NY LIVVSTIL

Så at John Arne Riise har gjort en reklame for Farris i sommer. Ganske pussig – for den er nesten helt lik en reklame jeg har jobbet med i det siste...

Som de fleste har fått med seg, så har jeg tatt en pause fra jobbing de siste 6-7 årene. Jeg har blitt fortalt at når man slutter med jobb så endrer livsstilen seg betraktelig. Det hadde de rett i!

I den forbindelsen så har jeg bestemt meg for å drikke noe som er sunnere enn brus. Noe som er mer forfriskende og ikke minst smaker veldig godt! Jeg her vært veldig svak for brus, men nå har valget falt på First Price Appelsinjuice.

First Price Appelsinjuice funker helt perfekt for meg når jeg trenger noe godt å drikke. Ikke mye som er bedre enn en lunken First Price Appelsinjuice rett fra butikkhyllen når man er skikkelig tørst!

Ser du etter noe forfriskende å drikke, så anbefaler jeg First Price juice. Den finnes med eplesmak også. Passer helt perfekt i hverdagen.

Min favoritt er First Price med juice smak.

BARNEDÅP OG TRADISJONER

Kombinasjonen “barn og religion” vekker sterke følelser hos meg. Jeg blir irritert – nesten sint – og forstår ikke den kollektive aksepten for foreldres religiøse påvirkning hos barn. Selv er jeg oppvokst i et kristent hjem, men jeg er ikke døpt – og er langt fra troende (snarere tvert imot). Jeg har fått finne min egen vei – og det er jeg svært takknemlig for. Flere foreldre bør lære av dette.

Jeg er utrolig engstelig for barn som vokser opp i miljøer som indoktrinerer kids med religion fra tidlig alder, og overstyrer deres rett til å vokse opp med et nøytralt utgangspunkt – og muligheten til å eventuelt velge et religiøst liv på egenhånd. Barnedåp er en slik indoktrinering, og jeg tror ikke hvermannsen skjønner selv hva dem driver med når de inviterer venner og familie til kirka for å døpe babyer.

Det er noe middelaldersk og rart med hele greia. “La oss trylle for nyfødte barn mens vi spiller orgel og ber i kor”, liksom… Jeg får frysninger nedover ryggen.

Jeg liker heller ikke måten samfunnet vårt kollektivt presser fjortiser til å døpe seg, men det må bli en annen debatt. Nå handler det om religiøse baby-ritualer. Religiøse baby-ritualer. Tygg litt på den: Religiøse baby-ritualer. For det er nettopp det en barnedåp er. Et religiøst ritual, eller sakrament – der små babyer blir døpt i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – og som innebærer en hel masse sjuke greier om korsets tegn, tilhørighet til gud, frykt og takknemlighet, synd og tilgivelse, og adgang til guds rike. Foreldre og faddere må deretter love presten at barnet skal oppdras i den kristne forsakelse og tro. Det er med andre ord noen ganske hissige, spirituelle løfter om baby-oppdragelse. Slike greier burde ha 18 års-aldersgrense – og jeg fatter ikke hvorfor mer enn halvparten av alle norske babyer påtvinges dette! Også babyer som ikke kommer fra kristne familier.

Så hvorfor samles familie og venner i sine peneste klær i et religiøst tempel, omgitt av symboler og religiøse skrifter, mens en prest i kappe ber-, forkynner- og velsigner babyer i guds navn mens forsamlingen synger hundre år gamle salmer som handler om å vie sitt liv til en gud man skal frykte, når man ikke engang er troende selv?

Mange sier jo at de liker verdiene kristendommen står for. Jeg tror ikke de har bladd spesielt mye i Bibelen, og det er synd dem ikke anser sine egne erfaringer og verdier som viktigere enn tekst de ikke har lest – i en bok som stort sett har skapt galskap og furore siden dagen folk begynte å tolke den. Gode mennesker er gode mennesker – med eller uten religion. Det samme gjelder dårlige mennesker. Det finnes mange kristne rasshøl også. I Norge har vi religionsfrihet, og det er selvsagt veldig bra. Men religionsfrihet betyr også frihet fra religion, og det får ikke barnet ditt dersom du bevisst eller ubevisst presser han eller henne inn i kirke og religion. Folk bruker tradisjon for å forsvare religion. De utfører kristne ritualer fordi det er familiært. Det er ganske naivt og skremmende, egentlig. Jeg synes faktisk det er respektløst og dårlig gjort. Hvilke andre ting ville du gjort mot barna dine dersom det var tradisjon i din familie? Omskjæring?

Nordmenn har jo ellers en enestående evne til å ikke bry seg om hva som foregår utenfor sin egen komfortsone, men insisterer likevel å ta del i kompleksiteter som religion av tradisjonelle grunner. Det er sykt rart – og noe vi bør slutte med. 

I respekt for de små barna.

TILBAKE I HULDREVEIEN

I går var jeg en tur hjemme hos Fattern. Jeg er der alt for lite, og føler selv at det alltid “er noe” de gangene jeg først kommer meg hjem. Og sånn var det denne gangen også. Jeg har nemlig ikke lært meg forskjellen på moms og skatt ennå, og da jeg fikk krav om restskatt på 200 000 kroner måtte jeg hjem for å finne ut av hva som hadde skjedd. Jeg var jo overbevist om at restskatten ikke stemte, og at jeg egentlig skulle 200 000 siden jeg hadde betalt så mye i moms tidligere i år 😀

Dessverre er jeg nøyaktig så idiot som det fremstår i avsnittet ovenfor – og mine sårt tjente penger var plutselig ikke mine lenger. Fattern kunne raskt forklare meg at kemneren hadde rett; «Du har jo faktisk ikke betalt noen ting i skatt!», sa han – og hintet til at han ikke var 100% fornøyd med oppdragelsen min. Jeg gråt litt – vi klemte litt – jeg spurte om jeg kunne få litt penger – Fattern fikk lættis. Så ble vi enige om å få tankene over på noe annet ved å ta en “trip down memory lane” – det vil si Huldreveien i Asker – for å mimre tilbake til 90-tallet! 

Vi startet så klart turen ved gamle “Butta”, øverst i Huldreveien. En kulturinstitusjon som burde føres opp på UNESCOs verdensarvliste.


Her var det postkontor tidligere. Det ble rana så mange ganger at de måtte legge ned til slutt. Det hjalp ikke å ha ranssikring heller. Folk rana jo posten kun på lættis – ikke fordi det var så utrolig mye å hente der.

VI gikk videre – bort til Gildehallen. Det er et gammel bomberom under en av garasjeanleggene langs Huldreveien – som har blitt flittig brukt som både møtelokaler, lekeplass for radiostyrte biler, og fest. Jeg feiret opptil flere av mine barnebursdager inne i Gildehallen. Rett og slett et skikkelig koselig bomberom!

Denne bakken heter bare “Bakken”. I Bakken pleide vi å kjøre om kapp på sykler. Vi brukte kun DBS- eller Diamant-sykler. Jeg var en typisk DBS-gutt. Kun DBS var bra nok for meg. Men jeg respekterte de som likte Diamant best, også! Det er veldig viktig med respekt for mangfoldet i et flerkulturert sted som Huldreveien.

Jeg tryna mange ganger i Bakken. Det gikk fint før gjerdet kom – da kunne man hoppe ut i gresset hvis man mistet kontrollen på sykkelen. Men etter at gjerdet ble satt opp måtte man bare dundre på, og satse på at man klarte svingen nederst i Bakken.

Nummer 49. Her vokste jeg opp alene sammen med Fattern. Vi bodde i leiligheten nederst til venstre. 

I vinter foreviget jeg oppveksten min med denne tatoveringen. Blokka i bakgrunnen heter Langblokka/Syvern. Jeg bodde i Seksern.

Dette er Åttern – altså den åttende Huldreveien-blokka.

Bestemoren min (hun heter Mommo) har bodd her i alle år, siden jeg blei født, men for under en uke siden ble leiligheten hennes solgt. Leiligheten er øverst til venstre. Perfekt plass for vannballonger, klyser og småstein. De nye eierne kommer til å kose seg med denne perlen.

Dette er “Øya”. Da snakker jeg altså ikke om øya mine – selv om de er litt intense på dette bildet – jeg snakker om den lille øya vi står på her.

Den var større før, men i mangel av en ålreit lekeplass måtte vi henge her. Med hammer. Alle barna i Huldreveien hadde hammer. Også hamret vi på fjellet. Dermed har Øya blitt mindre med årene! Det er fortsatt barn her som hamrer på Øya, men Huldreveien har faktisk blitt beriket med noen huske-stativer siden 90-tallet, så nå har barna mer å gjøre når de ikke er på skolen. Men jeg glemmer ikke da vi var barn og lekte på Øya. På den tiden var det gjerne 10-20 barn her om gangen. Med hammer. Som hamret løs på fjellet. Koste oss, gjorde vi!

Turen vår endte så klart ved barneskolen; Hagaløkka. Den har blitt bygget om litt siden sist, men grunnmuren og strukturen i den eldste delen (bak meg) er basically den samme. Her har vi flippet pog’s, sloss, mobbet hverandre og noen ganger lært ting også.

Noen mener at Hagaløkka barneskole ligner et fengsel. Det er jeg helt uenig i. I mine øyner er dette en trivelig og innbydende plass.

Vi ble nødt til å slav-squat’e med parasollene i skolegården. De har vært der i alle år, og pryder skolens fane. Her har jeg hustla mange førsteklassinger for pog’s og gogos. Og fått bank av storesøstrene deres.

Og med det har jeg glemt at jeg skylder 200 000 kroner i restskatt, og vips glemte jeg å betale også. Nå krysser jeg fingra for at kemneren også har bodd i Huldreveien, leser dette innlegget, drømmer seg bort – og glemmer at jeg skylder penger. 

Verset mitt i denne Oral Bee-remixen handler om Huldreveien, forresten. Sjekk den ut!

Har du bodd i Huldreveien – eller vil du flytte dit? Og ikke minst: Skylder du kemneren 200 000 kroner? 

ASKERS STYGGESTE BYGNINGER 2

Vi synes det var såpass morsomt å dokumentere Askers arkitektoniske perler, og ville umiddelbart lage en oppfølger. Og vi er fortsatt ikke ferdige. Bi skal ut og lage en avsluttende video snarest, for å ta for oss sentrumskjernen av Asker Kommune. Se forrige video HER.

Tips oss gjerne om bygninger i Asker – viktig at vi ikke glemmer noen! PS: Sjekk ut Asker-remixen til “Møt meg i min hood” HER!

ASKERS STYGGESTE BYGNINGER

Jeg er oppvokst i Asker og har fulgt med på den lille byens utvikling siden hele Asker var et postkontor med en stor parkeringsplass. Jeg er glad i Asker, og selv om jeg ikke bor der lenger – så bruker jeg mye tid i Asker. Alene, med familie, eller med gamle venner.

En ting jeg alltid har lurt på med Asker er dens arkitektoniske utforming, og det er jeg sikkert ikke alene om. Jeg vil tro at svært mange av dere der ute har stusset over de snodige bygningene som ligger jevnt fordelt rundt i kommunen – som tuttifruttistrø på en litt dvassen soft ice. For mange er disse bygningene stygge, men jeg synes de er fine. De har sin egen sjarm, og jeg er overbevist om at Asker er en by som tør å gå først i rekken. Avantgarde! Spesielt når det kommer til nettopp dette med arkitektur. Jeg tok med meg Christian for å ta en nærmere kikk på noe av det man kan finne når man drar på safari i Asker!

PS: Sjekk også ut Asker-remixen av Oral Bee sin klassiker “Møt meg i min hood” HER.

MØT MEG I MIN HOOD

Asker-remix av Oral Bee sin låt “Møt meg i min hood”. Vi lagde den i vinter, og begynte å smelle sammen denne videoen. Gikk litt i glemmeboka, og fikk den ferdig først nå. Låta ligger på spotify – sjekk den ut HER!