Formen begynner å komme seg, så vi prøver å få igjennom dette innlegget nå, slik at jeg kan komme meg ut i sola og få meg et liv!

Vi dro mot Danmark 25. Juli, slik at vi kunne løse inn billettene på Tivoli i København. I bilen passet vi på at humøret alltid var på topp!

Jeg gunna på som aldri før. Det var deilig og endelig kunne posere i Danmark igjen!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Også møtte jeg en fisk som lignet på meg!

Jeg prøvde å sleike den, men så var det ingen åpning der. Herregud, hvordan skal fisken kunne puste? I København har dem virkelig ingenting til overs for pene fisker. Hvor er PETA? Dessuten hadde jeg lyst til å bade. HORE!

Vi dro ut i København`s gater for å tenke på noe annet.

Og etter å ha vist frem overkroppen til alle innbyggerne i Køben, så dro vi på byen og drakk rundt 50 øl hver. Det var digg. Tror jeg. Husker ikke helt, men det gjør ingenting. Neste morgen våknet jeg nemlig på den beste måten overhodet mulig!

Og da jeg fikk tørket opp sikkelet og fjernet hånda fra tissen til kompisen min, så oppdaget jeg at bilen stod parkert rett utenfor inngangen til festivalplassen. Kan du tenke deg? Verdens beste morgen ble ENDA bedre! Jeg gikk ut av bilen, klokken 07 om morgningen, gikk opp på taket og ropte: JAAAAAAAAAAAAAAAAAA! Roskilde er helt seriøst det eneste jeg lever for! Jeg sa jeg var en taper…

Dem skriver i VG at Roskilde festivalen var en slagmark. Dette kan jeg jo bekrefte med det samme, at er HELT riktig. Ihvertfall om du bodde i nærheten av campen min. Bestående av rundt førti venner fra Lillehammer, Trondheim, Bergen, Sarpsborg, Lillestrøm, Oslo og Asker, så utgjorde vi KONG HALVOR CAMP aka Camp Ufyselig.

Vakkert? Ja, det er faktisk ganske vakkert!

Vi hadde rundt fem partytelt igjennom de ti dagene. De stod oppreist frem til kvelden, før vi slo dem i stykker.

Det er MYE morsommere å ødelegge partytelt, enn å sitte i det!

Dette teltet fikk vi bært inn fra festivalområdet. Jeg tror det tilhørte Tuborg.

Det varte i bare to timer. Ingen skjønte hvordan det skulle settes opp, så vi kastet det over til naboen. Og tissa på det. Kjipern pølsa..

Vi jobbet hardt for å lage vestsidens styggeste, men mest sjarmerende camp. En camp som hovedsakelig gikk ut på stank, søppel, bråk, ødeleggelse og harselering av forbipasserende jenter.

Og når stanken ble for ille, så rigga vi opp anlegget på utsiden. Her er halvparten av de jeg bodde sammen med.

Selv brukte jeg mye tid på å harselere. Her er et par vakre frøkener i do-kø. Velbekomme!

Men så gikk Roskildes flotteste rumper forbi, da!

Helge var helt enig.

Også lurte jentene på hvorfor vi tok bilde av rumpene deres. Jeg forklarte at vi gjør det hele tiden, og spurte om vi skulle spoone, men det ville de ikke. Synd for dem…

På kvelden, så fikk vi de yngste og mest usikre jentene til å kline med hverandre.

Ryktet sier at jeg og Helge måtte kysse først, men det finnes ikke bilder av det, og dermed har det ikke skjedd.

AAA, det er for VILDT, mand!

Ser dere t-skjorta? Den brukte jeg i 5 dager. Ganske digg.

Her er Petter forresten. Han liker å brøle til folk som står i matkø.

Jeg ble litt redd da jeg fant en truse full av svimerker og bremsespor.

Sånn sett, så var det bare flaks at noen hadde puttet kondom på agurken.

UTROLIG BRA, at noen husket å putte kondom på agurken.

Her er polakken som turte å rydde teltet vårt hver dag. Han hadde fått frastjålet alle pengene sine, så jeg lånte han mobilen slik at han kunne ringe faren sin. Jeg trodde egentlig at han bare ville se på bildene av tissen min, men så hadde han visst ringt halve Polen isteden.

Med andre ord, så anbefaler jeg INGEN å ringe til Polen. Det koster skjorta! Til gjengjeld, så har jeg kanskje Norges største samling av polske telefonnummer på telefonen nå. FETT!

Og snakk om skjorta! Sånn ser jeg ut når jeg raver.

Og snakk om rave! Det HER er rave!

Vet du hva dette her er, forresten?

Det er meg, på Prince-konsert. Hey, hey!

Søndag kveld, så hoppet vi i bilen for å dra til Norge igjen.

Litt vemodig over å ikke ha oppnådd enkelte ting, såklart! Jeg fikk for eksempel ikke opplevd gleden av å smøre bæsj på doveggene, også gikk jeg glipp av Motörhead fordi kroppen min var så ødelagt at jeg knapt greide å gå. Men utover dette, så tror jeg at alle sjekk-punktene kan hukes av. Jeg rakk å feste med Christine og gjengen på Coffin Camp.

Jeg rakk å posere med ukjente folk som sov.

Og jeg rakk å sovne i en stol.

Jeg tror vi kan kalle dette en vellykket festival!

På veien hjem igjen, så besøkte vi flere bensinstasjoner for å fylle på koffein-nivået i kroppen, og ødelegge toalettene. Denne damen gjettet på at jeg kom fra Roskilde. Skjønner virkelig ikke hvorfor.

Utenfor samme bensinstasjon, så oppdaget jeg to fugler som slikket hverandre i rumpa, da!

Dessverre, så fløy de og gjorde bildet like verdiløst som buksene mine…

Siden vennene mine bor i Sarpsborg, så måtte jeg ta toget derifra og hjem. Jeg fikk lånt noen sikkerhetsnåler på veien. Kjekk?

Dritsliten på toget, så var det eneste jeg greide å tenke på hvor SYKT irriterende det er at NSB har greid å plassere airsicknessbagger inne på et tog.

AIRsickness… Herregud, NSB. Vi sitter på et TOG. Så idiotisk, jeg tror jeg må SPY!

Sikkerhetsnålene mine røk på veien, så jeg opplevde tidenes walk of shame hjem fra Oslo S. Og vel hjemme på Briskeby, så skjønte jeg hvorfor Roskilde “bare” varer i ti dager. Jeg luktet en blanding av romfolk, salmiak og bæsj. Tissen var tildekket av en slags smeltet gräddost og musklene mine greide knapt å holde kroppen oppe. Men så fort jeg fikk dusjet av meg gjørma, og tråkka inn i klærne jeg kjøpte i økonomi-voldtatte Roskilde by, så skjønte jeg hvor fett jeg egentlig har hatt det.

Det er 353 dager igjen, men jeg skulle ønske det var imorgen. Dette innlegget tok meg seks timer. Jeg er fortsatt en taper…