06.08.2014

KULP

06.08.2014 - 23:54 7 kommentarer

(Om forlatelse! Dette innlegget kommer til å slutte ganske brått.)

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men Asker er faktisk den kuleste plassen i Norge om dagen - rett etter Briskeby og Berlin.

Jeg har jo tilbrakt nesten hele sommeren i Asker etter at diverse drittprosjekter med drittfolk (ikke Stephen, altså!! Han er serr den kuleste jeg vet om, og jeg føler meg priviligert som får henge med han!!!) i Dritt-Oslo (med unntak av Briskeby, så klart) fikk hjernecellene mine til å ta kollektivt selvmord. Fattern og resten av familien var på ferie i Sverige eller noe sånt, så jeg hadde hele huset i Asker alene. I tillegg hadde Asker-vennene mine stort sett fri fra jobbene sine (i Asker har folk jobber), så de kunne kjøre oss rundt til Askers største begivenheter som Heggedal, Semsvann og Nesbru Kebab. Jeg har rett og slett vært på tre ukers charterferie i Asker i sommer.



Selv om jeg innledningsvis forteller at Asker er blant Norges beste plasser om dagen, så betyr det ikke at det nødvendigvis er det for alle. Du drar ikke til Asker for å shoppe for eksempel. Eller for å spise et bedre måltid på en fin restaurant. (Med mindre du ser på Big Horn som en fin restaurant - da kan du godt dra til Asker for å spise.) Men Asker har fine, kule og joviale venner, de beste historiene, og ikke minst et drøss med steder å bade - såkalt kulp.

Jeg skal snakke litt mer om kulp.

Kulp er det kul(p)este som finnes i hele verden. Seriøst! Bare si ordet "kulp" for deg selv, og tenk over hvor sykt avhengighetsskapende og fett det er. Jeg har ikke tenkt over det tidligere, men i år har jeg fått helt dilla på kulp. Vennene mine og jeg ble enige om at vi skulle bade i så mye kulp som mulig, og har brukt ukene på å gjøre nettopp dette. Den første kulpen vi la på rygg var Svartputt. En fantastisk kulp, plassert midt mellom Drengsrud og Brendsrud. Svartputt har både slengtau, gjedde og "pool bar". Et fantastisk sted å bade, og/eller dumpe lik. Anbefales!

Mikkal (han som ikke er meg) er den kuleste jeg kjenner, forresten. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske. I tillegg har han en veldig god blogg som jeg anbefaler alle å lese. Den handler om sirkusbjørner, og kun sirkusbjørner. Bloggen finner du HER.

Ferdig med å bade i kulpen. Ringer Big Horn for å bestille bord, men det var fullt. På Big Horn i Asker må man bestille minst fem uker i forkant. Det er liksom drit fancy der. Alle de keegeste folka spiser på Big Horn når de skal keege. Det er sykt keegt der.


Spiste bæsj i stedet.

HAHHAHA, nei HALLO selvsagt ikke!!! HAHHA, tenk om vi gjorde det a' xDxDxD

Det er ikke bare kulp som beriker Askers friluftsliv. Langs hele kysten er det nemlig også vann, noe som gjør det til kyst (ellers ville det bare vært en dal), og der kan man også bade! Funfact: Vannet langs kysten i Asker er tilkoblet hele verdenhavet og strekker seg helt til eksotiske steder som India, USA og Nesodden! Det var altså med stor ståhei at vi dro til Børsholmen for å bade i, kanskje ikke kulpvann, men vann som strekker seg helt til Nesodden!!!



Mads og Anders, ass.. De kuleste folka jeg veit om.

Det er flere grunner til at vi valgte akkurat Børsholmen til å bade. For det første er det ikke så mange mennesker der. For det andre er det en helt sjukt idyllisk plass. For det fakkings tredje gikk jeg på ungdomsskole der! Det er altså 12-13 år siden sist jeg har vært der - og det var sykt nostalgisk og koselig.


De andre ga blaffen og ville heller bade på Hvalstrand, men jeg har som enebarn lært meg å mase til jeg får viljen min. Det samme gjaldt den ekstremt dårlige ideen min - kanskje årets dårligste - om å svømme fra Børsholmen og over til Blakstadtangen. Jeg har ikke svømmet på minst ti år, og ante ikke at det var tungt. Jeg visste seriøst ikke at man blir sliten av å svømme. Halveeis over forstår jeg hvor dårlig form jeg faktisk er i, og holder psykisk på å drukne. Jeg var på grensen til å få panikk i vannet, totalt utslitt, og med angst for at ingen båter er i nærheten. SERIØST: ALDRI svøm langt uten følgebåt.


Nå skal det sies at svømmeturen på omtrent hundre meter ikke var et problem for noen av de andre. Se på Mikkal. Seriøst, se hvor kul han er mens han svømmer!



Det var bra jeg ikke døde, for samme kveld skulle jeg ha alene hjemme-fest. I huset jeg bodde i hele ungdommen. Uten at Fattern fikk vite om om det såklart.



For at alene hjemme-festen skulle bli så troverdig og nostalgisk som mulig ble det satt opp noen enkle regler for kvelden:

- Kun lov med glasspils og/eller vodka med Fanta Exotic.
- Kun lov med brenne cd'er med musikk fra 2004-2006.
- Ingen fingring på rommet til Fattern!
- Ikke ta med non KJIPE FOLK!!!

Det var seriøst årets kuuuleste alene hjemme-fest. I hvert fall for min del. Jeg er snart 26 år gamme.

PS: Plattingen vi sitter på bygde jeg da jeg var 15. Det er sant! Jeg bygde den helt selv. Om noen trenger platting eller annet fysisk arbeid (maling, hundepass, samleie etc) kan jeg nåes på mail.

Nachspiel på alene hjemme-festen min. Det var egentlig mange flere der, altså! Vi inviterte 15-åringer for å gjøre festen mer troverdig, men de stakk etter at de hadde drukket opp av vodka med Fanta Exotic-drinkene og robbet godteskuffen til lillebroren min for tyggis.

Det var ingen som tok med seg KJIPE FOLK!!! Jeg hater KJIPE FOLK!!!! KJIPE FOLK er alltid slitsomt på fest.

Ny dag, ny KULP! Dette er Høymyrdammen, men vi har omdøpt den til Nielsenkulpen. Ikke noe er som å flekse bi-trepca (eller hva fakkern det heter) i en forfriskende kulp!

Thomas (han som ikke er meg) er den kuleste jeg kjenner, forresten. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske.

Thomas og jeg har rekorden i kulpbading denne sommeren, men vi har badet langs kysten også! Det er rett og slett for å passe på at de andre gutta rekker å opprettholde motivasjonen ved å selv få badet i de kulpene de mangler på lista.


Dette er en digg badeplass på grensa mellom Asker og Slemmestad, bak der VEAS dumper avføring i vannet. Dette gjør at vannet til en hver tid er veldig varmt og deilig akkurat her! Anbefales.

I bakgrunnen kan man skimte Nesodden. Det er helt sykt å tenke på at vannet i Asker strekker seg helt dit.

Thomas og jeg har faktisk fulgt den sammen dietten og treningsmalen i over ti år. Det mest motiverende med den svært harde treningen er å se resultatene!


Resultater!


Kulppause: På Baracoa med Mikkal! Han er serr den kuleste jeg kjenner. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske. Og penis.



Senere ble jeg hentet av Thomas (den kuleste jeg kjenner) på jobben til dama hans som heter Tricia. Hun er seriøst dritkul. Jeg føler meg priviligert som får møte henne!!! Jeg ble antastet av en utstillingsdukke på jobben hennes. SYKT KULT!!! JEG ER SÅ PRIVILIGERT FOR FAEN!!!!


Så dro vi og badet utfra en båt. Ser dere han som er bak meg, blomstershortsen? Han heter Mads. Mads er serr den kuleste jeg kjenner. Å få lov til å henge med han er et privilegium for meg som menneske.


Mads hadde også blogg engang. Den er ikke likebra som sirkusbjørnbloggen til Mikkal. Sorry, Mads.

På denne måten har sjøfolk gjort det fornødne i mange .. tiår! I løpet av båtturen både tisset, bæsjet og onanerte jeg ut av ripa på båten.

Sistnevnte gikk dessverre litt skeis da jeg traff en måke i øyet. Den måtte på legevakta umiddelbart og det hele medførte til en legeregning på 860 kroner. KJIPT!!! Men det var en sykt kul måke da. Den tok det helt kult liksom, og skjønte at det ikke var meningen og sånn. Vi har avtalt å ta en øl om noen uker for å ta hverandre i hånda og skvære opp skikkelig. Det burde Gaza og Russland og sånn også gjøre.

Det gikk plutselig opp for Thomas og meg at vi ikke hadde badet i kulp på flere dager! Vi stakk sporenstreks (Norges mest verneverdige ord i 2011) til Semsvann og dødsa ut med slengtauet som faktisk ble satt opp for å lynsje tatere på loffen rundt midten av 1800-tallet.




Semsvann var digg, men det var liksom ikke digg nok. Så langt ut i Asker-ferien, og med så mange kulper bak oss, var det på tide å ta det til neste steg. Etter mye leting fant vi den sjeldne kulpen "Hogstadvannet" bak Asker Golfbane.


Bra kulp på kulpskalaen (5 av 6 gjedder), men det var fortsatt ikke godt nok.

Vi visste hva som måtte gjøres. Vi visste det jo egentlig hele tiden, vi turte bare ikke å innrømme det for oss selv. Så tok vi beslutningen om å gjøre det. Vi kasta oss i bilen og kjørte opp til Solli Gård for å ta hånd om Askers utvilsomt mest hardcore kulp - nemlig Sandungen!


Sandungen ligger langt, og lenger enn langt, inn i skogen. Nesten fire kilometer!!! På veien dit møtte vi på flere farlige rovdyr som sperret veien for oss.






Og vi måtte krysse farlige synkemyrer der mang en kriger har endt sitt liv i kamp mot naturen.


Turen minnet på mange måter om Ringenes Herre. Vi måtte for eksempel også en dverg.


Og en blodtørst sau.


Og etter nesten førti .. minutter, så var vi endelig fremme. Sandungen. Den forbudte badeplass, og for mange et siste hvilested. (Hovedsaklig for fisk.)


Det er en helt spesiel følelse å vite at man er det første mennesket på kanskje ... to dager, som har badet i Sandungen.


Slutt.

(Hadde ikke flere bilder og er sulten. Om forlatelse!!! Skal lage Halvors Spesialspagetti nå, og så se på Nattpatruljen på MAX.)

05.08.2014

NORD

05.08.2014 - 23:28 14 kommentarer

I 1996 var jeg i Nord-Norge for andre gang i midt liv - på biltur med Fattern og fettern min, Markus. Den første gangen har jeg dessverre ikke så mange minner fra fordi jeg fortsatt var i magen til Mamma, og hadde ikke vindu eller kikkehull eller noe sånt. Akkurat det synes jeg egentlig er litt dårlig. 9 måneder isolert i mørket er en behandling vi ikke ville gitt vår verste fiender engang, men små babyer derimot... Nei, fysj. Her trengs det en bedre politikk. Det ække rart 99% av alle mennesker sliter hardt med psykiske lidelser!

Uansett.

Jeg vet ikke helt selv engang hvorfor jeg satte meg på flyet til Evenes flymaskinplasslufthavn for en uke siden - men jeg hadde jo på uforklarlig vis endt opp med en både flybillett og hotell, og da måtte jeg jo nesten dra. Når en billett sier at jeg skal dra et sted, så gjør jeg jo det. Egne meninger tilhører 70-tallet.

Vel fremme i Harstad gikk det opp for meg at hav og fjell er sjukt vakkert og pent å se på, og at selfie foran hav og fjell potensielt kunne vært sjukt vakkert og pent å se på dersom man hadde vært for eksempel Rihanna eller MacGyver. Jeg prøvde, men feilet dessverre hardt da jeg i ettertid kunne fastslå at hatten min har begynt å gå i oppløsning. En HYSSING i hatten min hadde nemlig bestemt seg for å FAKKE OPP ALT og stakk ut av hatten min som en sjenerende busemann. DRITTHYSSING! Jeg prøvde forgjeves å fjerne den, men det var helt umulig. Hatten min vil aldri bli det samme igjen.


På hotellrommet hadde de ansatte redd opp sengen for meg. Faktum var det så ryddig der at man nesten skulle tro at rydding og renhold av rommene var en vanlig praksis for hotellet jeg bodde på.


Etter å ha pakket ut tingene mine, kastet opp i badekaret og tatt en tyggis, så bestemte jeg meg for å gå en liten tur gjennom Harstad for å bli litt bedre kjent. Det tok ti minutter. Så kjedet jeg meg å lurte på hva i alle dager jeg skulle bruke de neste dagene til.

Plutselig får jeg melding av Sophie Elise som hadde fått med seg at jeg var i Harstad. Hun var også der (fordi hun er derfra) og vi ble enige om å henge sammen. Det var ganske ålreit, egentlig. Hun kjørte oss rundt i Harstad kommune (fylke? jeg vettafaen) sjekket ut en rasteplass som het Nupen, en kyststi og et vikingmuseum som vi snek oss inn på. (Sorry vikingmuseumet, men vi visste ikke at det var covercharge!!!)


Her er et bilde av vikingmuseumet som vi stjal oss selv inn i. Det ser kanskje ut som om jeg hjelper en mann med å trekke inn garnet, men det er bare tøys og ikke ekte. Mannen jeg hjelper er laget av plastikk og alt du ser i bakgrunnen er bare et maleri!


Vi hadde mange fine samtaler underveis. (Sophie Elise og meg, altså. Jeg hadde noen fine samtaler med plastikkfiskeren også, men videre i innlegget vil jeg nå refere til Sophie Elise.) Blant annet er vi enige om at skikkelig mange folk er drittfolk, og at det heldigvis er en del som er ganske ålreite også. Vi ble også enige om at vi havnet i sistnevnte kategori. Det må jo værra lov å juge litt til seg selv for å føle seg bedre?



Hun slapp meg av på kvelden etter å ha gått fullstendig lei av å ha meg i passasjersetet i mange timer. Èn ting er at jeg har mye på hjertet, men jeg er også en ufyselig backseat-driver som må kommentere alt sjåføren gjør, samt føle en full kontroll over alt som skjer. Jeg er manisk. Og syk. Og trist og redd og full av angst og depresjon Å HEI DU!

Jeg spaserte litt for meg selv langs brygga for å lete etter venner. Jeg fant dessverre ingen, men kom over NRKs avdeling i Harstad. Jeg hadde egentlig tenkt til å ringe på og høre om ikke de ville bli vennene mine, men ble i stedet gjort oppmerksom på at den JÆVLA HYSSINGEN stadig plagde dritten ut av hjernen min. SHIT som jeg hater hyssing som ikke er der hyssing skal være. Altså, jeg ække rasist, men jeg er sjukt hyssingbevisst! Jeg hadde tatt repern på hyssingen på sekundet hadde jeg hatt muligheten.


FOR EN JÆSKLA IRRITERENDE HOREHYSSING!!! KOM DEG UT AV LIVET MITT, KOM DEG UT AV HATTEN MIN, KUKKTRYNEHYSSING!!!


Jeg er ekstremt passivt aggressiv. Hadde jeg ikke hatt internett til å få utløp for aggresjonen, så hadde jeg nok endt opp med å drepe gamlinger, knuse vinduer og stjæle godteri. Internett redder liv, liksom. Eller. Andres liv, hvertfall. Mitt er jo fortapt.

Dag 2 dro jeg til Sortland for å se VG-lista. Det vil si: Jeg dro til Sortland fordi det er det eneste stedet i 100 mils omkrets der det skjedde noe som helst, og jeg holdt allerede på å dø av kjedsomhet og passiv aggresjon i Harstad. I Harstad møtte jeg på disse menneskene.


På backstagen til VG-lista tok jeg dette bildet av doen til artistene. Mulig det bare er jeg som synes det er interessant informasjon, men altså.. hvem skulle trodd at Gabrielle bæsjer og tisser for eksempel? Ikke jeg hvertfall. Jeg prøvde å spørre henne om det, men hun ville ikke snakke med meg. Skal prøve å ringe henne senere, jeg. Jeg liker Gabrielle. Jeg liker henne veldig, kjempegodt. Jeg lurer på om hun går ofte på do.


Jeg kommer ikke inn på backstagen uten videre, forresten - bare så det ikke virket naturlig og cocky. Jeg snek meg inn dit for å spise gratis tapas og ta bilder av artistbæsj-og tiss. Noen tror at man får mange privilegier ved å være meg, men slik er det ikke. Jeg blir aldri invitert til noe. Selv om jeg eksempelvis har flere følgere i sosiale medier enn alle som opptrår på VG-lista tilsammen, såNEIGLEMDET jeg gidder ikke å si det engang. Jeg fikk gratis tapas og bilder av bæsj, så jeg er uansett fornøyd.

Jeg skulle snike til meg et lite bilde sammen med Money, men oppdaget med det at den JÆÆÆÆVLA HYSSINGEN (!!!!)!))!)!))!)!)!)) fortsatt lagde kvalme på hodeplagget mitt.

Jeg klikka naturligvis i vinkel, og bestemte meg for å stikke fra Sortland igjen. Det vil si ... Vaktene på VG-lista på meg stikke til helvete da de oppdaget meg mens jeg tok bilde av en helt fersk Sandra Lyng Haugen-bæsj. Jeg tok ingen sjanser på å ende opp på noe akuttmottak eller noe sånt, og fulgte beskjeden fra vaktene. De slettet bilde av bæsjen, men den var ganske fin. Omtrent 9 cm lang, 3 cm i diameter, luktet åker.

Her er et bilde av meg fra Lødingen. Jeg tok drosje fra Sortland og tilbake til Harstad. Det kostet 2300 kroner.


Den siste dagen min i Harstad møtte jeg en annen kjent og kul bloggerjente fra Nord-Norge, som av en eller annen grunn valgte å tilby meg litt sosialt samvær. Anette-Marie var tilfeldigvis også på sommerferie i nærområdet (nærområdet i Nord-Norge tilsvarer en radius på 300 mil), og kjørte til Harstad for å spise, prate og ikke minst ta litt bilder. Hun er nemlig fotograf, og jeg er nemlig eksponeringssjuk (og vanlig sjuk) og stiller opp på alt. Uansett om det er Anette-Marie, eller tyske Günther som spør.

Her er bildene hun tok av meg, og oss. God bryggestemning.







Sekken er noe av det kuleste jeg eier. Fatterns gamle sekk fra da han jobbet i birøkterlaget for godt over 20 år siden.












Etter at vi hadde tatt masse bilder på kaia foreslo jeg å ta noen litt sexy bilder inne på dassen på kjøpesenteret, men det ville hun ikke. Vi gikk på Peppes Pizza i stedet. Jeg trengte pizza i magen min, med tanke på at jeg ikke hadde spist noe som helst siden jeg ankom flymaskinplasslufthavnenstasjonen to dager tidligere. Jeg glemmer særr å spise. Det er ikke bevisst. Jeg glemmer det.















Det siste bildet er det jeg som tok. Kall meg for the fuckings profilbildemasterphotographer - dette synes jeg ble dritfint! Tumblr that shit! 10000000 likes!



Så spiste jeg pizza. Anette-Marie gjorde ikke det - hun har faktisk et menneskelig kosthold å holde seg til. (Jeg er seriøst et vrak. Send Hellstrøm på døra mi anyday, for jeg kommer til å dø av tette blodårer innen jeg fyller 30.) Deretter dro jeg hjem til Oslo igjen. Opplevelsen min av Harstad oppsummert:

Jeg tok bilder av bæsj og møtte pene bloggere som ville henge med meg på eget initiativ. Terningkast seks! God natt.

07.07.2014

Vinekjellern

07.07.2014 - 12:10 3 kommentarer

Jeg har klippet sammen en god dose av Vine-snuttene jeg har laget det siste året. Jeg er jo så glad i å holde ting samlet, og skjønte at det var på tide å redde restene i Vinekjelleren før hele denne lille mobilappen drukner helt av den oversvømmende uinteressen. Jeg trodde jeg skulle ende opp med en film på fem minutter, men i stedet endte jeg opp med tre filmer på over ti minutter per film. Det er helt koko hvor mye jobb det ligger bak denne enorme mengden med små snutter på seks sekunder. Dere skulle bare visst hvor mange opptak enkelte av dem trengte. 







Håper ingen har blitt dummere etter dette ..

06.07.2014

status quo

06.07.2014 - 15:36 9 kommentarer

Jeg har vondt i ryggraden. Angstfølelsen knekker humøret mitt, kreativiteten, motivasjonen, og tvangstankene får meg til å tenke stygge tanker om de jeg er glad i - og ikke minst om meg selv. De siste ti dagenes hypersosiale festivalopplevelse stanset med en brak i det jeg gikk inn døren hjemme for to dager siden, og siden da har jeg fortsatt å ta konstant kontakt med venner jeg kan stole på - som jeg vet at ikke vil gi meg et judasdolken i ryggen etter å ha misbrukt naiviteten min - for å være sammen med noen andre enn meg selv.

Min beste fiende, hjernen min.

Tiksen min er aggresiv, og vitner uttad om uværet i hodet mitt. Jeg blir fysisk kvalm av ryktningene jeg lager med halsen og i magen. Jeg vil gjøre drastiske endringer i livet, komme med noe nytt, men står på bar bakke og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Litt som i en drøm, når man prøver å løpe men blir holdt igjen. Ekstremt klaustrofobisk. Den spontane løsningen forteller meg at jeg bør flytte inn i kollektiv, eller aller helst hjem til familien min, men det blir jo selvsagt helt feil. Det er et større skritt tilbake, enn å holde det status quo slik jeg har gjort de siste årene. Men jeg føler det er skummelt å stå status quo der jeg er nå - at isen under meg smelter, og flammehavet er klar for å ta meg imot. Status Quo er vel så vidt jeg vet, ironisk nok, et svært begrenset band, med en svært begrenset storhetstid. Men de gjorde det kanskje smart ved å holde seg til den lille greia de skapte for 40 år siden og fortsette med det? Å forlate skipet er ikke min måte å jobbe på heller. Som jeg har sagt siden jeg var 12 år og fortsatt bygde lego og samlet Donald-bladene mine i permer: Jeg skal ALDRI slutte med de tingene jeg driver med.

Jeg vil ikke å ringe psykologen min - jeg føler meg så dum når jeg drar til han for å syte om ting som ikke er viktig for andre enn det sneversynte, påtattintelligente egoet mitt. Jeg sliter ikke med annet enn hva alle andre mennesker gjør, men jeg tar det jevnlig opp med meg selv, og minner meg selv om at jeg ikke er der jeg ønsker å være, for å tvinge meg til å komme videre. Som en hyllest til jantelov og selvkritikk - som en bipolar fjortenåring med litt for mye selvinnsikt - prøver jeg å sluke alle kamelene for å starte på skrætsj, kvele stoltheten, finne nye veier. Det er ikke så lett, og påminnelsen om alle kreftene som denger psyken min med balltre mot pikken er jævlig vondt og jævlig ydmykende. Kunstnerhodet mitt tåler ikke, takler ikke, og godtar ikke å skulle trimmes ned av andre. Jeg må gjøre alt selv, og da blir jeg heller sittende her - i konstant kamp mot meg selv - mens jeg prøver å finne veien til å lage noe nytt og stort. Greien min. Min rus. Mitt liv. Min selvdyrkelse - av og for meg, først og fremst.

HVA SNAKKER DU OM, DITT FJOLS!?

Ok. Hvem prøver jeg egentlig å lure? Pictures of Matchstick Men er jo en sykt rå låt, og ved et nærmere wiki-søk ser man at Status Quo har holdt det ekte og gående innenfor sin greie kontinuerlig siden 1962, med mer suksess enn de fleste andre rockeband. HALLOIS!? De er jo det jeg ønsker å få til! Jeg siterer Marcellus Wallace og sier "Fuck Pride"! Den falske stoltheten kan analpenetrere seg selv med både penger og fame. Det er ikke derfor jeg har formet meg til den jeg er, ei heller å bli en sytepave på nett eller overfor psykologen min. Han er kul. Det er også vennene mine - de jeg stoler på, som jeg vet at er der slik de vet at jeg er der for dem. Alltid. Uansett. For ikke å snakke om de mange som følger med på berg- og dalbanen jeg har skapt uttad, og konstant kommer med tilbakemeldinger som styrker troen min på å få til mer, noe nytt, og noe evig. Noe som representerer det jeg har ønsket å representere helt siden jeg begynte å tenke sjæl i en alder av fuckings syv, og de andre i klassen trodde jeg var sprø. 

Jeg var jo sprø, men ikke sprø nok til å ikke få til bra ting. Jeg skal bli fakkings Status Quo innenfor sjangeren "Halvor". 

23.06.2014

HÆÆÆÆ

23.06.2014 - 19:33 15 kommentarer

HÆÆÆÆÆ?

Hører på nye skiva til Shitrich mens jeg skriver dette. HÆÆÆÆÆÆ? Dere burde, HÆÆÆÆÆÆÆÆ, sjekke den ut, den er fet. Men jo. Månendsoppdateringene mine har begynt å HÆÆÆÆÆÆ bli en velfungerende praksis for dette døende hjemmesidekadaveret som gjennom de siste fem årene ikke har generert til så veldig mye mer enn dårlig rygg, svekket syn og potensiell impotens. Og fortsatt klarer jeg ikke å oppdatere både dere og meg selv oftere enn en gang måneden HÆÆÆÆÆ jaja, samma det. PS: Jeg er kvalm og depressiv. HÆ? Neida. Jooooda. HÆÆÆÆ

17. mai 2014: Halvor drar hjem til sitt safehouse i Asker (det eneste stedet han kan rømme fra virkeligheten og bare puste ut litt) for å glemme den labre livskvaliteten han har utviklet gjennom noen år på egenhånd i storbyen. Han har blant annet begynt å omtale seg selv i tredjeperson HÆÆ hold kjeft tredjepersonhalvor!!!!!!

Lillesøsteren min vekket meg på morgenen. 


Hun bare: Halvor, nå må du barbere deg snart - det ser ut som du har kjønnshår i trynet. Det er ganske pinlig, faktisk. Og jeg bare: ok, skal fikse det, sorry. Og hun bare: Gjør noe med livet ditt, Halvor. Du er en skam for familien. Så tok vi selfie og gikk i barnetog.



Så dro jeg til Oslo og møtte Mila. Han bak der er fettern til Mila. Han jobber på Joe & Juice og der ga de bort gratis drikke HÆÆÆÆÆÆ vi var der i 15 timer omtrent.

Så dro Mila og jeg til London en tur for å gjøre det vi elsker best av alt; drikke øl og snakke dritt om de som går forbi.


På kvelden var vi på fest med OnePiece-gründerne og vennene deres. Jeg aner ikke hvordan jeg endte opp der, men fetteren til han ene i One Direction var der, og han hadde visst mange millioner følgere på Instagram fordi han er fetteren til han ene i One Direction. Jeg kjenner ikke så veldig godt til One Direction, men i en hylle inne i festlokalet var det masse OnePiecer som visstnok var håndlaget av OneDirection. Den ene var til salgs for 140 000 PUND!!!!! HÆÆÆÆÆÆ!!?? Det er sant, liksom.


Såjeg fulgte instinktet mitt og stjal de, jeg da.


Og så mistet jeg de i en elv da jeg prøvde å bade. Nå skylder jeg OnePiece 400 000 pund eller noe. Eller kreftforeningen, siden det var de som skulle få pengene fra OnePiece. Noe sånt. Med seriøst, OnePiece eksisterer da - det er jo litt gøy. Minner meg om 2009, liksom, da jeg begynte med hjemmesideskriving og VOE var 13 år og brukte OnePiece. De spurte om jeg ville ha én. Jeg takket pent nei. Så dro jeg for å bade i en elv HÆÆÆ

Møtte en fin løve.


I London zoo hadde de en egen avdeling for ugler. Jeg ønsker meg en ugle. Det er verdens kuleste fugl sammen med måke og dumpap.



















Oi, den siste der var jo fra hagen min? Jeg har jo en ugle, jo! :-DDD HÆÆÆÆ

I tillegg til løver og ugler kom jeg også over en orgie under Londonbesøket mitt. Både her.


Og her.


Så dro jeg hjem igjen for å dra på konsert med Fredrik Milde. Sonysphred, eller noe sånt het arrangementet - men Metallica og Slayer spilte, så det var verdt å dra dit selv om det høres ut som en industriell thunderdome rave-festival.


Møtte flere bekjente underveis også. Stian og Petter hadde faktisk dratt feil - de trodde at Sonixsphere var en industriell thunderdome rave-festival, og ble nærmest satt ut da Metallica og Slayer kom på scena. HÆÆÆ


Drømmesituasjon for en hver vekter.


Har dere forresten fått med dere den nyeste måten å swage på? Ikke? Tenkte meg det. Norge henger alltid noen år bak (...) meg.


Som sagt. Dette er den nyeste måten å swage på - og jeg fant det opp helt selv.


Det er faktisk litt interessant det der, for da jeg begynte å gro hår og skjegg var det ment som et prosjekt for min egen del - kun for å se hvordan det ville bli - og det var på ingen måte en internasjonal trend som enhver identitetsløs fjott kastet seg på for å virke sær og annerledes. Det var i hvert fall ikke det i Norge. Midt i prosjektet mitt blei det dog sånn, og disse jææævla hipster wannabe-skjeggene popper opp raskere enn kvisene til Torgeir på barneskolen. (Sorry, Torgeir.) Det er hovedgrunnen til at jeg barberte haka og lagde meg en half ass - men personlig tilfredstillende - Lemmy-bart i stedet. Ikke fordi jeg ikke synes skjegg er fint og kult, men det er ikke fint og kult når alle taperne i hele landet skal følge Ricki fuckin Hall på Instagram og ta førstegradstumblrinspirerte engangskamera-bilder med tenkende blikk som utstråler en trist (identitetsløs) fortid som uviktig for alt og alle. (Jeg, det var grunnen min også.) (Ja, jeg har farget barten svart.)

Se, jeg er på kjemisk institutt med en kjempestor karaffel!


Jeg har prøvd å få tid til litt maling den siste måneden også. Her poserer jeg foran mitt siste verk sammen med en stor kanin (eller marsvin?) som jeg fant.

Jeg har vært i Asker med Stephen for å ta bilder av undertegnede i hyggelige omgivelser. Bildene skal jeg legge ut litt senere. I løpet av turen klarte Stephen å skrubbe kneet borti en kant, noe som gjorde at det kom bittelitt - hold deg fast - blod ut.


Stakkars Stephen. På grunn av blodtapet orket han ikke mat, engang.


«Se hvor dypt såret er, og hvor mye blod som kommer ut a', Halvor!»


:-(


Dette er så og si bakgården til huset jeg vokste opp i, i Asker. På den tiden syntes jeg det var kjedelig og dritt å være der, men nå skulle jeg seriøst aller helst gått en tur der hver eneste dag. Jeg setter til og med pris på flåtten som vanker rundt der. De er ikke så ille når man først blir kjent med dem. 


Forbereder, prøver ut og planlegger årets julekort. Vil du ha julekort av meg? 

Si fra i kommentarfeltet, så skal jeg se hva vi får til. Jeg liker å sende brev. (Og skylder fortsatt noen av dere brev, men jeg har faktisk sendt ut ... 60-70 brev og tegninger etc i år!) (Det jeg prøver å si er at jeg er lojal, jovial, og ekte som faen!)

Btw: Trikset til Christer fra Paradise funker faktisk. Tynne menn burde bruke strikker rundt armene - da ser man mye større ut, og blir psykisk sterkere! (Noe som for øvrig som passet meg fint med tanke på all aktiviteten i humørbanken om dagen.)


Til slutt vil jeg sende ut en hilsen til alle bestemødrene der ute som har delt bildet mitt på Facebook


Segwayen min funker fortsatt ikke, og jeg har klaget til Forbrukerinspektørene på NRK, men de bare lo av meg og sa at jeg var blitt lurt. Lurt og lurt, fru blom. 3500 kroner for Segway er jo dritbillig, og jeg skjønner jo at den kanskje trenger en reperasjon før den funker skikkelig. Skulle bare ønske at mannen som solgte den til meg ikke løp så fort jeg ga han pengene - jeg kan jo ingenting om Segway og vet ikke hvor de kan reparere den. Alle jeg har spurt hittil bare ler av meg. Håper hvertfall på å få fikset den så fort som mulig, sånn at jeg kan bruke den fra 1. juli da Segway er offisielt lov. HÆÆÆÆ!?

18.06.2014

Et døgn i Asker. (Video)

18.06.2014 - 17:44 Én kommentar

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så filmet jeg også oppholdet mitt i Asker sist helg. Her er resultatet av filmen. La meg på forhånd innformere om at dette hverken er spesielt bra, morsomt eller interessant. Det er kun en enkel dokumentering som det er opp til seeren å tolke helgelivet (hverdagslivet) i Asker ut fra. 





Er du fra Asker? 

18.06.2014

Et døgn i Asker.

18.06.2014 - 00:43 4 kommentarer

På lørdag rant angstbegeret over for meg slik det gjør omtrent en gang i måneden, og jeg måtte flykte til Asker - safezone - for å friskmeldes. Asker for meg er stedet jeg kan rømme fra Oslos klaustrofobiske, sosialsuppe som tidvis kan gi meg så mye angst at jeg får pustebesvær. Det skal sies at jeg rømmer tilbake igjen til Oslo etter maks et døgn i Asker av samme årsaker, men det gjør godt for sjela mi, og gir meg tillit til et nytt forsøk i søpleoslo med alle søplefolka som jeg selvsagt elsker av hele mitt hjerte. Jeg har jo vokst opp i Asker og er nok sosialskadet for livet, men det er egentlig et helt ålreit sted, og jeg har det alltid "helt sykt mongolættis" når jeg er der og møter de gamle vennene mine som alltid uan-fukking-sett er der og møter meg, selv om jeg er en egosentrisk, selverklært freak med et vridd syn på egne fremtidsutsikter.

Sør i Asker ligger Heggedal. Heggedal er for Asker det Asker er for Norge, tolk det som du vil - du har rett så lenge det inneholder trimma mopeder, sprit, fotball og mekken på VGS. Vennene mine hadde fest i Heggedal på lørdag, så jeg dro dit for å besøke dem. På scooteren min, faktisk, selv om den ikke er trimma. (Ikke si det til noen i Heggedal - da kommer de til å le av meg!!!)

Fra Heggedal er utsikten mot Dikemark som et postkort for alle med en forkjærlighet til mentalsykehus. Mentalsykehusbestanden i Asker omegn er på ingen måte til å kimse av. Våpenskjoldet til Asker viser tre asketrær, men det er nesten ingen asketrær i Asker lenger... Mye mer mentalsykehus. Det burde vært bilde av mentalsykehus i stedet.

Jeg dro fra festen med et par av vennene mine for å se på Norge fra en av Heggedalskogens skjulte utsikter. Bak meg kan man skimte Oslo i det fjerne.


Tenk at en så liten by (Oslo, altså) kan huse så mye kjipe mennesker. De kjipe menneskene flytter fra småstedene, vett.. Det er det som er greia. Akkurat som med meg.

1) Dritkjip fyr med "jeg er spesiel"-mentalitet.
2) Flytter til Oslo.

Målet mitt er å bli et bra menneske, da. Og fronte så gode verdier som overhode mulig. Og at alle skal skjønne dette, gi meg penger, tillit og frie tøyler. Så kan jeg jo eventuelt flytte et annet sted. Kanskje til en øy med disse menneskene. Og wifi, da - masse wifi.



På vei fra utsikten til puben i Heggedal (der Askerpolitiets fritidsrockeband bydde opp til dans/fotballrølpefest) gikk vi forbi Hovedgården ungdomsskole. Lurer på om rektor ved Hovedgården er klar over at våpenskjoldet til Asker (i bakgrunnen) kommer til å bli byttet ut med mentalsykehus, og at alle de klin koko elevene som har blitt (forsøkt) uteksaminert fra denne skolen antageligvis er grunnen.



Dette er Michael. Eller Mikkal som vi kaller han, vi som hang på hiphop.no-forumet i 2003. Han er en førsteprioritetsvenn (favorittvenner som du vet at mener det samme om deg), også når han grøfter som en fjortenåring på parkeringsplassen til den lokale ungdomsskolen. Men det er helt OK. Alle gjør dette i Heggedal:








(Petter vil også være med. Han er også en førsteprioritetsvenn, eller hva jeg nå kalte det.)








(Jeg husker ikke hvem som vant denne fighten. Det gjør ikke det heller.)

Jeg har ingen bilder fra puben, men en film av hele opplevelsen min fra dette døgnet er i ferd med å lastes opp og der kan dere se hvordan det faktisk er å dra på fylla i Heggedal. Om dere tør. I mellomtiden må jeg spole kvelden fire timer frem. Da endte jeg nemlig opp i Bondivann etter å ha toget fra Heggedal til Asker, møtt kompisen min Thomas (han er også sånn førsteprioriblablakompis), drukket øl til det tøt ut av alle kroppsåpningene mine, og kommet på denne ufattelig dårlige ideen på veien hjem til han.

Bondivann i Asker, mine damer og herrer. Et av mange steder du helst ikke vil bade med mindre du prøver å begå selvmord eller er ekstremt glad i å utsette kroppen for skumle bakterier. Dette finnes dessverre også på filmen som dukker opp så snart det forhistoriske nettet mitt fra Nextgentl får speeda opp noen hakk.

Dagen derpå var preget av alt annet enn slumring. Thomas er en sånn bodybuilder-type, og innen klokka var 11 hadde han dytta i meg merkelige piller for hodet mitt, sykt smud frokost og en liter med kaffe.


Deretter dro vi til Skaugumåsen for å gå tur.


 
Skaugumåsen er den fineste plassen i Asker. Kanskje den smarteste ideen jeg har utført dagen derpå siden den gangen jeg fant ut at man kunne kurere bakfyll med å drikke enda mer.



Det hadde dog vært digg med noen kalde øl på toppen av åsen, men Thomas tillot ikke noe annet enn shakes. Jeg var en shakefyr på søndag. Midt i skogen. Andre turgåere må ha ombestemt seg og dratt hjem igjen... Det er jo faktisk ikke greit!?!?



Toppen av Skaugumsåsen med Konglungen, Vollen og etterhvert Slemmestad og Håøya i bakgrunnen langs Oslofjorden. Turen opp tar omtrent tjue minutter. OBS: Det er strengt forbudt å kommentere størrelsesforskjellene på Thomas og meg.


Jeg vil dra opp dit oftere. Det eneste minuset er at det er litt dårlig wifi.






Vi gikk omveien rundt Semsvann på vei ned igjen. Semsvann er på en måte Askers svar på Sognsvann bare uten tilfeldig homsesex i buskene, ..


.. kun ungdommer som ikke har råd til å dra på backpackertur til Sør-Amerika for å ta bilde ved eksotiske fossefall, men later som.


Så var dagen over og jeg dro inn til Oslo igjen. Denne gangen skulle jeg likevel ønske at jeg kunne bli i Asker en dag til. Det er mye dritt å påpeke om det stedet også, men ekteheten i vennene mine der er like kraftig som armene til Thomas, og jeg kan være meg der uten å bli tråkka på.


Sånn forresten! Barten er veldig midlertidig. Jeg tror vi snakker maks en måned, så takker jeg endelig farvel til hårvekstprosjektet mitt. God natt, og husk at jeg lodder ut Hovebilletter HER.

17.06.2014

SUSSUDIO! (Vinn billetter til Hovefestivalen 2014)

17.06.2014 - 13:08 93 kommentarer

EDIT: Konken er over, og jeg har fått masse nye låter til Spotifylista mi. Jeg takker for flere tips, og ønsker alle velkommen til Sussudio! Vinnerne har fått mæil.

Mine aller beste venner! (Mennesker jeg aldri har møtt.) Jeg skal tilbake til Hovefestivalen i år for å arrangere fest på Kinoteateret på torsdagen. Jeg er ingen DJ, men jeg er veldig glad i å danse, og siden jeg får velge konsept på festen har jeg utviklet retrofestkonseptet SUSSUDIO som lener seg på de spartanske, synthbefengte tonene fra vakre 80-tallet. Jeg inviterer DEG til å komme å danse med meg! Ja! Bli med! Gjør det!

bWVCziN5Rc

Jeg har laget en 80s-liste på Spotify som du kan høre på HER. Jeg er ganske fornøyd med, men den er langt fra ferdig og det er sikkert mange ting som burde vært med i lista mi. Nå har jeg til og med fått lov av Hove til å dele ut noen billetter til festivalen, og derfor spør jeg DEG om å komme med dine 80s-favoritter i kommentarfeltet. Jeg lodder ut et par vinnere derfra i løpet av uka som da får ukespass til Hovefestivalen.

Da sier jeg som Beth Anderson; Dance, dance, dance! Og ønsker dere lykke til. Håper jeg får noen nye favoritter til lista mi som jeg kan danse til på hove. 

06.06.2014

Sosialt Oppegående.

06.06.2014 - 01:02 5 kommentarer

Magnetkraften mellom leiligheten min og meg er sterk om dagen (med "om dagen" mener jeg jo egentlig "de siste fem årene") og på samme måte som en narkoman tilretter seg et liv som narkoman, så tilretter jeg meg etter et liv der jeg ikke trenger å bevege meg ut fra leiligheten. Det vil si at jeg bestiller alt jeg trenger på internett, gjør arbeid mot penger via internett (jeg viser frem tissen mot penger på lugubre chat-kanaler) og når jeg på død og liv skal oppnå sosial kontakt med andre mennesker - slik legen min hele tiden maser om - så gjør jeg alt jeg makter for å få dem til å komme hit. Det gjøres ved å tilby dem penger, evt vise frem tissen dersom de som skal komme på besøk er invitert via jobben. PS: Jeg lyver mye - hold deg unna meg.

Nå har jeg også skaffet meg egen malevegg i hagen. Det betyr at jeg ikke trenger å dra avgårde for å finne andre steder å gjøre det jeg liker best. 


Egentlig ville jeg male rett på veggen, men det fikk jeg ikke lov til av styret. Så tok jeg en del av veggen i boden til styreleder i stedet, og plasserte den i hagen. Styreleder bruker ikke lås på boden sin for å illustrere for alle beboerne at vi skal stole på hverandre her. Alle stjeler i boden hans, haha, jeg pleier å møte andre beboere i boden hans. En gang hadde vi fest i boden hans, jeg og alle de andre beboerne. Da drakk vi opp hele vinsamlingen hans, spilte kurong og bladde oss gjennom dagbøkene hans. Sykt bra stemning oss naboene mellom.

Grr! Hvis noen vil kjøpe graffitikunst av meg; send mail til kunstogdekor@gmail.com! Jeg kan tegne nesten hva som helst. En tiger. En maur. En snegle. Du velger helt selv.


Noen ting kan man dog ikke bestille hjem, og det er nye tattoser fra mine favoritttattoskunstnere. Alle de fine fargene og de fine dyrene er viktig for meg. Her er to tvillingfugler av Jimmy Duvall. Den ene er min, den andre er Mila sin.


Noen dager etterpå var jeg jammen på besøk hos Tony også. #sommerkroppen2014, eller hva dere?




Tony hadde relativt frie tøyler til å gjøre hva han ville, og på ønskelista stod alt fra MacGyver og Björn Borg til en puma eller hissig gorilla. Skal sies at jeg ønsket meg en gorilla enda litt mer enn de andre alternativene både fordi Tony lager sjukt fete gorillaer fra før av, og fordi det virkelig er en av mine topp ti dyr å kose med. Seriøst liksom, bare SE denne filmen!



«Det gjør ikke vondt å tatovere beina.» - Halvor.



Hehe, nå trodde du sikkert at jeg egentlig hadde skikkelig vondt, og at jeg siterte meg selv ironisk for å understreke hvor sykt vondt det er å tatovere beina, men egentlig prøver jeg bare å se ut som en ropegorilla. Beina er fortsatt ikke SÅ vondt. ;););)



Jeg vet ikke hva gorillaen min skal hete enda, da. Noen ideer?


Apropos gorillatatoveringer. Dette er Henrik! Jeg satt med han i parken her om dagen, og det var drithyggelig selv om parken kun er femti meter fra leiligheten min, og jeg ikke var utendørs i mer enn ti minutter. Da ble jeg rett og slett litt redd av hele situasjonen og fikk Henrik til å bli med hjem til meg for å sitte der i stedet. Hunden vet jeg ikke hvor kom fra.



Men folkens, STANS MOTETOGET (eller de kleine filmene på minmote.no), sommer-Halvor har tråkket inn i Frogners gater for å bli!


Neida, jeg løp innendørs igjen så raskt bildet ble tatt. Bildet er for øvrig fotografert av en meget hyggelig skjære som jeg kom i prat med ute i hagen etter at Henrik hadde dratt ut igjen for å møte de såkalte "sosialt oppegående" vennene sine i den "ordentlige parken" som "ikke bare er et gressbelagt veikryss rett utenfor døra di, Halvor". Særdeles trivelig fyr. Denne skjæren altså. Vi snakket om hvor viktig det er med komforsone når det kommer til vennskap og oppholdsted. For min del gjenspeiler jo disse to tingene seg i katten og leiligheten min. For skjæren sin del var det ikke like lett. Etter å ha vokst opp i et rede med en alkoholisert far som slo moren flyttet han ut allerede i halvtårsalderen og flakset rotvill rundt i Oslos slumverden av vold og rus før han ble lagt inn på avrusning. En mastergrad i livets skole senere begynte han å jobbe som gymlærer på en ungdomsskole i Ski der han etterhvert fikk et godt øye til mattelæreren Bente. De to giftet seg og fikk tre små barn. Tre jævlig stygge skjære/menneskebarn. Dessverre var Bente syk, og døde. Hun hadde bihulebetennelse som spredde seg til skjellettet. Sykt trist når ting sprer seg til skjellettet. Skjæren hadde det tungt, men ga ikke opp livet av den grunn og var en god far for barna til de vokste opp én etter én. Nå var han pensjonist og barna er godt voksne med sine egne familier. Han ser ofte til dem, og på dagtid liker han å tusle litt rundt på hageflekken min og sånn. Dette er en fyr som har lært et og annet om livet. En veldig interessant fugl å prate med.

Hva navnet til skjæren var fikk jeg dessverre ikke med meg i farten. Jeg er usedvanlig dårlig på navn. Jeg skulle jo så gjerne addet han på facebook. Hvis du ser dette, kjære skjære, så add meg a'! 

18.05.2014

NORSKE VERDIER

18.05.2014 - 14:57 33 kommentarer

17. mai er først og fremst ikke en dag for å feire landet, menneskene, det påtatte samholdet og friheten - ei heller en hyllest av norgeshistorien som de færreste har en nevneverdig kjennskap til eller interesse for. 17. mai er først og fremst en dag der sneversynte, lett provoserte surpumper som har vokst opp med gullhår i ræva i verdens beste land stigmatiserer både utlendinger og nordmenn med sine dølle holdninger og stereotyper. De sitter på internett og syter over alt som er feil ved feiringen av nasjonaldagen, og bidrar i høyeste grad til å danne skille mellom "oss og de" med sitt evinnelig mas om "norske verdier" og "norske tradisjoner" som jeg stadig ønsker å høre noen gode eksempler på hva egentlig er.

Vikinger? Jeg vil ikke assosieres med vikinger. De drepte, voldtok og lagde et frykthelvete for mennesker over store deler av Europa. Mord og voldtekt er langt unna mine verdier. Jeg setter også liten pris på religionspresset vi blir utsatt for fra alle kanter fra man blir født, som så mange fortsatt tviholder på, selv om jeg tviler sterkt på at budskapet blir utført i praksis. Motstandskampen under krigen er jo alltids noe å være imponert over, da. Men merk dere at det er stor forskjell i å være imponert og å være stolt. Jeg vil ikke sole meg i glansen fra heltemotet andre mennesker har hadde, 50 år før jeg ble født.

Naturen her er vakker, da. Og velstanden er unik i verdenssammenheng, men den kollektive politikken som har ført til at det er blitt slik virker det jo ikke som om noen er stolt av - og "vi" elsker å hate politikere. Disse snevre surpompene jeg ikke ønsker å være en del av som klager over alt og alle, hater innvandring og andre kulturer (jeg er ikke rasist, men...) mens de selv ikke bidrar med en dritt for å gi oljesamfunnet vårt noe skikkelig å være stolt over, og bruker landstilhørligheten som et image. Så fort noe ikke faller i den systematiserte, påtatte malen på hvordan ting skal være - spesielt på merkedager - så blir dette sett på som truende, og angrepet. "Flaggdebatt" er et eksempel på alt dette, og jeg blir flau hvert år når denne idiotiske diskusjonen dras opp i kommentarfeltenes sorte hull.

I 2014 er Norge et land med stort mangfold av forskjellige mennesker og kulturer - ingen dag er da bedre å få vist frem dette enn selveste nasjonaldagen. Flagg i flere farger for å representere mangfoldet vi er blitt beriket med de siste tiårene er kult, gøy, fint og ikke minst viktig for å vise hvor langt vi har kommet. Det samme gjelder selvsagt klær, musikk, mat og dans. Noe annet ville vært sensur og dannet et feil bilde av hva vi er. «Men dette er jo VÅR dag!», sier de snevre surpompene, og glemmer hvor mange forskjellige mennesker dette nå faktisk inkluderer. Skal 17. mai virkelig bli dagen forbeholdt for kjipe, snevre surpomper som lever i en illusjon av hva vi egentlig feirer?

Nei.

Trekk føttene opp av den seige nasjonalistwannabesuppa dere sitter fast i, og vær et positivt bidrag til dettalandet - i stedet for å være en sur pikk som ingen egentlig har sansen for. Det er NÅ vi skaper historie, fothermuckers. La oss gjøre neste generasjon stolte på ekte.    

13.05.2014

ZANZIBAR

13.05.2014 - 21:52 4 kommentarer

"Zanzibar? Hvor er nå det?", sang Sputnik i en av sine fem tusen utgitte sanger. Ikke visste jeg før jeg selv endte opp på andre siden av jorda for å feriere på Zanzibar.

Planen var egentlig å dra på Safari i Kenya, men det turen ble i siste liten avbestilt på grunn av Al Shabaab som sprenger bomber og kidnapper turister og sånn. Siden jeg og de andre (Anders og Alex) først hadde pinglet ut fra én tur spurte vi reisemannen på Kilroy om det fantes noen steder i Afrika som ikke var farlig. Og dermed endte vi opp på Zanzibar - en liten øy øst for Tanzania.

Zanzibar er omtrent som Tenerife, bare at det er mye dårligere infrastruktur der, kjipere mat, frekkere folk, mer diaré, større innsekter, dårligere strender og sist men ikke minst helt forjævlig å komme seg frem til. Dersom du vurderer å dra til Zanzibar: Ikke gjør det. Dra til Tenerife i stedet. Det tar seks timer. Zanzibar tar et døgn, og innebærer en vanvittig kjedelig flytur over Europa og nord-Afrika (man ser ingen dyr eller pirater fra flyet), verdens kjipeste flyplass EVER (Dar es Salaam), tusenvis av mennesker som prøver å lure deg hele veien fra flyplassen til havna der du må stå i kø i flere timer sammen med flere tusen andre for å vente på en båt som ER veldig farlig over til Zanzibar. Folk dør på grunn av den båten flere ganger i året, og det er faktisk sant. Turen fra Norge til Zanzibar er på topp fem over de verste hendelsene i mitt liv, rett under Metallica-konsert på Telenor Arena i 2010.

Da vi omsider kom frem til den første resorten helt sør på Zanzibar, etter en taxitur på to timer - nærmere 30 timer etter at vi hadde reist fra Oslo, kunne jeg endelig lene meg tilbake med en kjøleskapskald Kilimanjaro (som for øvrig var første gang vi var i nærheten av kald drikke siden mellomlandingen i Tyrkia). Det er ingen tvil om at det er vakkert på Zanzibar - alt hadde bare vært så sjukt kronglete hittil. Det var overhodet ingen regler, retningslinjer eller kontroll på noe. Ingen køer noe sted. Ingen steder å få kjøpt kald drikke. Fluer..

«Hei, Pappa! Jeg er i Afrika og har sett fluer! :D:D:D»

OK, nok syting.


Dagen etter var humøret litt bedre. Det hjalp vel å sove tre timer. (Mer gikk ikke - det var nemlig ikke air condition på rommet, og vi var redde for å få de store edderkoppene hang over senga inn i en av kroppsåpningene.) Vi fant også ut at vi var de eneste gjestene på resortet vi bodde på (husker ikke hva det het) og dermed hadde hele området til egen disposisjon. Det var ganske digg, selv om mangelen på gjester gjorde at all maten vi fikk antageligvis var litt utgått hver dag.

Daygame;-)) Fiksa noen babes til kvelden.


Slik så rommene ut, forresten. Som dere ser på trynet mitt er det ingen air condition der. Edderkoppene hang som regel i myggnettet om nettene - på innsiden.



Slik så det ut på resorten. Vi var helt alene der, og kunne la datautstyret stå i baren hele dagen mens vi hang rundt og lette etter søte kråkeboller ved vannet og sånn. Bassengvannet var helt ubrukelig. Jeg tror kloakken rant ut i bassenget, for så å bli renset av en kilo klor som de ansatte kastet ut i vannet flere ganger om dagen. Jeg fikk syreskader på beina etter at dette bildet ble tatt.



Indiahavet var akkurat så varmt som Indiahavet høres ut som. Jeg tipper 70-80 grader. Her står jeg på den ene plassen der det ikke er korallrev som kan stikke hull på føttene. Det er korallrev absolutt overalt - hvertfall på sørsiden.



Etter noen dager sørpå dro vi på Delfinsafari i Indiahavet. Jeg må innrømme at det er noe av det kuleste jeg har vært med på - mest fordi det høres helt sjukt globetrotter ut, og jeg kommer fra en familie der det lengste man drar til på ferie er Klækken hotell i Hønefoss.



På delfinplassen så vi andre turister for første gang siden båtkøen i Tanzania. De strømmet til fra alle kanter for å bade med disse enorme pattedyrene som er totalt ukontrollerbare, og kan drepe mennesker dersom de skulle bestemme seg for det. Ikke at jeg har hørt om tilfeller der det har skjedd før, altså, jeg ønsker bare å understreke hvor redd jeg var. Jeg var redd for bølgene også, og vurderte å droppe safarien på grunn av dette. Og havstrømmer så klart. Og tsunami. Jeg er et av de menneskene som går rundt i livet og er konstant redd for tsunami - det ække kødd engang.



Nå skal jeg gjøre noe som ikke er lov; skryte uten å kunne bevise. Men det er faktisk sant. Jeg badet i Indahavet. Med delfinene. Eller. I nærheten av delfinene hvertfall. Jeg prøvde å dykke etter dem, men DET må ha sett helt mongo ut. Jeg klarer jo ikke å bruke snorkel (drittoppfinnelse) i det hele tatt, og fikk en stor utfordring med å få saltvann ut av lungene mens jeg lå opp ned i vannet for å se delfiner. Men jeg så noen!!! Da prøvde jeg å rope på dem, og endte med å få så mye sjævann i lungene at guiden vår møtte dra meg opp av vannet, pumpe meg og sparke meg i trynet for å kastet opp vann og litt frokost som var utgått på dato i båten hans.



Siste dagen sør. Første dag i nord.

Som de globetrotterne vi er hadde vi booket oss inn flere stedet på øya for å se mest mulig. Vi takket hadet til alt og alle (kelneren, vaskedamene og resepsjonisten som solgte t-skjorter med påskriften "zanzibar" og bilde av en palme) og hoppet i taxi.



Taxituren fra sør til nord tok fire timer og kostet omtrent to hundre kroner. Billig, dritkjedelig, men vi så en ape. Vi gjorde faktisk det. Og helt sykt mye politi. Det er nemlig ikke noe kriminalitet på Zanzibar (som jo også var grunnen til at vi endte opp her), så politiet har så lite å gjøre at de setter opp veisperringer OVERALT der de krever "bompenger" aka bestikkelser av turister for at dem skal få kjøre videre. Med andre ord: De eneste kriminelle menneskene på Zanzibar er politiet. Ganske trygg og god følelse. Heldigvis hadde vi en ekte player som sjåfør. Han hørte kun på 50 Cent og Jean Paul, og sjarmerte de om lag 3000 politisperringene vi var innom på veien slik at vi nesten ikke trengte å betale noe.



Hilton Hotel, helt nord på Zanzibar er den definitivt vakreste resorten jeg har vært på (jeg har vært på to, Hilton og den forrige i sør) - samtidig som den fremhever den litt vonde smaken i munnen av vestens inntog i Afrika. Store murer sperrer de rike, vestlige turistene inne slik at man slipper å møte på fattigdommen og steinhusene utenfor - og vakter beskytter stranden slik at tiggere og selgere ikke kommer inn strandveien for å "plage" oss. Han som dreiv stedet var bleikere enn rumpa til Simone. Men. Hvem lar seg ikke blende av litt luksus. Vi kunne i det minste unnskylde oss med at turen vår var sponset (det er sant, faktisk) og at vi ikke eeegentlig var rike douchebags. Jeg tør faktisk påstå at vi var de høfligste gjestene der - kanskje de høfligste gjestene der EVER!!! (Vi er sykt høflige.) (SYKT høflige.)

HØFLIGE"!!!!!!IWYH(=")E!&"GE!"



Nord-Zanzibar var ikke like tildekket av korallrev som i sør, så det var mulig å bade litt mer her.



De siste dagene kom to svenske kompiser og møtte oss også. De hadde faktisk trosset terroren og dratt på safari i Kenya før de kom til Zanzibar. Å ha blitt "snytt" for Kenya er faktisk enda verre enn den gangen pappa sa jeg skulle få iskrem, også var det tomt for iskrem også fikk jeg en frossen kyllingvinge i stedet som pappa sa at var iskrem, og så satt jeg den i halsen og holdte på å dø.



Mange ting jeg ikke har skrevet nå. For eksempel en større påpekelse av all diareen. ALDRI finn på å ta bryllupsreisen til Afrika. Det er en VELDIG dårlig idé!!! Dra heller til Klækken i Hønefoss.

Hmm.. På Hønefoss, i Hønefoss? Fankern heller, jeg HATER i og på!!! JEG HATER DET!!!!!! Forresten. Mattias, han til høyre i bildet ovenfor. Han tatoverte et bilde av meg på armen noen uker etter at vi møttes. Så hvis dere ser en partysvenske med tatovering av meg - hils!





Nå orker jeg ikke skrive mer. Herregud, så kjedleig dette plutselig nble. Otker ikke lese korrektur heller. SNAKKAST!!!!

hits