KLISH – SCHMONEY

Hvordan lage en video på tre dager?

Dag 1) Drikk øl med en rapper (f.eks Klish) og finn ut at dere vil lage en video innen uka er over.
Dag 2) Bruk dagen til å ordne location, utstyr og ikke minst en real kompisgjeng som synes det er kult å kunne bidra. Film på kvelden. Husk øl.
Dag 3) Klipp sammen filmen. (Mens du drikker øl. For motivasjonens-og kreativitetens skyld.) Legg den ut på YouTube. Spre den på Internett.

Omtrent slik var prosessen bak den siste filmen jeg har smekka sammen for Klish. Vi har flere videoidéer sammen, men var keen på å få ut noe raskt og gærli. Dette er altså ikke en offisiell musikkvideo – det er bare noe som i “vi bare lagde noe og la det ut på internett”.

Schmoney er en Klish-remix av Bobby Schmurda’s Hot Nigga (LINK). Vi ordna en overraskende fet location på veldig kort tid, og med god hjelp fra Kinberg, Runar og Mads (fra venstre) fikk bildene en perfekt distanse i riktig retning fra standaren norsk rap-visualisme har å by på. (Det samme kan ikke sies om den setningen jeg nettopp skrev.) Må også takke www.dinbestefest.no for lamper og stæsj bak kamera. 

Resultatet på dette spontansammenstøtet (motsatt av planlagtsammenstøt) ser slik ut. Digg det, lik det, del det. 

Hilsen Halvor fra Internett.

AMBIVALENT

Jeg er snart kvartveis til 104. En milepæl i livet, men også en tid for ettertanke. Hvem er jeg? Hvor vil jeg med livet mitt? Får man egentlig straff dersom man dreper utviklerne bak “Java” med en skarp kniv?

Jeg har gjort mye rart de siste fem årene. Det har gitt meg null i fortjeneste, men jeg har fått møte mye kule folk og fått respons på det jeg liker best. Jeg føler jeg har gjort alt jeg kan for å ikke være ovenpå, ei heller en rævslikker – som alle andre der ute. Jeg vil være ekte, på bekostning av alt annet, men jeg vil også utvikle meg – selv om jeg ikke aner hvordan. Jeg forstår at mye av dette handler om å finne en viss balanse inne i hjernen min. Lære seg å fokusere på flere ting enn Nattpatruljen og kattevideoer på YouTube. Ikke for å bli stræit, – jeg er fornøyd med at det er mye rot der inne – men nå har det vokst seg opp så mye at trakten snart er tetta igjen. Ideer, tanker, bekymringer og følelser blandes sammen til en saus jeg begynner å miste kontrollen på. 

Dette handler naturligvis om identitet og målsetting. Jeg vet godt hvem jeg er og hva jeg står for, men jeg aner ikke hvor jeg skal. I fare for å virke naiv på min egen fremtid, så har jeg ikke så veldig lyst til å planlegge for mye av det heller. Jeg vil lære meg å takle alle de store og små tingene – sette det i system. Jeg vil lære meg å gjøre alt jeg liker på en gang, på en tilfredstillende måte, og fortsatt ha tid til kattevideoer på YouTube. Jeg vil spraye graffiti, lage filmer i forskjellige formater, skrive masse, få nye bekjentskaper lære meg masse greier jeg ikke kan fra før, og fortsatt være en ålreit og ekte person – med overskudd til å bli husket som nettopp det. Det er mitt ydmyke mål – og det skal jeg få til. 

Etter snart åtte år har jeg grodd inn i leiligheten min på Briskeby. Jeg ser på den som en scrapbook jeg lever inni, og føler meg litt som “ekstreme samlere” på TV – noe som kan bekreftes i leiligheten min. Nå har det kommet dit hvor jeg ikke trives med å invitere familie og venner fordi det er så mye dritt der. Ikke søppel og skitt, men TING. TING over alt. Alle TINGENE MINE som jeg har samlet med meg fra overalt. Leiligheten illustrerer hjernen min. Fullstendig propp.

Her har det nå skjedd en muligens banal, men for meg svært betydningsfull endring i livet. Det startet med at jeg sorterte ut de tingene som er viktigst for meg å ta vare på. (Klær, bøker, kamerautstyr og kattepus.) Deretter lukket jeg øynene og kastet resten. Rev plasteret raskt av, lism. Også lekte jeg og noen venner med restene…

Så ga jeg husnøkkelen min til en polakk som heter Adam. Og så dro jeg til Barcelona for å “lade batteriene” – eller “gå i shorts og drikke billig” som det også heter. Den vanligste grunnen til at nordmenn reiser sørover.

Digresjon: Visste du at Barcelona er et sted i Spania, og ikke et eget land? Jeg var helt sikker på sistnevnte – skjønte ikke at jeg var i Spania før to-tre dager ut i ferien..

Her står jeg blant vindruene i “Cavaland” utenfor Barcelona. Jeg prøvde å knuse druene oppi koppen min, men det blei ikke alkohol av det, så da dro jeg derfra igjen. Jeg har ikke sansen for drikkevarer man ikke kan medisinere angst og tvangstanker med.

Etter å ha medisinert en del endte jeg opp på homseklubb. Jeg har aldri vært på homseklubb før, men det var veldig gøy – i hvert fall om jeg ser bort fra akkurat den lille hendelsen jeg bevitnet. Inne på klubben. Da jeg. Så. En. Dude. Suge. En annen. Dude. Men ellers var det veldig gøy! Få litt utslag for trangen til å danse mens man synger allsang til MGP-låter man “aldri” har hørt før. 

På dagtid besøkte jeg diverse turistmål, som akvariumet, t-banen, og dette utkikkstårnet; Barcelonas svar på Monolitten.

I mellomtiden har Adam og vennene hans har gått fullstendig buckwild i leiligheten min. Alle vegger, dører og gulv, kjøkken… LIVET MITT ER I FERD MED Å BLI BEDRE!!!

(og jeg er blakk……..)

Rambo er på ferie hos en som heter Johanne mens leiligheten/livet mitt får makeover. Selv har jeg flyttet til moren til damen min – føler meg som en ekte mann – og hunden deres er blitt step in-katt i livet mitt.

Nå har jeg blitt han fyren som går tur med hunden til dama.

Hva? Om jeg plukker opp bæsj, lurer du? OM jeg plukker bæsj. Jeg plukker så mye bæsj, jeg! Porene mine har tatt inn så mye bæsjeduft at jeg lukter bæsj nå. Jeg lukter hundebæsj. Hjelper ikke å dusje! (Dusjer ikke uansett, da hehehehhehee)

Bortsett fra å plukke bæsj har jeg brukt dagene etter at jeg kom hjem fra Barcelona til å gå i møbelforretninger. Jeg er mildt sagt drittlei Alnabru nå, og føler at jeg har nok kunnskap om senger og sofaer til å selv kunne gå inn i møbelgrossistbransjen. Dessverre er jeg altfor opptatt til å ha en jobb. Jeg bruker heller tiden til å male. Det har jeg også gjort.

Piecen ovenfor er i Sandvika. Alle burde dra på graffitisafari der i morgen, da Sandvika har ført seg inn i rekken av byer i Norge som har forstått hvor viktig denne kunstformen er for bymiljøet. Har du en vegg til meg? Mail meg på [email protected]. Er serr blakk, kan male graffiti for deg KJEMPEBILLIG!!!

For å avslutte dette innlegget, som kort oppsummert handler om ønsket om å endre livssituasjonen min, uten at jeg endrer livssituasjonen min: Jeg er en komplett idiot, jeg evner ikke å ta tak i livet mitt, men jeg har likevel brukt opp pengene jeg ikke har på å pusse opp stedet jeg bruker for å dokumentere denne pinlige levestilen.

Rambo og jeg takker en totalt utpult (ikke bokstavelig talt) leilighet for alt den har betydd. Vi ser frem til å skape ny historie/gå inn i nye depresjoner sammen.

Takk. Takk for alt.