En liten forklaring av hva jeg driver med om dagen. En veldig dårlig forklaring, egentlig. Jeg driver jo ikke med noe som helst.
Ikke se filmen …
En liten forklaring av hva jeg driver med om dagen. En veldig dårlig forklaring, egentlig. Jeg driver jo ikke med noe som helst.
Ikke se filmen …
Vi har et spurveproblem innad i familien og jeg gjør mitt beste for å ta tak i det, men Rambo stiller seg totalt likegyldig til det jeg har å si. Han er 3 år nå. Det er trassalderen, det.
Har dere spurveproblemer innad i familien, da? Hvordan løser dere det?
Gjett hvor jeg er nå, da.
Christine har klippet sammen filmen sin fra årets Roskilde. Jeg, som også skal lage film fra Roskilde, har ikke gjort det enda. Det er fordi jeg ikke eier tiltak ti å fullføre noe som helst, mens Christine er flink og dedikert. Jeg hadde aldri ansatt meg selv, og jeg håper ingen leste det.
Hva synes dere om filmen til Christine? Alle som synes filmen var kul må gå inn på bloggen hennes og si at hun er søt. De som ikke likte filmen må gjøre det samme. Da blir hun glad, og så lager hun kanskje middag til meg en dag. Lov meg at dere gjør det. Jeg trenger middag, og det vet dere! Bloggen hennes er HER.
“Christine, du er søt!” – Hilsen Halvor og alle disiplene hans.
Min siste dag på øya var svært interessant. Jeg dro på èn konsert, med Hurra Torpedo, der Kristopher Schau “owlet” på en fryser. Bra konsert.
Jeg hadde på trendy t-skjorte, men så var det ingen fra Oslo Nights som ville ta bilder av meg med den. Måtte ta bilde selv. Skuffet.
Så hang jeg oppe i 2.etasjen på Ølparadiset og tok bilder av folk. Først så jeg en dame med barnevogn som fikk meg til å ønske at jeg selv var en liten baby i en vogn som kunne suge litt på puppen.
Så oppdaget jeg et menneske med nøyaktig samme klesstil som meg selv.
Jeg prøvde å skåle, men da mistet jeg en hel øl på vedkommende, og så måtte jeg gjemme meg bak en liten busk.
Også tok jeg bilder av en jente som jeg ble litt forelsket i.
Også var det en annen som tok bilder av henne også, også så vi hverandre, og da latet vi som ingenting og tok bilder av hverandre i stedet.
Det siste jeg opplevde på Øya i år var en banan med sånn trendy firkant som man kan ta bilder av. Jeg prøvde å ta bilde av den med min snart 10 år gamle Nokia, men det skjedde ingenting. Drittbanan.
Så dro jeg hjem. Hvordan dette innlegget ble til; det vet jeg ikke.
God natt.
Et lite innblikk i hva som skjer hjemme på Briskeby når resten av Oslo leker hipstere i gamlebyen.
Vil du bli med meg hjem og se på katten min? Dere… Mange… Vil mange av dere bli med hjem og se på katten min?
Orker ikke skrive noe – har fått for mange øl-bonger.
Er du på Øya akkurat nå? Kan jeg ta på deg?
Ønsk meg velkommen tilbake! Jeg blir hjemme i 2 dager, og så reiser jeg med fly til Openair Frauenfeld-festivalen i Sveits. Skal du dit? Ta kontakt. I mellomtiden har jeg laget en ny film. Mens jeg er veldig naken – til disposisjon for mitt stadig økende fravær.
Altså, forfatteren av kommentar nummer 10 000 får GAVE og gaver det er GØY!
Jeg har skjønt at den eneste måten å slå gjennom som toppblogger med hjemmeside i Norge er å legge ut filmer hvor man synger sanger man liker med enestående høy vokal, og med åpenbare antydninger på at man egentlig ikke kan teksten fra før. Dessuten fikk jeg vite at jeg og Rambo skal få barn sammen i dag, så det var med god grunn til å synge sang.
Liker du også å synge sang? Likte du sangen? Har du noen gang sydd i tissen?