Halvor arrangerer “det beste vorspielet”.

Petter Pilgaard er ute og leter etter landets beste förfest (svensk for forfest), og har bedt meg om å arrangere en temafest for å vise frem vorspielarrangørskillsa mine. Kult ord. Dette er fyren som har vært på både én og to vorspiel før (ett i Asker i 2003 og ett i Slemmestad i 2004) og med en tydelig visjon om å ta oppdraget på strak arm for å fullførekunne ikke dette bli noe annet en et legendarisk vorspiel! I hvert fall for meg som ikke gidder å dra på så mange blir bedt til så mange. Terningkast 6!

 

Se hele episoden her! 😀

 

Hvor mange poeng vil du gi meg for denne knallfesten?

Drapstrusler uten uttrykksikonet “smilefjes”

I helgen delte finn.no en film med meg og katten. Det kom inn mange kommentarer og stort sett alle var hyggelige. Noen var selvsagt negative, noe jeg nesten må regne med. Det ble generelt en fantastisk start på høsten, det å være en relativt utdatert blogger, og få delt en film på den måten er så absolutt et bra utgangspunkt.

Kvelden i går startet med sofaen hjemme, lunka frydenlund, chatroulette og nye slekta-plata. Altså en perfekt stemning. Ut på kvelden tikker det inn en melding på mobilen min fra et nr jeg tydeligvis ikke har lagret, så jeg spør hvem det er:

Meldingen er fra en person i komikermiljøet. En både anerkjent og høyt respektert person. Det som hadde irritert han mest (slik jeg forstår det) er at katten min er med i en reklame, noe han mener er forkastelig. Det må han selvsagt få lov å mene, det er hans rett, men hvorfor så harde meldinger? Jeg kjenner han ikke en gang. Han er en av Norges største komikere (om ikke faktisk den største) og jeg har alltid sett på han som morsom, smart, intellektuell, pen, sjarmerende, kul, ålreit, barsk, herlig frekk, flink med barn, og seff snill. Så skal han plutselig ta meg? Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har gått tilfeldig forbi ham i Oslo, hvorfor så plutselig engasjert?

Plutselig har festen min med tilfeldige deltakere på chatroulette fått en demper. Katten sitter ved siden av meg og rister på hodet. ?Også han da?, sier han. Meldingene stopper ikke. Det bare forsetter å renne inn om hvor dårlig jeg er som blogger, at jeg burde legge opp og at jeg er en skam for bloggerfaget. Han skriver, og jeg siterer; ?De flinkeste gutta er sinna?, ?jeg hater grunnleggende alt du driver med? og ? Hvis det ikke betaler seg nok ved å holde på med blogginga, så har det kanskje ikke livets rett ? finne på noe annet??.  Videre spør han om det går inn noe av det han sier.

Det eneste jeg tenker er; hvem er DU til å fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv, jobbe i min jobb og leve med min kattepus? Hvem er du til å kreve endringer i mitt liv? Prøver du å leke Gud?

Jeg spør om han er full eller om dette er en form for facerape? Jeg leter fremdeles etter unnskyldninger.

Jeg er en type som kanskje fremstår som usårbar men jeg tror alltid på det beste i folk, derfor innrømmer jeg at i tilfeller som dette blir jeg paff og målløs, og ikke minst veldig usikker og lei meg.

Han avviser alle muligheter til å avfeie dette som en dårlig spøk og legger til at det var på tide at jeg fikk høre det. Jeg kjenner jeg blir sår av hele greia. En ting er å være ærlig og mene noe, det takler jeg, -men hvorfor skal han på død og liv såre meg sånn? Vi har riktignok ikke samme forhold til katter, men jeg mener det er en bra ting. Mangfold er jo det som skaper spenning. Jeg sitter med mobilen i ene hånden og en frydenlund som nå har begynt å bli varm i hånden min. Jeg prøver å skrive et fornuftig svar. Katten stopper meg, han er sinte, frustert og nesten i sjokk. Et slags humorikon for ham har klikka lissom. Hittil har det tikket inn mer enn 15 meldinger om hvor dårlig menneske og blogger jeg er og det skulle bli nesten 25 før han endelig sa seg ferdig for kvelden.

Kl 11.05 i dag kom denne meldingen.

 

Jeg kjenner at jeg går fra lei meg til å bli sint. Er dette en voksen mann sin måte å si unnskyld på? Rambo vet hvor konfliktsky jeg er, og han er nok hakket tøffere enn meg. Mens jeg er i dusjen for å samle tankene sender hun en melding til ham.

 

?Kanonaden? blir bagatellisert. Jeg skjønner at vedkommede hverken er lei seg eller ute etter å levere en unnskyldning. Jeg vet at du har ting som irriterer deg. Hva var misjonen bak dette? Kanskje du skulle skaffe deg en terapeut?

Hadde Rambo skrevet noe tilsvarende – hadde jeg bedt han reise opp til vedkommende og instendig be om unnskyldning. Deretter får man bare håpe at man blir tilgitt. Jeg ønsker ikke henge deg ut på denne måten, men jeg er ikke den første bloggeren du gjør dette mot. Forhåpentligvis kanskje siste. Neste gang håper jeg du sender slike sms?er til deg selv først, før du kaster ut ditt oppkast til andre. Du er en av Norges største komikere – men i går vant du prisen for årets rasshøl.

Halvor

PS: Rambo og jeg har dritbra story på snap, for all you haters I welcome you <3