Et vandrende, sosialt selvmord.

Igår hadde jeg en STRÅLENDE aften, basert helt og holdent på andres vegne. Jeg elsker begrepet sosialt selvmord, og ble underholdt av både Cops, OG en kjempeflott dokumentar om guttaklubben Outlaws, som handlet om en gjeng tilbakestående Østfoldinger som på imponerende vis har bestått motorsykkel-sertifikatet. Klapp på skuldern gutta!

DE FREDLØSE!!!
(Se den! OMG)

Jeg trodde kvelden var reddet, men jeg hadde bare delvis rett. Dagen skulle nemlig bli ENDA bedre. På SELVESTE kvinnedagen (Grattis) skulle nemlig også JEG få en gave!

For å si`re sånn:

Morgenen 15.Mai 2009 våknet jeg til en følelsen av tomhet, og jeg forsto fort at en viktig bit av livet mitt manglet. Kvelden før var det en nervepirrende avslutning av Norges BESTE tv-serie siden 7 søstre, og hodet mitt har fungert som et vandrende spørsmålstegn siden.

Ja, jeg snakker såklart om Paradise Hotell, og igår fikk jeg plutselig deler av livet mitt nogenlunde tilbake. Dessverre, så glemte jeg å installere minnekort i kamera da jeg tok kveldens SYKT fete paradise hotell bilder.

Jeg kompenserer med denne vinner`n…

SPORT ass… Jeg har sett SPORT i 10 måneder, og jeg liker ikke sport engang! Jeg skjønner ikke forskjellen på håndball og fotball lism…

ANYWAY!

Paradise lism..

Etter kveldens episode dro jeg frem litt ildvann og skålte høytidelig med min gode venn. Han heter Nabo.

Vennligst ikke kommenter overarmen min. Jeg hadde akkurat bola, så den hadde litt sammentrekninger:S

Livet var en smule verdig igjen. Det er klart… Det hadde vært ENDA bedre om jeg hadde fått være med. Jeg er jo tross ALT et vandrende, sosialt selvmord selv, og ville glidd rett inn med resten av dustegjengen.

Jeg ble liggende en stund i drømme.

Deretter hadde jeg et rollespill med meg selv, som skildret alle intrigene fra fjorårets sesong. Jeg er ganske flink, og melder min ledighet for National Teateret. Og Paradise Hotell 2011 såklart…

Jeg sovnet tilslutt i gledesrus denne kvelden. Tiltross for at klokka brått ble 04:00.

Greia var nemlig den, at jeg blei sittende oppe å gjøre noe av det som opptar MEST av min tid. Vi snakker selvfølgelig om å sende pinlige og sjenerende meldinger til jenter jeg egentlig ikke kjenner på facebook.

Herregud… Jeg skjønner ikke hvorfor jeg legger det ut HER heller lism. Det er liksom ikke ment for å være morsomt heller. Jeg tror faktisk at jeg er flink på dikt. Ihvertfall etter at klokka har slått 04:00…


Jeg trives ikke med det her. Når klokka blir såppas mye, så har jeg ikke kontroll på meg selv lengre. Hvorfor gjør jeg dette? Grøss….

ANYWAY!

Inatt, mens jeg spaserte litt rundt i leiligheten min på jakt etter noen nye venner, så oppdaget jeg plutselig et brev fra NAV! Der stod det at jeg skulle være på møte hos dem klokka 09, altså 5 timer senere. Damn…
Jeg synes det er veldig rart at NAV velger å ha disse møtene så tidlig, når dem veit at deltagerne er arbeidsløse.Det er jo liksom litt av fordelen med å være arbeidsløs! Man vil jo gjerne sove lenge åsånn, men okay… 5 timer senere, altså for 2 timer siden, så møtte jeg opp på NAV hvor jeg raskt ble bedt å gå i en skamme-seg-parade med resten av taperne.

Det var jaggu ikke mange som gadd å stå opp for å rekke møte, og jeg kan love deg at det ramla av et par til her også.
Selv beholdt jeg verdigheten ved å leke sivilist, og spytta litt på de andre arbeidsøkerne åsånn, slik som resten av tilskuerne gjorde. Jødemarsjen kalles det visst i ekstreme miljøer.

LOL..

Så var det møte. Kjempeinteressant. Vi lærte at man må huske å signere skjemaer åsånn. Selv gleda jeg meg bare til å få masse cash i lomma, så jeg ble SYKT skuffa da jeg ikke fikk annet en et dustete skjema som jeg måtte signere. GEEES! NAV har virkelig ikke lyst å gi meg penger! Jeg tok et bilde av meg selv i frustrasjon. Det pleier å hjelpe.

Terapi.

Så stakk jeg hjem å lekte litt med den eneste vennen jeg fant i natt…

Hun liker visst ikke tyggis.

Damn… Jeg har begynt å skrive masse igjen. Det er jkepme plasgomt fr meg orkre ike og les korekttur lengr.

NÅR SKAL NAV DELE UT GRATIS LIV?

26 kommentarer

Siste innlegg