Det var markedsdag i Oslo på lørdag, og jeg benyttet selvsagt anledningen til litt god, gammeldags byvandring. Alene, så klart. Av diverse grunner, så er det litt dårlig med venner om dagen. Kroppslukt, oppførsel og spasmer er noen av dem. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men mistenker at vi kan følge det helt tilbake til barndommen. Jeg var skikkelig rar som barn. Samlet på brunsnegler, biller, larver, rådyrlik… Vent litt. Jeg trenger å snakke litt med hjernen min, da den er ødelagt om dagen.

Hjerne! Din defunksjonelle peanøtt. Ta en pille eller noe, geees!

Sånn, tenker jeg! Hjernen min er som en ulydig bikkje. Huff…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvor var jeg? Markedsdag. Byvandring. Rådyr. Jo, altså… Jeg vandret rundt i byen, og tittet på alle tilbudene. For eksempel, så hadde onepiece tilbud på termodresser.

Jeg vurderte å kjøpe et par stykker, brenne dem opp, og bruke de neste dagene til å gå naken rundt i Oslo, kun tildekket rådyrskinn. Min lille demonstrasjon mot onepiece. *Aaa, drømmer*. Også skulle jeg ha rulla onepiece-asken inn i en joint, og røyka den! Og om vi drar det enda litt lenger, så skulle jeg ha fått onepiece-nikotinsjokk,og spydd i en blender. Dette ville blitt en svært spesiell smoothie.

Hjerne! Skjerp deg, ellers slår jeg meg selv i hodet med ett balltre!

Herregud, sorry! Men uansett da. Elixia var jo selvsagt også på plass, med sine super-positive svenske medarbeidere. Skulle lett hatt et balltre, og lært dem hva jeg synes om deres nigeria-hore-lignende måte å komme i kontakt med normale mennesker på. Selv, så har jeg akkurat sagt opp elexia-abbonementet mitt. Litt fordi det koster femhundreogfemti kroner, og litt fordi jeg ikke trener.

Jeg må være ærlig her, og si at jeg ikke takler elixia-medarbeidere. De ligger høyt oppe på people-to-kill-listen min, sammen med de der svenskene som selger krill i Karl Johan. Ser det ut som vi er i Småland, liksom? I Norge, så holder vi kjeft, stirrer ned i bakken, og går fort forbi andre mennesker for ikke å bli smittet. Okay?

Det skal dog sies, at jeg hadde planlagt å gifte meg med en av jentene som solgte krill i Karl Johan tidligere i år. Vi snakker HØY rumpefaktor, så jeg gikk faktisk bort til henne og spurte om jeg kunne ta på. Så prøvde hun å selge meg krill, mens jeg prøvde å selge henne… Meg. Også spurte hun meg en dag, om ikke hun kunne få en kram. Det var på dette tidspunktet jeg fant ut at jeg skulle gifte meg med henne, noe jeg sa i fra om. Vi får kalle dette “Halvors lille sommerflørt”. Jeg så henne aldri i krill-standen igjen, og kollegaene fortalte meg at hun hadde sluttet på dagen.

Krill-jenta! Jeg var seriøst ÈN kram unna, fra å kjøpe krill av deg! I bytte mot telefonnummeret ditt, så klart. Jeg elsker deg, skjønner du! JEG ELSKER DEG!

Jeg skal seriøst avlive min hjernen i morgen. Jeg tror den selvskader seg selv, mens jeg sover. Håper dere tilgir meg for dette innlegget.

Anygays! Jeg trengte å komme meg unna disse syke, svenske sekt-medlemmene, og fant ut at en liten tur med banen ville gjøre seg. På Majorstuen t-banestasjon måtte jeg bruke alternative metoder for å kunne kjøre t-bane gratis.

Men det var verdt det. Etter noen runder i Ringen, så var hodet på plass igjen, og kroppen var klar for å vandre videre. Ved universitetet, så hadde de en egen byvandring-bod!

Jeg spurte om de ville bli med meg og vandre, men det ville de ikke. Hyklere!

Jeg dro på konsert i stedet. Jeg var den eneste tilskueren, og følte meg priviligert.

Brukte jeg ordet riktig forresten? Tror jeg nettopp skrev priviligert for første gang i mitt liv. Gratulerer?

Så vandret jeg videre. På Egertorget stod denne fyren, og spilte sirkus-musikk.

Han ser kanskje snill, gammel og klovnete ut, men det skal jeg love deg… Han kunne styggere banneord enn meg! Kalte meg for en gjerrig drittsekk, som ikke ga han penger for bildet og sånn.

Han her, derimot. Han lot meg ta en hel haug med bilder, uten å klage. Han gråt da…

Og han fyren her, han ville bare sove.

Jeg spurte om han var gira på å spoone, men så gryntet han bare til meg. Jeg mistenker at han aldri kom seg etter russetiden.

Jeg har ALDRI sett noen tilbe Burgerking på denne måten før.

Også er jeg litt usikker på om jeg trenger å forklare dette bildet…

Men så gjør jeg det alikevel! Som man kan se, så har vi to representanter fra forsvaret, samt en bitteliten asiaterdverg. Sistnevnte har, som vi ser, åpenbart har en greie for menn i uniform. Selv har jeg aldri skjønt greia med menn i uniform, men jeg tror det er fordi jeg ikke eier noen uniform selv.

Jeg tar gjerne imot en uniform.

Også var plutselig Linnèa der, og gjorde sånn…

… Også forsvant hun igjen.

Det var på tide å trekke hjemover, og på veien kom jeg over en konsert til.

Som man kan se, så var det ville tendenser. Publikum klarte ikke å oppføre seg, og i redsel for å bli tråkket ned, så dro jeg hjem etter to låter. Det var nok det beste, selv om jeg gjerne skulle blitt igjen for å anskaffe meg noen autografer.

Vel hjemme, så drakk jeg en kasse med øl, og spoonet med en kaktus.

Og til avslutning, så trenger jeg å vite følgene. Kan noen anskaffe meg noen rådyr? Jeg fikk liksom inspirasjon til å påbegynne gamle hobbyer igjen. Dessuten, så trenger jeg nummeret til krill-jenta. Hun er halvt svensk, og halvt norsk. Navn fikk jeg aldri. Fikser du det, så sender jeg deg noen biller i posten! Takk på forhånd.