blackout, badtrip, flashback

Jeg har gått gjennom en del facebook-bilder, bilder som har blitt liggende igjen på gamle minnekort og bilder som har blitt liggende igjen i uferdige innlegg. Nå er de samlet. Her. Dette er vond mimring folkens. Det gjør vondt i hjernen.

Jeg har vært mye ute i sommer. Da gjerne med blodårene fulle av sprit og hjernen full av små sjørøvere som fekter med hverandre. Det skaper fort en usikkerhet og generell skepsis til fremmedelementer som for eksempel sinnforvirrede aliens som kommer bort til deg på utesteder for å føde nye aliens ut av armen.

Her ser man også et tydelig tegn på fekte-sjørøvere i hjernen. Bildet er fra en fest hvor ingen trodde på at jeg egentlig kommer fra Asker. Så måtte jeg vise dem, da.

Konklusjon: Å sniffe salt gjør veldig vondt i hjernen. Ikke prøv det. Neste gang noen tviler på om jeg er fra Asker, så skal jeg vise dem hvor flink jeg er til å forfalske legeresepter.

Snakk om Asker: Gjett hvor dette er hen!

Hint: Det er en statue av et galopperende esel på bildet. Vinneren får mest sannsynlig navnet sitt skrevet i en nekrolog innen 70-80 år.

Her er jeg sammen med de to tingene jeg liker best! Mennesker og øl. Dette er et godt bildet. Skal bruke det som julekort.

Alle tomlene skal illustrere stengene til et mindre telt. “Sammen bygger vi telt” – kjent ordtak som dukket opp nå mens jeg skulle finne på noe å skrive til bildet som jeg strengt talt bare fant på internett. Om personen på bildet skulle lese dette, så kan vi godt bygge telt en dag. Jeg kan telt. På Roskilde i fjor, så satte jeg opp 8 telt på 15 minutter – inklusive overdrivelsene; omtrent én time.

Snakk om Roskilde; vi skulle egentlig være med tilstrekkelig mye i en dansk dokumentarserie om festivalen, men jeg skremte visst bort kamera-teamet med mine hete moves.

Skjønner ikke hva dem sier uansett. Når han spurte meg om jeg syntes det var gøy på festival, så svarte jeg slik jeg pleier med å vise han litt kjønn. Så kastet begge to opp på hverandre, og det var ganske varmt.

Når jeg ikke har festet og spydd, så har jeg tjent opp til livets opphold.

Jeg jobber hjemmefra. Mailen min er [email protected]. Jeg byr på meg selv, og holder det ganske billig.

I løpet av sommeren har jeg også vært kulturell og besøkt museum sammen med Oma.

Jeg skulle ønske jeg dro mer på museum. De har masse spennende ting der, som denne flotte kongedrakten fra år 28. Jeg tok faktisk 67 bilder av drakten. Så godt likte jeg den.

Gammel sigøyner.

Også fant vi en av forfedrene til Rambo!

Ellers var det ikke så spennende, da. Men jeg la igjen en post-it lapp i resepsjonen med bud på kongedrakten. Jeg tilbød dem å blogge om museum. Nå har jeg gjort det. Vil ha kongedrakt.

Jeg har regnet ut at jeg festet 11 av 10 dager i sommer. Jeg er ikke så flink i matte, men antar at det er noe av grunnen til den ugjevne hjerterytmen min. Se, her breaker jeg!

Jeg er han som alltid kler av meg på fest. Det er litt fordi jeg fort blir varm, og litt fordi jeg drikker den samme drinken som jeg pleide å drikke da jeg bodde i Asker. Sterkt brennevin med litt fanta exotic i.

Nesten som å snorte salt. Vondt i hjernen.

Jeg blir kalt for sprit-kongen blant venner. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror dette bildet sier en del. Jeg er nok ikke sint, jeg har bare valgt å bli frisør.

Jeg har også en stor sans for dominans når jeg drikker sterkt brennevin. Det tåler vi, men om jeg drikker fernet bør du løpe – fort.

Så bærer det gjerne ut på byen, da! Denne kvelden gikk jeg rundt i Oslo og tok bilder med jenter jeg ikke kjenner.

Dagen etter kommer gjerne som et spark rett i munnen. I sommer svarte jeg med å feste videre på morgenen, men nå sier kroppen så tydelig i fra at jeg heller lar være. Det vil med andre ord si at jeg sitter inne mye alene med angst og depresjoner, mens jeg ser på gamle bilder som jeg kan tøyse bort hele situasjonen med. Sånn som nå. Jeg har ikke spist på mange dager.

Joda, jeg har det. Jeg bare liker å overdrive. Spiste frokost i stad. Det smakte dritt.

Til noe helt annet! Skriv litt mer om meg på internett, da? Jeg lover å linke (nesten) alt.

Anette-Marie, Muffkid, Stian, Silje Catrin, Sigrid Hanna, Queen Eli, Stokkefot.

Drømmehagen på Bekkestua.

Her om dagen var jeg på besøk hos mormoren min, Oma, igjen. Alle barnebarna skal komme ut til henne på Bekkestua minst 1 gang i året for å hjelpe til i hagen hennes, og denne gangen var det min tur, da Jonas klippet halve gresset i forrige uke.

Her har vi hagen. Oma’s livsverk når det kommer til hennes kunstneriske og kreative utfoldelser. Jeg er imponert, og det er en glede og en sann ære å få delta i utviklingen. Også får jeg middag da, og Oma er verdens beste kokk.

Den første oppgaven var ganske spennende. Bekkestuas innbyggere har nemlig i den siste tiden blitt plaget av noen svært rampete rotter som bor under bakken. De kommer opp om natten, og de stjeler avlinger, ringer på og løper, roter i søppelen og tar seg til rette. Ikke bra!

Oppgaven var derfor følgende; mure igjen alle utveiene som rottene har laget. 

Jeg har murt flere steder på bildet, men man ser det ikke fordi det er dekket over med jord. Vi har også blandet inn sneglegift i jorda, i håp om at rottene skal få vondt i magen. Det var Oma sin idé.

Oma ble fornøyd, men hun tror gleden blir kortvarig. Hun har murt igjen før, men rottene er alltid et skritt foran. De vet vet alltid hva Oma tenker, og graver på de utenkeligste steder. Det er akkurat som om jordrottene har en muldvarp på innsiden. 

Kvalitetstid!

Genseren jeg har på er forresten Oma sin. Jeg måtte låne den av henne sånn at naboene skulle forstå at jeg ikke var en inntrenger. De utfører en litt annen praksis der borte på Bekkestua.

Oma er en sånn som sparer på absolutt alt. Her har hun for eksempel gjemt unna et espalier, noen like kvister, en firkantet stein og en pose.

Ja, jeg måtte google meg frem til navnet på de trekkspill-formede trelistene.

Her har Oma funnet en del av et rør, og brukt det som beskyttelse rundt en stubbe. Veldig smart, så ingen snubler i stubben.

Oma sparer på plantene sine også, og liker å vise dem frem på forskjellige steder i hagen. Denne planten har nettopp blitt gravd opp fra terrasen, og skal snart skinne i sin prakt ved siden av nepene ved gjerdet.

Her har Oma funnet noen fine treplater som hun skal putte i trillebåren. Hun har passet på å beskytte trillebåren med søppelpose som hun har spart på fra samme sesong i fjor.

Det er vanskelig å huske fra år til år hvor de forskjellige søppelposene hører hjemme.

Men tilslutt faller brikkene på plass. Her beskyttes en plante for vinteren, for da kan den visst sprekke.

Oma har også arvet en gammel og ødelagt presenning av et vennepar som ikke trengte den mer. Den er så stor at man kan klippe den opp og lage flere små presenninger, akkurat som med meitemark.

Alt skal dekkes til. Det som ikke dekkes til blir overlatt til kuldedøden! 

Vi kom til mål i år også. Så gikk vi inn og spiste lam og brokkoli. Jeg tror Fattern betaler Oma for å fore meg med brokkoli. Det er den eneste veien han ser at funker. Oma har kustus på meg, og spiller en av de viktigste rollene i min psykiske tilstedeværelse – i hvert fall i den lille biten som fortsatt er igjen av den.

Målet til meg og Oma er å bli med på Charterfeber.

Dass Effect (video)

I dag har jeg gjort en hel del. Først viste jeg frem alle de nye tingene mine til Annette og Trine Grung. Tøffet meg litt.

Trine ville kjøpe mat til meg fordi jeg nesten besvimte av mangel på mat og søvn. Jeg sa nei, da. Jeg er ikke boms. Kan stjele maten min selv, jeg. Så dro jeg hjem og lagde en ny film. Hva har dere gjort i dag? Jobbet og sånn? Haha, tapere ass.

Håper alle lærer seg teksten.

Dette er ikke en sippeblogg.

Det å kunne skrive og publisere ting på nett fungerer for meg som en avlastning for tanker og ideer som gnager på kraniet mitt som en rotte i en pappeske. Mye av det så internt at det kun er jeg og katten min forstår det. Jeg er fullstendig klar over hva jeg publiserer, og får mye varierende tilbakemeldinger. De aller fleste positive, andre mer skeptiske. Fattern sendte meg melding for litt siden og ba meg dempe språkbruken på nett. Jeg vet ikke helt hva han refererte til, men svarte at jeg uansett står for det jeg legger ut, og at jeg har full kontroll på innholdet. Han svarte ikke, men det er greit. Fattern er flott, uansett. 

Jeg skjønner at mye av det jeg kommer med kan virke provoserende, men det er ikke bare absurde fortellinger om mitt syn på livet som blir publisert her. Mange fant terapi i det jeg skrev i tiden rundt 22.7. Det er fint, men det fungerte først og fremst som terapi for meg selv. Vitsene ble lagt på hylla, og det eneste jeg klarte å tenke på var det som hadde skjedd. Jeg vet at jeg fikk mange nye lesere og følgere på grunn av dette. Etter to måneder, så klarer jeg til en viss grad å lage tweets, filmer og innlegg slik jeg selv trives best med igjen. Det er det forståelig nok ikke alle som forstår.

“Du oppfører deg som en hensynsløs dritt, og for å være ærlig så har det gjort sånn at jeg har vanskeligheter med å tro det du sier når du skriver emo-innleggene dine om at du griner og blabalbala.” – Sitat fra kommentarfeltet.

Det er lett å ta utgangspunkt i en kommentar som er så langt ute på vidda som nevnte, men faktum er at jeg i tiden etter 22.7 har ventet meg langt fler tilbakemeldinger i den samme gaten. Jeg tror de fleste skjønner at dette ikke er en sippeblogg, og jeg mener selv at det er BRA og VIKTIG at folk klarer å tøyse og provosere igjen. Folk som mener at de ikke misliker andre mennesker og interesser er godtroende fjols eller uærlige psykopater. 

Det er på mange måter kult at folk viser interesse av å lese det jeg kommer med, men det er ikke på grunn av leserne at jeg skriver. Det er en viktig måte for meg å kunne lufte hjernen, og jeg er nødt til å gjøre det på min måte. Hvis ikke blir jo hele vitsen med hjemmesiden borte.

Jeg vet når jeg ikke skal tøyse med ting, og bruker skrivingen bevisst som terapi i tilfeller som 22.7, men dette er ikke en sippeblogg. Det er livet mitt, og min oppfatning av verden. Jeg sliter med tvangstanker, aggresjon og konsentrasjonsproblemer, og det er her det kommer ut. Jeg kan ikke bestemme hvordan hver enkelt skal oppfatte det jeg gjør, men hvis du er en av de som stadig blir negativt overrasket over innholdet, så anbefaler jeg deg å slutte å lese. Jeg må få lov til å være både emo, provoserende, klovn og eksponeringssjuk, sånn som alle andre.

Når jeg ser på bilder av meg selv, så ser jeg alltid for meg at hodet er transparet sånn at jeg kan se rett inn til hjernen. Jeg tror min hjerne ligner på en fluorgrønn luftballong full av mongolske dverger.

Halvor lufter litt uinteressant hjernemasse. pt. 10

Hei, seriøst. Jeg har sjukt vondt i hjernen nå, og trenger en kone før mørketiden slår meg i hjel. Rambo er også trist, for jeg benytter han som midlertidig kone nå, og jeg er masete. Tidligere kunne han bare sette seg ned på facebook, men nå har en eller annen MONGO meldt inn facebookkontoen hans, slik at den har blitt stengt. Takk skal du ha, sladrehore!

Hei, seriøst. Har jeg fortalt om den gangen jeg dro på ferie til Sverige for å se elg i Moss? Vi kjørte en bil, med hjul, også kjørte vi på en vei med asfalt.

Plutselig oppdaget jeg noe rart, mens jeg så etter morsomme elg.

Vestby! Vestby!

Vestby finnes på ekte. SÅ GØY!

Jeg fikk Ove, han som kjører meg overalt, til å stanse bilen på nærmeste holdeplass slik at jeg kunne ta bilde.

På dette bildet viser jeg magen. Dette skriver jeg i tilfelle du er blind og ikke kan se det selv.

Så dro vi hjem. Eller. Vi tok en tur innom Sverige først, sånn at jeg kunne leke sammen med de andre barna.

Vi så ingen elg. Vi så en død rev.

Men hei, seriøst! Hva er galt med jenter som bor mer enn 10 minutter utenfor Oslo? Har dem en slags syk innavlet trang til å komme i dårlige manneblader og vaske bilene til kvisete rånere? Jeg skjønner det ikke. Er det en diagnose?

Bildet har jeg funnet på internett. Jeg bruker mye av tiden min på å søke opp slike bilder.

Men snakk om biler da. Her om dagen kjørte det en batmobil forbi!

Se jeg har begynt å jobbe på IKEA!

Neida, men jeg skulle skikkelig ønske det. Da skulle jeg ropt morsomme ting, og samlet på blyanter og spist iskrem til lunsj.

Kuleste bilde tatt i 2010. Innflytningsgave fra meg til Lars. Det er på et hotell.

Men har dere stemt på leverposteigutten enda? Det er det alle lurer på. I hvert fall jeg. Har dere stemt på meg?

Hei, seriøst! La meg bare si det at jeg var den første i Norge som kom på å sende inn bilde av meg selv til leverposteikonkurransen. Alle dere andre hermer, akkurat som han klovnen som kopierer innleggene mine uten å kreditere meg for det. Jeg husker ikke navnet på mongobloggen hans, men han snakker ufortåelig norsk og er åpenbart født minst 4 måneder for tidlig.

Men hei, seriøst! Tilbake til det vi begynte med. Jeg trenger kone, og vet hvem. Karoline Berget fra Paradise Hotel i 2004 eller noe.

Hun sier til meg at jeg virker syk, men jeg tror hun mener det som et hint til å komme hit og pleie meg. Bildet er fra en spontan date i Bogstadveien. Den varte i 30 sekunder minst, og vi spurte hverandre om hva som skjer og hvordan det går. Jeg svarte at det gikk dårlig og at ingen liker meg og at katten min er sliten, og at jeg trenger kone. Så fridde jeg. Så var daten ferdig.

Jeg elsker deg!

Og så dro jeg bort til Majorstuen stasjon for å vanke litt. Se på de klovnene jeg møtte der, da. Er dette å jobbe?

Først graver han som reine gruvearbeideren, så tar han med det han har funnet ut i dagslys for å se om det er ekte.

Her lager han rullebuse av gevinsten. Dette er en fyr som har pellet før, og som kan alle triksene i boka.

Hittil var jeg nesten imponert, men så kastet han rullebusen på bakken, og da måtte jeg sette ned foten. Forsøpling! Jan Hauger og Rusken-vennene hans kan ta seg en bolle og snuble utfor perrongen. Det er slemt sagt, men når folk kaster rullebuser på bakken blir jeg skikkelig sinna!

Svært oppgitt dro jeg hjem for å kose med Rambo. Fikk heldigvis et smil om munnen da jeg så at heisen i oppgangen min hadde bestemt seg for å stoppe midt mellom to etasjer.

Jeg syntes dette var sykt morsomt, og tok en rekke bilder med kameraet mitt. Det har ikke lykkes meg å finne ut av hva det var med heisen som forårsaket den ekstreme gleden, men det skal sies at jeg på samme tidspunkt var godt og gammeldags, umenneskelig full.

Hei, seriøst! Er noen av leserne mine blinde, eller?

Posemannen.

Hjernen min nærmer seg sitt endepunkt, og jeg må gå til drastiske tiltak for å klare å klamre meg fast til virkeligheten. Nå er jeg for eksempel snart et fullkomment apple-menneske, selv om jeg ikke vet hvordan jeg skrur av macbooken min engang. Også har jeg begynt å kjøpe flere bøker hver dag, selv om jeg ikke leser dem. Men de er kule. 

Rambo passer på meg, men det er mye for han. Trenger pleie. Fattern betaler. Det innebærer matlaging, grensesetting, spooning og assisterende hjelp, også på toalettet. 

I mellomtiden, så ligger jeg inne på rommet mitt, under senga. Naken. Og kald.

PS: Jeg har bare fått to mailer fra siste salgsbloggen. Kom igjen a’!

Politikk og vitaminer.

En liten forklaring av hva jeg driver med om dagen. En veldig dårlig forklaring, egentlig. Jeg driver jo ikke med noe som helst. 

Ikke se filmen …

BIG BRODER NORGE 2011

Dere må ikke gjøre dere selv så dumme, selv om jeg egentlig ikke tror at dere er så veldig smarte heller. Jeg sa jo aldri at jeg skulle på tv. Jeg og Malin Kaos har vært med på et prøvedøgn/pressestunt, der vi bodde i huset slik som de reelle deltakerne. Vi skulle på en måte lage én episode. Egentlig skulle vi også få DVD med episoden på, men så nekter de å gi den til oss alikevel. Derfor får dere aldri se meg drikke 4 flasker med cava, fly rundt naken, bade med Niklas Vindel fra Paradise Hotel, fortelle livshistorien min i vitneboksen, trene, ommøblere og synge sanger hver gang jeg var på do. Synd. Men noen kjedelige screenshots kunne de sende oss, og de skal dere selvsagt få se.

Vi ble bedt om å ta på oss maleklær og håndjern.

Jeg lekte snømann.

Tiden gikk ekstremt treigt uten klokke eller noe å gjøre.

Jeg og Malin var de kuleste inne i huset. Her har vi et lite show for de andre. Husker ikke noe. Trodde vi skulle å DVD!

Jeg kjeda meg så mye at jeg prøvde å lage tatovering ved å tegne kjempehardt med kulepenn. Gikk ikke.

Så ble vi bedt om å skrive ned noen “craaazy historier” om oss selv. Jeg fant på alle mine, som for eksempel at jeg har hatt 3 kjærester samtidig.

Deretter skulle vi gjette hvem som stod bak historien ved å taze den vi mistenkte med en grisepistol.

Jeg synes grisepistolen var morsom og tazet meg selv en rekke ganger. Mest for å tøffe meg for DVDen som vi skulle få, men …

Så fikk vi drikke i belønning. Jeg tok ansvar.

Billig dritt-øl og liksom-champagne.

Så spiste vi mat. Ikke så mye da, for ingen ville bæsje inne i huset.

Hemmelighet: Jeg vet at Niklas Vindel fra Paradise Hotel gjorde det.

Så måtte alle sitte helt stille og se på den fine slangen.

Og da fikk vi mer billig dritt-øl og cava. Ser dere ansiktet mitt på bildet? Sånn ser jeg ut når jeg har lyst til å stikke de andre rundt meg i øynene med knuste champagne-glass.

Les om oppholdet i Dagbladet HER og sjekk neste utgave av FHM. Big Brother-folka sier de har slettet DVDen vår, men det tror jeg ikke noe på. Jeg håper jeg kan mase om å få den etter at serien endelig er ferdig. Så er det nok ikke det er mulig for NOEN å melke Big Brother mer.

Noen sinne.

Fremskritt.

Hei alle søte, pene, freshe lesere av KongHalvor.blogg.org.no.com. 

  • Jeg heter Nam, Muhammed, Ola, Ali, Hassan, Abdi, Bettan, Ahmed, Kari, Nicklas, Singh, Natasha, Ari Behn, Mette Marit osv. Men du må gjerne kalle meg Norge.
    Så, jeg er Norge da, og det er fint å være meg. På fritiden liker jeg å være sammen med vennene mine. Jeg har mange fine venner og det er kjempekjekt. 
    En annen ting jeg liker er å spise mat. Her er en liste over mat jeg liker å spise: 

    Mandag: kebab 
    Tirsdag: Gresk salat
    Onsdag: ThaiFood4Kidz
    Torsdag: Tandoori Chicken
    Fredag: Chop Suey
    Lørdag: Sushi
    Søndag: Kjøttkaker i brun saus

    Kjøttkaker i brun saus er skikkelig jummy in my tummy det altså. Men hvis jeg ble tvunget til å spise kjøttkaker hver dag liksom, DA hadde jeg blitt ganske lei og kanskje litt dårlig i magen. Du vet ka det går i. 
    I helgene liker jeg å danse på skitne utesteder. Jeg er ikke særlig til flink til å danse. Som regel går det i Macarena og den klassiske Soulja Boy-dansen. Det er flaut å innrømme at jeg fortsatt kan Soulja Boy-dansen, men det kan jeg altså. LOL. Urelevant, for det som er så fint med detta landet er at alle kan danse sammen. 

    Men, for et par dager siden da jeg tusla gjennom Majorstuakrysset, litt klein, litt tøs, litt fjern, la jeg merke til en stilig plakat; Mer åpenhet. Mer demokrati. En bedre by. Og jeg bare yeah, go Jens, du er heit. Og bare helt tilfeldig flytter jeg blikket ned til høyre hjørne av plakaten, Comic Sans, størrelse 12 og leser: FRP? Og jeg bare lol Lol LOl LOL. Ganske oppgitt og litt for høyt. Og alle bare hehe og jeg bare au au. Så gikk jeg hjem.

    Hjemme ringer jeg Christian. Hei Christian, jeg tror vi må løfte rumpa fra sofaen og ut, bruke denne ytringsfriheten vi er så heldige som har. Og Christian bare ok. Og jeg bare koman, vi lager Frp-plakater sånn de burde være? Og Christian bare ok. Og jeg bare fint. Også gjorde vi det da.

    Norge er et fint sted å bo. Og vi trenger dette mangfoldet, åpenheten, og vi trenger hverandre. Vi trenger ikke fremmedfrykt, forskjeller og avstand. Jeg er stolt av å være norsk,og jeg er stolt over menneskene som kommer hit, alle med ulik bakgrunn, de fleste så vonde at det er umulig for oss å forstå. Jeg er stolt over menneskene som klarer å tilpasse seg et nytt samfunn og samtidig bevare sin egen kultur. Som lærer oss at, faen, dette er ikke så verst. Faen, her kan vi lære noe bra. Jeg er stolt over menneskene som klarer å bygge seg en ny fremtid, i noe som er så ukjent og annerledes. For vi burde være stolte. Helt alvorlig.

    Jeg liker at vi kan kline hvor vi vil, med hvem vi vil. Jeg liker at vi kan spise nattmat på en kebabsjappe etter en hard kveld på byen. Jeg liker at vi kan danse teite danser og spille teit fotball. Jeg liker at vi sammen har muligheten til å skape en ny og spennende by med åpenhet og mangfold og gjensidig respekt. Jeg har troen på at dette samfunnet er up ‘n coming, som å pule i en heis. Jeg liker oss, og jeg har et ønske om at alle skal være åpne, se mulighetene, smile og kanskje kline litt ekstra og sånne gøye ting.

    Ps. Jeg hater hverken Siv og Carl, jeg synes der i mot at Siv og Carl har litt enkle hoder, hoder som tilhører en annen tid, hoder som må tenke litt nytt. For dette er en ny tid. Dere må gjerne prøve å stoppe oss, men jeg tror det kan bli vanskelig, kanskje umulig.

    Takk for oppmerksomheten, hilsen meg. Ingvild.

Portrettintervju: Rambo.

VI har alle fått med oss katten som gikk fra å være en landsbygutt fra Re kommune, til å bli en av de hotteste kjendiskattene i Norge siden 70-tallet. Men hvem er egentlig vår venn fra Vestfold? Jeg tok med meg lesernes spørsmål, og dro for å møte selveste Prins Rambo (3) i sofaen, for å slå ann en prat.

Jeg ankommer sofaen først, og må lage rare “psss”-lyder med munnen før Rambo plutselig titter frem bak en litt rar skuff som åpenbart er litt funnet ute. Han ser rart på meg i nesten 7 minutter før han elegant hopper opp i sofaen sammen med meg – lukter på en spennende, misfarget flekk, før han ser opp på meg med store, spente øyner. Intervjuet er i gang.

Hei Rambo, eller skal vi kalle deg “Prins Rambo” kanskje? Tja, kall meg hva du vil. Det med “Prins” er vel mest noe jeg kom da jeg skulle finne navn til bloggen min. Ja, du blogger, du! Prinsrambo.blogg.no, er ikke det riktig? Får du mange treff? Jeg får nok mer treff en mange andre katter, men jeg er ikke så veldig aktiv. Skulle gjerne blogget mer, men tiden strekker ikke til. Jeg er en svært opptatt løve. Løve? Er ikke du er perser? Altså. Jeg er en perser-løve. Det er en helt vanlig rase med løver som hovedsakelig bor i Vestfold.

Du er oppvokst i Vestfold, men flyttet for et år siden til Briskeby. Hvordan er det å bo med Kong Halvor? Det er litt spesielt. Han er ute hele dagen, og når han er hjemme sitter han konstant på datamaskinen sin. Naken. Hva synes du om han? Halvor er snill, men ufattelig dum. Her om dagen prøvde han å hamre spiker inn i veggen med en våt svamp.

Du som har ni liv, har du funnet ut meningen med noen av dem? Spise spurv, sove, jakte på bananfluer og oppfinne en medisin mot kreft. Det var i hvert fall fire. Kjærlighet og reprodusering er også viktig. Hadde det ikke vært for at jeg er kastrert, så skulle jeg vært ute og voldtatt freidige maine coon-kjerringer akkurat nå!
Hvordan vet du at et liv har tatt slutt? Jeg går til fastlegen minst 5 ganger i året. Føler meg frisk! 🙂

Hva pleier du å gjøre på fritiden? Jeg liker å bruke mye tid i busken min i hagen. Der kan jeg spionere på spurven hele dagen lang, og gå til angrep når de minst venter det. Noen ganger liker jeg også å gjemme meg under badekaret. Der kan ikke Halvor få tak i meg med den forbaskede støvsugeren. Hvor slapper du av, da? Jeg sover ofte på fanget til Halvor når han sitter på do. Varmt og godt. Er du lat? Nei, jeg vil ikke påstå det. Jeg sover omtrent 21 timer om dagen, og det er anbefalt.

Hva føler du om at Halvor twittrer slemme ting om deg? Har han gjort det? Jeg fulgte Halvor på twitter før, men så ble han alt for barnslig. Jeg liker saklige tweets med et godt poeng og gjerne bilde av noen digge damer. Følg meg på twitter!

Hva står helst på menyen? Jeg spiste en del sushi tidligere, men det ble så dyrt. Nå spiser jeg mye tunfisk og makrell i tomat til frokost, da. Hva har du helst i glasset, da? Jeg drikker veldig mye vann, men en sjelden gang i blant popper jeg gjerne en cava.

En leser forteller meg at katten hennes er forelska i deg. Har pusen hennes sjans? Er hun bloggleser? Jeg ligger ikke med blogglesere… Ok. Drar man damer på å være kjendis-løve, eller? Det er klart at man trekker en del damer ved å flekse muskler, men når alt kommer til stykket, så er det bare sjarmen som gjelder. Jeg kan sjarmere ei dame i senk bare ved å stirre på henne. Hva skjedde med deg og Bella, egentlig? Hadde ikke dere noe på gang? Jo, vi hadde en greie tidligere, men så har kontakten gradvis bare forsvunnet 🙁 Ønsker du deg barn? Jeg synes det er koselig med barn, men orker ikke tanken på skriking og bleieskift. Adoptere er en mulighet. Da skal jeg i så fall ha en liten gutt i fra Kina.

Er Halvor like kjekk i virkeligheten? Halvor er en datanørd som hører drithøyt på black metal mens han sover. I rest my case.

Hvilke mål har du i livet? Jeg vil fortsette med det jeg allerede gjør. Blogge, være kjendis og leve livet. Og tjene masse penger! Jeg har også en drøm om å kjøre route 66, men da må jeg fly… Jeg hater å fly på grunn av katteburet. Får vel bare satse på å ta en liten valium først, og så går det sikkert bra;-) 

Jeg er en survivor. Jeg skal fikse dette.

– Skrevet av Halvor Harsem, september 2011.