Akkurat som jeg gjorde både i fjor og året før, så oppsummerer jeg året som har vært med en uhøytidelig kavalkade/mimrestund for å oppsummere og konkludere. Dette er et langt innlegg, men jeg håper dere som pleier å følge med her inne kan mimre sammen med meg. Jeg synes det har vært gøy å gå gjennom alt selv.

2011 har på mange måter vært et bra år, om du ser bort i fra alkoholisme, depresjon, terror, personlige tragedier, narkotika, dødsfall, sykdom, finanskrise og en god del ufordragelig musikk på radio. Året kom raskt igang i det jeg kronet meg selv som Norges offisielle bloggekonge.

Men ikke mange dager senere valgte jeg å avsløre hele greia ved å komme ut av skapet som … frosk.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

18. januar publiserte jeg årets første vlogg. En veldig dårlig film som het “This film sucks!”. Anbefales.

I februar fikk jeg meg en Macbook Pro. I løpet av 2011 har den blitt ganske klissete og ekkel.

Jeg gjorde også en spontaninvistering i nye kameraer.

Og forberedte meg det som skulle bli det rareste forsøket på å lage nett-tv noen sinne.

Så var jeg på bloggekonkurranse der jeg i år er nominert selv, selv om jeg ikke blogger.

Og 1. april lurte jeg ALLE til å tro at jeg og Lars Tangen var homo. Men det er vi jo ikke. Ikke Lars i hvert fall.

Noen dager senere skrev jeg om ulykken som rammet familien min for 21 år siden, hvordan det er å vokse opp uten en mamma, og hvordan man får livet til å gå videre. Lust for life.

I mai kjøpte jeg meg en stige. Jeg har enda ikke brukt stigen en eneste gang.

Også lærte jeg et lite opplyst Norge om planking på selveste 17. mai.

I mai spilte vi også inn den syvende og foreløpig siste episoden av indie-serien min “Paradise Briskeby“.

Det var også denne måneden at endene til Jens Stoltenberg rørte et helt folk, spesielt meg, og fikk oss til å dra på årets utflukt til Slottsparken for å hilse på mor Veranda og alle de små ungene.

I Juni dro jeg og Linnéa på sykkeltur i hovedstaden for å spre glede.

Jeg prøvde å få blitsen min til å fungere. Jeg har enda ikke skjønt det. Utrolig bloggedemotiverende.

Så dro jeg til Roskilde for fjerde gang.

Råmateriell til Roskilde Experience 2011.

10 000.

I Juli skjedde det som aldri skulle skje. Norge ble rammet av en gal manns terror som førte til en måned med landesorg. En ekstremt vond periode, som også utløste veldig mye godt.

I August fikk jeg bli med på Øya-festivalen med Linnéa. Jeg så én hel konsert, tror jeg.

Så var jeg med i Big Brother. Det bare kom aldri på tv.

I september forsøkte jeg å selge en del ting i bytte mot matvarer. Jeg fikk ikke solgt NOE. Jeg bare sier det; det er ikke for sent enda.

Jeg brukte resten av måneden på å lage vlogger til dere. Noen av de ble ganske godt mottatt også – sikkert fordi dere til tider er ganske dumme og åpne for hva som helst. 

Politikk og vitaminer.

Dass Effect.

Posemannen.

En dag skal jeg lage film av at jeg bæsjer!!!

… Ok, det har jeg allerede gjort, da. Men kanskje jeg lager film der jeg har morrabrød! Hah!

Hmm… har visst gjort det også…

Uansett, da. Så var jeg med i Dagens Mann.

Vi trenger ikke snakke mer om det. Hører dere det, alle dere jeg møter på byen hele tiden? Det er kjedelig å snakke om. Jeg var ikke med i Dagens Mann fordi jeg ønsket meg en date. Dere skal få lov til å fortsette å kjøpe shots til meg, da.

Og så ble jeg jaggu 23 år gammel. Tenk på det; når jeg begynte og blogge, så kunne jeg ikke “da” og “når” å “å” og “og”-reglene engang.

I slutten av oktober dro jeg på klassetur til Krakow med klassen som jeg går i klasse med. Det var der jeg fant ut at det ville være en god idé å farge håret rødt.

Ginger Swag.

I november ble jeg med Astrid Dyson på Subway for å lage en tv-reportasje om nattmat – midt på dagen.

Så fikk vi endelig publisert Twitterfilmen. En film som for oss har vært som en tumor på hjernen i løpet av hele 2011. Jeg synes fortsatt ikke nok folk har sett filmen, så spre den gjerne videre.

På grunn av denne filmen ble jeg kåret til ukas student, noe som definitivt har vært årets største LOL. Like etterpå nominerte Vixen meg som kanditat til årets beste blogger, noe jeg ikke syntes var fullt så morsomt.

Det siste jeg rakk å gjøre i år var å spille inn en julehilsen med SMUG-TV og feire jul med familien min hjemme i Asker.

Konklusjon av året. Jeg har egentlig fått gjort en del, men er fortsatt ikke fornøyd. Jeg kan gjøre mye mer enn dette, og planlegger å vie enda mindre tid til soving i året som kommer. Jeg lager ikke nyttårsforsetter fordi jeg synes det er en klisje som fører til dårlig selvtillitt og samvittighet når man ikke klarer å gjennomføre det. Men jeg har noen mål, da – for eksempel å skrive mye mer her, gjennomføre noen litt skikkelige prosjekter, muligens begynne å studere et helt nytt fag, samt tjene masse penger på å dekorere verden med kjærlighet (prostitusjon).

Hva synes dere om hjalmar-året 2011? Jeg synes det er hyggelig av dere å følge med, selv om jeg forpester sjelene deres. High five til dere fra Halvor og Rambo.

Desember har vært en stressfylt måned, men det har vært ganske okay også. Det begynte med at varmtvannet gikk, noe som resulterte i at jeg ikke dusjet på 3 uker. Heldigvis har jeg lært å ikke bli hysterisk, og valgte heller å gjøre oppslagsverket i oppgangen om til et åpent forum.

Dette viste seg å ha vært et savnet element i vårt lille samfunn på Briskeby, og det tok ikke lang tid før flere valgte å engasjere seg.

Jeg er veldig inkluderende, og gikk off-topic relativt raskt. 

Har ikke fått svar enda.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Forresten! Petter kjøpte plutselig en valp fordi han følte seg litt ensom en kveld. Skjønner jeg godt. Sist jeg følte meg ensom, så kjøpte jeg en hel pakke med stratos fordi Rambo ikke ville kose med meg.

Valpen til Petter heter Kompis og vi ble fort venner. Jeg digger dyr. Jeg synes dyr er morsomme å se på.

Jeg ønsker meg egentlig masse dyr, men har ikke plass eller tid til å passe på dem. Derfor må jeg henge i dyrebutikkene i stedet. Her er jeg i en dyrebutikk og hilser på en snill papegøye.

Papegøyer er kule, men jeg liker all form for fugl. Måker er de morsomste fordi de er så teite. Også kommer spurven. Ingenting slår en tjukk spurv. Når jeg var liten hadde jeg en nymfeparakitt som het Jonas. Fetteren min heter også Jonas, og han ligner på en nymfeparakitt. 

Jeg liker mange andre dyr også. Kanin, øgle og apekatt. Jeg har funnet ut at jeg skal innrede hele leiligheten min med bilder og statuer av dyr – og tar gjerne imot linker til bra hjemmesider med slike produkter. Hittil har jeg bare funnet dette teppet.

Vi fikk forresten Kompis til å bæsje inne på NKF. Vi tok det bort igjen, men det er litt gøy å tenke på at skoleledelsen kanskje har rullet nakne rundt på gulvet akkurat der Kompis har bæsja. Jeg har også bæsja der, men det har jeg ikke bilde av.

Jeg synes det er viktig at man markerer seg. Det er en måte å uttrykke seg på, akkurat som å skrive viktige og treffende beskjeder ved urinalen på jaeger.

Sterkt. Jeg kan tenke meg at Jens Stoltenberg går inn i seg selv når han ser dette. 

Jeg har lyst til å begynne å rappe, forresten. Jeg vil rappe om dyr som gjør hverdagslige ting som å spise müsli og jobber på Elixia. Fy flate, jeg takler ikke ikke folk som jobber på Elixia, men jeg hadde sikkert likt om de ble byttet ut med dyr. En kamel, kanskje. Eller … LAMA!

Lama er søt!

Jeg trente faktisk før. På Elixia. Men det var mest fordi de hadde opplevelsesdusj på Sjølyst-avdelingen. En gang stjal jeg et skohorn fra Elixia på Sjølyst. Jeg syntes jeg fortjente det etter flere år som støttemedlem. Her om dagen tråkket jeg på skohornet slik at det knuste. “For en styrke!”, tenkte jeg. Medlemskapet mitt på Elixia må ha lønnet seg alikevel.

Her om dagen var Oma på besøk igjen. Hun vasket kjøkkenet mitt og ga meg penger siden jeg ikke har jobb og hun får pensjon helt gratis. Jeg gleder meg sånn til jeg blir pensjonist.

Det er mange grunner til at jeg ikke har jobb. Her er noen av dem.

Også drikker jeg en del da. Ikke rent sjeldent heller. Mye melk og juice. Veldig mye farris. Og litt øl. Dette bildet er fra en kveld jeg hadde drukket øl. 

Hun jenta på bildet er blogger. Tcmn heter hun. Veldig rart navn på en etnisk norsk trønder. Hun skriver mye om ting og sånn. Vet ikke helt – jeg leser bare hjemmesider. Jeg ønsker meg en fisk.

Jeg har fått ferie fra skolen. Leverte inn en eksamensmappe med masse ark i litt før jul.

Jeg fikk noen andre til å gjøre alt for meg, så jeg vet egentlig ikke helt hva mappen inneholder, men jeg tror jeg har sikret meg en karakter uansett siden jeg tegnet så mange fine tegninger på nesten alle sidene. På den første siden har jeg laget en søt hodeskalle med hitlerbart og John Lennon-briller til sensor siden han sikkert er veldig gammel.

Så gikk jeg ut og møtte Thomas Giertsen. Jeg ropte sånn: “Heeeei, Thomas, kan jeg ta bilde med deg fordi jeg har asbergers og kjenner kjæresten til Lars Vaular?”. Så sa han ja, da. Jeg inviterte han med på kaffe og en fektetime, men han ville ikke være med. Herregud.

Blir noen med å fekte? Da jeg var liten hadde jeg en egen klubb på Hagaløkka skole hvor jeg lærte medlemmene av klubben å fekte mot bier. Jeg hadde mange andre klubber også; “Gjengen”, der alle løp etter hverandre som en stor gjeng, og “Bordbrenningsklubben”, der vi brente et gammelt bord i skogen med superlim og zippo-lighter med porno på.

Jeg befinner meg hjemme i Asker nå – innendørs – med magen full av speilegg og julebrus fra Hamar og Lillehammer. Rambo er også med – han har ligget under sofaen i 17 timer nå. Det er jul, og hodet mitt har gått i dvale. Litt fordi jeg egentlig ikke liker jula noe særlig, og litt fordi jeg brukte opp all energien jeg hadde til overs på å lage film med Smug-TV. Det må sies at det ble en sykt bra film.

Mens jeg ligger hjemme, siklende i fosterstilling, så tenkte jeg å hyppig oppdatere dette innlegget med bilder fra jula mi i Asker. Kanskje også en film? Dere som ønsker, må gjerne komme med ideer til hva jeg kan ta film og bilder av. Det kan være bilde av meg som danser på kjøkkenbenken med rambo på hodet, for eksempel. Det blir nesten som “Tett på nett”, bare at det ikke er tett på i det hele tatt fordi jeg mest sannsynlig befinner meg langt unna de fleste av dere.

Jeg starter med et bilde fra tidligere i dag, da jeg møtte en uteligger på kjøpesenteret i Asker. Jeg tror han stjal vottene mine.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

15:05: Det er julaften og vi har spist grøt med mandel. Lillebroren min, Ruben på syv år, fikk til alles overraskelse mandelen. Rambo holder seg fortsatt under sofaen, men på oppfordring av Susanne og Helene har jeg forsøkt å bruke han som hatt. 

Rambo er mye flinkere til å være katt enn hatt. Jeg er ganske flink til å være menneske, men skulle ønske jeg var katt noen ganger. Det som er teit med å være katt er at det er ganske vanskelig å spille angrybirds på iPaden.

16:10: Her er juletreet vårt. Fint? Etter at vi har spist og pakket opp gaver, så har det blitt tradisjon at jeg samler alle barna rundt juletreet for å fortelle historer om Ed Gein. Kvalitetstid.

17:11: Jeg og Fattern. Kan dere se at Fattern har en greie til felles med David Toska? 

Begge to har ansiktet fullstendig inntakt. Ganske interessant – en av dem kunne jo ha vokst opp ved siden av et atomkraftiverk og fått en arm stikkende ut av nesa. Tilfeldighetene, ass.

Rambo ligger fortsatt under sofaen. 

Rambo nekta meg egentlig å legge ut bildet fordi blitsen gjorde ham akutt skjeløyd. Han har uansett glemt igjen iPhonen sin oppe på kommoden, så han får ikke sett det.

17:50: Har barbert meg og fikset håret sånn at man ikke tenker over at det er rødt mer.

Vi skal straks spise. Vi er en typisk ribbe-familie. Jeg spiser bare poteter og saus, da. Liker egentlig ikke mat noe særlig.

20:14: Jeg og Fattern er alltid like entusiastiske når vi spiser julemiddag. Det lure smilet til Fattern skyldes at han gleder seg til å spørre på en flirete måte om jeg “skal blogge han”.

Jeg er så utrolig enkel å lage humor ut av. Jeg går på en hver spøk, og er som et åpent mål for latterliggjøring. Det er ulempen med å være hjalmar, men om dere hadde visst hvor mange homofile gutter som prøver å sjekke meg opp på byen, så … hadde dere visst at det ikke bare er en ulempe – det er faktisk helt idiotisk.

Til dere som lurer, så svarte jeg: “Halla, skal først på jobb i noen timer, og så skal jeg ta en joggetur før jeg stikker på kino med noen venner”.

22:02: Da er vi ferdige med 4 timer åpning av gaver. Jeg har fått et stort parti av “åh, det var akkurat det jeg trengte!”; rundt 15 nye boxershorts og 25 par med sokker. Alt fra Björn Borg, så klart.

I Norge bruker vi bare Björn Borg. Björn Borg og Moods of Norway. Også hører vi på DJ Broiler når vi er på fest, og da synger vi i kor, mens vi “stäker” ved å peke fingeren i været for å simulere at man balanserer en LP-plate.

Fy flate, kommer i party mode bare av å snakke om det. Noen som blir med på “Emil” (Slang for Emil & Samuel)?

Uansett. Nå er vi endelig ferdige, og jeg sitter plassert bak skjermen på macen min igjen. Fortsetter det slik, så kommer jeg til å få ballekreft i en alder av 80.

Det er forresten ikke min dobbelthake. Den har levd sitt eget liv siden den ble myndig i 2006.

 Linn ville se et bilde av meg som tenåringsrebell i 14-årsalderen. Dette bildet er tatt i Maudbukta i Asker der jeg gikk på sjøskole for ungdom med konsentrasjonsvansker. 

I løpet av min tid på Sjøskolen lærte jeg meg å seile, bygge hus, reparere båter, og suge inn luft med rumpehullet.

13:33: Det er 1. juledag og jeg har nettopp stått opp. I stua ligger Fattern langflat med pcen sin på fanget. Han har satt på “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton”. Frivillig! Han har frivillig søkt den opp på internett, og satt den på til eget skue.

Jeg vet ikke helt hva som feiler Fattern noen ganger. Han trenger ritalin! Men han er snill da. Jeg fikk minst åtte boxershorts av han i går, liksom. Det var hans egne da. Men han hadde vasket dem først.

19:08: Fattern har sett “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton” fire ganger nå, og ble avbrutt midt i femte omgang for å spise restene fra i går. 

Lillebroren min liker helst å spise julemat naken. Også har vi fått besøk av en av Fatterns bestevenner, Kjell Arne. Jovial gjeng. Bortsett fra meg, da – jeg har forsøkt å spille Burzum for ungene helt siden jeg kom hit på torsdag.

00:42: Drikker julebrus og ser på Kaizers Orchestra-konserten på NRK3. Kjeder meg egentlig litt.

Har vondt i hjernen, men det er bare fordi jeg hyperventilerer og holder pusten om hverandre når jeg kjeder meg. 

14:20: Det er 2. juledag. Jeg og Rambo har nettopp våknet. 

Nå skal Fattern straks kjøre oss hjem til Briskeby igjen. Etter 4-5 dager i Asker har jeg spist to middager, dusjet én gang, spist fire esker med ferrero rocher og drukket opp to kasser med julebrus fra Hamar og Lilehammer. Jul? Nei, det har ikke noe med julen å gjøre. Det er rømsel fra virkeligheten. Den harde Oslo-virkeligheten, der jeg bare ligger inne hele dagen, uten å dusje og spise, med kjeften full av julebrus og sjokolade jeg har stålet på byen kvelden før.

Rap. 

Jeg lar denne filmen tale for seg selv. 

Denne filmen er ment som et presseskriv. 

Om dere syntes jeg lagde morsomme videoblogger, så har dere ikke sett filmene til Lars – og spesielt da responsen hans til min film om snurring. Jeg skulle gjerne sitert alt Lars hadde på hjertet i sitt forsøk på å slå mine 7 minutter med snurring, men jeg overlater det til dere.

Jeg belønner snurrefilmer med hjalmar-poeng og kroppsvæsker.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Vil nevne at innlegget er skrevet i en tilstand der forfatteren er psykisk utilregnelig. Han vil altså kunne stå for det, men det vil ikke nødvendigvis holde i en rettsak. Ta forbehold, les med måte og filtrer alt gjennom et anarki-filter. Takk.

Så kom plutselig den dagen vi alle ikke har ventet på. Jeg har blitt listet opp som semi-finalist til å bli årets blogger i et blad og må spre linker for å få folk til å stemme på meg. Den setningen er i seg selv skadelig for sentralnervesystemet, og nå skal jeg skade hjernen din ytterligere.

Vixen (et blad jeg aldri har sett før, mest fordi jeg bare leser Natt&Dag og Asterix) arrangerer “blog award” for andre år på rad – i et forsøk på å promotere seg selv slik at folk som for eksempel meg, som bare leser Natt&Dag og Asterix, skal høre om det. Og det funker. Konkurranser på internett er jo i vinden om dagen, og gjennom hele 2011 har internett spammet oss ned med lano-unger, leverpostei, fhm-damer og gratis studieturer. Ren reklame, helt gratis, og alle kjøper det, trykker på “liker”-knappen, stemmer og sprer. Ved å liste opp en hel haug av kjente- og ukjente, sære, rare, kjedelige og tradisjonelle bloggere inn i forskjellige kategorier, så har bladet sikret seg gratis promotering i hele landet. Jeg har selv gått i fella og spredd linken som klamydia i Drammen. Vi snakker enorme tall her. Tall verdt MYE penger. Genial markedsføring, gratis, og skjult med blitz og cava (falsk champagne).

Men sånn er det. Alle vil bli nominert. Jeg tar meg selv i å tenke det samme. Jeg ser jo allerede nå at dette kritisk vinklede innlegget roper “Stem på meg!” selv om jeg mest har lyst til å gi denne overmalte, muggete veggen langefingern.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Jeg tror noe av aggresjonen ligger i at det hele bare er en stor bløff for å tjene inn sponsorpenger til et blad ingen har hørt om. Hadde noen som faktisk blogger og har blogging som lidenskap arrangert dette som en fest for bloggere, så ville det nok sett litt bedre ut. Da hadde jeg kanskje godtatt sammenligningen mellom hjemmesiden konghalvor.com med 2 innlegg i uka og 2000 lesere, og f.eks fotballfrue.no med 3 innlegg om dagen og ?? 000 lesere. Ikke noe hat på Caroline, altså. Men jeg og henne kan jo på ingen måter stilles opp mot hverandre i en “hvem er best-konkurranse”. Jeg skjønner også at jeg kanskje bør se på det hele som en stor ære og slik, men jeg merker jeg blir mest provosert, ass…

Jeg er ikke blogger. Jeg oppdaterer hjemmeside. Jeg er en hjalmar*. Lag en kategori for årets beste hjalmar!

Viktig påpek: Jeg blamer ikke Vixen for å gjøre det her. Egentlig er de ganske smarte. Jeg tror dagens påpek, i aller høyeste grad, går til alle oss andre mennesker som blindt kjøper alt det folk gir oss. Jeg også. Jeg er ikke unntak for noe som helst.

Så kommer man til det punktet der man kan velge å sende en mail til Vixen og si: “Hey! Jeg vil ikke være med i konkurransen deres fordi jeg er så utrolig unik og kunstner og hipster og nekrofil og handikappet og Susanne Sundfør-fan!”
Ellers gjør man det på den andre måten – og lager et mål ut av det. Innenfor kategorien “årets beste blogger” er det nemlig to stykker jeg har et ekstra godt hjerte til – både privat, og i internettverden. Det er selvsagt Linnéa (Gammel traver), og Hanne (relativt ny traver). Jeg kjenner meg veldig igjen i begge, og jeg vil si at vi tre tilsammen utgjør en gruppe bloggere og hjalmarer som ikke kan sammenlignes med majoriteten av blogg-Norge på noen måte. Jeg alene kan ikke konkurrere mot majoriteten av blogg-Norge uten å klasebombe internett med selvhøytidelig spamming, noe jeg uansett ikke kan tillate meg, men dersom én av oss (helst alle) får nominasjon, så vil det rettferdiggjøre hele dette sponsortullet, og gi kunstnerne en stemme blant maskinene. Og det er målet mitt.

Nå har jeg skrevet en særoppgave igjen, men det er med denne særoppgaven at jeg tillater meg selv å linke til Vixen sine sider, med oppfordring på å stemme på en av oss. Og før noen prøver å ta meg for å sanke inn “8 mile”-sympatistemmer; ja, hallo, stem gjerne på meg liksom. Jeg blir kjempeglad om jeg blir nominert og får sikkert selv-boost herfra til Grünerløkka. Men det er ikke det viktigste for meg. I hvert fall ikke i denne konkurransen. Men den dagen Vixen lager en egen kategori for beste hjalmar, så skal jeg love dere et linkspredningsshow uten like. Jeg gleder meg allerede.

Trykk på linken HER eller bildet nedenfor. Bildet fikk en smak av virkeligheten, forresten. Og det hadde det godt av.


*Hjalmar er en som oppdaterer hjemmeside. Uttrykket ble oppfunnet av hjalmaren Halvor i 2011 i mangel på et uttrykk tilsvarende “blogger”.

Emilie og Stine har laget en musikkvideo til hit-låta mi! Minner meg litt om Kavar Singh, egentlig.

Dette inspirerer meg til å lage mer musikk – kommer tilbake til det. I mellomtiden kan dere stemme på meg som årets blogger til et blad som heter Vixen eller noe slikt. Det er morsomt om jeg kommer med i finalen ettersom at jeg verken har blogg, eller er homo. Det hadde blitt et mindfuck. Et anarki. Lurt av Karlsen, bare på ekte.

Akkurat som å komme videre i Idol ved å spille av en musikkvideo med Army of Lovers foran Psycho-Hank og resten av klovnejugend. 

Akkurat som å spørre en dame om hun vil bli med hjem fra byen for å se på sykkelen din, også viser du faktisk frem en sykkel – men den har ikke hjul engang. Også er den rusten. Også dør hun dama av kreft i halsen fordi du prøver å dytte sykkelen ned i munnenen hennes med en knipetang.

Akkurat som å spise grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at grøten er laget av klumpete blomkålsuppe og at ingen liker den og må spytte det i en bøtte som en norskasiater finner og tror det er grøt, bare at alle ser på den og klapper fordi de tror det skal komme en dansende krokodille med smilemunn opp av bøtta (pedersen).

Akkurat som å ta ringepigg uten av stikke av, og når naboen åpner døra, så stikker du han i hodet med en piggrokke, tisser han i øyehullet og kaller han for Jeffrey Dahmer før du hånler av kona hans som snubler i en telefonledning i det hun løper for å åpne hagedøra der en kompis av deg gjør det samme ringepigg-trikset. Eid!!!

Akkurat som å spise sushi for første gang.

Akkurat som å se på tv, bare at tven ikke funker. Uansett. Stem her. 

Hvor mange ganger har du tisset og hvor mange ganger har du bæsjet i dag? Halvor: Tiss: 3. Bæsj: 1.

Mørketiden er her. Tiltak må settes inn for økt livskvalitet.

Hodepine.

Når man kaster opp bør man pusse tennene sine etterpå. Dette er for å motvirke dårlig ånde og syreangrep mot tennene. Tyggis er falsk trygghet. Listerin kan anbefales, men ved inntakk og svelg kan dette også resultere i nye brekninger – som vil påstarte hele prossessen fra starten av. Bruk din listerin med omhu.