Dette innlegget skulle egentlig ut for mange uker siden, men på grunn av svikt i systemet (periodisk downs syndrom), så kommer det først nå.
Det startet med at jeg fikk et brev i postkassa. Jeg får jo aldri noe annet i postkassa enn regninger og avføring, og tenkte først at det var Anonymous - eller noen andre middelaldrende menn med potensproblemer - som hadde sendt meg miltbrann fordi jeg erter dem på Twitter. Men det stod jo "Fragile" på brevet, og Fragile er jo en ganske dårlig film fra 2005 som handler om spøkelser. Brevet kunne faktisk kjennes litt ut som et spøkelse, og valgte å åpne.
Det så ikke ut som hverken miltbrann eller spøkelse. Det var brunt og halvklissete. Kanskje det var heroin eller LSD?
Da jeg snudde brevet mot meg selv igjen, så la jeg imidlertid merke til påskriften der det stod at den brune greia var et kakestykke noen på et tidspunkt visstnok hadde lovet meg på.
Kakestykke?
Minner mest om en pannekake, spør du meg, men folk har vel forskjellig referanse til hvordan kake skal se ut.
Helt tilbake til da jeg var barn, så har jeg hatt stor sans for kake. Jeg tok derfor sjansen, og smakte på innholdet i det snodige brevet jeg hadde fått. Stikk i strid mot alt det Fattern noen gang har sagt (han sa alltid: Ikke spis flate kaker du får i posten av fremmede og ikke ligg med ukjente menn som gir deg godteri og hasj!).
Etter å ha spist flat kake, så måtte jeg på do. Det var i det minste godt! Tommel opp.
Uten å tenke noe videre over kakebrevet, så gikk dagene videre. Jeg gjorde mine daglige gjøremål (stå opp, spise spagetti, se på MacGyver og kile Rambo i ansiktet med et ødelagt sugerør) uten videre forundring over at noen hadde laget kake, skvist den sammen i et brev og sendt det til meg.
Så fikk jeg plutselig et nytt brev. Fra posten. De skrev at jeg hadde fått en pakke, som ventet på meg der.
Irritert over at jeg måtte gå ut hjemmefra, så spaserte jeg den rundt 800 meter lange veien til postkontoret, og postkontoret hadde helt rett; pakke var det. Denne var det visstnok også spøkelse oppi.
Jeg elsker å pakke opp ting. Gleden av å rive i stykker litt papir med noe teip på er rett og slett ikke til å kimse av. Pakker er udiskutabelt ukimsbart - med mindre de inneholder levende aborter eller at gavesnoren er alt for stram. Men denne pakken var ikke sånn. Den var flat og skulle visstnok inneholde enten et spøkelse eller en dårlig dvd fra 2005. Jeg gledet meg i det jeg rev opp forpakningen.
En grønn plakat med bilder på! Det beste jeg vet!
Ved en nærmere titt registrerte jeg at det ikke bare var en helt vanlig grønn plakat med bilder på. Det var bilder av MEG! Masse bilder av meg. Hadde jeg bursdag?
På baksiden var det enda flere bilder og historier.
Kreativ løsning ved mangel på bokstaven "R": Bare bytt den ut med P. HalvoP. Ikke noe problek (gikk tom for "M").
Vedlagt lå det også et brev som forklarte grundig hvem disse "Fragile"-brevsenderne var.
Jeg burde jo skjønt det med en gang. Dette er nemlig jentene som står bak yndlingsbloggen min, nemlig konghalvorfan.blogg.no, en blogg jeg forøvrig vil anbefale alle å følge med på. Bloggen handler om meg og jentene bak, Mette og Klimentina. Bloggen inneholder også færre skrivefeil enn de fleste Paradise Hotel-bloggene, så det skulle bare mangle at den får en plass høyt oppe på topplista. Kreativiteten er det i hvert fall ingenting å si på, og jentene må være av dem som får med seg desidert mest av hva jeg driver med. Å det er jo ikke skummelt i det hele tatt. Heller ikke at de vet hvor jeg bor (Rambo holder vakt, og han er bevæpnet med sprettert og nunchuck).
Takk Fanbloggen!
Og som takk for gaven, så offentligjør jeg hele TO bilder fra fotoshooten jeg hadde med meg selv da jeg skulle lage dette hjemmesideinnlegget. Bildene viser yndlingsposeringene mine.
Posering nr. 1: Stirre tomt, men direkte inn i kamera.
Posering nr. 2: Stirre tomt, men direkte inn i kamera med hodet litt forover.
Det er viktig å huske at bildene skal tas på utpust.
Tenk at jeg er fan av en blogg som er fan av meg. Lurer på om det finnes noe ord for sånt.
Halvor, din latsabb. Du må skrive mer! Ok, da. Halvor. Du må også ta deg selv litt oftere på tissen. Ja vel, da. Kan du mate meg Halvor? Med hva da? Mat? Ok.
Tar en pause i mitt nye skriftelige hjemmesideinnlegg for å spise middag. Nå er jeg ferdig.
På grunn av tidenes merkeligste opphold i Thailand forrige måned, så har tiden gått fort siden sist jeg skrev noe her. Det synes jeg selv er juks og slurv. Jeg tillater ikke meg selv å skulle bli "dårligere" i noe jeg egentlig liker veldig godt, bare fordi jeg har klart å bli enda slappere enn før. Men slik føles det. Tankeløs, tiltaksløs og sytete.
Nå holder dette innlegget allerede på å tippe over til å bli et sippeinnlegg, men jeg styrer unna med dette bilde av meg med MacGyver-boksen min. 7 sesonger med riktig bruk av livet.
Jeg har i de siste månedene hatt et ustabilt, melankolsk humør der jeg tenker mye på alt og uansett hvor godt eller vondt det jeg tenker på er, så får det meg til å ville grine. Et eksempel er den gamle datamaskinen min. Den kostet meg rundt 20 000 kroner og har blitt brukt til det meste. Men så fikk jeg meg MacBook-maskin og puttet datamaskinen min på rommet. Der har den støvet ned. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor en datamaskin. Jeg føler at jeg har etterlatt den til nødbruk og lagring.
Her er den gamle musa. Tenk på all pornoen jeg har klikket meg inn på via denne lille krabaten. Nå blir den knapt brukt til å rydde opp på skrivebordet.
Når jeg er i denne tilstanden, så er det vanskelig å styre humøret eller kreativiteten i riktig retning. Jeg blir sittende og surre med totalt meningsløse ting som ikke kommer hverken meg selv eller noen andre til gode. Som å lage seg 14-15 nye mailer og sende inn falske rykter om seg selv til sladreblogger. Det har jeg gjort. Og det har jeg brukt masse tid på.
Første mailen jeg sendte for å se hva som skjedde.
Innlegget sladderbloggen skrev.
Sendte også mange slike småmail for å vise at han der Kong Halvor virkelig er en falsk dust (han er det).
Så ble jeg bitt av basillen. Jeg satt hjemme i mange dager og skrev dumme rykter. Og lo så høyt at jeg fikk naboklage.
Og der var det innlegg på sladrebloggen om mitt nye homofile forhold fra 1. april i fjor.
Jeg skrev mange flere mailer og kommentarer enn dette, men så fant jeg plutselig ut at det ikke var noe gøy å bruke tid på en sladreside ingen leser, der forfatteren av siden skriver alle sine kommentarer selv og later som at det er masse aktivitet. Så slo jeg meg selv så hardt i hodet at jeg ikke husket noe, og så drakk jeg, og så var jeg i Thailand og nå er jeg på Briskeby igjen og bruker fortsatt tid på en sladreside som ingen leser. Jeg er så dum. Rambo rister på hodet, men jeg tror det er mest fordi han føler konkurranse i leiligheten etter at jeg kjøpte meg en løve.
Når sinnstilstanden ikke er på topp har jeg nemlig en tendens til å kjøpe ting. Jeg kjøper bare kule ting, men det er veldig typisk for den tilstanden. Christopher Nielsens tegneseriehefter er et godt eksempel på kule ting. Ellers er også sprettkniver, zippo-lightere og filmer som er bannet i Norge gode svar på hva som er kule ting.
Musikk har alt å si for godgjørelse av hodet på en dårlig dag. Forholdet mitt til sjanger er veldig varierende, og i løpet av det siste halvåret har jeg nesten bare hørt på musikk fra barndommen min. Jeg har aldri klart å kvitte meg med de gamle skivene mine (akkurat som med datamaskinen på rommet) og etter snart 15 år har jeg begynt å høre på dem igjen. Visste dere at Blümchen og E-Type lagde sang sammen for noen år siden? De gjorde det, og DEN er virkelig helt forferdelig. Jeg har hørt på den minst 100 ganger. Elsker den.
Jeg tror også at trangen til å høre på 90-tallsmusikk igjen er der på grunn av denne "We love 90s"-festen som alle tullingene drar på for å late som at de var fans av E-Type og Scooter på 90-tallet. Jeg var den eneste på Hagaløkka barneskole som hadde genuin interesse i musikken som ble spilt på slutten av 90-tallet og da spesielt band som Scooter og E-Type. Alle mine barndomsskolevenner drar på 90-tallsfest for å mimreflire av de gamle heltene mine. Jeg trenger ikke det. Jeg så E-Type i 1998, jeg.
Nå hører jeg på 90-tallstrashen fordi jeg faktisk liker den. Heut' ist mein tag 4 ever. For dere som har interesse av det - ikke for å le, men for å nyte - så kan dere abbonere på DENNE spotifylista. Den skal etterhvert dekke flere av mine favoritter fra starten av min musikkelskerkarriere.
Så depper jeg litt og hører på Jokke. Jokke er den viktigste norske artisten siden Ivar Medaas.
Så blir jeg glad igjen, og koser meg med brus og sjokolade.
Fordelen med våren er at sola er tilbake på himmelen igjen, i hvert fall for oss som ikke trekker gardinene til side før klokken nærmer seg 18-19:00 om morgenen. En gang i april, før jeg dro til Thailand, så ringte jeg til kompisen min Christian for å høre om han ville bli med å nyte sol med meg. Det ville han. Her nyter vi sol.
Ulempen med Norge er at det noen ganger skygger uønskede elementer for solen mens man nyter den. I dette tilfelle et gammelt hus.
Vi ble så irriterte med det stygge huset. Aldri før har det vært i veien for sola som jeg kan huske. Dritthus.
Jeg og Christian har bestemt oss for å hugge det, men jeg må vente til han kommer hjem fra syden før vi kan gjøre det. Han ble så irritert over at huset var i veien for solen at han bestilte billetter til Kreta. Jeg bestilte også billetter, men jeg havnet i Krabi i stedet for Kreta. Jeg anbefaler alle å lese nøye når man skal bestille flybillett, ellers havner du midt i jungelen og våkner opp med dyr på rommet ditt.
Rambo har hatt huset for seg selv og er ganske fornøyd med å kunne ligge på kryss i sengen. Han er akkurat som meg; kryssligger.
Egentlig vet jeg ikke hva melankolsk betyr. Jeg synes bare ordet er kult. Jeg er bare mongo, jeg. Konstant.
Siste filmen fra Thailand. Nå er jeg hjemme hos Rambo igjen. Tror jeg skal skrive et sammendrag med bilder også, men med mitt internettnivå kommer det vel ikke før neste år.
Tre uker i Thailand. Jeg ler av meg selv, mens jeg barberer meg og smører inn ansiktet med aftershave med selvbruningskrem i. Jeg er jo bleik etter et så langt opphold innendørs, mettet på junkfood.
Lillebroren min, Ruben, har visst kommet seg på youtube og er morsommere enn meg allerede. Se han bruke 3:22 minutter på å ikke fortelle ferdig en vits.
Husk at han bare er 7 år. Ikke overfall ham på gata (skaterampen i skolegården) selv om dere vil ha autograf og bilde og slik.
Jeg befinner meg stadig i dette landet som kun består av trær og insekter. Og apekatter. Og veier, butikker, mennesker, husdyr, luft, vann og Singha. Jeg har blitt god venn med Singha. Dagens film er ikke helt ny. Jeg tror den har brukt 5-6 dager på å laste den opp. Det er bare, som man sier på fagspråket, ÉN strek med internett. Jeg forventer at dere nyter dette makkverket.
Filmen er kjempedårlig, men sett dere i min situasjon. Jeg løp ut av skogen med 50 apekatter i hælene, brølende etter menneskekjøtt. Hadde jeg gjort flere forsøk på å bli venn med dem, enn hva jeg allerede gjorde, så hadde jeg ikke rukket å stikke av - med min refleksjonstid på rundt 2 minutter. Jeg ble god venn med tusenbeinet, da. Har truffet på en vill elefant og en mann som heter Crocodile også.
Er halvveis i oppholdet mitt nå. Har badet i hotellbasenget én gang, og kjørt litt buss. Skjønner ikke hvordan man kommer seg til havet og James Bond-fjellet, men det er vel sikkert ikke så viktig. Vi har fjell hjemme i Norge også, og James Bond har jeg på DVD. Aller mest savner jeg MacGyver. MacGyver og pus 1 og 2.
Når har du bursdag? 13. oktober. Hvor høy er du? 1.82 ved siste sjekk (politistasjonen i Sandvika i 2004). Hva var din første jobb? Kira i Asker. Heter Radar nå. Tjente 2 toast om dagen. Når drakk du alkohol for første gang? Da jeg var 14. Fikk ikke særlig sansen før noen år senere. Hvem ser du opp til? Fattern. Og meg selv som barn. Har du et ord eller en frase du overbruker? Ja. Hva er din største lidenskap? Å skape. Hvilket politisk parti holder du med? Jeg holder ikke med noen andre enn meg selv. Kan du andre språk enn Norsk og Engelsk? Nei. Skal vi bli venner? Veldig gjerne, men jeg har ikke tid til å møte deg heller. Hvor ofte er du inne på artige.no? Jeg tror jeg er avbildet oftere enn jeg klikker meg inn selv. Artige.no representerer det verste innen norske forsøk på å skape humor. Liker du Voe eller TCMN best? De virker som trivelige småjenter, begge to. Anna Edwin og Sophie Elise også. Hva er din mening om Justin Bieber? Justin Bieber er et produkt på samme måte som McDonalds. Jeg synes McDonalds smaker dritt. Har du noen gang vært i Sommerland i Bø? Vi hadde familietradisjon med Sommerland i Bø-tur da jeg var yngre. Var der to ganger. Hva bruker du dagene dine på? Sende mail, kjøre trikk, Twitter, MacGyver. Hva er du redd for? Å miste menneskene rundt meg. Om du ble forvist til en øde øy og fikk ha med deg tre gjenstander, hva ville det vært? Oslo, familien min, alle tingene mine.
Har du det bra for tida? Jeg har det helt okay, men har en stresset sjel. Håper en del av prosjektene og ideene mine nøster seg opp etterhvert. I mellomtiden dukker det stadig opp nye.
Hva studerer du? Jeg studerer filmproduksjon på en skole i Oslo, men bruker mestparten av tiden min på å studere meg selv i speilet. Hvorfor hater du Borgen ungdomsskole? Jeg hater ikke Borgen ungdomsskole, men jeg er veldig glad for at jeg begynte på Sjøskolen i stedet. Søker du på Westerdals i år? Det var planen, men nå er det ikke planen mer. Jeg trenger ikke 3 år til med norsk skole.
Hvordan var det å være i Big Brother-huset med en gruppe journalister og "profesjonelle"? Nå er det jo en stund siden jeg var med som test-deltager i Big Brother, men jeg satte nok lista for antall uttalte ord i minuttet. Møtte hyggelige journalister der, men det var bare Paradise-Niklas som turte å bæsje der inne. Jeg var den eneste som var naken. Pratet du med Tommy Olsson? Jeg og Tommy fikk god kontakt, vi. Han lærte meg gode metoder på hvordan man barberer ballene. Jeg skulle egentlig lære han å tvitre, men det har jeg helt glemt.
Liker du at folk hilser på deg? Det er hyggeligere å bli hilst på, enn å bli pekt på og snikfotografert (som faktisk skjer). Jeg er snill. Det er bare å prikke meg på skulderen og si hei om muligheten skulle by seg.
Hvor mye spiser du hver dag? Jeg spiser mye på en gang, men sjeldent mer enn en gang om dagen. Har du tvangstanker eller faste ritualer?http://konghalvor.blogg.no/1321802441_hjernen_er_alene.htmlHvordan preger ADHD og tiks deg i hverdagen? Tar du medisiner for det? Jeg bruker ingen medisiner, og diagnosene mine preger meg ikke mer enn tidvis mild irritasjon.
Tror du det at du mistet moren din i så ung alder har preget mye av hvordan du er i dag? Helt ærlig, så tror jeg det har skapt hele den personen jeg er i dag. Alt jeg gjør, og alle valg jeg tar, er preget av det. Det, og hvert eneste sekund jeg har tilbragt med Fattern i løpet av livet mitt.
Leser du? Akkurat nå holder jeg på med Frognerfitter. Den har jeg holdt på med siden august. Jeg skulle gjerne lest mer, men setter aldri av tid. Kjøper i det minste mye bøker - sist ut var "Oslo sett fra over". Leiligheten min er avbildet 4 ganger i den boken. Hvor ligger Briskeby, egentlig? Godt spørsmål! Briskeby ligger like bak slottet. Verdt å ta turen!
Har du lekt med tanken på å satse på skrivingen din? Jeg har prøvd å skrive litt her og der, men det har foreløpig ikke fristet spesielt. Jeg vil skrive akkurat de tingene jeg vil, når jeg vil. Om noen vil betale meg for det, så er det bare å rope ut. Jeg har dog ikke et behov for å tjene penger på alt jeg gjør. Hjemmesiden min belønner meg rikelig med nye bekjentskaper og kontakter, noe jeg anser som mye viktigere enn spenn.
PS: Jeg skal skrive selvbiografi fra Gamlehjemmet. Bokform.
Har du noen gang drømt om at hjemmesiden din skulle bli så kjent? Nei, men jeg hadde en rekke forvirrende våte drømmer da jeg var yngre. Er hjemmesiden den eneste inntekten din? Jeg tjener svært sjeldent penger på hjemmesiden. Er det mye stress med bloggingen, kommentarer og folk som maser? Jeg er takknemlig for at leserne mine viser et så stort engasjement. Blir ikke du lei av å være en kjent blogger ettersom at det er tusenvis av jenter som er dønn forelska i deg?Jeg er ikke blogger, jeg er hjalmar! Hvor mye tid bruker du på hjemmesiden din? Alt for lite tid, selv om innleggene fort tar mange timer.
Hvor lang tid bruker du på å redigere filmene dine? Sjeldent mer enn 2 timer på selve redigeringen, men jeg bruker mye tid på å filme nye ting underveis. Hvor får du alle ideene dine fra? Omgivelsene mine, uavhengig av hvor jeg befinner meg. Er dere fulle når dere spiller inn Endelig Tirsdag? Nei, men det er nok ingen dum idé.
Er noe av det du legger ut tull? Eller er alt faktisk ekte tanker, som du vil at vi skal tro er tull? Undertekst.
Når du retweeter tweets på twitter også unretweeter du dem igjen; hva er poenget? Poenget er å vise frem den relevante tweeten en liten stund, for så å ta den vekk igjen. Det er mange tweets som mister sin relevans etter kort tid. Jeg synes det er kult å booste andres tweets for mine følgere, men jeg gidder ikke å fylle hele kontoen min med retweets. Hvorfor svarer du aldri på det jeg tweeter til deg? Jeg kan ikke svare på alt mulig på Twitter. Foreslår Facebook! Hvorfor svarer du aldri på Facebook? Jeg kan ikke svare på alt mulig på Facebook. Foreslår mail!
Hva er grunnen til at du snakker så langsomt og kosete? Det er fordi jeg er 1) Full, 2) Edru, 3) Opptatt av å ikke snuble i ordene slik at dere ikke hører hva jeg sier. Hvordan gikk dere frem da dere laget twitterfilmen? Jeg, Christoffer og Herrmann kom raskt frem til ideen om å lage en youtube-film om Twitter. Alle som blir intervjuet ble kontaktet via Twitter. Vi hadde ingen spesielt god plan for gjennomførelse av prosjektet da den først ble spilt inn, og det er mye av grunnen (pluss et massivt alkoholkonsum) til at det tok et halvt år før den endelig ble ferdig klippet.
Har du noen planer om å dra på noen festivaler i sommer? Hove, Roskilde og Øya er innafor. Liker du ordentlig musikk som Metallica? Metallica regjerte første halvdel av ungdomstiden min. Jeg har sett dem 3 ganger og kan alle sangene utenat. Kan du legge ut link til spotify lista de? Jeg har mange lister på Spotify. Anbefaler denne BEGRAVELSEMUSIKK og denne JAPPE COKE. Vet du at du minner om en ung Jim Morrison på personligheten? Ser svært opp til Jim Morrison, så det tar jeg som et kompliment. Hva er ditt forhold til Dubstep? Jeg likte Dubstep før alle dere fjortisene hoppa over det.
Husk å sjekke ut kompisen min, Axl Ender, forresten. Råeste innen sjangeren i Norge.
Har du sett Control, filmen om Ian Curtis? Den filmen har jeg sett. Den filmen er helt fantastisk. Ian Curtis var inspirerende depressiv. Topp tre filmer? Trainspotting og Pulp Fiction scorer i hvert fall høyt.
Hvor gammel er Rambo? Rambo er litt over 3 år gammel.
Går Rambo ut når han vil? Bare om sommeren, og kun når jeg er hjemme. Fanger Rambo mus? Han fanger spurv.
Hva syns du om Stavanger dialekta, og generelt om Stavanger? Stavanger var et fantastisk sted før. Nå er det dobbeltmoralsk og grått. Dialekten avhenger av den som snakker den. Noen mennesker fra Stavanger trenger ertepose trøkket ned i gapet.
Hvilke utesteder pleier du å dra til? Jeg har ikke orket utelivet i Oslo siden i fjor sommer. Henger kun på Olsen. Har du draget på byen? Jeg liker å tro det, men det er sjeldent byen blir med meg hjem. Hva slags jenter liker du? Jenter med fastmonterte gagballs. Liker du brune og asiatiske jenter? Jeg dømmer ikke jenter etter etnisitet. Hvis du skulle tatt en jente ut på romantisk date, hvordan/hvor skulle den vært? Jeg tar ikke med meg noen som helst på romantisk date. Hva skjedde videre på daten etter Dagens Mann?Jeg var ikke med på Dagens Mann for å få meg en date.
Hva er det beste du vet? Mennesker. Hva er det verste du vet? Mennesker. Hva tror du er meningen med livet? Jeg tror ikke det finnes noen mening med livet, men jeg anbefaler alle å bruke det til noe mer enn å spille playstation og sove alikevel.
I forrige uke var jeg i Bergen for å hilse på venner og bekjente. Jeg filmet hele turen og endte opp med et ekstremt lite givende resultat på hva jeg egentlig drev med i Bergen over tre dager. Svaret er egentlig ganske enkelt. Jeg trasket rundt i regnet alene alle dagene. Sendte en rekke meldinger til folk om å møte meg, men ingen "kunne".
Toppen av nederlag var da jeg varmet meg inne på et kjøpesenter og kjøpte en 15 cm lang baguette til 90 kroner. Så oppdaget jeg en kar i andre etasje som stod der og tok bilder av meg som om jeg var en sirkusape! Jeg ble dritsur, men poserte alikevel.
