Idag har jeg vært pasient. NEI!   Ikke på Dikemark, men hos Aker Sykehus og deres avdeling i Ski.

Det startet med et opphold på Aker for å bli hentet av deres egen transport. Den var litt forsinket, så jeg hadde god tid til å studere mengden av sjuke folk med synlige og usynlige problemer. Det var alikevel ikke dem som skaffet seg min oppmerksomhet. Den ble rettet mot dem som jobbet der og spesielt dem i kiosken…

Jeg trodde først at dem var tilbakestående og satt i et slags program, men dem var faktisk ikke det. Det var vanlige mennesker som SÅ sjuke ut…   Litt sånn på samme måte som ansatte på søppeldynga etterhvert både lukter og ser ut som søppel.
Jeg gruer meg når jeg skal til sykehuset. Det gjør jo helt sikkert de ansatte også. Det er jeg sikker på. Dem skal ikke operere, men dem SKAL møte ALLE de som skal det, og jeg veit at mange av dem kommer for å dele opplevelsen….

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det hadde jeg gjort om jeg skulle være der mer en 20 minutter. Man blir gal, og jeg er gal fra før…

Noen trenger den jobben. Det er jeg fullstendig klar over, men hvem som velger seg den… Hvem som DRAR DIT og leverer søknad. Det skjønner jeg ikke. Jeg rakk dessverre ikke gå bort å spørre.

Ski-transporten anbefaler jeg ikke til NOEN, med mindre man er ekstremt menneskehatende og usosial. (Hmm, passa jo egentlig meg.. Da anbefaler jeg ingen…)

Du sitter i en bil på vei til SKI sammen med 1 sjåfør. 1 gammel dame. 1 middelaldrende dame. 1 mann. Og meg… Hva snakker man om da?……..

…..INGENTING…….   Om du trodde du visste hva pinlig taushet var, så har du aldri tatt Ski-ekspressen fra Aker sykehus til Ski før. Selv vår eldste passasjer latet som hun skrev meldinger hele turen, og hun brukte vel en avkoblet hustelefon…

Etter mye venting kunne jeg endelig skifte til OUTFIT FOR THE DAY! ( Følger dere med, Drittunger? )

Denne stilen finner man ikke hvorsomhelst. Da MÅ du til Ski, og du må nok være innlagt. Sjekk underbuksene. NIIICE! Og sokker i sandaler.

Stjal forresten et par sokker, for minnet sitt skyld.

Deretter blei alle samlet igjen på venterommet. Denne gangen som en litt mer snakkesalig gjeng. Tildels underernært, tildels narkose-beruset.
Det gikk i årets julebord og været vi har hatt i vinter. Jeg var sikkert den som snakka mest. Jeg er så sykt random…

Ps: Sykt hvor Lars Tangen jeg blei etter en liten uke i Tenerife. Grusomt. Jeg elsker det bleike trynet mitt. Noen som har klorbad hjemme?