Forord:

Tom Waits-løpet er et uformelt tilsvar til Grete Waitz-løpet, og ble etablert for å redusere prestasjonsangsten i løpet og sportsligheten i alkoholkonsumet. Arrangementet er tradisjonelt lagt til samme dato som Grete Waitz-løpet. Det er oppkalt etter den amerikanske blues-artisten Tom Waits, kjent for sin henslengte og brune stil, og er lagt opp som et etappeløp mellom brune puber i gamle Oslo.

På Lørdag gikk Tom Waitz løpet 2010 av Stabelen, og det såklart ingen som tvilte på at jeg skulle bli med! Jeg tvilte litt selv da jeg sto opp Lørdag morgen, for jeg følte meg ganske redusert. Muligheten til dette kan ha vært festen hos Jensi Mane dagen før:

Dessuten, så orket jeg ikke mat. Altså, jeg var så syyykt sulten, og magen min utga seg for å være en vrengt flyndre, så jeg lot den heller være…

Med andre ord, så burde jeg sove, spise, trene og finne meg et liv?

Vel… Jeg dro til Middelalderparken, jeg. Jeg skulle hatt en million for å holde meg unna…

Og etter en lengre vente-økt, så kom endelig t-skjortene på bordet. Den kostet 200,- og var dritstygg, men med tanke på at jeg helst burde sove, så var det en ganske "smart" investering. Man kan jo ikke backe ut når man har invistert 200,- på en SÅ stygg t-skjorte! Heeell no, og løpet var igang!

Det ble akkurat som jeg forventet. Akkurat som på Tusenfryd, og det gjaldt køene også. Her på Ruinen.

Man kan bli ganske lei lange køer, men du VET at det var verdt det, når du står der med en kald Ringnes i hånda! YES!

På t-skjortens to neste stans, så var det VIRKELIG liv. Cafekontoret og Oslo Sports Bar hadde nemlig SKÅLEKONKURRANSE. SKÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ—Å…. Å.     ÅÅL!

Selv fant vi det bedre i å plystre. Vi plystra SYKT høyt, men Sandra klarer ikke å drikke øl samtidig, så hun plystra ikke høyt i det hele tatt! Sykt eid Sandra. Sykt eid…

Sandra er ihvertfall flink til å vise tenner da! Bra vi har NOEN kvaliteter tilfelles!

Jeg prøvde å haike til neste stopp med noen folk i formidable klær.

Jeg fikk ikke sitte på…

Dermed måtte vi GÅ helt til Enerhaugen. Det er HUNDRE meter, det! Heldigvis, så fikk vi FIRE kjærester når vi kom frem! De var ganske skumle, men man skal ikke være kresen på TOM WAITZ! Wooop!

Her er jeg, Jensi Mane og en fan. Ikke min fan da. Jensi Mane sin.

Jeg har ikke så mange fans, men onkelen min, han heter Nils, han sa han syntes jeg var morsom en gang:):):)

På Olympen, så hadde dem pils. Vi så oss rent NØDT til å dra dit…

Så bestemte t-skjorten min at vi skulle på Asylet for å drikke pils der også. Der møtte vi flere gangster-kompanjonger av meg fra Asker. Hey!

Woops, der glemte jeg å sensurere vennen min som heter Max Power. Sorry Max Power…

Neste sted på på t-skjorta, så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg følte en tomhet, og oppdaget snart at jeg var SVÆRT alene.
,

Ikke så rart da! Jeg var jo tross alt på VENNER! Jeg fikk noen venner, også ble alt SKIKKELIG bra! Jeg digger dere, venna mine. Digger dere! YES!

Det blei brått en getto-pils utenfor venner. Vi er så glad i hverandre<3

Så måtte vi dra videre. Noen vektere var ikke enige i getto-pilsen vår på utsiden, og jeg fikk ikke ta bilde av dem engang. Før vi stakk, så fikk jeg et kyss av kjæreste nr. 3/4.

En kjapp runde på Choise, folkens!

Og en litt tregere runde på Downtown. På dette tidspunktet begynte det meste å gå litt tregt. Ikke så rart, når man har brukt rundt FEM timer på å gå fra Gamlebyen til Grønland.

Jeg hooka opp med en av de lokale bærtene på den lokale puben.

Det gjorde ting litt bedre. Man våkner jo litt opp av disse pene brun-pub-jentene. Aaaaa, våren! Elsker våren!

Sjekk, jeg ble mann!

Stargate! Jeg er så sykt kul! JEG ER SÅ KUL!

(Nei, jeg fant ikke på noe fett å skrive om Stargate akkurat nå, men jeg er jo helt SYYYKT kul da!)

Det gikk litt tregere da vi trådde inn på Cafe Con Bar, men det var litt kult å møte en fyr som visstnok var SYYYYYKT fan av meg da. Han HETER faktisk Kenneth fra Hotell Cæsar, og ble utrolig glad da jeg sa at han kunne bli med på bildet!

Jeg har ikke vrangforestillinger. JEG HAR IKKE VRANGFORESTILLINGER!!!

Two Dogs ble kveldens siste stans. Da hadde jeg brukt 10 timer på runden, noe som betyr at jeg brukte FEM nye timer på de siste TRE stoppene på t-skjorta. Godt gjort, Halvor.

Og med dette gliset takket jeg for meg, og gjorde meg klar for hjemtur. Først gjorde jeg som alltid, og spurte tilfeldige jenter om de ville bli med meg hjem. Jeg brukte det kjente sjekketrikset: Hei! Jeg har allerede hatt meg med alle de andre her, og derfor tenkte jeg at DU kunne bli med meg hjem! YES!

Svar: Neeeeei… Er du retard? Og jeg bare: YES!

Jeg og Jensi Mane prøvde å stjele en Securitas-bil for å kjøre hjem til briskeby.

Securitas-bilen var låst, så jeg MÅTTE posere litt på en trailer.

Og etter et par timer på traileren, så tok jeg hintet og kjøpte en pose. Det var en grandiosa oppi også. JACKPOT!

Så dro hjem….

Konklusjon: Jeg har ALDRI I MITT LIV gått så sakte fra Gamlebyen til Grønland, og jeg er SYKT treig lism! Jeg anbefaler alle å ta bussen. Selv, så har jeg allerede falt for fristelsen, og skal fra nå ta Tom Waitz løpet HVER GANG jeg beveger meg på den siden av Oslo.

Jeg skal aldri dra ut av Frogner igjen…..