TILBEREDT.

Oma har vært hos meg igjen, og som vanlig, så hjalp hun meg med praktiske ting i leiligheten. Praktiske ting, som jeg ikke er i stand til å gjøre selv.

Først vasket hun kjøkkenet mitt.

Med latexhansker, så klart. Kjøkkenet mitt var nasty.

La meg informere om at jeg aldri har vasket kjøkkenet før. Bare støvsugd.

Så vasket hun kjøleskapet mitt.


Jeg har hørt at kjøleskap kan inneholde mer bakterier enn dassen, og i mitt tilfelle, så vil jeg påstå at dette stemmer. Det luktet faktisk så vondt i kjøleskapet mitt, at jeg hadde begynt å oppbevare maten min i dassen i stedet. Men nå er kjøleskapet mitt ganske fint igjen, og Oma har pakket alle tingene mine inn i plastposer, og tupperware og sånt.

Hun er så smart!

Etter å ha vasket ferdig kjøkkenet, så begynte hun på middagen. Jeg kan ikke huske å ha brukt tre plater før.

Og hva drev jeg med?

Jo, jeg tok selvfølgelig bilder av meg selv sammen med maten.

Rambo fulgte nøye med fra den nye soveplassen sin.

Fisk, grønsaker og poteter. Jeg er vant til fiskepinner, grønnsaker i kebab, og potetgull. Det er garantert første gang noen har laget en slik middag i min leilighet.

Velkommen til Kong Halvors matblogg, folkens!

Tilstandene var faktisk så ille, at Oma måtte komme tilbake en gang til. I går, så klippet hun gresset mitt.

Vasket dassen for meg.

Og tilberedte en kylling.


Tilberede mat. Det har jeg aldri gjort før…

I dag, så er jeg tilbake i den normale tilværelsen igjen. Først, så gikk jeg litt naken rundt i leiligheten. Så spiste jeg pizza til frokost. Sykt rip-off pizza, forresten. Det var jo knapt nok sopp på den!

Ja, ja. Jeg fjerner jo soppen uansett… Æsj.

Oma lurer på om ikke jeg kan anskaffe meg en dame som er flink til vasking og matlaging, men jeg mener at det ikke finnes flere igjen. Finnes dere, eller må jeg gifte meg med Oma?

POSITIV.

“Utfordringen går ut på å skrive 6 positive ting om deg selv, legge ut et bilde av deg selv som du er fornøyd med, og deretter sende utfordringen videre til 6 andre bloggere.”

Da har altså Øyvind bedt meg om å skrive noe POSITIVT om meg selv. Eller… Det er jo over et halvt år siden han gjorde det, men som dere forhåpentligvis har fått med dere snart, så er jeg sykt TREIG.

Se der, ja. Der klarte jeg å åpne hele innlegget med å si noe stygt om meg selv. Det var jo en fin start.

Altså.. Jeg er ikke ålreit når jeg sover engang. Jeg spreller så mye i søvne, at selv naboen blir sparket ut av senga. Også går jeg i søvne. En gang våknet jeg naken på do.

Jeg slet virkelig med dette innlegget, og prøvde til- og med å spørre Rambo. Han var dessverre opptatt med å spise fluer, så jeg ble sittende alene med saken.

Men okay da… Det gjelder bare å grave seg dypt nok inn i hjernen. Da finner man alltids NOE.

Hmmm… Jeg er snill mot venninnene til bestemorra mi. Hmmm… Jeg mater Rambo nesten hver dag. Hmmm… Nei, glem det. Jeg klarer det ikke, så jeg skriver seks RÆVA ting i stedet!

Jeg er EGO, og setter mine egne saker fremfor andre. Jeg er GRÅDIG, og bruker ikke penger på sunn mat en gang. Jeg er en BEDREVITER, og synes mine egne meninger er mye bedre enn alle andre sine. Jeg er en DÅRLIG kompis, og tar ikke kontakt med vennene mine før de tar kontakt med meg, måtte gudene vite hvorfor. Jeg er EMO, og griner til- og med av COPS på tv. Jeg SYTER sinnsykt mye, og lar alle vite hvor grusomt jeg har det til enhver tid. Til gjengjeld, så bryr jeg meg svært lite om hvordan andre har det. Har du ikke noe fornuftig å fortelle, så bryr det meg midt i RÆVA, og jeg er ikke redd for å vise det.

Var det seks stykker? Nææ, klarer flere jeg!

Jeg prioriterer FEIL, og vet det selv. Jeg burde gjort så utrolig mye mer det siste året, enn å ta bilder av meg selv hele tiden. Jeg er FORHÅNDSDØMMENDE, og gir ikke mennesker en sjanse dersom jeg ikke liker førsteinntrykket. Jeg er SVAK, og gjør alt folk ber meg om. Hoppe fra en bro sier du? Ja, klart det! Dessuten, så er jeg skikkelig TØFFEL, og kryper som en bikkje, selv for jenter jeg ikke kjenner. Jeg er AGGRESIV, og har slått i stykker minst femten mobiler, fem fjernkontroller og diverse andre ting. Jeg har slått hull i dører og vegger hjemme. Jeg snakker STYGT, selv om jeg hater banning. Jeg er FREKK på internett, og en PYSE på gata. Jeg HATER mye mer enn jeg LIKER. Jeg SNYLTER på andre. Jeg får vennene mine til å lage mat for meg. Jeg DITCHER folk, BAKSNAKKER folk, og SLÅR folk som er mindre enn meg. Sistnevnte er ikke så farlig, for jeg slår ikke så hardt.

Jeg må stoppe nå. Jeg blir i SERIØST dårlig humør av å skrive dette innlegget, og jeg er en skikkelig DUST når jeg er i dårlig humør. Når jeg er i dårlig humør, så slår ALLE mine negative sider til samtidig. Jeg har på dette tidspunktet lyst til å rane noen gamle damer, slå noen småjenter og stikke hull på alle bildekkene i gata utenfor.

Dette her funker DÅRLIG, Øyvind, og nå stikker jeg å SKYTER meg selv, da jeg må være den største DRITTSEKKEN på Briskeby. Takkskarruha, Øyvind!

Men hey! Dere kjenner meg jo nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, da. Kan ikke deres kreative hjerner servere meg seks positive linjer, i stedet? Ja! God idè, Halvor!

BODYBAG.

Søndag formiddag, klokken 12:01.

Jeg var i en bursdagfest i går, tror jeg. Så var jeg innom tre utesteder, tror jeg. Pratet om seriemordere til folk jeg ikke kjenner. Igjen. Tror jeg. Også prøvde jeg å rane en and, tror jeg.

Jeg spiste kebab, da. DET vet jeg. Dårlig ånde. Halsbrann. Auschwitz-mage. Damn you, Bislett kebab!

Så drakk jeg og Rambo litt cola for å finne formen igjen.

Hva gjorde jeg i går, egentlig? Rambo har ikke peiling.

Jeg tok meg en kaffe, og prøvde å reflektere litt.

Rambo ville også reflektere.

Også husket jeg hva jeg drev med i går.

Jeg skal seriøst kaste mobilen min, skyte meg selv i hodet, og la blodet vaske vekk mascaraen. Noen voldtok meg med mascara i går. Kanskje det var derfor jeg bare ble lagt ann på av homser.

Jeg hater søndager…

Men jeg har fått meg ny stige, da.

Så svelget jeg skammen, og prøvde å pønske ut en plan for dagen.

Alternativ 1. Spoone.

Alternativ 2. Trene.

Hallo.

Livet mitt er så innholdsrikt…

Sommeren er død.

DOORS-SUMMER`S ALMOST GONE

Kom hjem for litt siden, fra en vanlig dag på skolen. Har skutt med 9mm, sprengt bomber og testet en flammekaster. Nå sitter jeg hjemme og ser ut i hagen. Det er mørkt. Det regner. Det er iskaldt.

Sommeren er over nå.

Det er høst, og snart har jeg bursdag igjen. Så kommer snøen, som omvandler Oslo til et sludd-helvete de neste tre månedene. Da må jeg starte med stilongs. Om natten også. Ovnen på rommet mitt funker nemlig ikke.

Vinteren er svart-hvitt. Sommeren er vivid. Grønn. Jeg tenker tilbake på sommeren. Føler at jeg ikke har gjort noe som helst. Egentlig skulle jeg ta lappen, pusse opp leiligheten, lage kortfilm, dra på jordomseiling, bli kjendis og spoone med Sandra Lyng Haugen, men jeg kan ikke se å ha krysset ut noen av punktene.

Hva brukte jeg egentlig sommeren til? Jeg var jo bare på stranda èn gang, og da bada jeg ikke engang. Bare spoona.

Vel…

Jeg var jo på Roskilde,da. Og Øya. Sistnevnte var ganske skuffende, men Roskilde var selvfølgelig dødskult.

Jeg har fått med meg en del konserter i Oslo også. AC/DC, Clipse, Wu-Tang Clan og Mark Knopfler.


Fattern var med på Knopfler. Eller. Han betalte jo, så jeg var der vel egentlig med han.

Jeg har gått rundt i byen. Mye. Når man ikke har penger til ferie, så er byvandring et godt alternativ. Turist i egen by, og jeg har jo opplevd litt, da.


Her tar jeg opp problematikken rundt synkehullet på Frogner, som jeg nå kan informere om at har blitt tettet. Synkehullet tok livet av tre maur.

Jeg har spist is, og fulgt med på de mange, kreative kampanjene som Oslo har kunnet by på. Så aksjonerte jeg for Amnesty, ga bort litt gratis is, og klippet gresset til bestemoren min, Oma.

Jeg har kjørt båt, da!

Prøvde å finne iskrembåten, men så kom politiet og plaget oss med sitt nærvær.


Dro tilbake til fastland igjen. Fant aldri iskrembåten uansett.

kjørte jeg litt bil i stedet.

Også besøkte jeg Tusenfryd og passet på katten til Wulffern. Så skaffet hun meg min egen katt. Rambo heter han. Blogger, sover, spiser. Rambo er dritrar.

Jeg har vært statist, tilskuer og zombie. Så dro jeg hjem til Asker og feiret Fattern. Så feiret jeg meg selv. Fikk litt vondt i hodet, og begynte på skole.

Herregud, for en bortkastet drittsommer. Nå kommer vinteren…

DOORS-WINTERTIME LOVE

Halvor lufter litt uinteressant hjernemasse. pt. 6

Det begynner å bli lenge siden jeg luftet hjernen, og da den begynner å bli klumpete på venstresiden, så passer det bra å gjøre det nå. Jeg er glad i dyr, og starter derfor innlegget mitt med noen dyr.

Her om dagen, så fikk jeg nemlig en død fugl av Christian.


Nå har jeg en stolt samling på cirka seks døde fugler. Yes!

Sjekk Emma da. Dumme, lille mini-isbjørnen. <3


Rambo og jeg blogga sammen istad. Han skriver mye raskere enn meg, og er en satan i photoshop.


HVOR søte er ikke VI, liksom?

Mommo. Jeg vet at du følger med på hjemmesiden min som jeg oppdaterer dritofte, og er fullstendig klar over hvor mye du hater slanger. Du trenger ikke å se på filmen, som ikke er noe bra i utgangspunktet.

PS: Ikke slå meg…. (Jo, gjør det.)

På Volvat, så tilbyr dem fotografering av adhd til 1480 kroner. Noen som har prøvd dette?


Jeg fikk diagnosen min gratis, men det hadde vært superkoselig med et bilde av meg og adhd`n min, sammen.

Men seriøst… Så SYKT irriterende den nye avsnittfunksjonen til blogg.no er. Altså… “Enter” fungerer kun som “enter” hvis man trykker ned “shift” samtidig. Hvis du ikke gjør det, så fungerer “enter” som “avsnitt”. Logisk? Nei. Først, så mister jeg mobilen min. Så spiser jeg muggent brød. Så sletter facebook kontoen min, og SÅ skal blogg.no rote til tastaturskillsa mine? Stikk å dø`a.

Whatever… Her om dagen, så oppdaget jeg en russenarkis. Får man utdannelse i narkotika nå?

Klokken er 15:30, og det er ettermiddag. Hvorfor heter det ettermiddag, forresten? Det er jo bare mennesker over åtti som har spist middag nå? Gamle mennesker, ass. De er så rare. Sånn som hun dama her.


Kanskje hun egentlig ser bra nok fra før, men er så glad i å lese avisen med lupe at hun bruker briller for å gjevne det ut igjen? Forundrer meg egentlig ikke. Gamle folk digger å lese avisen med lupe.

Også har de med seg egen stol til bussholdeplassen.

Og kler av seg når dem skal kjøre buss.

For litt siden, så var det en gammel fyr som spiste eple med spikkekniv på bussen. Sånn som de gjør på sjørøverfilmer, vet dere. Skar gjennom eplet med kniven mot tommelen, og putta hele utstyret i kjeften. Sykt nasty.

Gamle folk går med sekk til butikken. Med andre ord, så kjøper de ikke pose, noe som igjen betyr at de kaster all søppelen sin… Hmm… På gulvet?

Jeg ble sittende å tenke på søppel, og skjønte at jeg måtte komme meg ut av leiligheten. Fort.

Så bare…


Aaa, perfekt! En trikketur kan være ganske befriende for en voldtatt peanøtthjerne.

Men da jeg kom ut, så bare…


Reisegaranti, up in my ass! Ser det ut som jeg som har tid til å vente SÅ lenge, eller? Jeg har viktige ting å drive med, jeg. Sitte på facebook, og sånn. Skuffende, Ruter. Sykt skuffende…

Jeg ble faktisk så skuffet at jeg hentet gunnern for å skyte meg selv i hodet.

Men så la jeg meg til å sove i steden. Livet mitt er så interessant.

Og der ble Halvor liggende. Faktum er at det er Rambo som blogger nå. Hei, hei!

Tror vi bare avslutter innlegget med en quiss, jeg. HVEM skal vi sparke hardt i manneballene?

MJAOUUU<3

SIGØYNER

Sommersola, utepilsen og den tynnkledde byvandringen nærmer seg slutten for i år. Et år som stort sett har gått bort til å henge rundt i Oslo på jakt etter et liv.

Jeg fant aldri dette, men føler alikevel å ha opplevd en hel del. Når man går rundt i en folksom by som Oslo hele dagen, så møter man nemlig svært mange forskjellige mennesker. Etterhvert, så lærer man også en hel del om disse. En ting er jentene, zombiene, politiet og paradise-kjendisene, men denne gangen skal jeg fortelle litt om de som har dominert Oslo aller mest. Vi snakker selvsagt om sigøynerne. Denne voldtatte folkegruppen, som tok Oslo med storm tidligere i år.

Dere har jo alle støttet på gatemusikantene, tiggerne og statuene, men har du noen gang tenkt over hva de egentlig driver med? Etter å ha studert sigøynerne nøye i løpet av sommeren, så har jeg lært meg hvilke roller de spiller, og hvordan de oppfører seg. Jeg vil nesten si at jeg kjenner dem, men så langt går vi selvsagt ikke. Jeg spiser jo ikke søppel, for eksempel.

Men uansett, da. Jeg har laget en liste, slik at dere kan få et inntrykk av hvordan sigøynerbølgen egentlig fungerer.

Sigøyner nr. 1: Kopperisteren.

Kopperisteren er en av de vanligste sigøynervariantene vi møter på gata. Navnet “kopperister” stammer fra bevegelsen kopperisteren gjør når han/hun tigger. Oddsen er stor for å få en skitten kaffekopp ristet opp i ansiktet, og med noen kroner i potten, så danner dette en svært irriterende lyd. Kopperisteren har ofte fysiske sykdommer, som for eksempel risting- og spasmer, som legene aldri har sett før. Sykdommen kalles foreløpig for “sigøyn”, og det er fare for smitte ved direkte kontakt.

Kopperisteren snakker ingen språk, og kommuniserer via en trist sang som minner om en kamel på dødsleie.

Hvis du møter kopperisteren, så anbefales det og holde pusten, og løpe/sykle fort forbi. Ved berøring må øynene skylles i vann raskest mulig. Oppsøk lege snarest ved oppsvulmethet, dårlig kroppslukt, spasmer og typiske tegn på skjørbuk.

Sigøyner nr. 2: Sigøynerstatuen.

Det er knapt ett år siden jeg oppdaget statuen for første gang i Norge, og det var nokså uskyldig. Det som startet med en liten, chromlakkert rumener på en bruskasse, skulle vise seg å bli et statuesirkus uten like. Trenden spredte seg som ild i tørt gress, og på bare noen måneder, så var det knapt nok mulig å ta seg gjennom Oslo uten å bli skremt til halveis til døden av sykkelbjellene til disse statuene, som for så vidt aldri står stille.

Jeg synes også det er interessant at våre nye landsmenn finner sigøynerstatuene så fasinerende. Jeg har aldri opplevd at andre bleikfiser, bortsett fra meg selv, har hatt interesse av å fotografere dem. Altså… Har de ikke TV hjemme?

Det er et svært sjeldent syn, og se sigøynerstatuer på restaurant.

Fordelen ved å bli en sigøynerstatue er kamuflasjen overfor de som ikke ønsker å støtte sigøynermiljøene. Ulempen er farene man utsetter kroppen for, ved å stå i sola hele sommeren, tildekket av ikke-pustende maling.

Sigøyner nr. 3: Luremusa.

Luremusa har det samme utgangspunktet som sigøynerstatuen, men forskjellen er ganske enkel. Når du treffer på en sigøynerstatue, så vet du at målet er å robbe deg for mynter. Luremusa derimot, tiltrekker seg oppmerksomheten via et morsomt antrekk, og gir deg en forhåpning om å få, for eksempel honning, gratis. Dette er ikke tilfelle. Når du putter hånda ned i krukken, så tar han myntene dine, og smitter deg med sigøyn. Svært irriterende, og det anbefales å vaske hendene snarest, da luremusa aldri vasker krukken.

Her ser vi luremusa, mens han tar seg en pust i bakken.


Ingen skal komme hit og si at han ligner på en som liker å gi bort gratis honning til irriterende nordmenn!

Og snakk om irriterende nordmenn. Her har vi politiet. De har tydeligvis har fått nok av luremusa.

Sigøyner nr. 4: Fiskesigøyneren.

Fiskesigøyneren er en tilbaketrukken variant. Han ordner maten sin selv, gjemmer seg helst litt bort fra folkemassene, og snakker stort sett ikke med andre enn seg selv. Du finner han på steder med svært ukurante fiskemuligheter, som for eksempel Akerselva.

Her ser vi Akerselva. Fiskesigøyneren er ikke redd for å spise uønskede elementer som for eksempel avføring.

Fiskesigøyneren er beskjeden ovenfor andre mennesker, selv ved krysning av intimgrensa. Han har ingen problemer med å fiske med en stokk.


Han er ikke kriminell, og spør deg ikke om mynter.

Sigøyner nr. 5: Flaskepanteren.

Flaskepanteren finner du i byens mange parker, der han finkjemmer store gressbelagte arealer hver dag. Flaskepanteren blir automatisk en del av pikniken, da han gjerne dukker opp hvert femte minutt. Han er ikke redd for å “spørre”.


Flaskepanteren er harmløs, men innpåsliten. Han prøver seg på flasker som ikke er tomme, og får han gevinst, så nøler ikke flaskepanteren med å drikke resten av innholdet. Med tanke på sommerens lange dager i parken, og den medfølgende parkdrikkingen, så kan man trygt si at flaskepanteren er den eneste sigøynerenvarianten som blir full på andre rusmidler en lim.

Sigøyner nr. 6: Trubaduren.

Trubaduren jobber både alene med et trekkspill, og i lag. Han representerer “den glade rumener”, synger ofte av full hals og smiler konstant fra øre til øre. Helt til du nekter å betale for konserten, så klart.

Trubaduren er bevegelig, og kan spottes på morsomme- og kreative steder som t-banen. Trubaduren kan bare en låt.

De fikk selvsagt ingen mynter…

Sigøyner nr. 7: Sippesigøyneren.

Forskjellen på sippesigøyneren og kopperisteren er at sippesigøyneren sitter på ræva hele dagen, og ser trist- og deprimerende ut. Hjelpemidler som bilder av småbarn, fremvisning av manglende kroppsdeler, og uttalelser som “Please, please” kan ofte forekomme.


Litt kamuflert på dette bildet, men bak den utsultede vofsen, så ligger det en sippesigøyner. Unngå direkte øyekontakt, da de triste østeuropeiske øynene inneholder en hypnotiserende laser, som tvinger deg til å bomme bort mynter.

Her ser vi en sippesigøyner i den kjente tiggestilen; knebøy.


Jeg orket ikke å lese hva det stod på lappen, men herregud… Har dere SETT øyet hennes eller? Kom deg til lege, jenta mi!

Sigøyner nr. 8: Festivalsigøynerne.

Festivalsigøynerne finner du på store festivaler som for eksempel Roskilde. De er profittmennesker, som drar på festival for å stjele søpla til fulle nordmenn.

Festivalsigøynerne liker å sove midt i konserter…

… Og slappe av i skyggen, der fulle nordmenn tisser.


Her får de tid til å drikke litt vann, og gå gjennom dagens gevinster.

Siste festivaldag, så kan du bevitne et såkalt sigøynertårn. Det består av alle tingene festivalsigøynerne har klart å hamstre i løpet av festivalen, og er siste sjanse til å se etter tingene dine. Hvis du mister iPhone`n din på festival, så må du dra til Romania for å kjøpe den tilbake.

Du kan lett forhindre sigøynerplyndring av teltet ditt, slik jeg selv gjorde under årets Roskildebesøk.


Utover dette, så vil jeg ikke anbefale dere å følge tipsene mine.

URIAH HEEP-GIPSY QUEEN

Vi har gått gjennom de viktigste- og vanligste variantene sigøynerkulturen har å by på, og jeg håper dere har lært litt. Hvilken sigøyner er din yndlingsigøyner?

Awesome.

Men, så fikk jeg plutselig svar fra facebook.

Etter åtte mail fra meg, så orket ikke Marianne fra facebook å overse meg lenger. Nå gjelder det bare å finne ut hvilket kukkhue som rapporterte meg. Jeg lover en dusør på FEM SPOON til den som utleverer meg dette avskummet. Fem spoon, altså!

Og med facebooken min tilbake, så kunne jeg endelig stalke kjendiser igjen. Plutselig kom jeg over han fyren fra TV.

Jeg elsker virkelig facebook, og brukte to døgn på å ta igjen tapt kvalitetstid. Så stakk jeg ut, og ble en robot.

Ikke den eneste riktignok. Plutselig var sentrum full av datanørder i robotdrakter.

Jeg vil si at menneskeutviklingen er skremmende…

Og snakk om skremmende, da. Plutselig støtte jeg på to jenter som liksom var fans av meg! De kalte meg awesome, og sånn.


Hvor er foreldrene, sier jeg bare. Trodde det var et sånt filter på hjemmesiden min jeg, som gjør at kun folk som er hjerneskadet fra før av, får lov til å lese. Stemmer ikke det a`, dere som pleier å henge her?

Grublende på dette, så tok jeg turen til Operaen. Jeg har jo ikke noe bedre å drive med, sånn bortsett fra å ta lappen, lese til skolen, pleie katten, besøke familien min, tjene penger, dusje… Tja, uansett. Operaen! Og her ser vi velkomskomiteen, mens de tar seg en velfortjent siesta.

Også oppdaget jeg denne fyren. Han hadde ankret opp to meter marmoren, og pilsa i båten sin, alene, mens han vinket til alle asiaterne. La meg presentere helten min.


Dette mennesket representerer faktisk alt jeg ønsker å bli.

På toppen av operabygningen, så var det en dame som holdt foredrag om brillene sine.

Jeg har jo en stor interesse for billige plastbriller, så det var litt skuffende da hun plutselig begynte å snakke om blogging. Hun kom blant annet med flere retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg på internett.

Jeg følte meg ikke helt inkludert, da disse retningslinjene var så langt vekk fra hjemmesiden min, som overhodet mulig. Derfor benyttet jeg heller tiden til å ta bilder av noen ukjente jenter som tok bilder av hverandre, kun for å kunne publisere dem på internett, uten deres tillatelse. Som sagt, så har jeg ganske voldtatte retningslinjer for “bloggen” min.

Ops!

Etter at jentene fersket meg, så hadde vi en liten fotokrig, og det var faktisk ganske morsomt. De prøvde å ta bilder av meg, mens jeg prøvde å ta bilder av dem. Omg, jeg er så nørd. Hvis noen kjenner de, så må dere be om unnskyldning for meg. Fortsetter jeg med dette, så blir jeg vel brått anmeldt.

Igjen…

EDIT: Fikk denne i innboksen min nettopp.


Altså… Helene, dette er ikke en blogg. Det er en hjemmeside. Men jeg skal ta dere bort, jeg. Si ifra om dere ombestemmer dere. I mellomtiden, så bør dere spise litt is. Kan fort bli årets siste! <3

Halvor.

Jeg hadde en vegg i stua, full av filmer.

Så fikk jeg et stort behov for å tøffe meg foran veggen.

Så fant jeg plutselig et nytt skilt på vei hjem fra byen.

Så fikk jeg en ny lue.

Så følte jeg meg sinnsykt tøff i den nye lua mi.

Og så skjøt jeg meg i hodet med en gunner.

Eventuelt, så kan noen sparke meg i ræva med en fot. Takk.