Jeg er et forbruksmenneske. De fleste mennesker er det. Dersom jeg har en øl, eller en pølse, så drikker og spiser jeg opp ølen og pølsen. Og ikke nok med det! Men jeg har en forbrukskatt også! Han er ikke snau, altså – han spiser opp all maten jeg gir han! Dessuten har jeg en deodorant som ikke ruller. Den lugger og lukter vondt. 

Heldigvis bor jeg som nordmenn flest i nabolandet til Sverige. Sverige er et uland i Øst-Europa som er kjempebillig. Det er med andre ord et smart sted for nordmenn å dra til når man skal kjøpe forbruksvarer som øl, pølser og deodoranter som ikke lugger og lukter vondt. (De har deodoranter som lugger og lukter vondt også, men siden det er så billig i Sverige kan man tillate seg å sosse seg litt, og bruke flere titalls kroner ekstra på en dyr deodorant. Vi kommer tilbake til det.)

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Som du innledningsvis har skjønt (med mindre du kun så på bildet), så trengte jeg å dra en tur til Sverige. Desverre har jeg ikke bil. Jeg har for øvrig ikke lappen heller. Derfor måtte jeg ta bena fatt – det er jo ganske langt til Sverige. Jeg kom hundre meter før jeg kjente på kroppen at jeg var VELDIG sliten. (Jeg har en forferdelig kondisjon. Forferdelig.) Heldigvis kom plutselig min kjære, vakre venninne Anette Marie kjørende forbi, og hun kunne gi meg haik. Til Sverige. Chill.

Det beste med Sverige er butikken som heter Rea. Du finner den overalt, og de selger masse kule merker og slikt på tilbud. Jeg er veldig glad i tilbud, for jeg tjener ikke penger. I denne Rea-butikken tjener man 30% per plagg man kjøper. Jeg tjente hele 2300 kroner på Rea-tilbudene. De pengene kunne jeg dermed holde av til øl og sprit. Og jeg elsker jo øl og sprit. Og Farris.

Før vi dro til øl og sprit-butikken måtte vi spise litt. Jeg spiste hamburger. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er så tynn – jeg jo spiser minst to hamburgere om dagen. Det tyter til en hver tid hamburger opp av spiserøret mitt. Forfallet av kroppen min startet på samme tidspunkt som jeg sluttet med amming – det er snickers og twist.

Digresjon: Jeg vet ikke om det er lov å si “snickers og twist” lenger, etter at de sa det på Charterfeber. Til mitt forsvar har jeg sagt det lenge – og jeg lærte det morsomme uttrykket av kompisen min Petter. Petter har aldri vært med på Charterfeber. Det har ikke jeg heller. 

Digresjon 2: Petter og jeg meldte oss på Charterfeber i 2010, men kom ikke med.

Sverige har jo et veldig tullete språk, som ligner litt på norsk. Det er bra. Det viser at svenskene liker å spille på humor, og gjør at nordmenn som kommer til Sverige for å kjøpe øl og pølser og deodoranter kan flire og le av dem samtidig som vi tjener penger på alle tilbudene deres. Sennep er et eksempel på denne språkslige humoren. I Sverige heter sennep “senap”. LOL. Morsomme svensker. Liker svensker.

Så fant jeg endelig deodorant! Jeg elsker deodorant. Uten deodorant lukter jeg vondt, og da må jeg dusje oftere enn det jeg gjør nå. (Hver tredje dag.) Dusjing er kjedelig. Jeg synes det er mye morsommere å for eksempel se på Rambo mens han bæsjer. Han ser så rar ut da.

Her er noen jenter som ville ta bilder med meg. De trodde jeg var Mats Zuccarello. Det skjer stadig vekk. Jeg bare spiller med, jeg.

Og så – endelig – øl og sprit-butikken! I Norge er øl og sprit-butikken en polakk som heter Chrizstoff, men han sitter visst i fengsel nå. Derfor er det fint at Sverige har en egen butikk for slikt. Anette Marie ble så glad at hun måtte gjenskape en musikal i bakgrunnen. Jeg ser litt konsentrert ut, men det er kun fordi jeg lurer på hvor mye øl og sprit man får for 2300 kroner. Eller “kronor” som det heter i Sverige. (Humor.)

Det ble ganske mye. Med deodorant, øl og sprit i bagasjen kunne vi rette nesa hjemover igjen. Vi gadd ikke å kjøpe pølser, for vi ble så mette av hamburgeren.

Se på genseren min, forresten. Jeg har fått dilla på nytt klesmerke igjen. Henri Lloyd, heter det. Jeg har for mye klær nå. Ville du kjøpt klærne mine om jeg la ut for salg? Jeg kan godt tegne en fin tegning på plaggene slik at det blir personlig. Jeg er ganske flink til å tegne.

Jeg har et samleproblem. Det er også hovedgrunnen til at leiligheten min ser ut som en av bodene i Storage hunters. Tvangstankene mine tvang oss selvsagt også til Norwegian Outlet for å se om de hadde noe fett der, men vi gikk aldri inn på grunn av den store Moods of Norway-plakaten på utsiden. Jeg kan ikke gå inn i en Moods of Norway-belastet bygning. Det er faktisk så kleint at selv MIN minimale verdighetsfølelse blir satt på prøve. Vi kjørte hjem, vi. Og sang i kor til Klovner i Kamp.

Ok. Hjemme igjen. Ikke mye spennende å rapportere herfra, men her er dagens innkjøp:

Deodorant nummer 1. En rulledeodorant som varer i 48 timer. Det betyr at jeg kan dusje annenhver dag.

Kjøpte en dyr deodorant også, som jeg skal spare til spesielle anledninger. (Date med Rambo, for eksempel.) Den kostet 44 kronor. 20 kronor mer enn 48-timers deodoranten. Denne holder ikke i to døgn, så jeg synes egentlig prisen var litt i meste laget.

Jeg kjøpte en dispensertannpasta også. Har aldri hatt dispensertannpasta før. Nå har jeg det.

Og en tanntrådtannbørste. 

Se så fine tenner jeg har fått etter bare én omgang med dispensertannpasta og tanntrådtannbørste! Skal vi kline?

Her er to bilder av øl og sånn som jeg kjøpte. 

Bildet beskriver egentlig ikke innkjøpet av øl så godt, for jeg har allerede drukket opp litt. Her er et siste bildet for å vise tomflaskene som manglet på de andre bildene. Greit å ha alt på stell, så ingen blir usikre av å lese. Dette er jo bare en hjemmeside – ikke en David Lynch-film.

Har dere vært i Sverige før. Noen som vet hvorfor jeg føler meg så kvalm akkurat nå? (Føler meg litt kvalm. Tror det er på grunn av all rømmen jeg spiste i stad. Glemte jo å kjøpe pølser og mat fordi jeg var mett i Sverige. Ble sulten igjen da jeg kom hjem, og da hadde jeg bare en gammel rømme stående.)

Heia bloggen!

Fy fasan! Passe greit fyllesyk i dag da! LOL. Ganske greit klein, for å si det sånn. Flere enn meg som var ute med de beste i går? Må oppsummere gårsdagen for meg selv her, jeg. Det var EPISK! (Utrolig nok at jeg husker det mtp alle tequila-shotsa, hahaha!) Anyway! Vi dro inn til Oslo i 11-tiden. Gikk rundt og chillan med Nils, Khuraam, Knutta og Roy-Gregor (f.v.). Var i Karl Johan, Aker Brygge og sånn. Shoppa litt og bare chillan.

På Hard Rockcafe for å ta en kald én. Med Emanuel og Richard og en dame som Emanuel holdt på med før han flytta tilbake igjen. Kul men litt bitch.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Så dro jeg og khuraam og Roy-Gregor og Knutta på Fridays for å spise cheesy cheesychees blue cheese cheddar cheesy chees cheeseburger. Den var EPISK! Drakk seff et par kalde null-seksere mens vi inntok manneburgern. THIS IS SPARTA! Etterpå drakk vi kaffe på Starbucks i Oslo City. Synes den var dritgod, men litt overvurdert much?

Så dro vi på vors hos emanuel og richard fra folkehøyskolen som bor sammen på bislett. Der var Carl, Gustav og Fredrik også. De beste gutta. Klare for å gjøre byen utrygg, haha! Alle gutta var styla, og klare for bytur. og vi hørte på N***as in Paris sikkert 50 ganger, det er jeg helt sikker på. Den er sykt kul. Sensurerer “niggaz” btw fordi det kan oppfattes rasistisk, og det er jeg ikke ass, kjenner masse innvandrere. 

(Gårsdagens outfit)
 
Kom et par frøkner utpå kveldningen. Siri og Siri (ikke tvillinger, bare samme navn  ), gamle klassevenninner av Gustav. De hadde med musserende som satte et relativt greit trykk på stevninga. Vi hørte på The Fox (Ylvis sin nyeste – sjekk den ut!) og sendte pekefingern mot himmelen for å high “five’e” E.T. Sykt bra stemning.

(Gustav, Siri 2, meg og Carl. I bakgrunnen er Fredrik og Siri 1 og en fyr som het Abdi eller noe sånn)

(WHAT DOES FOX SAY!?? Episk!!!)

Klokka 23:30 tok vi bussen til Oslo sentrum for å dra på Åpenbar(t) men så var det stengt der fordi de har revet hele bygget. Greit nok at det bygges i Oslo, men det er kanskje litt vel stygt at hele byen ser ut som en byggeplass, eller? Jaja, jeg er jo ikke akkurat politiker, da, men det ser jo ikke særlig bra ut?? Uansett, vi dro til Lavvo isteden. Helt ok. Jævlig bra liv da de satte på the Fox og ALLE (seriøst, ALLE) klikka helt i vinkel. Good times. Man lever faktisk bare en gang. (klisje, men sykt sant egentlig da hahaha! Klisjeer blir jo til av en grunn, liksom! )

(Knutta, Roy-Gregor og meg på bæssen. LITT drita kanskje haha!)

(DJene på Lavvo. De var sykt flinke!!!)

I fire-draget dro vi på nachspiel hos en kompis av Gustav fra klassen (ikke samme klassen som Siri og Siri btw. annen klasse) med noen jenter han kjente. husker ikke hva de het, men de var ganske fine. Vi hørte på john meyer og chillan så sykt. Utrolig deilig, som et avsluttende penselstrøk på bildet man bare koste seg med å male. Det er i helgene man lever.

Kompisen til Gustav klina med hun ene, men alle var bare sykt trøtte egentlig så det endte med at alle bare sovna i sofaen. LOL! Prøvde meg så vidt på hu ene da jeg våknet med en halvkram klokka 08:00 i dag tidlig, men jeg tror jeg bare var drita fortsatt. Det tar jo mange timer før alken er ute av kroppen, og det merker jeg nå, for å si det sånn HAHA! lol.. Hakke flere bilder btw fordi batteriet gikk og kompisen til Gustsav fant ikke ladern sin. Han hadde hatt vors, såå mulig noen på vorset hans stjal den. Det var to stykker der som han ikke kjente. Sykt dårlig gjort å stjele på fest ass. 

Uansett da, så dro jeg fra kompisen til gustav i halv ti draget da jeg skjønte at det var no go på hu jenta jeg prøvde meg på. Kom meg til bussen og dro hjem. Hadde flaks, kom en buss med en gang. Hater å vente ass, haha! I dag er planen å bare chillen max i sofaen med M-tv, godis og cola. Mulig Johan kommer over en tur etterpå for å se film. Han har bil så da blir det muligens bab på go-babben eller maccern hvis vi gidder å dra helt inn til byen. Samme for meg egentlig, jeg digger å råne rundt selv om jeg er monsterklein, men Johan kjørte i natt, så han er muligens litt brei i flabben han og, selv om han ikke var på fylla ;))

Alt i alt: Bra helg om vi skal inkludere den faste gullrekka og tacosen på fredag. Hva gjorde dere i helgen a? Send meg snap med detailsa haha! *internt* (Heter konghalvor på snap btw, send tits! haha, neida) (joda) LOL

Jeg opplever nesten daglig å måtte forklare forskjellige folk min historie. Da snakker jeg ikke om hvor jeg gikk på skole eller hva slags musikk jeg liker – jeg snakker om Scandinavian Star-tragedien. Blant mine jevnaldrende er ikke denne historien særlig kjent, og for mange av mine yngre lesere og følgere er den helt fjern. Det er over to år siden jeg skrev om forholdet mitt til Scandinavian Star, og det jeg og min familie opplevde. Det er at av mine mest leste innlegg og du kan selv finne det HER.

Den siste tiden er historien blitt dratt opp igjen. Det er det flere grunner til. Hva som skjedde denne tunge natten 1990 er fortsatt ikke oppklart, og vi nærmer oss foreldelsesfristen som er på 25 år. For de etterlatte som har jobbet i alle år med å få saken gjenopptatt er dette et kappløp med tiden. For meg er det et mysterium at gjenopptagelse enda ikke er skjedd, men jeg er ingen talsperson for granskningsgruppen. Jeg har ikke satt meg nok inn i Scandinavian Star-saken til å kunne uttale meg om det. Saken er omfattende, og inkluderer en rekke konspirasjonsteorier. Det jeg derimot vet er at de siste 25 årene har spist av oss som var med, og de mange pårørende, som et umettelig kakemonster. 160 mennesker døde på Scandinavian Star i 1990. Min gravide mor inkludert. Vi er mange som trenger svar.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Jeg var kun halvannet år da jeg var med på båten. Jeg husker ingenting, og det er jeg for øvrig veldig glad for. Jeg har derimot vokst opp med denne saken som en veldig stor del av hele livet mitt. Jeg husker ikke brannen, men jeg husker de utenlandske journalistene som spilte fotball med meg da de fulgte oss for å dekke saken tidlig på 90-tallet. Jeg husker at jeg prøvde å forklare mine jevnaldrende allerede i barnehagen om hva som hadde skjedd meg. Hele oppveksten har jeg lært meg å fortelle historien min. Når folk spør. Jeg forteller bare når folk spør. Men jeg blir spurt ofte. Jeg har aldri brukt historien min som et image. Jeg har heller aldri oppsøkt oppmerksomhet på grunn av den. Men jeg rømmer ikke fra den. Historien min er en viktig del av meg – som et fødselsmerke. Den har formet meg som menneske, og jeg vet at jeg har vokst på den. Jeg vet hvor skjørt livet er. Jeg vet hvordan det er å vokse opp alene med med faren min, og jeg har lært meg å leve med et stort savn.

Jeg husker ikke mammaen min, men jeg savner henne. Hver dag.

Det viktigste for meg er at Fattern har det bra. For ti år siden giftet han seg på nytt (verdens beste stemor), og jeg har fått en lillebror og en lillesøster (verdens beste lillebror og lillesøster). Sammen er vi blitt en stor familie – det beste som kunne skjedd. Disse tingene har jeg skrevet om tidligere, og jeg skal ikke repetere meg selv for mye nå. Hvis du vil lese og lære mer om dette foreslår at du leser innlegget jeg linket til øverst i innlegget + leser litt om Scandinavian Star i nyhetene. Senere i dag kommer det mest sannsynlig et intervju med meg hos VG også. De holder på å lage en større sak om hendelsen, som forhåpentligvis vil gi mange av dere som ikke kjenner saken særlig godt et bedre innsyn i hva som faktisk skjedde på vei til Danmark natt til 7. april 1990.

Vi nærmer oss stortingsvalget 2013. For meg blir dette den fjerde gangen jeg skal inn i en stemmebod, og jeg gleder meg litt. Jeg føler meg nemlig så voksen og samfunnsengasjert når jeg går inn med strak rygg og valgkortet i hånden. Etterpå er det rett på valgvake, selvsagt – for å heie på partiet jeg stemte på, slik man heier frem et fotballlag. Velstandsnorge har aldri virket bedre.

Men virkeligheten er en litt annen.

Selv om jeg liker følelsen av å være samfunnsengasjert, og sier til vennene mine at det er viktig å stemme (det lærte jeg av South Park), så er realiteten at jeg ikke har peiling på hvordan det politiske systemet i Norge fungerer. Jeg synes det er komplisert, rotete og kjedelig. Fattern har prøvd å forklare, og jeg har lest i brosjyrer og sett debatter på TV. Det gir meg nesten ingenting. Jeg sitter igjen med følelsen av at alle politikerne pakker inn den samme dritten med forskjellig gavepapir. Norsk politikk utad fremstår for meg som litt tøysete og bagatellisert – på grensen til smålig. Og ekstremt stereotypisk.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Rødt er kommunister, FrP er rasister, SP er bygdetullinger, Høyre er sosser, Venstre forstår ikke forskjellen på venstre og høyre, SV er sosialister, Miljøpartiet er hippier, KrF er gladkristne og Arbeiderpartiet er judaser.

«Les partiprogrammene, da!» Ja, men jeg har jo gjort det. Og jeg tror ikke på det jeg leser. Jeg vet hvordan reklame funker. Tran smaker ikke digg selv om det ser digg ut på reklame. Men politikk er jo som tran – det er viktig. Men det er vanskelig å forstå hvorfor. Jeg tror fasiten kamufleres av alt for mye av svada, noe vi får mer enn nok av under denne kleine og pinlige valgkampperioden. Det er flaut å se hvordan politikerne stikker hodet inn i enhver setting for å sanke inn stemmer på de tynneste premissene. Det er faktisk verre enn folk som spammer ned Facebook for å vinne konkurranser på internett. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi de vet selv at folk ikke stemmer på dem på grunn av den faktiske politikken, men “politikken” og det er noe helt annet. Taxi-stunt og billig sprit, for eksempel. Dagens “politikk” er et hån mot et folkeslag som stadig fordummes. Vi skjønner ikke en dritt av den kjedelige greia i midten, og derfor må politikerne ty til taxistunt og løfter om billig sprit. Er det seriøst det vi stemmer for? Disse billige innsalgene av pent innpakket dritt er med på å gjøre oss til idioter. I hvert fall når det kommer til politisk interesse. Jeg føler meg ikke spesielt dum, men når det kommer til politikk føler jeg meg 100 diagnoser tyngre. Velstandsnorge har aldri virket bedre, hva?

Jeg er ikke alene om å føle at denne sausete, seige politikkgrøten sitter fast i halsen. Jeg mener å ha lest et eller annet sted at 50% av mine gjevnaldrende dropper å stemme. Av de resterende 50% gjetter på at 90% stemmer helt vilkårlig basert på hva foreldrene stemmer, eller hvilke parti de synes virker kulest. Jeg føler ikke at de stemmene er verdige. Ikke når de hankes inn basert på taxi-stunt og førstgradsretorikk. Hvorfor skal man sanke stemmer basert på fordummende propaganda? Er det sånn at vi har det så bra at vi egentlig ikke har noe å kjempe for? For meg fremstår det slik.

Så hva skal jeg stemme, da? Hittil har jeg stemt på SV, Venstre og Miljøpartiet. SV – fordi jeg syntes Kristin Halvorsen virket så koselig. Venstre – fordi Fattern stod oppført på lista. Miljøpartiet – fordi jeg spurte en kompis om hva jeg burde stemme på hvis jeg ville stemme på noe lite og rart. Jeg vurderte Miljøpartiet i år også. “Jeg liker jo miljøet, liksom”. SV forstår jeg ingenting av, alle hater dem, og Kristin Halvorsen leder ikke partiet lenger. Venstre scoret faktisk høyest da jeg prøvde en såkalt valgomat, men jeg aner ikke hvorfor. Spørsmålene jeg fikk var svært lite spesifikke.

Jeg orker ikke dette mer. Jeg er drittlei “politikk” og føler meg ekskludert fra det faktiske innholdet. Fordi det er kjedelig, og fordi jeg ikke trenger å bry meg. Det er i hvert fall ingen som har klart å overbevise meg om hvorfor dette faktisk er viktig – og jeg driter i både taxi-stunt og billig førstegradsretorikk. Jeg forstår at dette i prinsippet er et tiltaksproblem som jeg og mine likesinnede burde ta oss sammen og ordne opp, men nå det er faktisk så mange som sliter med å forstå hvorfor vi egentlig trenger å bry oss at det er blitt et samfunnsproblem. Et alvorlig samfunnsproblem. Bare tenk på de kommende generasjonene.

På bakgrunn av denne gjørmete teksten om et seigt tema har jeg derfor funnet ut hva jeg vil gjøre for å sette fokus på dette alvorlige samfunnsproblemet. 

Jeg bytter bort stemmen min. Mot den høystbydende donasjonen jeg får inn til min innsamling hos WWF.

Auksjonen er startet opp på QXL og linken finner du her: http://www.qxl.no/pris/alt-det-andre/veldedighet/jeg-bytter-bort-valgstemmen-min-stortingsvalget-2013/v/an801264652/

Pengedonasjonen jeg eventuelt får byttet stemmen min for skal altså gå direkte til WWF og min innsamlingsaksjon til tigeren – den er nemlig i ferd med å bli utrydningstruet mens vi sitter her og diskuterer hvor chill det hadde vært med søndagsåpne butikker og billigere alkohol. Jeg føler at det er en god deal, for da kan én som forhåpentligvis har satt seg inn vårt politiske system få brukt en stemme ekstra – noe jeg i aller høyeste grad unner politikken – samtidig som et av våre vakreste dyr får livsviktig oppmerksomhet. Jeg går inn i valgboden søndag eller mandag, og stemmer på hva enn vedkommende som betaler den høyeste summen for tigeren måtte ønske. Det er mitt løfte – og jeg holder faktisk løfter. Hvem vet? Kanskje er det Øystein Meier Johannessen fra Samfunnspartiet som ender opp med å få stemmen min i år?

(Skrytebilde!)

Jeg ser ikke hvilken forskjell det faktisk vil gi dersom kommunistene, rasistene, sossene eller judasene skulle vinne dette valget – men jeg ser hvor viktig det er for de fine dyrene våres. Målet med innsamlingen i sin helhet er å nå 100.000,- innen nyttår. Jeg skulle gjerne bladd opp pengene selv, men jeg har blitt rævkjørt av lånekassa og er blakk.

“Godt valg”, dere! Husk å stemme på det partiet som var flinkest til å overbevise deg med sin billige propaganda. Liker du Coca Cola eller Pepsi best, liksom? Og til ettertanke for politikerne: Vi trenger en overbevisning til 2017. Ikke en overbevisning om hvorfor ditt parti er best, men hvorfor kjedelig, flat, norsk politikk er noe man skal gidde å sette seg inn i. Jeg vil gjerne vite mer, men prioriterer tiden min på andre ting som jeg anser som viktigere. For meg. Velstandsnorge har jo tross alt aldri virket bedre.