Som dere kunne se i denne filmen, så har jeg fått meg to nye kameraer. Canon G12 og Nikon D7000. Når jeg får nye kameraer, så er det første bilde ganske viktig. Det er litt som når man akkurat har kjøpt seg en deilig sjokolade, for eksempel kinder bueno, og skal ta den første biten. Eller noe.

Første bilde tatt med mitt Canon G12.

Første bilde tatt med mitt Nikon D7000.

Vakkert? Jeg skal huske disse bildene som om de var sjokolade. Ferrero Rocher, for eksempel.

I løpet av de siste månedene har jeg holdt meg mye innendørs, og det er det flere grunner til. De har nemlig gravd opp hele gata utenfor her, noe som gjør at jeg må gå store omveier hele tiden. 

Hadde du orket å gå ut om du måtte gå rundt hele denne vollgraven? Tror ikke det, nei.

Mens jeg har sittet hjemme, så har jeg for det meste hengt på internett. Jeg har faktisk hengt så mye på internett at google sendte meg et brev for å be meg om å slappe av. Det gikk visst litt på hjemmesider, ip-adresser og politiet og sånt.

Jeg ser litt sint ut på bildet fordi jeg egentlig hadde tenkt til å lage et innlegg om at google begynte å sende meg regninger på grunn av all nettbruken min, men så syntes jeg at en indirekte pedo-vits var morsommere. 

Så begynte det plutselig å skje ting utenfor her.

Det var ingen tvil. Grøfta ble tettet igjen, og motivasjonen min til å dra ut hjemmefra fikk ny energi. Det var som en åpenbaring!

Åpenbaringen fortjente en utflukt. Jeg er jo ganske bereist av meg, og etter en liten titt på kartet, så skjønte jeg at Stovner måtte være mitt i blinken.

Stovner.

Det er i denne bygningen stormakten på Stovner holder til. Når innbyggerne på Stovner har problemer, så går de til denne døren for å be om hjelp. De skal hele tiden bære på en stor sekk med stein som representerer en slags skyldsbyrde og dermed vise ydmykhet ovenfor de store herrene som befinner seg her.

Mia er kul. (Norges første bloggrape?)

Forøvrig er Stovnersenteret et av Norges mest velutviklede kjøpesentere, med butikker og tilbud for hele familien. Real asian mat er intet unntak. Der selger de alt fra asiatisk brus til nudler.

Mens jeg først var på Stovner, så dro jeg på besøk til en gammel kompis som heter Simen. Jeg tror han har en blogg, men jeg husker ikke hva den heter. Her er jeg, Simen og klikken hans.

Her er leveringsbilen til Stens pizzeria, forresten.

Jeg må si jeg liker tanken på at de fleste fastfoodsjappene i sentrum drives av utlendinger, men på stovner (som jo er et relativt flerkulturelt sted), så kjøper man pizza av en fyr som heter Sten. 

Bor noen av dere på Stovner eller?

Så ringte plutselig p3 og ville ha meg med på radio. Jeg hadde drukket en halv flaske jägermeister på forhånd, men pusset tennene først, så det gikk fint.

Jeg skulle liksom debatere mot hun lille jenta her, om hvorvidt sport er kult eller ikke. Jeg husker ikke noen ting av dette selv, men jeg hadde visst gått til verbalt angrep.

På et tidspunkt var jeg på fest også. Jeg husker ikke det heller, men jeg fant en bildeserie på facebook som beviser at det hele tok sted.

Sånn ser jeg ut når jeg sjekker ut chicksa på de trendy utestedene jeg henger på.

Jeg har funnet ut at jeg ikke hater mennesker, jeg bare takler dem ikke.

Så deltok jeg på et satanistisk rituale ved en feiltagelse.

Jeg skulle egentlig bare på do, men så rota jeg meg bort. Det endte med at jeg tømte og delte nesten en halv liter med blod, spiste et pinnsvin rått og skrapte inn en pentagramtatovering med kulepennblekk og en knust vodkaflaske. Den forsvant da jeg dusjet to dager etterpå.

Så spiste jeg hamburger.

Jo, også har jeg blitt anklaget for å både være rasist, homo, kontrollerende, Petter Northug, narcissist og narkoman. Folk skjønner ikke at jeg bare er Halvor. Hei. Jeg heter Halvor, og er Halvor.

Fant denne fete filmen på bloggen til Joakim. Er jeg flink til å skyte eller? Skulle egentlig bare mangle etter all øvinga. Jeg har blant annet skutt hull i tv’en min.

Noen som kan selge meg en ekte gunner?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg ække gay, lissom. Bare så vi har det klart. Men jeg kan bli ganske fnisete og løs i leddene når jeg er glad!

Kommer med flere “normale” innlegg så snart jeg kan, forresten. Jeg fikk bare plutselig ekstremt sinnsykt mye å drive med. Vaske klær og dusje og sånt.

Snart.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tredje episode av TVting. Caroline finner en jentegenser i small til meg, Lars synes sportsbutikker er teit og Trine mener at jeg er en fest – selv mener jeg at sosialt selvmord passer bedre. Jeg har lært meg å leve med det.

Utover dette, så har jeg tenkt til å lage et portrettintervju med katten min, Rambo. Kom gjerne med noen dype spørsmål.

Først skal jeg skrive to ting som kun angår meg og ett annet menneske. Den første tingen angår kun meg, og inneholder setningen “Jeg synes Lukestar med Flying Canoes er kul”. Den andre tingen angår kun Janne, og bare Janne. Du skal få stilongsen min, Janne. Fordi jeg vet at du er ofte innom her, kommenterer mye og virker litt smågæren. Send meg mail med adresse på, så får du den innen 3 måneder eller noe.

Så skal jeg starte innlegget mitt. Det har seg nemlig slik at jeg plutselig hadde masse penger igjen.

Se, her spiser jeg pengene!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blir hjemmesiden hans, som egentlig er en blogg, sponset av banken? Har han fått fast statist-jobb i Hotel Cæsar? Er Fattern hans sjeik? Er det medgangstider på barnemarkedet om dagen? – Spørsmålene er mange, og de er gode. Sannheten er at jeg har solgt mestparten av innholdet i leiligheten min, kroppen min og sjelen min. Det eneste jeg sitter igjen med er noen sedler, katten min og tran som gikk ut i oktober 2010.

Veit dere hvor trist jeg er, eller? Jeg er et trist menneske, jeg. Trist, sier jeg!

Stakkars Rambo. Han gjemmer seg på badet, han, i redsel for å bli manisk depressiv.

Jeg skjønte at det måtte tiltak til. Alle vet jo at lykke kan kjøpes for penger, så jeg tok turen ned til Oslo City for å bruke litt. I den anledningen skulle det vel egentlig bare mangle at Rambo fikk en liten gave. Han tisser nesten bare i kattedoen nå!

Da jeg kom hjem, så var Rambo ganske interessert i det nye møbelet, og tok raskt eierskap. Se hvor stolt han er, da. Vet dere hvordan det er å bo med meg, eller? Det er ikke spesielt lett. Rambo fortjente dette.

Så pælma jeg bort katta for å montere det nyinnkjøpte produktet. Montering og bygging har alltid vært greia mi. Og klining da, men det er det bare jeg og Rambo som vet. 

Jeg tror kunnskapene stammer fra barndommen, da jeg var ivrig legobygger og actionman-entusiast. Aller best likte jeg å brenne actionmennene mine for så å skyte dem til helvete med en hjemmelaget katapult som Tjukke-Petter i 4. klasse hoppet på. Jeg savner barndommen min litt, sånn om vi glemmer de endeløse pianotimene mine.

Tilbake til innlegget. Med ferdigmontert klatrestativ, så løftet jeg Rambo på plass. Det var en stor skuffelse, da han begynte å vise klare tegn til usikkerhet rundt sin nye lekeplass.

Det var ingen tvil. Rambo hadde nok tatt vann over hodet ved første møte, og nå var han skeptisk. 

Han er litt sånn, faktisk. Han må bli kjent med nye forhold, og for en katt kan et klatrestativ med en giftering.

Huff, dette lovet ikke godt.

Jeg tok meg en inspeksjonsrunde for å se etter eventuelle reklamasjoner. Rambo tok seg en matbit.

Men vi kom ingen vei. Rambo la seg i kontorstolen min, mens klatrestativet ble stående tomt. Hva skal man gjøre liksom? Jeg kan jo ikke tvinge katta!

Jeg fant ut at jeg uansett måtte gjøre noe med stativet, og satt meg ned for å tenke litt, samt ta et litt teit bilde av meg selv med en tom vinflaske.

Uææ!

Ser dere meg? Jeg gjemmer meg inne i det lille røret.

Etter å ha posert med den tomme vinflaska og lekt i det lille røret, så bestemte jeg meg for å lage litt mat. Spaghetti for anledningen. 

Ingenting slår en skikkelig spaghettigryte, selv om du har spist spaghetti hver dag de siste 4 årene. For anledningen hadde jeg også et nytt spisebord.

Jeg begynte å føle at investeringen var verdt det alikevel. (Registrer hvordan jeg skrev invister, Christian. Jeg skrev det med e.) 

Men jeg syntes fortsatt litt synd på Rambo. Han ble liksom en gave fattigere, han. 

Så kom jeg på at (ape)katter er sosiale dyr. Eller… egentlig var det en kompis av meg som spiser syre som sa det. Dermed gjorde jeg et siste forsøk for å få Rambo til å flytte inn i klatrestativet, og flyttet hele greia bort til sofaen der jeg selv tilbringer mest tid om dagen.

Og tro det eller ei. Mot all forventning så det jammen ut til å funke! 

Det kan ha noe med at jeg ga han en øl først, men det synes jeg han fortjente. Det er viktig å ikke glemme samboerskapet i denne saken! Jeg kan ikke få sagt det nok ganger, men jeg er et slitsomt menneske å være med. 

Etter mye slit og mas, så ser det endelig ut til at Rambo har funnet seg til rette. Han har blitt litt vel glad i øl, men jeg ser ikke problemet i at en kattepus kan nyte en kald pils etter en lang dag med meg.

Jeg blir sliten av meg selv, jeg.

Forresten, så er den multifunksjonsmaskinen ved siden av tv’en til salgs. Kan noen vær så snill å kjøpe den av meg? Hører jeg 3500 kroner?