyldes. Jeg er nesten sikker på at Voe, etter å ha sett “Trekant” på NRK, ønsker å forberede seg fysisk til å bli 16.

Jepp! Vår lille venn er nemlig i sitt sekstende år, og da er det ikke greit å være den eneste som er sexuelt uerfaren på et lite sted som Hønefoss – Et sted hvor venninnene hennes høyst sannsynlig er med barn allerede. Vel, Voe! Om det er noe du trenger hjelp til, så er det bare å ringe meg. Ikke at jeg kan hjelpe deg med å opprettholde standaren på Hønefoss, men katten min hjelper deg mer enn gjerne.

Ellers ønsker jeg deg alt vel i fremtiden, mens jeg krysser fingrene for at foreldrene finner seg en ny jobb. Hørt det kan være vanskelig etter to år som blogg-manager.

PS: Om du (Og Rambo, muligens?) skulle få en liten gutt, sånn helt plutselig. Kall han Halvor, da 😉

Men det har seg slik at innlegget mitt ikke handler om Voe. Det var bare en forklaring til mine lesere, som trolig aldri har hørt om henne før. Innlegget mitt handler selvsagt om Kong Halvor, og grunnen til at jeg i det hele tatt nevnte et hjemmeside-tabu navn som Voe, er fordi jeg har en erklæring å komme med! Litt over klokken 08:01 i dag tidlig, så kom nemlig beskjeden om at Halvor Harsem – Kongen av Briskeby – skal overta bloggtronen etter Voe. (Åherregud, åherregud, åherreguuud, Goosebumps lissom!) Begrunnelsen til denne hyggelige overraskelsen er av en rekke årsaker:

Han er kronet konge, og liker å ta saken i egne hender.

Han har draget på damene, og er glad i en god fest!

Han er glad i dyr. VELDIG glad i dyr.

Han kjenner seg selv, både ut- og inn og foran- og bak. Han er ikke uvant med overnattingsgjester.

Halvor er ikke bare pen og kul, men også svært sterk.

Dessuten er han er real kar, som bryr seg sterkt om samfunnet. Selv om kanskje det ikke alltid virker sånn.

Vi applauderer Halvor for sin nye og svært viktige rolle i samfunnet som bloggkonge. Deretter kneler vi, og tilbyr oss å gjøre tjenester. Det er obligatorisk å tilby Halvor en fernet-shot om man møter han på byen. Gratulasjoner og frierier kan sendes på mail. For kontakt ut over dette, ring manageren hans. Han heter Superkidzen.

Ha en strålende mandag, folkens! Dette hadde aldri skjedd uten dere.

LIBERTINES – TELL THE KING

PS: Dere vil ikke vite hvordan originalbildene så ut… Eller ville dere?

Buss.

Dette er et innlegg om buss.

Jeg har nemlig kjørt sykt mye buss opp gjennom. Første turen var fra Asker til Slemmestad. En forhåndsvis kjedelig tur, da jeg betalte to ganger. Ikke spør hvordan jeg fikk det til; jeg har alltid vært ganske dum. Etterhvert, så lærte jeg alikevel hvordan man gjorde det, og turene ut til familie og venner i Slemmestad ble stadig flere. På turen, så likte jeg og klistre fast tyggis i setetrekket, rope sjikanerende ting til de andre passasjerene, og holde stoppsnora alt for lenge, slik at bussjåføren fysisk måtte bære meg ut to stopp for tidlig. Good times.

Så begynte jeg på skole i Vollen. En sjøskole faktisk, som samlet alle de hyperaktive drittungene i Asker til fysisk arbeid. Skolen var super, og bussturen dit var enda bedre. Vi ble bestekompis med bussjåføren. Han lot oss røyke i bussen, og fortalte grisete historier om han og kona. Når ikke han fulgte med, så stjal vi nødhammerne og tegnet runer på vinduene på småstein. Good times, helt til busselskapet meldte fra til lærerne, da.

Etterhvert ble bussen et transportmiddel inn til byen, gjerne i sammenheng med konserter. Det var på denne turen jeg lærte meg hvor viktig det faktisk er å tisse. Prøvd å drikke en sixpack på bussen før? Vel, den sixpacken skal ut igjen. En vakker sommerdag i 2005, på vei til Black Sabbath konsert, så tisset jeg i søppelbøtta på bussen for første gang i midt liv.

Utover dette, så har jeg surra ut og inn i en rekke russebusser. Da jeg jobbet på CC-vest, så tok jeg også 32-bussen noen ganger, men ga opp da den aldri kom tidsnok. Om den kom i det hele tatt, altså. Poenget mitt er vel uansett at jeg har hatt mye moro med buss, og ser frem til mange nye buss-minner. Jeg har hørt noen rykter om at broren til Linnéa liker å kjøre buss, og til sommeren, så skal jeg antageligvis kjøre buss med Coffin Camp til Roskilde. Det blir awesome!

(PS: glem at jeg nettopp brukte et engelsk ord i det norske innlegget mitt)

I sammenheng med min plutselige mimrestund over busser, så legger jeg også ut en film, som jeg håper (Krever) at alle ser. Jeg lagde ikke innlegget fordi jeg er sinnsykt opphengt i busser. Men se filmen, den er faktisk ganske morsom, også får jeg kanskje råd til kebab og en fernet. 

Så du filmen, eller unner du meg ikke kebab? Eller kanskje du hater busser? Jeg kjenner forresten en som heter Kurt, og han ER faktisk bussjåfør. Foreslår at alle sier “Hei Kurt!” til Kurt. Kurt er kul!

Kisse gassen tar seg et deilig bad.

Hei, alle sammen! Husker dere meg? Kisse Gassen, heter jeg. Jepp, grisen fra Grønland.

Først, så vil jeg ønske alle et godt nytt år! Nå som vi er inne i 2011, så er alle muligheter klare for å bli en ny og bedre gris. I fjor, så rota jeg meg jo stadig bort i mye rart. Jeg jobbet blant annet en del ufrivillig på fylla.

Og dro med meg et flertall ukjente jenter hjem på nachspiel.

Ikke at jeg tror dem angrer, men jeg vil jo ikke være en gris heller, om dere skjønner hva jeg mener.

Så derfor tenkte jeg å starte med et deilig skumbad! Rett og slett for å vaske bort gamle Kisse Gassen.

Det var varmt og deilig. Se her, da. Her er jeg en nissegris!

Og her bare ligger jeg og purker.

Aah, deilig!

Men badegleden tok fort slutt. Plutselig, så merket jeg at jeg ikke lenger var alene.

Jeg var rett og slett i boblebadet med den beryktede Gangbang Duck, og man kunne se i blikket hans at jeg hadde tråkket meg inn på hans territorium. Jeg var redd.

Gangbang Duck skulle selvsagt ha igjen for overtredelsen min, og festet reskt blikket mot min bedre halvdel. Jeg skjønte hva som kom til å skje…

Og det var som jeg trodde. Jeg visste at motstand bare ville gjøre ting verre, så jeg lukket bare øynene, og lot det som skjedde skje. Også var det jo bittelitt godt, da.

Jeg ble liggende igjen i vannet. Misbrukt og skitten. Gangbang Duck derimot, han var i knallhumør og rappet på den der “Bitches ain’t shit”.

Jeg sank sakte ned i vannet. Litt fordi jeg var psykisk utslitt, men mest fordi jeg ville gjemme meg for skammen. Ser dere meg?

Jeg var sikker på at vi var ferdige, men jeg snart skulle jeg finne ut at dette var smertefullt feil. Plutselig skjønte jeg hvorfor Gangbang Duck het Gangbang Duck.

Det var en lang seanse. Vi trenger ikke å utdype det, men om jeg hadde vært i stand til å få barn, så hadde jeg nok fått minst tjue stykker etter dette.

Etterpå tok de andre seg en sigg.

Mens jeg gulpet opp vann fra lungene. Jeg ble virkelig misbrukt hardt denne gangen.

Nei, det er ikke så lett å være en liten gris i Oslo! Jeg svelget skammen, haltet ut av boblebadet og kom meg hjem. Der tente jeg et aroma-lys og tullet meg inn i et pledd. Jeg trengte å slappe av.

Etter å ha kommet meg litt til hektene igjen, så spilte jeg litt tv-spill.

Når jeg ser tilbake på det hele, så kunne det jo vært en verre start på året. Jeg kunne ha fått rakett i øyet! Nei, jeg tror jeg skal se positivt på dette året, jeg. Selv om jeg er en uheldig liten gris i en bydel hvor 90% av innbyggerne ikke liker svin.