CHAMPAGNE COWBOY

Parklivet er et helt sykt fenomen. Så fort sola flekser litt med musklene, så skal ALLE som bor i Oslo ut i parken for å grille pølser, drikke light-øl, røyke hasj og spille parkspill. I Asker drar man til stranda en gang i blant liksom, men her i Oslo tar det av. ALLE er i parken HVER DAG i Oslo. Folk kaver rundt som en maurtue, og selv DA skal en og annen student-IDIOT fra BI spille fotball. Hippier og indianere skal såklart sjonglere med hverandre. Vi er i parken. SÅKLART skal dem sjonglere!

Så fort grillen er tent, så kommer folk bort for å prate. Typisk park. Man kan liksom spørre hvem som helst om hva som helst, og her er det altså et stykke lettere dumme mennesker som da prøver å GRILLE den gamle grillen sin på grillen vår. Grillen vår som såklart er den største og dyreste minigrillen som finnes i bydel Grünerløkka.

HALLO? Vår. Grill. STIKK! Også kaster man pølse i lumpe etter dem.

I parken, så antar ALLE at ALLE er venner. Vel… Jeg er i hvertfall ikke med på den der peace-bølgen. Jeg HATER faktisk parkopplegget, og jeg HATER alle hippiene som skal linedanse.  Jeg HATER alle som drar til parken og later som dem har det skikkelig koselig, og jeg hater SPESIELT alle studentene som spiller kubbespill og roper skål HVER GANG dem skal drikke den der råtne Tuborg-LITE dritten sin! Jeg HATER forresten Postgirobygget med Idyll. Ta å skru av den drittlåta NÅ!

Jeg SKJØNNER ikke hvorfor jeg stadig vekk befinner meg i parken. Jeg HATER parken, og vil heller oppholde meg i en rundkjøring. Er det rart jeg leker med tanken på å kaste meg selv på grillen?

Hey, hey!

Men så er det jo ALLTID en løsning, og når sola ABSOLUTT skal trekke HELE Hausmania, Akerselva og BI til parken på en gang…

… Det er da man tar frem champisen!

Aaaaa, jeg DIGGER en god champis i sola!

Idet man lukker øynene og betaler hva det koster for en champis, så skjønner man at det er verdt det. Den overveldende makten brer seg rundt deg og stenger alt som heter skjegge-hippier og BI-studenter ute. Sjonglør-indianere også, ja! Fotballer og måkebæsj på avveie kræsjer i en vegg av likegyldighet, og ramler rolig ned på bakken 2 meter unna. Hele parken ser deg, men ingen får kontakt med deg. ALLE elsker deg, og du kan bare stå der, drikke champis og elske deg selv.

Livet er herlig!

10 kommentarer

Siste innlegg