Dikemark.

Prinsippet i realiteten er strengt talt knapt en dose bæsj som dingler fra et tre og ser uskyldig ut. Noen ganger så kommer reven forbi og andre ganger, så er det rett- og slett best og slappe av alene. Med en gammel avis. Har du forresten tenkt over konsistensen på ananas og bilmotorer i det siste? Nei? Ikke jeg heller. Jeg er en kjernekar på maks 25, og har ingen problemer med å lese en god bok. Det pleier å funke med en dårlig en også, faktisk. Alikevel, så er det en høy standard på kvaliteten om dagen. Den er maksimalt blå, og kjenner tre sjørøvere fra Somalia. Ingen røykepause der i gården, nei. Dem har vel knapt sigaretter, om i det hele tatt en gård. Så sitgter jeg her, og lurer på om saken skulle ta en pause og heller fokusere på rettningslinjene. De retningslinjer som seiler gjennom natten med hyl- og skrik, på jakt etter en venn hun kanskje aldri ser igjen. Ja, det er romantikk som grenser opp til poesi. Jeg skal nok få morra di på gli. hahaha, sykt bra. Nå hadde Pål i klassengitt meg high-five. Jeg sliter med tiksen min om dagen. Også har jeg vært i en by, uten å vite hvilket land byen ligger i. Sykt lol. Også var’e brura te presten somm lurte. Stopp. dette her kommer ingen vei. nei. Deg. Deig. Lei. Sei. Dei. heregud. dei er ikke et ord engang. Har kursen nådd nye grenser, sier’u? Da skal jeg kjøpe så det renner etter! Kjøpekjøpekjøpe! gi meg en forbanna hore, så skal jeg vise deg hvordan man kickboxer forsvarsløse kvinner i magen! Sollar-plekssus! Jeg har en nåværende søknad om innvilgelse. Den er fin. Men jeg har et sykt stort tre utenfor leiligheten min da. Og en øks. Neida, hakke øks. Husk å skrive “Halvor er en syk jævel, men jeg liker han forde” i kommentarfeltet, forresten. Da vet jeg at du har lest gjennom teksten min, noe jeg aldri kommer til å gjøre selv. Jeg er syk. Absolutt syk, og utspekulert. Oppå det hele, så er jeg også svært hyggelig. Med andre ord?? Jepp, psykopat. Jeg kan også skryte av å ha alle seriemorderfilmene liggende i hylla. Jeg har sett på de, og tilfredstilt meg med de, med en raspe. Raspe. Raspe. Knebøy. Rogaland. Sverd og biljardbord.

Del. 3.
Inngangen til et lavere nivå er enkel. Kappe og lysende katteøyner. Tre, fire stykker. Ser du mannen med barna som danser glade bortover gaten. Intet spørsmålstegn denne gangen, nei. DE FINNES IKKE! Så bevisstgjør vi hele saken med en stor dose gutteblod, som smeltes om til en fin ring. Den skal ikke på fingeren. Den skal henges rundt nakken. Og sprutes på. Med en tangatruse. Jeg liker å putte babyer på hodet, og danse rundt et bord fullt av musketerer. Bart skulle jeg hatt. Flott bart. Sparer. Cock Sparrer. Forresten. Ingenting. Tingeling. Kødderinge hos satan. Lol. Lol. Lol. Lol. Lol. Bol. Analol. Æsj, lol liksom. Lil. Wayne. AAA, Jeg har så forbanna unødvendig mye EURO! Jeg driter da i dem. Godt gjort, btw. De er forbanna små ti 10centsa. Men men. Lem lem. Skal jeg legge ut bilde av lemmet mitt? Jeg har svært lyst, men alle sier at jeg burde la være. Jeg har fått rødt hår. Jeg har fått hår som minner om plastikkspaghetti. Finnes dette? Om ikke, så eier jeg ideen. Stikk å finn dere et rom a! Gees. Hylla mi er full av kameraer. Tenna mine er fulle av biff, og skoa mine er fulle av rusk. Men jeg digger rusk. Sparer på dem. Sparer. Cock Sparrer. Jeg drømte en gang at tyskerne jagde meg i Huldreveien og skjøt sitroner på meg. Men det gikk bra da, tross at jeg ikke er en veldig stor fan av sitroner. Slutt å mobbe Truls for det flaterende arret mitt i stoltheten. Han har spart, klarte det ikke og endte opp med en regning. Staten stakk av med kapitalen, og alle prosentene. Drittsekker. Håper noen sparker dem i leggen, og spytter dem på balla. Raspeballer. Rasp. Digger rasp. Fredrikstag og Horten. To svært forskjellige steder. Jeg eier denne rettigheten. Og stæsj. Alt for mye stæsj. Minner om partikler, og det liker vi ikke. Det er 2003, liksom. Not. det er snart 2011, og jeg gruer meg til nyttårsaften. Aner ikke hvorfor.

Poenget mitt her, er å tilrettelegge makten slik at avtalene kan samkjøres med store doser kvantitet og heiersrop. Skjønner?

Ute på prøve!

Folkens! På grunn av god oppførsel, så slapp jeg ut av fengsel etter knapt en uke!

Neida.

Jeg har selvsagt ikke vært i fengsel. Eller… Hvor selvsagt det er, vet jeg ikke. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg ha sperret meg selv inne for lenge siden! Men det er ikke opp til meg, og jeg har vært fri som en fugl siden dagen jeg lærte meg å gå (Omtrent fire år siden). Det skal mye til for at jeg havner i fengsel, til tross for at Halden kjører en mye høyere standard enn hotellet jeg har bodd på den siste uka.

Jepp. Jeg har vært på ferie.

Nei, dette ser ikke ut som Halden, folkens. Noen ideer om hvor jeg har gjemt meg? Jeg vet i hvert fall om NOEN som har fått nye klær!

Foreløpig, så har jeg verken film eller bilder fra den siste uka mi, og oppfordrer dere til å være mer kreative i mitt forrige innlegg. Kanskje det er ønsket litt livshistorie, rare bilder, hjernetømming eller eventyr basert på et ord- et navn- eller en setning? Trykk HER og gi meg noe å lene hjernen min på, så kommer jeg sterkere tilbake neste gang.

Hmm… Klem?

F*** GOOGLE, ASK ME.

For det første. Det er dødsviktig for meg, at fuglen til Linnea heter Undulaten Halvor. Dødsviktig! Bare hør starten på denne låta.



Skjønner dere? Gjør meg en tjeneste, og be henne om å kalle den for Undulaten Halvor.

Takk.

Kapittel 1 – Ferien til Halden.

Jeg har aldri hatt stort til overs for norske myndigheter og autoriteter. Jeg eier svært lite- eller ingen respekt for disse, og har dermed lite behov for å følge deres reglement. Dette er jo selvsagt ingen fordel, men for meg er det et prinsipp, og ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

Dette betyr ikke at jeg er en kriminell drittsekk. Jeg er ikke voldelig (nesten), jeg stjeler ikke (bare litt), og jeg bruker ikke dop (men drikker hver dag).

Alikevel, så finnes det en rekke grunner, som kan bidra til problemer og klammeri med de menneskene jeg liker minst. Det er for eksempel ikke populært å ytre meningene sine for politiet klokken 03:30 søndag morgen. Det er ikke populært å sende konvolutter med hvitt pulver til ymse politikere. Det er ikke populært å kjøre bil uten lappen, og det er ikke populært å late som man er sin egen far, for å slippe unna med en advarsel.

Jeg er ikke spesielt populær…

Den neste måneden, fra- og med i morgen, så kommer jeg til å være innsatt ved Halden fengsel. Bare det beste for kongen, sant? Jeg synes ikke det er krise i det hele tatt. Jeg gleder meg faktisk til å oppleve noe nytt, bli kjent med nye inspirerende mennesker, og spise gratis mat på statens regning. Om jeg får lov, så kanskje jeg til- og med får lov til å oppdatere hjemmesiden min!

Kapittel 2 – Spørsmålsrunden.

Uansett, da. Vi må jo holde hjemmesideaktiviteten oppe. Jeg prøver jo å holde meg unna den klassiske mainstream-bloggemalen, men en ny spørsmålsrunde vil være et ålreit tiltak å komme tilbake til. Både for hjemmesiden, og meg selv. Jeg er jo ikke flink til å stille meg selv viktige spørsmål. Alt skjer spontant.

Om dere lurer på noe, helst utenom oppholdet, så fyr løs. Også setter jeg selvsagt tommelen i været for kreativiteten. Da har jeg noe å glede meg til også, eller kanskje jeg burde grue meg?

– Tidligere spørsmålsrunde: THEM ANSWERZ. (Jeg glemte å gi bort singleten, forresten. Anybody?)
– Og for dere som er fyllesyke, men ikke gidder å se på mtv: ETT ÅR MED HJEMMESIDE.
Rambo har også spørsmålsrunde forresten. Han svarer  på alt, sier han. Sprø type, veit jeg.

Kom med noen gode spørsmål, og ønsk meg lykke til, så sees vi igjen før dere vet ordet av det!

Halvor.

OKTOBERFEZT

På fredag, så ble jeg invitert med ut, av faren til Michael. Ikke bare meg og han, da. Michael var også med. Også dro vi til oktoberfest-teltet på youngstorget. Jeg vet ikke hvor hatten kom fra, og av en eller annen grunn, så brukte jeg ikke en krone hele kvelden.

Generøs som jeg er, så lagde jeg selvsagt en film. Jeg anbefaler som vanlig ingen å se den.

Selv om det var store glass, så gikk innholdet fort ned.

Heldigvis, så fikk man konstant påfyll. Her er det gutta fra trikken som kommer til unnsetning.

Vi ble bestevenner med bordet til Oslotrikken a/s. Disse spanderte også samtlige reagensrør med Jägermeister på oss.

Vi dro fra youngstorget i ett-tiden.

Deretter lukter det utestengelse av fjorten puber, pizza, blackout og sovne på sofaen. Livet er herlig!

Jeg takker samtlige for en flott aften. Ja, eller… Bortsett fra han idioten som trodde vi filmet han, da vi egentlig filmet titsa til hun dritfine servitøren. Han prøvde å lage bråk og sånn, og skulle ha meg til å slette filmen min. Jeg nektet selvsagt å adlyde en full idiot, som ikke har lært seg å gå på byen, selv i en alder av tredve-ish.

Etter kvarter med krangling, så skjønte han tilslutt at jeg dreit skikkelig langt i han, og over hodet ikke hadde et behov for å filme han, men brøda på servitørene. Så roa han seg litt ned. Tok legget mitt for å lagre navnet mitt. Også var det greit. Jeg hadde skikkelig lyst til å publisere filmen av han som spretter opp, og brøler og skriker til kamera. Men jeg gjør det ikke. Han er sikkert en sånn som googler navnet mitt, finner denne siden, og drar hjem til meg for å knuse leiligheten, voldta meg- og Rambo, spytte på gulvet mitt, og slette filmen til slutt. Skjønner dere?

Jeg gidder ikke. I stedet, så inviterer jeg dette mennesket (som forhåpentligvis ikke har googlet navnet mitt) ut på byen en kveld, for å lære ham hvordan man oppfører seg. Skikkelig John Lennon stil. OK!?

Takk.

Twitpic vs. Mac.

OH-MY-GOHD!

I kveld, så var jeg hos min gamle tacovenn, Håvard. Han er opprinnelig fra Vikersund, og jeg er jo fra Asker, men dette har aldri vært et hinder. Gjennom snart ti år, så har vi møtt hverandre flere ganger i året, og spist taco. En gang spiste vi kebab, men det var bare fordi klokka nesten var fire om natten, og Håvard bor i samme blokka som Bislett Kebab.

Anyway. Håvard er den heldige eieren av en mac, noe jeg ikke kan skryte på meg. Jeg skulle ønske jeg var Håvard. Håvard har alt.
Vi benyttet i hvert fall muligheten til å ta bilder av hverandre på mac’en hans, for så å laste dem opp på Twitter. Håvard vet hvordan man laster bilder opp på Twitter. Jeg skulle ønske jeg hadde hjernen til Håvard. Han er så heldig.

Tacoboyz!

Haha! SYKT lol. Håvard, vet dere? Han gamle vennen min fra Vikersund, som jeg har spist taco med i snart ti år. Han satt fast en MAIS i tanna. L-O-L!

Her ser vi på Charterfeber. Haha, vi lo oss i hjel av han dumme, hissige, colafjerne, boleapen. Men jeg tør ikke å disse han her på hjemmesiden min, for da kommer han sikkert til å drepe meg med brystmusklene sine.

Her viser jeg og Håvard frem luene våres.

Og her viser vi frem hvorfor vi bruker lue. Sjekk ut svart/hvitt effekten. Hjernen til Håvard, folkens. Jeg betaler i spoon til den som kan stjele hjernen hans til meg. (Jeg har prøvd…)

Når jeg ser på dette bildet, så går det opp for meg… At jeg og Håvard er sykt kule, og litt snille. Og glad i taco. Jeg og Håvard har spist taco sammen, i snart TI år. Seriøst, visste dere DET eller? Lol, hvordan i alle dager kunne dere vite noe sånt?… Who’s the retard? I’M the retard!

(Seriøst, jeg er syk om dagen. I hodet. Hjelp meg.)

(Ikke gjør det forresten. Jeg er ustabil og bærer en stor kniv.)

Men uansett, da. Jeg har lært av blogg.no’s utvilsomme flertall, at delt-på-midten-bilder er et must når man tar bilder av seg selv med en mac, og siden jeg og Håvard først var i det hipstertrendy twitterhumøret, så kunne vi selvsagt ikke la dette gå ugjort. Jeg lagde meg en identisk tvillingbror, noe jeg selvsagt alltid har ønsket meg. Håvard, derimot… Han lagde en vaginapenis. Believe me, den finnes.

Til slutt, så vil jeg takke Håvard for en kjempeaften! Jeg håper dere alle besøker han på Twitter, og mens dere først er i gang, så må dere jo ta turen innom MEG også. Jeg, som dere, vet heller ikke hva man bruker Twitter til, men som alle andre trender, så er det kult bare fordi alle andre driver med det. Ok? Bra.

LØRENSKOG.

Men hey! Nevnte jeg forresten hva vi gjorde i Lørenskog, her om dagen?

Jeg vet at jeg ikke nevnte hva jeg gjorde i Lørenskog, her om dagen. Det var et retorisk spørsmål. Også er det første gang jeg skriver “retorisk spørsmål”, forresten. Brukte jeg det riktig?

Anyway. Som man kan se i den siste filmen min, så råna vi en tur til Lørenskog. For å spise burger.

Se! Jeg bestiller burger. Dama bak kassa var… Svensk. Selv i Lørenskog.

Mens jeg ventet på burgeren min, så ble jeg overtalt til å bestille en septiktank.

Jeg trenger egentlig ikke en septiktank, men… Hvem vet. Plutselig spør naboen om å låne en, og da er det kult å kunne imponere.

Jeg feiret septikkjøpet med litt champagne… Brus.

Så kom endelig maten. Tenkte å endelig gjøre en forandring i matvanene mine, så jeg bestilte burger i stedet for pizza.

Ser dere krydderet? Vel, regler er til for å brytes, så vi tok den med til bordet alikevel.

Å, herregud. Vi krydrer burgeren med krydderet!

Er det sånn at vi ikke kommer inn i USA nå? Vel, jeg bryr meg ikke. Vil ikke dra dit, uansett. Vil til Drammen.

Drammen<3

Men uansett, da.

Etter å ha spist burger, så dro vi til Elkjøp for å ta bilder i heisen.

Og kjøpe en ny tv. Nå har jeg ikke plass til stue i stua mi lenger.

Jeg tok et siste bilde fra Lørenskog, før alle tv’ene prøvde å angripe meg med glodvarme spyd.

Og da snakker jeg ikke om sånne små spyd, men sånne store ridderspyd. Sånne som ridderne bruker når de rir mot hverandre kjempefort. Sykt noia.

Så… Jeg dro hjem. Ventet på septiktanken min. Jeg har fått varsel om brevpostsending, men har ikke tid til å hente den før på Lørdag! Ååå, håper det er septiktanken min. Da skal skal jeg ha den med ut på byen! <3

Ja, også har jeg fått bart, da.

PARTYANIMALZ

Den siste uken har gått i ett. Bursdagfeiring og skole har tatt all tiden min, og jeg har knapt nok fått tid til å spise og sove. Jeg har kjørt mye trikk, da. Der kan man i hvert fall koble av, drømme seg litt bort, og ta bilder av seg selv når ingen ser det.

Legg merke til at jeg ser en annen retning, så det ikke ser ut som jeg har tatt bildet selv. Eldste trikset i pose-boka. Like gammelt som å trekke ned to ganger når man driter på fest.

Men snakk om fest da. På onsdag kveld, aka bursdagskvelden, så kom vennene mine på besøk. Vi vorset hos meg i noen timer, og etterhvert ble vi ganske mange.

Så dro vi opp på Olsen. Jentene hang i baren.

Og guttene hang på dass. Som alltid.

Det ble bra med liv, og penger i kassa for Olsen. Jeg lurer på hvorfor det heter Olsen. Han som driver puben heter Sia og er fra India. Uansett, da. Det var mange glade ansikter både foran og bak kassa denne kvelden.

Festen fortsatte i mange dager. Tror jeg, men vet ikke. Det eneste jeg vet, er at kameraet mitt er fullt av utydelige utestedbilder, posebilder og filmer fra ymse taxier.

Dette bildet ble tatt av en jente vi møtte på De Ville’s. Jeg tror hun var ganske snill, men husker ikke helt. Kanskje hun egentlig stjal lommeboka mi? Vent litt bare, skal sjekke…

… Ok, jeg har den.

Men uansett, da. Plutselig våknet jeg til en leilighet full søppel, søl, og folk liggende omkring på alle mulige plasser. Jeg fant det best i å rømme kåken snarest, og etterlate ryddingen til Rambo.

Jeg var ute i mange timer, og fikk tatt flere gode posebilder.

Fornøyd med dagens fangst, så dro jeg hjem igjen. Den late katta hadde selvsagt ikke ryddet noen ting, og det mest produktive jeg greide å gjøre var å lage en film.

Jeg håper dere lærte masse av dette, for smartere blir det ikke. Nå skal jeg starte med skolearbeid, selv om det er søndag. Jeg trenger ikke, men gjør det alikevel.

Jeg strever skikkelig hardt med å leke seriøs, haha. Prøver i hvert fall.

Men det er mye morsommere og posere…

GRATULERER MED DAGEN, HALVOR!

Part 1.

Klokken er over midnatt, og det er dermed tjueto år siden jeg entret verden. En gledens dag, som bringer frem mange gode minner. Alikevel, så har jeg forsøkt å lage et morsomt innlegg i flere timer nå. Jeg har ikke sjans. Jeg må skrive rett fra hjernen, slik jeg alltid gjør. Jeg vet selv at jeg overdriver, men tanken på at jeg blir eldre blir mer reell for hvert år.

Før, så gledet jeg meg til å bli eldre. Når jeg ble tolv, så kunne jeg sitte i forsetet. Når jeg ble tretten, så var jeg endelig tenåring. På ett eller annet tidspunkt, så konfirmerte jeg meg. Også ble jeg seksten. Da kunne jeg ta mopedlappen, og kjøpe scooter for konfirmasjonspengene. Dessuten fikk jeg en slags sengelapp. Hva er det for en idiotisk lapp? Jeg har hatt min egen seng hele livet.

Mitt største mål i livet var å bli atten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, for da jeg endelig ble atten, så ville jeg jo bare bli tjue. Jeg husker det var en svensk dame som ikke ville kline med meg på byen, fordi jeg ikke var tjue. Jeg bare: Jeg kliner som en tjueseksåring, seriøst! Og hun bare: Du ser fortsatt ut som en kosovoalbaner!

Å, søren.

Men i hvert fall. Da jeg ble tjue, så kunne jeg plutselig kjøpe sprit og sånt. WOW, big deal. Så blei jeg tjueen. Hva skjer da, liksom? Som om det ikke er nok alkohol i Norge fra før av, så kunne jeg plutselig kjøpe alkohol i… Amerika av alle ting! Hadde lite å si for meg. Jeg slipper sikkert ikke inn i Amerika engang, og hvem er det vel som vil dra til det voldtatte horelandet uansett?

Bortsett fra voldtatte horer, of course. Omg.

Før, så traff man på spesielle aldere som automatisk ga deg (meningsløse) goder. Nå er det helt opp til meg selv. Pappa vekker meg ikke om morgeningen lenger. Det er ingen som pusher meg til å gjøre lekser, og jeg glemmer å ringe bestevennen min (psykologen min) sånn at han kan avlaste hjernen min for alle tankene mine. Da kunne jeg kanskje også skrevet et innlegg, som ikke lyste av mørketid.

Lyste av mørketid. Lol.

Jeg er redd for å ikke bruke livet mitt riktig. Det er fire år siden jeg ble atten. Hva skal jeg se frem til nå? Kone og barn? Shit, det tør jeg ikke før jeg er minst seksti. MINST!
Kanskje jeg blir suksessrik etter å ha fullført skolen? Men da må jeg jo faktisk fullføre skolen, da. Fullføre noe. Skummelt. Jeg har aldri fullført noen ting, tror jeg. Jeg er tiltaksløs. Jeg har store mål og gode ideer, men mangler tiltaket til å utføre dem. Jeg tror grunnen er at jeg ikke klarer å bruke tid på ting. Jeg er redd for å waste bort tid. Redd for å mislykke.

Derfor sitter jeg hjemme, uten å gjøre noen ting i stedet. Jeg er så smart!

Jeg prøver å lure meg selv til å tro at jeg ikke bryr meg om alderen. Men det er løgn. Tallene dreper meg, selv om jeg bare er tjueto. Èn fjerdedel, tenker jeg. Jeg er ganske redd for å dø, selv om jeg ikke har lyst. Hver dag, så sier jeg til meg selv at døden ikke er noe stress. Etter et liv med inntrykk og lærdom, så skal man jo endelig få svaret på det største spørsmålet av dem alle! Jeg er tror jeg er redd for å bli skuffa. Det er av samme grunn at jeg ikke tipper i lotto.

Jeg skjønner selv at dette temaet kan fortsette i det uendelige (skummelt ord). Poenget mitt er at jeg har kommet til en alder hvor jeg merker at jeg blir eldre. Jeg merker at livet er mitt eget ansvar, og at det er skummelt å være den som har det ansvaret. De siste årene har jeg ikke oppnådd noe som helst, men jeg har et stort ønske om å få dette til å snu. Planen er å glemme den fjerne fremtiden, og fokusere mer på nuet. Lære mest mulig, og fullføre prosjekter. Fullføre. Jeg skal bli sykt mye bedre til å fullføre ting. Fullføre livet. Det eneste som er litt skummelt, er at ingen kommer til å gjøre det for meg. Jeg må gjøre det på egen hånd.

Lust for Life.

Da jeg begynte på innlegget, så var jeg et deppevrak, men det hjalp en del, bare det å skrive dette innlegget. Bestevennen min (Psykologen min) hadde vært stolt av meg. Håper han leser hjemmesiden min. Dessuten, så vet jeg at det blir bra når jeg møter familie og venner i løpet av de kommende dagen. Disse menneskene er mine største inspirasjonskilder til livet, på godt og vondt. Også de som ikke lever lenger.

Part 2.

Det var den “negative” siden rundt min årsdagen min. I dette øyeblikk, så bitchlapper jeg meg selv i trynet og sier:

Kom igjen’a! Det er verdens kuleste bursdag, til verden kuleste fyr!

Jeg gleder meg skikkelig til å bli “vekket” på senga av familien min i morgen tidlig. Så skal jeg flakse rundt hele dagen, og prate om at jeg har bursdag til alle jeg kjenner. På ettermiddagen, så møter jeg mine nærmeste venner, og i tradisjon tro, så skal vi okkupere Olsen Cafè på Briskeby. Her har vi et illustrerende bilde fra fjorårets knallaften.
104333074695605696925105699174507237388n

Jeg håper at jeg ikke drepte hjernene deres med innlegget mitt, for jeg har selvsagt et ønske for anledningen.

Jeg ønsker meg den KULESTE gratulasjonen noen sinne. Får jeg det eller? Da blir jeg så ufattelig glad. Jeg er jo tross alt en selvsentrert datanørd, som finner livsgleden min via internett! Altså. Den KULESTE gratulasjonen noen sinne… eller en brukt g-streng. Opp til deg.

“Gratulerer med dagen, Halvooor! Du er…”

ET PRE-BURSDAG INNLEGG.

I morgen opplever jeg 13. oktober for tjueandre gang i mitt liv. Første gangen var i 1988 på Bærum sykehus, hvor jeg for anledningen befant meg i min egen fødsel. Goodtimes.

Nå har jeg nettopp kommet hjem til Asker. Jeg skal sove her, og “glemme” å stille vekkeklokka. Classic. På kvelden i morgen, så skal jeg møte gjengen min på Olsen Cafè på Briskeby. Jeg inviterer dere alle til å komme dit, men jeg har holdt av lokalene, så dere kommer ikke inn.

Men! Dette innlegget var egentlig ment som et spørsmål om hjelp, og i den anledningen, så har jeg laget en liten film. Det har seg nemlig slik, at jeg har et gjengående problem. Hvert år, i tiden før bursdagen min, så spør min fantastiske familie etter en ønskeliste. Jeg klarer aldri å svare på dette. Jeg trenger jo selvsagt mye rart, men i tradisjon tro, så kortslutter hjernen min 1. oktober. Jeg bryr meg strengt talt ikke så mye om gaver, men når de insisterer, så kan jeg like gjerne ønske meg noe nyttig. Et brekkjern eller en utstoppet hund for eksempel.

Så dere hva som skjedde nå? Jeg fortalte hele filmen. Jeg burde få jobb i NRK med det samme.

Som sagt, så har jeg ikke peiling på hva jeg trenger, og blir evig takknemlig for gode tips. Foreløpig består ønskelista mi av diamanttruse, pytonslange, polsk slave, tiger, rave-dreads, tatovering i trynet, juggel, juling, badebasseng og kineserdverg.

SATURDAY NIGHT FEVER

På lørdag fikk jeg både Asker og Slemmestad på besøk. Sammen gjorde vi oss klare til å dra ut og gjøre byen utrygg. Vi snakker klassisk guttefors, og jeg vil anta at de fleste kan kjenne seg igjen.

Etter å ha fått på oss klærne igjen, så tok vi partytrikken ned til sentrum. Deretter vandret vi rundt en god stund, før vi innså at vi var uønsket. (Noe jeg godt forstår.) Det var etter avvisning på det fjerde utestedet, et sted som serverer øl til døde sjømenn og horer, at turen gikk til Luna Park. Like greit, for så vidt. Her møtte vi nemlig på noen politisk engasjerte rogalendinger, med røtter i Asker. Med andre ord, SVÆRT gode odds for fylleprat, og jeg er en skikkelig satan på fylleprat.

Jeg tror jeg fortalte om meg selv i rundt to timer, uten å la noen andre slippe til. Bortsett fra kompisen min da, for han spanderte tequila på meg. Det hele endte med at jeg og Markus fløy hjem på et magisk teppe, og spiste pizza med saft- og suppesmak. Jeg tror vi så noen filmer, men er ikke helt sikker. Det eneste jeg vet er at menylåta til American Psycho har brent seg fast på hjernen. Av en eller annen grunn, så ser jeg American Psycho når jeg kommer hjem fra byen…

Whatever.

Jeg våknet i spoonestilling dagen etter. Bak meg lå Rambo. Han var storeskje. Så gikk jeg ut i stua, vekka Markus, og skrudde av ovnen. På grunn av all den klissete spriten på gulvet, så bestemte jeg meg etterhvert for å vaske litt. Ja, ja. Man vet jo hva man går til når man inviterer gutta på fors. Og angående fors. Er jentefors er like lettkledde? I så fall, så vil jeg gjerne få bli med. Som en flue på veggen, jenter. Som en flue på veggen.

LORDZ OF BROOKLYN-SATURDAY NIGHT FEVER